Historieportal

Foto: Eier av Kværner Brug i Kristiania, Oluf Adelsteen Onsum.

Innledning:

 Den prominente Onsum-familien er omhyggelig behandlet i nasjonale kilder, eksempelvis Arbeidernes Leksikon og Store Norske Leksikon. Dette gir som resultat sanksjonert informasjon. Dens liv og virke er knyttet som aspekt til vår nasjons historie. Likevel må vi i samme åndedrag føye til at Onsum også gir assosiasjoner om Molde-historie. I utallige sammenhenger omtales den såkalte ”Onsumkrigen”, som fant sted 13. april 1787, og som utgjør et avgjørende tidsskille i norsk arbeiderbevegelse. Familiens opprinnelse lokaliseres i det store og hele til Gausdal, Veblungsnes og Molde.  Byens historikerguru statsadvokat Nils Parelius gjorde for 50 år siden et grundig registreringsarbeid hva angår forbindelsen Ziegler og Onsum fra Veblungsnes for Romsdalsarkivet, registrert og presentert i Romsdal Sogelags diverse eldre årsskrifter. Så sentral den politiske konkurransen mellom høgresida og venstrekreftene i samfunnslivet skulle arte seg i forrige århundre, kan det ikke forundre at Onsum-familien stadig vies oppmerksomhet, i dag kanskje mest som ledd i Kværner-konsernets historie. Av denne grunn har jeg valgt å innlede min framstilling med å gjengi journalist Lars Kluges innsiktsfulle artikkel i A-Magasinet 18. april 2008, før dette gjennomtenkte bidraget måtte forsvinne i skoddeheimen. Sjelden har årsakene til oppstanden vært analysert så inngående. Vårt overordnede fokus må likevel bli vår romsdalske lokalhistorie. Onsum-familiens opphold i Molde bør betraktes som et fargerikt innslag lokalhistorisk sett. For i den seinere tid er moldehistoria beriket med innsikt som ikke en gang nevnes av Reinhold Ziegler og Kanny Eiks framstilling av dette kondisjonerte borgerskapet. Derfor anbefales leserne å få med seg den oppdaterte Onsum-historia slik den framkommer etter at DIS-medlemmene har framsatt etterlysninger i 2010. Som vi skal se, kan studiet av kirkebøkene for Molde og Bolsøy fremdeles by på store overraskelser, og jeg vil i all beskjedenhet lette litt på lokket ut fra nyere tolkninger av tekstene. Vårt utgangspunkt er og blir: Hvorfor maktet ikke eldre historikerne å gi en fyllestgjørende framstilling av familien  Onsum? Vedlegget etter Kluges artikkel bidrar i mindre grad til å rette opp noen av de historiske skavankene. Jeg synes også han overvurderer Onsum som bondefamilie, for dette var kapitaliser, industrialister og gründere også under oppholdet i Romsdalen.

******

Men hør bare: For 132 år siden gjorde Kristiania-arbeiderne opprør. Det nærmeste vi kommer en norsk utgave av ”væpna revolusjon”, for å benytte 1970-talls-marxistenes forunderlige vokabular. Store militære styrker ble satt inn for å tøyle massene. Fra de usle rønnene på Kampen marsjerte arbeiderne mot fabrikkeierens slott. De var mange, og de var sinte. Resultatet ble en norsk variant av sosialismen.  Helst var det ledd i en utviklingsprosess.

 

Lars Kluge: Krig på Kampen

Flere hundre arbeidere samlet seg utenfor den gedigne villaen til Oluf Onsum i St. Halvards gate 33 nedenfor Vålerenga i Oslo. Grunnleggeren av Kværner Brug har kuttet lønningene deres med 10 prosent, og de er rasende. Og verst av alt: Det går rykter om at Onsum, Oslos kanskje mektigste mann, har gjort en hemmelig avtale med de andre fabrikkarbeiderne om at alle skal kutte 10 prosent i arbeidernes lønninger.

Det blir mye skrik og skrål. Men etter forsikringer om at Onsum kun har ansvar for lønnskuttet på Kværner, forlater arbeiderne eiendommen. Det er lørdag 13. april 1878, og det er bare begynnelsen på det som senere har fått navnet ”Onsumkrigen”.

Bondegutt. Oluf Adelsteen Onsum var bare 14 år da han kom fra Romsdal til Kristiania. Målet var å bli en dugelig handelsbetjent, og han begynte i lære i Donato Brambanis Isenkram- og Jernvarehandel i Dronningens gate. Da Donato Brambini døde, var butikksvennen 22 år – og Brambanis enke Johanna var 30. Fire år senere var bondesønnen fra Romsdalen både butikksjef og gift med Johanna. Dermed var han også blitt en del av Kristianias handelsborgerskap. Han hadde ikke tenkt å gi seg med det.

