Historieportal

Innledning:

De fleste vil kunne enes i synet på at artikkelen fra i fjor om Molde-degnene på 1700-tallet var et nybrottsarbeid. Molde bys historie bd. 1 & 2 , (forfattet av Molde-lektoren Niels de Séve), var ikke en gang opptatt av problematikken. Oven i kjøpet var Niels de Séves framstilling et utpreget, men dyktig, enmannsarbeid. Samarbeidspartnere ville gitt motforestillinger til ensporethet. Da jeg fattet interesse for dette personalistisk-pedagogiske materialet, måtte jeg søke til da ukjente kilder. Relevante opplysninger måtte først og fremst søkes i arveskifter, faglitteratur og skannede kyrkjebøker på Sunnmøre og i Trøndelag. Når det primære formålet er å sette søkelys på problemstillinger, kommer strenghetskravet til ”bevis” langt fra første rekke. Avstanden er stor fra et godt argument til det beste argumentet. Sånn sett blir det følgende bidraget en apologi for nyttigheten av indisier. Nettmediene har revolusjonert tilgjengeligheten. Dagens diskusjon gjelder om det over hodet prinsipielt er mulig å kontrollere den nye åpenheten uten å ende i en parodi på det orwellske storebrorsamfunnet. Legger myndighetene sin klamme hånd på frie ytringer i media, ansporer de samtidig til “The Pirate Bay”-tilstander, og danner grobunn for anarkistene som gjorde furore som ungdomsparti i fosterlandet Sverige, og som de siste åra har gjort karriere som høyrøstet protestparti i Europa.

Les resten av dette innlegget »

Innledning:

Det skal ikke underslås at jeg før omstruktureringen av DIS-Norge i tillegg til lokallaget i Molde også var medlem av DIS-Salten. Dette bød på mange fordeler når det gjelder utforskning av nordlandsslekta til bestefar Ingvald Bernhard Andersen som emigrerte  til Quebek  i 1909 før han forflyttet seg til Seattle og Alaska hvor han gjenopptok fiskertilværelsen fra ungdomsdagene i Lofoten. Ikke minst hovedbibliotekaren ved Bodø Folkebibliotek har vært en fabelaktig ressursperson for dette slektsprosjektet. Jeg satte meg omgående på liste som kjøper av et eksemplar av  byhistoriske ”Bodø nr. 1 Væran” som var utsolgt fra bokhandelen, men som forelå i  et uinnbundet restopplag. Slik gikk det til at jeg sitter på et komplett sett av de nyeste eksklusive bygdebøkene for Bodø, i tillegg til en mengde eldre Bodøbøker av Coldevin og andre,  foruten museale fotobøker og folkeminnelitteratur for Nordland og Salten.

Les resten av dette innlegget »

Historisk nøtteknekking er interessant, ikke bare som i Roar Øyens tilfelle, som tidtrøyte i form av folkelige julenøtter i fjernsynet. Slektsforskerne spør seg gjerne hvor slektsmarkørene stammer fra. Thomas-navnet er ikke så trekksikkert som fornavnet Anfinn på Vestnesgodset.

Les resten av dette innlegget »

Innledning:

I de eldste kildene fra utmarksgardene på  Kleive ble Høystaklia skrevet ”Høeszelinn”. Dette er gården som ligger i lia nordom  Amundsgård, som het ”Vedelffven” (d.v.s. “ved Istadelven”), bokstavert med diverse ortografiske snodigheter til langt ut på 1600-tallet. Dette skyldes, som vi veit, to forhold, skriveferdighet knyttet til folkeopplysningnivået hos befolkningen , men desto mer det ortografiske anarkiet siden rettskrivningsregler ikke forekom i det hele tatt på 1600- og 1700-tallet. Etter det sponheimske  politiske prinsippet, ikke  høne, men kulturelt hver mann sin skrivemåte! På vestsida av gården ligger de to brukene Øverli og Nedreli, mot nord de tilgrendende nabosoknene i Øre prestegjeld, mot øst følger gårdene som fremdeles  kalles Istad. Høistakli hører til de høgst beliggende gårdene i Kleive prestegjeld og dermed i hele Romsdal. Som vi skal vise  i den forestående framstillinga av  de eldste eiendomsforholdene, er gården gammelt bondegods, men ble oppkjøpt av patrisierne som på siste del av 1700-tallet ble de store eiendomsbaronene blant småkårsfolket. Endrede konjunkturer førte til nye avhendinger.

Les resten av dette innlegget »

Kilde: Avisa ”Tidens Krav”, Kristiansund, 26. november 1988, side 20-21.

