Historieportal

Innledning:

I de eldste kildene fra utmarksgardene på  Kleive ble Høystaklia skrevet ”Høeszelinn”. Dette er gården som ligger i lia nordom  Amundsgård, som het ”Vedelffven” (d.v.s. “ved Istadelven”), bokstavert med diverse ortografiske snodigheter til langt ut på 1600-tallet. Dette skyldes, som vi veit, to forhold, skriveferdighet knyttet til folkeopplysningnivået hos befolkningen , men desto mer det ortografiske anarkiet siden rettskrivningsregler ikke forekom i det hele tatt på 1600- og 1700-tallet. Etter det sponheimske  politiske prinsippet, ikke  høne, men kulturelt hver mann sin skrivemåte! På vestsida av gården ligger de to brukene Øverli og Nedreli, mot nord de tilgrendende nabosoknene i Øre prestegjeld, mot øst følger gårdene som fremdeles  kalles Istad. Høistakli hører til de høgst beliggende gårdene i Kleive prestegjeld og dermed i hele Romsdal. Som vi skal vise  i den forestående framstillinga av  de eldste eiendomsforholdene, er gården gammelt bondegods, men ble oppkjøpt av patrisierne som på siste del av 1700-tallet ble de store eiendomsbaronene blant småkårsfolket. Endrede konjunkturer førte til nye avhendinger.

Les resten av dette innlegget »

Kilde: Avisa ”Tidens Krav”, Kristiansund, 26. november 1988, side 20-21.

Bilde: Kristiansunderen William Dall som bygde opp og ledet etterretningsorganisa-sjonen XU på Nordmøre, i Romsdal og deler av Trøndelag fra 1942 og fram til den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Han fulgte lojalt myndighetenes krav om personlig taushet.

Les resten av dette innlegget »

Foto: Fangeliv bak piggtrådgjerdene i fangeleiren Falstad på Ekne, Nord-Trøndelag.

Les resten av dette innlegget »

Smussomslaget uttrykker seg  slik:

Ingrid Furuseth var en ukjent kvinne som hadde en nøkkelrolle i annen verdenskrigs sluttfase. I noen intense måneder er Ingrid Furuseth hovedaktør i det topphemmelige spillet mellom den norske motstandsbevegelsen og en tysk antinazistisk offiser. Etter krigen vender hun tilbake til en anonym tilværelse i det norske samfunnet. Denne boken er hennes egen beretning nedskrevet våren 1945, umiddelbart etter fredsslutningen. Hva slags bakgrunn hadde Ingrid Furuseth, og hva kvalifiserte henne til en oppgave som gjorde at Hjemmefrontens ledelse ble godt informert om tyskernes virksomhet og planer de siste avgjørende månedene før frigjøringen i mai 1945? Hvilken rolle spilte det at hun var kvinne, mens alle de tidligere autoritative beretningene, så vel som senere erindringsbøker om denne tiden, ble skrevet av menn? Hvilken betydning har det hatt at mange at de andre aktørene kan ha fryktet for å bli for nært assosiert med et navn og en familie der nesten alle unntatt Ingrid var aktive nazister? Boken reiser en rekke spørsmål om kvinnenes stilling i motstandskampen, om hvem som blir helter, og hvem som blir glemt, noe som gjør dette til en viktig bok for alle samfunns- og historieinteresserte.

Les resten av dette innlegget »

Bilde: Ei antikkens muse, historiens Clio

[Clio er mytologisk ånd eller alv, etymologisk tillagt domenet for litteraturen, og ovenfor karakterisert ved rekvisitten pergamentrullen, lik boka, et symbol på historiefortellingen, analogt med regnbuen med en stadig tilbakevendende begynnelse og slutt. Billedet ”Clio’s Bru” avgrenser på et symbolsk plan estetisk subjektivitet versus empirisk objektivitet, i likhet med den ekvatorielle ”midgardsormen” som biter seg i halen, ifølge indisk, gresk-romersk og norrøn mytologi (kfr. Sigurd Fåvnesbane i Urnes stavkyrkje). Økonomiprofessor Johan Vogt tilhørte en generasjon som var vel skolert i gresk og latinsk kunnskap. Klassisistisk lærdom gav overføringsverdi til samtida. Han er beundringsfullt i stand til å anlegge klassisismens vitenskapelige perspektiv på spørsmålet om sannheter og falsknerier i samtidens historieskrivning. Selvinnsikten til Mot Dag-periodens villfarelser  er likeledes konsekvent og mønstergyldig.]