For hvorfor måtte alle varene i butikken importeres fra utlandet? Det skulle da være mulig å lage noen av dem i Norge? I 1853 kjøper han gården Kværner ved Loelva og starter jernstøperi.  25 år senere er han sjef for en industri på over 250 ansatte. Han har vært Stadshauptmann i byens borgervæpning, innehar en lang rekke verv og sitter i byens formannskap – der han bare blir kalt for ”Slægga”. Og 13. april 1878 blir han skyteskive for raseriet til Kristianias arbeidere.

Dagen etter, søndagen, kommer de tilbake. De er mange flere nå, og store politistyrker er på plass. Steiner suser mot vinduene i Onsums stallbygning. Men det blir med det, foreløpig. Morgenbladet slår fast at opptøyene ikke har noen foruroligende karakter, og Aftenposten forklarer sine lesere hvor alvorlig på villspor arbeiderne er. Avisen skriver at på grunn av de dårlige tidene, er lønnsnedslaget gjennomført på en rekke mekaniske verksteder i inn- og utland. Dessuten er arbeiderne med lavest lønn skjermet.

De tjener 20 øre timen. Det blir som om man i 2008 skulle klare seg med en timelønn på 11 kroner. Det er verkstedsarbeiderne som rammes av nedskjæringene. De tjener mer. Dessuten jobber de akkord og kan ”med en tiende del større flid tjene det samme som før”, poengterer Aftenposten.

Mobilisering. Nå mobiliserer arbeiderne. Det samme gjør myndighetene. Tirsdag braker det løs for alvor. Morgenbladet skriver at det er svart for folk fra Onsums slott og hele veien ned til Grønlands kirke. Det anslås at 5000 til 6000 mennesker er ute i gatene. De drives tilbake fra Onsums eiendom der store politistyrker er samlet.

På Galgeberg har Veivesenet samlet en stor hang med pukkstein. Dette gir arbeiderne overflod av kasteskyts. Kvinner og barn samlet stein i forklær og lommer og frakter dem frem til ektemenn, fedre og storebrødre som utsetter politistyrkene for et kraftig bombardement. Da går politiet til angrep med lange eikekøller, støttet av rittmester Jørgensens ridende jegere. Arbeiderne drives tilbake.

Ifølge Morgenbladet har 2000 av dem seg over Loelva for å angripe Onsums eiendom fra østsiden. Også her tvinges de på retrett. Flere politifolk og jegere blir skadet, iblant dem rittmesteren selv. Ikke før klokken elleve om kvelden er gatene ryddet. Partene slikker sine sår og forbereder seg på hovedslaget som skal stå neste dag.

”Rå og formørkende”. Onsum selv hevder det ikke er Kværner-arbeidere blant oppviglerne. Mange historikere mener han kan ha hatt noe rett i det. Husmannsånden blant arbeiderne er ennå så sterk at mange ikke våger å gå mot sin egen fabrikkeier. Dessuten har opptøyene sitt utspring på Kampen. Kværner-arbeiderne bodde for det meste på Vålerenga.

Innbyggerne på Kampen er kjent for å være mer uforsonlige og revolusjonære enn beboerne i de andre arbeiderbydelene. Ifølge presten på Ekerhaugen, Honoratius Halling, har Kampen ”en stor del av hovedstadens verste elementer”. Han betegnet innbyggerne som ”rå og formørkede”. Opptøyene har skaket opp hele byens borgerskap. Det er bare syv år siden Pariskommunen, det revolusjonære arbeiderstyret i Paris som ble forbilde for alle senere arbeiderrevolusjonære. 20000 drepte menn, kvinner og barn lå igjen i gatene og på barrikadene før regjeringstroppene igjen fikk kontroll over den franske hovedstaden.

Tørk tårene, knytt nevene. Det er onsdag ettermiddag, 17. april. Står Kristiania på randen av et blodbad? Kavaleriet har besatt Onsums privateiendom, Kværner Brug og ikke minst pukksteinshaugen på Galgeberg. Infanteriet har to kompanier klare til innsats. I tillegg kommer de ridende jegerne og ridende kavaleri. Hver soldat får utdelt ti skarpe skudd. I Onsums enorme villa sitter amtmann og magistrat klare til å lese opp opprørsloven. Den må kunngjøres tre ganger før soldatene kan skyte inn i mengden. De militære styrkene i Kristiania er klare til kamp.

Nå kommer arbeiderne mot Onsumslottet. Det er mellom 15000 og 20000 av dem, påstår Aftenposten. Senere er det blitt hevdet at frykten fikk borgerskapets reportere til å se dobbelt, minst. Men de er mange, og de er sinte. Likevel lykkes det kavaleriet å trenge dem tilbake nedover Åkebergveien. Arbeiderne trekker opp i den bratte Normannsgata og benytter overhøyden til å pepre soldatene med stein. Og nå er Kampen-innbyggerne på hjemmebane. Fra vinduene hagler det stekepanner, kaffekjeler, tallerkener og annet husgeråd. Aftenposten kan fortelle at ”denne siste art skyts blev benyttet av en masse fruentimmer”.

