Skampletten som norske historikere ikke snakket høyt om i etterkrigstida. Norsk politi ikke mindre nådeløse enn nazistenes Gestapo. Men nå ber politietaten, på fedrelandets vegne, våre jødiske landsmenn, rett nok deres etterkommere, om unnskyldning – for første gang. Vi er ikke lenger symbolske apekatter, ute av stand til å se, høre og tale. Den selvgode norske prektigheten står til forfall.
Da jeg for første gang tok fatt på å fortsette min fars slektforsking på slekta fra Ytre Hoem i Vågøy kapellani i Ytre Fræna prestegjeld, hadde jeg ingen anelse om at jeg, blant andre utposter, skulle ende i øygarden på Nøre Sunnmøre, nemlig på øya Dryna. Dette var like overraskende som å finne ukjent slekt i Kvernes og Averøy. Aktiviteten fører liksom dit haren hopper. Jeg er ikke lenger aktiv deltaker i lokallaget Dis-Molde, som jeg for øvrig var med å starte sammen med de gode kompisene Arne Berg og Jonny Berild. Det bør sies at jeg aldri har hatt ambisjoner av å ble sammenliknet med de lokale bygdebokforfatterne i distriktet. Heller ikke knytter jeg noen form for prestisje til dette moderne hobbyforetaket, distrikttilknyttet slektgransking. Temperament og påståelighet på diverse slektforum røper imidlertid at det store gross informasjonssankerne nok har ambisjoner om å overgå meddebattantene når det gjelder presise bestemmelser. Oftest ligger selvbedraget like om hjørnet, for de fleste kommer aldri lengre enn ut av sitt eget snevre spinn. Engasjementet kan nok i praksis fortone seg lovmessig som omvendt proporsjonalt med saklighet og nøkternhet i vurderingene. Jeg har aldri bekymret meg over at andre granskere ikke alltid ender opp i samme betraktninger som mine, de om det! For slektforsking vil for det meste dreie seg om noe mindre enn sannheten, selv om våre idealer ideelt sett alltid vil tilstrebe høyest mulig presisjon.
Innledning:
Yngre og framgangsrike, oftest å oppfatte som opposisjonelle krigshistorikere, holder stadig kruttet tørt i striden med det navlebeskuende korpset av historiske tradisjonalister ved Heimefrontsmuséet på Akershus.
Ved tilbakeblikk på en erfaringsrik 20-årsperiode som lokalhistoriker, kan jeg hevde at det sterke trønderske bidraget til Moldes kjøpmannskap fram til etableringen som egen kjøpstad 1742, samtidig med nabobyen Kristiansund, må sies å være blitt lite flatterende framstilt i den herværende regionale forskningslitteraturen. De to første bindene av byhistoria mer antyder enn påpeker. Hvis det ikke hadde vært for postmester Jens Collin i Molde på slutten av 1800-tallet, hadde vi derfor hatt heller lite fakta å skilte med. Postmesteren ble født i Trondheim 23. september 1830. Faren er oberstløytnant Niels Christian Collin, gift med Anna Christine Gaarder. En av forfedrene var amtmann i Romsdal. Collin var ei av Trondheims mest prominente patrisierfamilier og innvandret via Røros. John Harry Aarønes som er utflyttet moldenser til Florø i Sogn og Fjordane, har en utførlig artikkel om Moldes berømte postmester Jens Nielsen Collin på hjemmesiden «Moldefolk».
Romsdal pawnbook shows that Trondheim citizen Niels Christensen Hjardemaal at Kanestrøm, Nordmøre, on Jun 6 1705 let Niels Olsen (Vågøy) rent 3 vog of Brunvold, Harøy, Aukra parish and at the same time 3 vog to Knut Rasmussen at Brunvold. His father Trondheim citizen Christen Povelsen Hjardemaal on Jun 30 1705 owned Nør-Heggdal, Jendem (inclusive subsidiary farms) and Rødset in Fræna, according to debt billet.
Innledning:
Atter en gang opplever jeg nær sagt tiggergang etter slektopplysninger og kildetilfang fra min personlige forskerbase, og klok av erfaring gir jeg bare unntaksvis da også assistanse, vel å merke så lenge den innpåslitne henvendelsen forekommer på seriøse og dannede premisser, langt fra gjette-konkurransene innen diverse, luftige DIS-forum. Dette er nybegynnernes boltreplass, men besøkes også av veteranene når uventet informasjon en sjelden gang bringes til torgs. Hovedinntrykket er dessverre flau sekterisme.
Innledning:
Naturligvis ønsker de fleste å kjenne nærslekta si anskueliggjort fra flere synsvinkler. For de mest ihuga fører nyfikna til studium av mennesker i tidligere tider, helst så korrekt attover som det lar seg gjøre å dokumentere. Les resten av dette innlegget »
Ekteparet Andreas Aarø og Hildur Næss presentert i en genealogisk sammenheng.
