Per Gjendem: Den norske kapitulasjonen i juni 1940
tirsdag 6. juli 2010
Per Gjendem: Oppgjøret med den norske historiesensuren
onsdag 9. juni 2010
Foto: 9. april 1940.
Tyske tropper på Carl Johan, uforståelig eskortert av ridende norsk politi, neppe utkommandert av Oslos antinazistiske politimester Kristian Welhaven (1883-1975). Var opplegget avtalt med norske myndigheter på forhånd? En stund seinere på Akershus festning: Hakekorset heises av tyske soldater, mens en norsk gardist bivåner i stram giv akt. Slike bilder passer dårlig inn i mytologien rundt krigen på norsk jord. Ikke til å undres over at sentrale myndigheter fikk behov for å kontrollere beretningene om hva som egentlig hendte, og foretrakk sine egne kadre av partitro krigshistorikere og deres priviligerte mediekorps som opprettholder offisiell krigshistorie.
Kjetil S. Østli: Hvem eier krigen?
torsdag 27. mai 2010Innledning:
Jeg overdriver ikke når jeg meiner de fleste forsøk på å modernisere synet på Norge under 2. verdenskrig har vært et tungt lerret å bleike. For arrogansen fra foretrukne, partitro historikere har vært til å ta og føle på siden 1960. Forvaltning av de offisielle betraktninger på historiske begivenheter har også medført tilgang til stillinger i yrkeslivet; i motsatt fall det tyskerne så treffsikkert kaller ”Berufsverbot”, så velkjent under Stasi-regimet. Ingen må tro at ikke våre landsmenn også ble rammet av partisensuren. Gro Harlem Brundtland forsvarte oven i kjøpet praksisen overfor ei kritisk skandinavisk presse. I dag bør folk være kvalifisert, eller ikke kvalifisert. Det norske arbeiderpartiet har dessverre like hardnakket ruget over sitt glansbilde av et ettermæle. Falskneriet ble i utgangspunktet satt i system av Skodvin-skolen innen historieforskningen. Når demningen nå brister i offensiven fra en yngre generasjon historikere ledet av Lars Borgersrud og Torgrim Titlestad, fatter vi igjen tro på at norsk historieforskning med tid og stunder vil kunne legge av sitt frynsete renommé fra etterkrigstida. Hvordan kunne Fleischer-biografien få styggere medfart enn den til Jens Chr. Hauge få år etter? Personlig finner jeg det gledeligst at Aftenpostens scoop-team finner gjenklang i avisas redaksjonelle profil. Slikt må til for å holde posisjonen blant våre fremste riksaviser. Selv Gunnar Sønsteby har kvittet seg med de provoserende spissformuleringene overfor revisjonistene fra tidligere tiår. De yngre vil beundre ham for hans forsonlige tale. Så synd bare, at Kiberg-partisanenes talsmann, Kjell Fjørtoft, ikke fikk oppleve den nye dagningen. Takk til deg, Kjetil S. Østli, for en glimrende journalistikk. Det skal likevel ta sin tid før budskapet synker ned til den sedate, selvtilfredse norske folkesjela! Dette har jeg ventet på så lenge, og knapt trodd jeg skulle oppleve det i min levetid. Tilgi meg at jeg sprer dine synspunkter på hjemmesida.
P.G.
Per Gjendem: Slekta Krohn fra Mecklenburg-Schwerin
søndag 25. april 2010
Bilde: Danchert Danchertsen Krohn (1726-1795)
Eldste sønn av Claus Krohn (1691-1744) og hustru Gidschen (Gedske) Danchertsen. Hans far Claus kom fra Diedrichshagen. Mechlenburg-Schwerin, Nordostvorpommern. Ypperlig informasjon for regionen forekommer på nettstedene The Rostock-Diedrichshagen Travel Guide og The Warnemünde-Diedrichshagen Travel Guide – Live like a German. Arbeidet ved Det tyske kontor på Bryggen. Egen forretning 1734. Gift 1753 med Anna Pegelau (1735-1756). Far: Henrich Peter (kjøpmann) Pegelau og Mor: Margrethe Molle(s) (også alt. skrevet Mollis). Ble som enkemann 1757 gift ned Johanne Margrethe Giertsdtr. von der Ohe (1728-1894). Også skrevet van der Oh el. van der O. Far: Giert Johansen evt. Joensen von der Ohe (1690-1757) og Mor: Margaretha Catharine Johannsdtr. Gewert (1692-1776). Datter av Johann (kjøpmann) Gewert og Benthe Catharine Jensdtr. Sprang. Danchert Danchertsen kalles hoffagent 1782. Eier av Lungegården og Fjøsanger gård. Sammen med sin bror etatsråd Wollert Krohn eier av Landås, Haukeland, Solheim, Nordås, Sørås, Stend og Espeland. Skiper av D. Krohns Stiftelse. Konferer artikkel fra 1939 i Romsdals Budstikke som jeg har publisert på http://pergjendem.com/ Herværende bidrag til minne om vår gode venn, grosserer Danckert Krohn, født 21 feb 1923 i Molde. som forlot oss i går kveld 25.04.2010, 87 år gammel. Det er ikke vanskelig å gjenkjenne familielikheten hos Wollert Krohn i vår levetid, gårdbrukeren på Indre Årø i Bolsøy.