Kavaleriet må trekke seg tilbake. Men nå kommer infanteriet med blanke og senkede bajonetter. Mengden jages på flukt. For enkelte går flukten opp trapper, ut loftsvinduer og over tak. Opprøret er knust. 49 mann blir arrestert. Ingen er alvorlig skadet. Rikshospitalet er satt i alarmberedskap men får bare soldater til behandling. Arbeiderne ordner skadene sine selv for å unngå arrestasjon og bøter.

Men uroen i byens arbeiderfolkning fortsetter. I september året etter er det store protester utenfor Frimurerlosjen på Grev Wedels plass. Frimurerne utnytter bønder, arbeidere – og særlig unge jenter, mener demonstrantene. Mindre enn et år senere utkjempes ”Schibbyekrigen”. Teglverksarbeiderne, mange av dem bosatt på Kampen, streiker for høyere lønn. Da de ikke får gjennomslag, marsjerer de mot hjemmet til L.B. Schibbye, eieren av Ensjøverket, et av Norges største teglverk.

Her tar arbeiderne seg helt inn i første etasje, mens familien forskanser seg i andre. Eldste sønn i huset står på trappen med et ladd gevær. Infanteriet klarer ikke å tøyle de rasende arbeiderne. Men når kavaleriet kommer ridende fra byen, blir opprøret slått ned. Morgenbladets reporter Henrik Jæger er rystet over resultatene av herjingene på Schibbye-familiens eiendom. ”…den råeste råhet,  om man hadde åpnet haven og huset for en flokk av de aller ondskapsfulleste aper, kunne ikke ødeleggelsen vært fullstendigere”. Året etter skyter soldater inn i mengden av streikende sagbruksarbeidere i Drammen, og dreper én av dem.

Kampen fortsetter. Utover på 1880- og 1890-tallet fortsetter de spontane opptøyene. De er uorganiserte uttrykk for misnøye og tilsynelatende uten ledelse. Opptøyene brukes til å argumentere for at de sterke militære garnisonene i byene må opprettholdes. De brukes også som argument mot å gi ”pøbelen” stemmerett.

Men mange på borgerlig side ser også behovet for å styre arbeidernes misnøye inn i organiserte former. Lenge før Onsumkrigen meldte Oluf Onsum seg inn i det nystiftede Kristiania Arbeidersamfund, som da var en motvekt til Marcus Thranes radikale arbeiderbevegelse. Og den samme Henrik Jæger, som med avsky hadde skildret opptøyene for Morgenbladet, skriver senere at han tar ”hatten av” for sosialistlederen Carl Jeppesen fordi han hadde disiplinert arbeideren til å nøye seg med fredelige streiker og demonstrasjoner.

Oluf Onsum blir aldri den samme etter Onsumkrigen. Han er 58 år gammel og møter for første gang i sitt liv virkelig motstand. Og han tåler det ikke. Seks år senere mister han både sønnen som skulle overtatt Kværner, og sin kone. Dermed er gnisten gått ut av ham. Tre år senere går han konkurs. Men Kværner-navnet skal leve videre i over 120 år. Inntil Aker Kværner 3. april 2008 byttet navn til Aker Solutions. Og dermed sa farvel til et av de mest tradisjonsrike industrinavnene i Norge

lars.kluge@aftenposten.no

Kilder:

Sverre G. Ljungblad: Onsumkrigen. Arbeidermagasinet 1936.

Berit Morland: Bruget.

Erik Oluf Melvold: Arbeideruroligheter i Kristiania, St. Hallvard 1/2007

Jan Eivind Myhre: Oslo bys histore vol. 3

 

******

Onsum som objekt for slektsforskning:

 

Initiativet til nye skråblikk på Onsum-familien siste året startet med et ønske om informasjon vedrørende pige Dorthea Gulbrandsdtr., som døpte et uekte barn Fredrik 25. juli 1848 i Bolsøy. Folio 32, Døpte i Bolsøy 1847. Nr. 12. Far: UK overtoldbetjent Henrik Fredrik Zeiner, Mor: pige Dorthea Gulbrandsdtr. Etterlysningen ble omgående kombinert med en etterlysning i Norsk Genealogisk Tidsskrift med henvisning til Norske Tollere: Zeiner, Herman Fredrik, f. 1802, kontorist på Kongsberg. Undertoldbetjent i Larvik 1828, overtoldbetjent i Holmestrand 1838, overtoldbetjent Molde 1839, Drammen 13. juni 1853., d. 9. februar 1860. Påheng: I 1865-folketelling, sønn av Hermann Fredrik Zeiner i Christiania. Fostersønn av kjøpmann Hans Theodor Henriksen. Dermed intervenerte jeg overfor debattantene med forslag om at dette kunne være datter av Gulbrand Onsum. For erfaringsvis skulle det være et svært begrenset utvalg av personer med fornavnet Gulbrand i de romsdalske kirkebøkene etter 1801. Derfor utførte jeg litt høgttenking, og skreiv:

Jeg vandret omkring en stund og tenkte litt, og dermed så jeg lyset. Når utgangspunktet er som galest, må utfallet bli originalest. Medlemmene ble med andre ord bedt om å søke foreldrene til ei Dorthea. Som rettere burde skrives Thea eller Ingeborg Thea. Kun etternavnet kunne være korrekt i utgangspunktet. For vi skjønte fort at dette dreide seg sekundært om en Zeiner, mens Onsum-navnet offisielt er tett knyttet til familienavnet Ziegler, og det er mindre kontroversielt i leksikal sammenheng.