Bilde: Kristiansunderen William Dall som bygde opp og ledet etterretningsorganisa-sjonen XU på Nordmøre, i Romsdal og deler av Trøndelag fra 1942 og fram til den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Han fulgte lojalt myndighetenes krav om personlig taushet.

Les resten av dette innlegget »

Foto: Fangeliv bak piggtrådgjerdene i fangeleiren Falstad på Ekne, Nord-Trøndelag.

Les resten av dette innlegget »

Smussomslaget uttrykker seg  slik:

Ingrid Furuseth var en ukjent kvinne som hadde en nøkkelrolle i annen verdenskrigs sluttfase. I noen intense måneder er Ingrid Furuseth hovedaktør i det topphemmelige spillet mellom den norske motstandsbevegelsen og en tysk antinazistisk offiser. Etter krigen vender hun tilbake til en anonym tilværelse i det norske samfunnet. Denne boken er hennes egen beretning nedskrevet våren 1945, umiddelbart etter fredsslutningen. Hva slags bakgrunn hadde Ingrid Furuseth, og hva kvalifiserte henne til en oppgave som gjorde at Hjemmefrontens ledelse ble godt informert om tyskernes virksomhet og planer de siste avgjørende månedene før frigjøringen i mai 1945? Hvilken rolle spilte det at hun var kvinne, mens alle de tidligere autoritative beretningene, så vel som senere erindringsbøker om denne tiden, ble skrevet av menn? Hvilken betydning har det hatt at mange at de andre aktørene kan ha fryktet for å bli for nært assosiert med et navn og en familie der nesten alle unntatt Ingrid var aktive nazister? Boken reiser en rekke spørsmål om kvinnenes stilling i motstandskampen, om hvem som blir helter, og hvem som blir glemt, noe som gjør dette til en viktig bok for alle samfunns- og historieinteresserte.

Les resten av dette innlegget »

Bilde: Ei antikkens muse, historiens Clio

[Clio er mytologisk ånd eller alv, etymologisk tillagt domenet for litteraturen, og ovenfor karakterisert ved rekvisitten pergamentrullen, lik boka, et symbol på historiefortellingen, analogt med regnbuen med en stadig tilbakevendende begynnelse og slutt. Billedet ”Clio’s Bru” avgrenser på et symbolsk plan estetisk subjektivitet versus empirisk objektivitet, i likhet med den ekvatorielle ”midgardsormen” som biter seg i halen, ifølge indisk, gresk-romersk og norrøn mytologi (kfr. Sigurd Fåvnesbane i Urnes stavkyrkje). Økonomiprofessor Johan Vogt tilhørte en generasjon som var vel skolert i gresk og latinsk kunnskap. Klassisistisk lærdom gav overføringsverdi til samtida. Han er beundringsfullt i stand til å anlegge klassisismens vitenskapelige perspektiv på spørsmålet om sannheter og falsknerier i samtidens historieskrivning. Selvinnsikten til Mot Dag-periodens villfarelser  er likeledes konsekvent og mønstergyldig.]

Les resten av dette innlegget »

Kirsten Flagstad nektet å synge under krigen. Ny dokumentar-film skal sendes på NRK. Vår største operasangerinne gjennom tidene, Kirsten Flagstad, ble anklaget for nazisympatier under krigen. Men Flagstad var en klar antinazist, dokumenterer Karoline Frogner i sin nye film. Jeg tror ikke Norge har tatt inn over seg kompleksiteten i det som skjedde. Det er klart Flagstad var en god ”nordmann”, sier Karoline Frogner. Frogners film ”Kirsten Flagstads Plass” kommer med nye opplysninger om sangerens rolle under krigen.

Les resten av dette innlegget »

Innledning:

Foto: Erling Fossen

Nedenunder presenterer jeg størsteparten av debattinnleggene i de ledende presseorganene, knyttet til forfatter & ”urbanist” Erling Fossen, en hovedperson i ”Oslo Byforum”, som serverte en brannfakkel på kronikkplass i Aftenposten 11. desember 2008. Innlegget beretter freidig at vår krigsinnsats under andre verdenskrig var bedrøvelig, og at motstandsbevegelsen urettvist ble glorifisert i etterkrigstida. Til kraftsatsene hører med at Milorgs aksjoner i hovedstaden egentlig var i klassen for vellykkede guttestreker å regne, og at historikerne nå må akseptere at noen vellykkede rampestreker utført av unge menn på sykkel i hovedstaden ikke veier opp for den gjennomgående bedrøvelige norske krigsinnsatsen, med unntak for kampene på Narvik-avsnittet.

Les resten av dette innlegget »