Per Gjendem: Fromslekta – Hvem var Anne Svane?
mandag 7. desember 2009Innledning:
De fleste vil kunne enes i synet på at artikkelen fra i fjor om Molde-degnene på 1700-tallet var et nybrottsarbeid. Molde bys historie bd. 1 & 2 , (forfattet av Molde-lektoren Niels de Séve), var ikke en gang opptatt av problematikken. Oven i kjøpet var Niels de Séves framstilling et utpreget, men dyktig, enmannsarbeid. Samarbeidspartnere ville gitt motforestillinger til ensporethet. Da jeg fattet interesse for dette personalistisk-pedagogiske materialet, måtte jeg søke til da ukjente kilder. Relevante opplysninger måtte først og fremst søkes i arveskifter, faglitteratur og skannede kyrkjebøker på Sunnmøre og i Trøndelag. Når det primære formålet er å sette søkelys på problemstillinger, kommer strenghetskravet til ”bevis” langt fra første rekke. Avstanden er stor fra et godt argument til det beste argumentet. Sånn sett blir det følgende bidraget en apologi for nyttigheten av indisier. Nettmediene har revolusjonert tilgjengeligheten. Dagens diskusjon gjelder om det over hodet prinsipielt er mulig å kontrollere den nye åpenheten uten å ende i en parodi på det orwellske storebrorsamfunnet. Legger myndighetene sin klamme hånd på frie ytringer i media, ansporer de samtidig til “The Pirate Bay”-tilstander, og danner grobunn for anarkistene som gjorde furore som ungdomsparti i fosterlandet Sverige, og som de siste åra har gjort karriere som høyrøstet protestparti i Europa.
Per Gjendem: Slekta vår i Nordland
onsdag 21. oktober 2009Innledning:
Det skal ikke underslås at jeg før omstruktureringen av DIS-Norge i tillegg til lokallaget i Molde også var medlem av DIS-Salten. Dette bød på mange fordeler når det gjelder utforskning av nordlandsslekta til bestefar Ingvald Bernhard Andersen som emigrerte til Quebek i 1909 før han forflyttet seg til Seattle og Alaska hvor han gjenopptok fiskertilværelsen fra ungdomsdagene i Lofoten. Ikke minst hovedbibliotekaren ved Bodø Folkebibliotek har vært en fabelaktig ressursperson for dette slektsprosjektet. Jeg satte meg omgående på liste som kjøper av et eksemplar av byhistoriske ”Bodø nr. 1 Væran” som var utsolgt fra bokhandelen, men som forelå i et uinnbundet restopplag. Slik gikk det til at jeg sitter på et komplett sett av de nyeste eksklusive bygdebøkene for Bodø, i tillegg til en mengde eldre Bodøbøker av Coldevin og andre, foruten museale fotobøker og folkeminnelitteratur for Nordland og Salten.
Per Gjendem: Slekt fra Opdal eller Opdøl
fredag 11. september 2009Historisk nøtteknekking er interessant, ikke bare som i Roar Øyens tilfelle, som tidtrøyte i form av folkelige julenøtter i fjernsynet. Slektsforskerne spør seg gjerne hvor slektsmarkørene stammer fra. Thomas-navnet er ikke så trekksikkert som fornavnet Anfinn på Vestnesgodset.
Per Gjendem: Høeszelinn
fredag 12. juni 2009Innledning:
I de eldste kildene fra utmarksgardene på Kleive ble Høystaklia skrevet ”Høeszelinn”. Dette er gården som ligger i lia nordom Amundsgård, som het ”Vedelffven” (d.v.s. “ved Istadelven”), bokstavert med diverse ortografiske snodigheter til langt ut på 1600-tallet. Dette skyldes, som vi veit, to forhold, skriveferdighet knyttet til folkeopplysningnivået hos befolkningen , men desto mer det ortografiske anarkiet siden rettskrivningsregler ikke forekom i det hele tatt på 1600- og 1700-tallet. Etter det sponheimske politiske prinsippet, ikke høne, men kulturelt hver mann sin skrivemåte! På vestsida av gården ligger de to brukene Øverli og Nedreli, mot nord de tilgrendende nabosoknene i Øre prestegjeld, mot øst følger gårdene som fremdeles kalles Istad. Høistakli hører til de høgst beliggende gårdene i Kleive prestegjeld og dermed i hele Romsdal. Som vi skal vise i den forestående framstillinga av de eldste eiendomsforholdene, er gården gammelt bondegods, men ble oppkjøpt av patrisierne som på siste del av 1700-tallet ble de store eiendomsbaronene blant småkårsfolket. Endrede konjunkturer førte til nye avhendinger.
Per Gjendem: XU løst fra tausheten
fredag 22. mai 2009Kilde: Avisa ”Tidens Krav”, Kristiansund, 26. november 1988, side 20-21.
Bilde: Kristiansunderen William Dall som bygde opp og ledet etterretningsorganisa-sjonen XU på Nordmøre, i Romsdal og deler av Trøndelag fra 1942 og fram til den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Han fulgte lojalt myndighetenes krav om personlig taushet.