Så jeg anbefalte ut fra gammel sedvane folket å starte med Kanny Eiks artikkel ”Gudbrand Onsum og hans etterslekt – og litt om teglverket i Romdalsvika”. Kanny kaller ham feilaktig for Gudbrand som bestefaren i stedet for Gulbrand, men det er konsekvens i redigeringa. Dette er en sentral sogelagsartikkel. Jeg mente videre det vel ville være greiest å spørre tidl. tannlege Alex Ziegler om slekta, Moldes beste utforkjører gjennom tidene. Hun er for øvrig søster av dr. Hermann Ziegler som sammen med dr. Bjørn Venaas tilhørte eliten i Molde & Omegn Idrettsforening (MOI) der også mine foreldre var aktive medlemmer lenge før krigen. På dette tidspunkt i søket uttalte jeg også at når vi reflekterer en smule på alder, kunne Dorthe(a –Thea) være ei unevnt datter av Gulbrand Onsum og Marie Føxen. I så tilfelle født i Grytten etter 1814. Jeg var også reservert til å kritisere framstillinga i ”Raumadalsfolket”, [rettere Henrik O. Røvik: Noen familier og ætter av Raumadalsfolket. (2. opplag Romsdal Sogelag 2005, med nysnekret register av museumslektor Austigard].

Nå ble jeg også kjent med Per Nermos framstilling av Onsum-familien som avviker fra hva jeg hadde lest i andre sammenhenger. Gulbrand Østensen Ovren og Rangdi Larsdtr. oppgis som foreldre for Gulbrand. Dermed oppstår to sett av besteforeldre: 1: Østen Olsen Øvren (NB ikke slurv) og Kari Gulbrandsdtr. 2: Lars Pederen Restad og Sidsel Iversdtr. Føxen kalt Fyksen burde derimot være uproblematiske offisielle varianter. Jeg sa også at grunnen til at jeg hadde litt peiling på Onsum, er at jeg studerte Arbeidernes Leksikon grundig i forbindelse med Kværner-konsernet og ”Menstadslaget”. Jeg er arvelig belastet i så måte siden min far startet Handel- & Kontor i Molde 1935. og var lagets første formann. Sammen med partikollega Niels de Sève startet han for øvrig byens coop i 1936. Les partisekretær Sigvart Grøvdals jubileums-bråsjyre fra femtiårsjubileet.

Museumslektor Sygni Jakobsen anbefaler at flere skaffer seg en cd av digitaliserte Årsskrift 1921-1995, med register. Dessuten ytterligere utvidet, en Serreptas Krukke  for lokalhistorikere.  Fra det utførlige kilderegisteret omtales Gulbrand Onsum 1925/16, 1933/17, 1966/9 blad 67, Harald Onsum 1977/68, 1978/76, 1986/80. Ola Gjendems bok om romsdalsprent er også nyttig for granskerne. Noen parallellutgave til Dansk biografisk lexikon er det dessverre liten utsikt skal komme på beddingen i Norge. Kildemateriale finnes, men familien kjenner sikkert sine aner best. Hva DIS-amatørene driver med, er mindre relevant. Iallfall er det liten grunn til å knytte prestisje til opplysninger om en berømt familie som denne. Reinhold Ziegler dokumenterte alt ved århundrets begynnelse  forbindelsen til Onsum fra Gausdal. Noe vi ikke kunne vite, var Onsum-familien hadde sin hemmelighet – et bortstuet uekte barn.

Kannys framstilling vil i ettertid opplagt måtte betraktes som et mønster på dyktig granskingsprosedyre, selv om noen kimser ved detaljer. Familiens eldre historie og opphav forbigås i stillhet. Kanny bygger sitt oppsett på nå avspaserte Bjørn Austigards forskning på tidlige industriprosjekter i Romsdal. Detaljer er for lengst korrigert i andre sammenhenger. Onsum-slekta er også revidert ved gjennomgang i Alf Christophersens forskning. Det er nok de nye opplysningene etter 2000 Per Nermo har tilegnet seg, selv om han ikke overbevisende gjør rede for kildetilfang.