Les resten av dette innlegget »

Kirsten Flagstad nektet å synge under krigen. Ny dokumentar-film skal sendes på NRK. Vår største operasangerinne gjennom tidene, Kirsten Flagstad, ble anklaget for nazisympatier under krigen. Men Flagstad var en klar antinazist, dokumenterer Karoline Frogner i sin nye film. Jeg tror ikke Norge har tatt inn over seg kompleksiteten i det som skjedde. Det er klart Flagstad var en god ”nordmann”, sier Karoline Frogner. Frogners film ”Kirsten Flagstads Plass” kommer med nye opplysninger om sangerens rolle under krigen.

Les resten av dette innlegget »

Innledning:

Foto: Erling Fossen

Nedenunder presenterer jeg størsteparten av debattinnleggene i de ledende presseorganene, knyttet til forfatter & ”urbanist” Erling Fossen, en hovedperson i ”Oslo Byforum”, som serverte en brannfakkel på kronikkplass i Aftenposten 11. desember 2008. Innlegget beretter freidig at vår krigsinnsats under andre verdenskrig var bedrøvelig, og at motstandsbevegelsen urettvist ble glorifisert i etterkrigstida. Til kraftsatsene hører med at Milorgs aksjoner i hovedstaden egentlig var i klassen for vellykkede guttestreker å regne, og at historikerne nå må akseptere at noen vellykkede rampestreker utført av unge menn på sykkel i hovedstaden ikke veier opp for den gjennomgående bedrøvelige norske krigsinnsatsen, med unntak for kampene på Narvik-avsnittet.

Les resten av dette innlegget »

Bilde: På Hans Peter Schnitlers kart over Romsdal forekommer den første avbildning av moldekirken som ble tatt i bruk i året 1661. Tror fylkeskonservatoren oppriktig at dette er identisk med den staselige 1800-tallskirken av 1844?

Les resten av dette innlegget »

Les resten av dette innlegget »

Innledning:

Det har ikke kommet en eneste respons på min første utredning om Omnaas-familien. Selv har jeg fortsatt undersøkelsene siden Innvik-navnet ikke bare forekommer i Nordfjord, men også i Skodje. I denne forbindelse kom jeg over det merkelige gardsnavnet  ”Omnos” 1801 hos Rygh ”Norske gårdsnavne”. Dermed kom jeg et steg videre. Løsningen fins hos Leonhard Tafjord i bygdesoga ”Nordalen, Bygdebok vol. 1”. På side 281 finner jeg Hans Arnesen Hauge og kona Marit Olsdtr. Barnekullet listes som Ole f. 1746 til  Omenaas, Arne f. 1749, Kristi f. 1750, Arne f. 1752, Hans f. 1755 til Berdal, Martine f. 1757 til Myklebust, Ole f. 1762, Christopher f. 1763 og Arne f. 1767 til Grønning. Men folketellinga 1801 antyder at også Marthe tilhørte dette kullet. På side 314 finner vi paret Rasmus Pedersen Omenaas og kona Marthe Hansdtr. Skjøte etter Rasmus 24 jun 1815. Arv 11o-4-6. Marthe er i live 1822. Barn: Nille ugift (1788-1830), Hans  (1780-1880), Ole (1782-1822 på Omenaas), Peder f. 1785. (Merknad: Oppholdt seg ved kompani i Bergen i 1815). [Her har vi det endelige beviset!] Hans Martinus (ugift 1788 til 1863 ingen arv), Guri (1791 -1863 til Gjerde), Nils (ugift 1800-1822, Skifte 18. juli 1822, Arv: 19-2-3).

Les resten av dette innlegget »