Østen Olsen Øvren (1721-1801) fra Slette i Heddale er sønn av Ole Olsen Slette og Anne Pedersdtr. Horgen. Østen giftet seg med Kari Gulbrandsdtr. Strande (1726-1792). Ennå kommer ikke den nye framstilling til uttrykk i de sanksjonerte framstillingene. Nå opplever vi at selv Store Norske Leksikon må holdes kunstig i live av hensyn til kulturformidlinga – mens ingen kan gå god for sakligheten hos konkurrenten Wikipedia. Det er dybde hos Ibsen: ”evig eies kun det tapte”. Dermed blir historisk sannhet redusert til en definisjonssak. Ottar Dals kriterier for validitet synes å betraktes som en unødig trivialitet.

Nye lesere av Bolsøy kirkebok starter nok en gang jakt på en ubestemt person, Dorthea, som er utslag av tvilsom navnsetting. For barnet kalles Thea til konfirmasjonen. Skeptiske som enhver bør være overfor all informasjon inntil alt er kryssidentifisert, hefter vi heller ikke med Thea, for hennes fullstendige navn er Ingeborg Thea, så enkelt som oppkalt etter Thea Ingeborg Ingebrigtsdtr. Næss fra Rauma. Her stod valget mellom Kleive-Ness og Ness i Åndalsnes (av gardene Åndal og Ness). Ingen støtte å få i ”Raumadalsfolket” som etter underegnedes syn i utgangspunktet er et privatforetak med laber validitet som direkte følge. Vårt utgangspunkt er at toller Zeiner under sitt korte moldeopphold ble far til et uekte barn i Onsum-familien. Ingen har hittil  maktet å rokke ved min foreløpige raske hypotese. Halvparten av denne familien er avbildet i Nils Parelius’s artikkel “Et bilde fra sommertinget på Veblungsnes først på 1900-tallet”. Her diskuteres  et hageportrett  med forsamlede slektninger og venner av Onsum. [Kilde: Romsdal Sogelag Årsskrift 1986, side 79-82].

Foto: Onsum-klanen på Veblungsnes 1902.

Bakerste rad fra venstre:  Fogdfullmektig Rasmussen, fru Gudrun Hertzberg f. Onsum, ved siden av sin mann høyesterettsadvokat, seinere sorenskriver i Romsdal, Nils Christian Egede Hertzberg, fru Ingeborg Kvale. f. Berner, gift med kaptein Gudbrand Kvale. fru Josepha Marie Berner. f. Schive, gift med sorenskriver Berner, Overrettssakfører Nicolay Leth. overrettssakfører, senere h.r.advokat Birger Stuevold-Hansen, sorenskriverkontorist Andreassen. Midtrekken: Lensmann i Grytten Knut K. Toenberg (Tomberg?), fogd Carl G. Petersen, handelsmann og eier av Veblungsnes Harald Onsum. sorenskriver Morten Fridtjof Berner, fru Bertha Knudsen f. Onsum, enke etter pastor Knudsen, på hennes fang hunden Kvikk. Foran: Frk. Johanne Aall, datter av overlege Ludvig Aall og Elise f. Onsum. Hun var grandniece av Harald Onsum, edsvoren fullmektig H. P. Hjelm-Hansen som ankom Molde i 1901. Fru Kvale som er med på bildet, døde i Molde 11.o8.1903. Bildets midtpunkt Harald Onsum (1818-1912) var gårdbruker, handelsmann, foruten poståpner og ordfører i Grytten 1852-55 og 1868-81. På sin 90-årsdag i 1908 ble han ridder av St. Olavs orden. Påbudet om å stille i full uniform på tinget ble avskaffet ved kgl. resolusjon  24/4-1908.

******

Reinhold (Ulrichsen) Ziegler var født på Bauker i Gausdal 24. august 1839. Han døde på Grefsen 30. juli 1918. Reinhold Ziegler ble 1879 gift med Marie Katarine Brambani Onsum som ble født på Veblungsnes 2. februar 1860 og døde i Oslo 1. november 1935. Dette var ei datter av Harald Isak Onsum og Betsy Julie Evensen. Han var sønn av sjef for Ringebuske Kompani, kpt. Ulrich Reinhold (Hermannsen) Ziegler (1791-1854) og hustru Kirstine Margrethe (Madsdtr. 1796-1882), f. Bjerregaard. Far:  Hermann Heinrich Jensen Ziegler, Mor: Dorothea Maria Andersdtr. Heiberg. Slekta føres tilbake til Heinrich Ziegler som var ansatt som “geschworener” ved Kongsberg sølvverk fra 1681 til 1689, og som stammet fra Freiburg i Sachsen. Hans eldste sønn Reinhold Ziegler kom til landet fra Hannover i 1686. Han døde i 1729 som eier av Lesja Jernverk. Dennes eldste sønn het Jens (Reinholdsen)  Ziegler og var sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal. Da han døde kring 1786 var han kammerråd og eier av Holleby-godset i Østfold. Blant hans barn var kancelliråd Hermann Heinrich Ziegler (1749-1814) i Halden, som igjen var far til Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854), oberstløytnanten som gir opphav til Molde-familien Ziegler. Deres eldste datter var Kristine Margrethe som ble gift med kaptein Theodor Raabe. Så fulgte Harald Ulrik Reinhold Ziegler (1882-1967) som var kaptein, eier av Alexandra Hotell  og fylkesrevisor. Han giftet seg med Helga Christine Hanevold. Barn nr. 3 var Ulrik Herman Gregorius Ziegler, kaptein og baneinspektør ved N.S.B. Gift med Helga Knutsson, fra 1937 bosatt i Bergen. Nr. 4 var Maria (kalt Mia) som giftet seg med marinekaptein Charlie A. Arentz. Nr. 5 Ruth Ziegler gift med Victor Hansen i Århus. Nr. 6 Reinhold Ziegler, kaptein i utenriks gift med Agnes Reitan. Nr. 7 og yngst: Atethe Ziegler gift med gardbruker i Hurdal. Niels Juel.

Uten å ta for hardt i, må en kunne fristes til å uttale at det bør anses å være en pest og en plage nå granskerne ikke kan dokumentere sine utsagn i utgangspunktet. Alt for ofte startes på dette viset jakt på fantomer. Som oftest uteblir også korrekte resultater siden ingen gir tilsvar. Eller utspillet utarter til diskusjoner om profetens skjegg. La meg i denne sammenheng først uteske Zeiner-sporet som egentlig er en sak for seg, selv om Onsum er hovedsaken. Litt nyssgjerrige blir granskerne i møtet med personer utstaffert med navn som likner på etterkrigstidas forsvarsjef Herman Fredrik Zeiner-Gundersen, f. 1915 i Helsinki, d. 2002. Så jeg googlet raskt fram til Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem (1955)? på side 321.

Her leser jeg at Wilhelm von Krogh-Fladmark, overlærer i Oslo, f. 26. august 1887 giftet seg 1913 med Bergljot Henriksen f. 18. september 1889, datter av oblt. Herman Fredrik Zeiner Henriksen (1842-1925) og hustru Wilhelmine Bing Paulsen (1880-1942). Det meste tyder derfor på at dette er en fetter av moldenseren det refereres til i det første innlegget. Sjekker vi Store Norske Leksikon ut forsvarssjefens foreldre, viser det seg at det er skipsmegler Herman Gundersen (1886-1949) og hustru Annette Zeiner-Henriksen, søster av overlærerens hustru. Bolsøy kirkebok et tatlat, når mannen bare skrives Fredrik, uten at hans foreldre lanseres i en formell, autorisert versjon. Det er flere norske greiner Henriksen. Nærmest som en selvfølge måtte det være påkrevet å sjekke sporet mot FT Christiania 1865, siden søket i utgangspunktet nærmest ble foretatt i løse luften. Her leser vi under Storgaten 26, Vor Frelses Menighet krins i hovedstaden:

Nr. 1052 1. Hans Theodor Henriksen, husfader, kjøbmand, 54 år gammel. f. Gjerdrum, Akershus.

Nr. 1053 2. Malla Henriksen, hustru, 54 år gammel, f. Kongsberg, Buskerud

Videre, børn:

Theodora H. ugift 24 år.

P. Thorvald  H. handelsbetjent. Ugift 22 år

Anette H. 11 år.

Til slutt: Frederik Zeiner fosterbarn 18 år, født i Molde.

En kort visitt til Gjerdrum kirkebok viste da:

 

Far: overstiger Thorsten Henriksen

Mor: Anna Kirstine Røgeberg

BN: Hans Theodor f. 21 april 1812, pdt. 1 mai 1812.

Tilsvarende besøk Kongsberg kirkebok viste:

 Far: Peder Zeiner handelsmann

Mor: Maria Sundnes. (Dette er feilskrift, for i andre innførsler kalles hun Sunne.)

BN: Malene. (Malla er slang.) døpt 7. februar 1812. Folio. 145.

Hvem er så Peder Zeiner?

Han viser seg i Kongsberg kirkebok å være en sønn av stiger Christopher Hermandsen Zeigner (slik nøyaktig bokstavert), og hustru Kiersten Pedersdtr. Falch.

BN: Peder dpt. 26. november 1771. Bevitnet av onkelen Sr. Abraham Zeigner og tanta Malene Hendriksdtr. Zeigner. Peder Zeigner gift med Helle Maria Poulsdtr. Sunne på Kongsberg i 1768. De fikk en Hermand dpt. 5. januar 1779 folio 129, før det ble Peders tur. Sr. Wilhelm Zeigner som fikk en sønn Christian Friedrich 18/6-1800 er nok en annen onkel.

Det er også snakk om et første ekteskap for Christopher Hermansen Zeigner f. 1742 på Kongsberg. Buskerud med Maren Malene Gjerulff (1748-1782). Hun er datter av  Friedrich Christian Gierulff født 1698 i Odense, Fyn død 1724 og hustru Maren Malene Pedersdtr. Skaboe (1691-1747). De fleste av barnekullet omkom tragisk som spebarn: a: Anne Margrethe (1725-1725), b: Hans Jochum (1727), c: Peder (1733), d: Helle Christine (1751-1754), e: Friedrica Christina (1754-1755), f: Anne Elisabeth (1756-1757).

Så dermed er det avklart om det var vennskap eller slektskap som avgjorde adopsjonen. For under konfirmasjonen på Kongsberg 1817, folio 474, kan vi lese at F: Peder Zeiner , og M: Helle Sunne konfirmerer sine to sønner Poul Christopher Zeiner dpt. 20. august 1801 (altså 15 ½ år gammel) og Herman Friedrich dpt. 29. mars 1803 (14 år gammel). Jeg tar ikke for sterkt i når jeg hevder at Bolsøy kirkebok feilskriver navnet som Herman Fredrik i 1847. Balansegangen mellom navnenormering og skriveslurv er et stort problem ikke bare i slektsforskninga, men i samfunnsvitenskapen i det store og hele.

Her følger til sist en oppdatert oppsummering av Onsum-familiens forbindelse til Molde uttrykt ved slektforskningsprogrammet Brother’s Keeper:

Østen Olsen Ovren.  Han giftet seg med Kari Gulbrandsdatter.

I.    Gudbrand Østensen Owren.  Han giftet seg med Rangdi Larsdtr. Restad (datter av Lars Pedersen Restad og Sissel Iversdatter), .

A.   Gulbrand Gudbrandsen Onsum, f. ca 1 feb 1787 i Onsum, Østre Gausdal, Oppland.  Han giftet seg med (1) Mari Iversdtr. Føxen el. Fyksen, gift 14 nov 1813 i Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, f. 5 okt 1791 i Østre Gausdal, Oppland (datter av Iver Johanson Føxen el. Fyksen og Marit Svendsdtr. Isum),  d. 20 nov 1868 i Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal.  Forhold på Molde  til Marta Tronsdtr. Sporsem Legrovik, f. 1810 i Sporsem, Aukra, Møre og Romsdal (datter av Tron Paulsen (1) Nordigard Sporsem og Marith Sørensdtr. Småge), d. 27 jul 1881 i Torhus, Bolsøya, Bolsøy, Møre og Romsdal, gravlagt 9 okt 1881 i Bolsøy, Møre og Romsdal. Gulbrand døde 29 aug 1856 i Kristiania, Akershus.  Gulbrand Onsum kjøpte garden Veblungen på Veblungsnes i 1809 av Peder Andersen Veblung(en).  Han fikk odelsskjøte på garden 25. juni 1810. Kjøpmann på Molde fra 1817 da han solgte til Amund Fladmark.  Han kjøpte garden Romdalsvik på Sekken i 1839 av Lars Bjertesen Leikarnes (Romdalsvik) og startet teglverk der. Hans sønn Harald kjøpte igjen Veblungen i 1849.

1.    Regine Mathea (1) Gulbrandsdtr. Onsum, f. 15 feb 1810 i Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, d. 4 des 1812 i Grytten, Rauma, Møre og Romsdal.

2.    Johan Gerhard (1) Gulbrandsen Onsum, f. 31 jun 1812 i Grytten, Møre og Romsdal, d. 21 feb 1831 i Molde, Møre og Romsdal.  Begravet mars 1831 19 år gammel på Molde.

3.    Regine Mathea Gulbrandsdtr. Onsum, f. 26 okt 1814 i Veblung, Grytten , Møre og Romsdal, d. 4 okt 1889 i Grytten, Møre og Romsdal.

4.    Annæus Martinus Gulbrandsen Onsum, f. 13. okt 1816 i Molde, Møre og Romsdal, d. 24 mai 1839 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 3 jun 1839 i Molde, Møre og Romsdal.  Døde på Molde 24 mai 1839  22 1/4 år gammel som kontorbetjent for amtmand Hilmar Meinche Krohg.

5.    Harald Isach Gulbrandsen Onsum, f. 15 aug 1818 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Betzy Julianne Evensen, gift 9 jan 1853 i Bragernes, Drammen, Buskerud, f. 3 jun 1832 i Drammen, Buskerud, d. 22 okt 1894 i Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal.  Harald døde 21 jan 1912 i Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal. I dette tilfelle er foreldrene sikkert bestemt. Dåpsmelding for Betzy Juliane lyder slik: Døpte Bragernes (Drammen, Buskerud)  1832-33, nr. 4, folio 166; f. 3. juni 1832, ægte. dpt. 22. desember 1832. Far Ole Evensen (på Bragernes) og hustru Lovise Kierstine Nordby.

6.    Oluf Adelsteen (Gulbrandsen) Onsum, f. 27 jun 1820 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Johanne Caroline Brambani, f. 1846 i Kristiania, Akershus.  Oluf døde 9 des 1899 i Kristiania, Akershus. Stifter av Kværner Brug og Christiania Spigerverk. Brambani og Rumi var italienske forretningsfolk. Caspar  Brambini  (1834-1906) startet kalkfabrikker i Sandvika, Bærun. Sandvigens Kalkfabrik og Teglværk (1871) og Kampebraatens Kalkfabrik (1874). Caspar var sønn av  Donato Gaspare B. (1800-1843) som kom fra Germasino ved Comosjøen, mens mora Johanne Caroline ble født av italienske foreldre i Norge.

a.    Elisa Caroline Olivia Onsum, f. 1850 i Kristiania, Akershus.  Hun giftet seg 1873 med Ludvig Christian Lauritz Aall, f. 1847 i Brunlanes , d. 1921 i Oslo. Han var sønn av prest og stortingsmann Hans Cato Aall (1807-1862) og hustru Karen Nicoline Harris, og han var utdannet cand. med. og fungerte som stadslege i Oslo. Hans Cato Aall ble fostret av onkelen Niels Aall som var bror  Jacob Aall (1871-1844). Begge de to siste var prominente Eidsvoldsmenn. Jacob Aall som blant andre fag fikk sin bergverksutdanning i Freiburg, kjøpte Næs Jernværk ved Arendal i 1799.

7.    Marianne Elisabeth Gulbrandsdtr. Onsum, f. 10 jun 1823 i Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Hans Jacob Rasmusen Woxen, gift i Kristiania, Akershus, f. 1819, d. 1900 i Kristiania, Akershus.  Marianne døde 30 sep 1901 i Kristiania, Akershus. I dette tilfelle opereres det med 3 varianter av etternavn: Woxen, Voksen og Voxen. Ektemannens  foreldre er Rasmus Johannesen f. 1785 og hustru Karen Helene Eriksdatter (1794-1856). Besteforeldre skulle dermed være Johannes Jochumsen  Woxen el. Voxen (1758-1834) og Gunhild Rasmusdtr. Wold.

8.    Carl Gabriel Ivanius Gulbrandsen Onsum, f. 19 jul 1825 i Molde, Møre og Romsdal, d. 17 feb 1854 i Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal.

9.    Rudolph Emil Gulbrandsen Onsum, f. 21 des 1827 i Molde, Møre og Romsdal, d. 21 mar 1910 i Kristiania, Akershus.

10.  Johan Gerhard (2) Gulbrandsen Onsum, f. 3 mai 1833 i Molde, Møre og Romsdal, d. 17 des 1833 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 24 des 1833 i Molde, Møre og Romsdal.

11.  Ivar Gulbrandsen Onsum, f. 11 des 1834 i Molde, Møre og Romsdal, d. 19 jun 1881 i Kristiania, Akershus.

12.  Ingeborg Thea Gulbrandsen Onsum, f. 1822 Molde, Møre og Romsdal.  (Dorothea i Dåp nr. 6 for Fredrik Zeiner) Gulbrandsdtr. (Lønset).  Forhold til Herman Fredrik  Zeiner, f. 1803 i Larvik? Telemark, kf. Kongsberg, d. 9 feb 1860 i Kristiania. Akershus.

Klokkerbok for  Bolsøy, Konfirmater i Bolsøy 1837, folio 501. F. Gulbrand Onsum M: Martha Throndsdtr. Sporsem ”af Molde”. BN Ingeborg Thea Lønset, fødselsår unevnt ved konfirmasjonen der Gulbrand Onsum kalles far.  Tilstrekkelig belegg tilsier at Gulbrand Onsum har hatt et uekteskaplig forhold med følge fødsel  i  1822 av  jentebarnet Ingeborg Thea på Molde.  Så følger maskepi med hemmelighold av farskapet og bortsetting av barnet på Lønset mot betaling.  Moldepresten var trolig  også med på å dekke over sakens realiteter. Kildetilfanget gir ikke belegg for å tro at Gulbrand Onsum hadde kontakt med sin uekte datter på seinere tidspunkt. Dertil var klasseskillet for sterkt.

a.    Fredrik Hermansen Zeiner, f. 29 mai 1849 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  F: tollbetjent Hermand Zeiner M: pige Thea Gulbrandsdtr. af Molde.  BN: Fredrik Zeiner (uekte).  Dåp nr. 6, f. 29. mai 1749. Dåpsvitner Markus Knutsen Næss. Ole Reiersen Aarøe. Ole Fladmark. Ingeborg  Jørgensdtr. Næs, Inger Anna  Olsdtr. og Anna Olsdatter. I FT 1865 fostersønn av kjøpmann Hans Theodor Henriksen i Kristiania.

B.   Svend Gudbrandsen Owren.  Han giftet seg med Maria Bratland.

1.    Ole Anton Svendsen Owren, f. 31 aug 1816 i Molde, Møre og Romsdal.

Slutt