Kulturhistorie

Kåre Avset: Herr Anders Eriksen Quernes

Om metoder innen historieforskningen.

Jo lenger vi i historisk forskning beveger oss bakover tidsmessig, desto større blir usikkerheten om faktiske hendinger. Sosialantropologien, fra Fredrik Barth til Jan Brøgger, viser at historisk framstilling på grunn av historisk distanse, ikke bare tilegner seg en eim av patina, men også umerkelig sniker seg over i mytenes verden, hvis granskeren ikke har full kontroll over levninger og beretninger.

 Foto: Kvernes stavkirke.

Da blir det som med Thor Heyerdahl’s teorier, som starter Norgeshistorien med saga-høvdingen Odin i Kviterussland (”Belarus”), ved Svartehavet.  Merk at ”rus” etymologisk sett har betydningen ”nordmann” (viking) eller ”skandinav”. Jeg sier: Skam på den som i villfarelse starter sin slektshistorie med Harald Hårfagre! Da oppstår det garantert et dokumentasjonsproblem. Det nytter ikke å spøke med dette.

Praksis har vist at historiske fagfolk med hensyn til validitet i forskningsprosessen, ikke er likere enn amatørene. Historiske vitenskaper plasserer seg i skoler eller retninger. Tendensen kommer blant annet til syne når granskeren, bevisst eller ubevisst, forteller det vi kan kalle, seierherrenes historieforklaring, som i tilfellet med den offisielle norske krigshistorien.

Overfallet på Norge 9. april 1940 utgjør en slik ”akilleshæl”, assosiert med det politiske ønske om å frikjenne den ansvarlige øvrighet, som slett ikke viste handlekraft, og som med enkle grep kunne ha forhindret at Norge ble trukket inn i ragnarok. Selv Kåre Willoch måtte debattere intensivt over langt tid i Aftenposten i forsøket på å frikjenne farens navn i denne forbindelse.

I enda større grad ble landssvikoppgjøret en skamplett for nasjonens selvforståelse. En ny generasjon historikere står her overfor store utfordringer i kommende årtier. Hvor mange ønsket ikke å oppfatte seg som ”krigshelter” i forhold til okkupasjonsmakten! Makulering av krigs- og etterkrigs-arkiver ved APs sersjanter, bør oppfattes ut fra perspektivet de psykologiske forsvarsmekanismene. For Arbeiderpartiet ”eier” ikke historien! Det fins bare spesielle ”versjoner” av historien, som må finne seg i å konkurrere med andre i tiden.

Det norske arbeiderparti har etter hvert fått mange forklaringsproblemer, som i møtet med Lund-kommisjonen. Da hjelper det lite å skyve partiets hedersmenn fra krigens dager foran seg som sannhetsvitner. Stråmenn er et velkjent knep i usakligheten. Det lærte vi gjennom propedeutiske kurs ved universitetet. Eldre lokalhistorie mangler ofte skriftlig kildemateriale til supplement av muntlige overleveringer.

Tilfeldige og isolerte kildeopplysninger har ofte ført til misforståelser, noe som i verste fall medfører gjentagelse av feilopplysninger i generasjoner. Nyere forskere, leg og lærd, preges av større forsiktighet enn første generasjon NSF-forskere. Besøkende på hjemmesida mi trenger ikke lang tid til å innse at vi ikke kan finne ut av byens eldre borgerskap, hvis vi ikke er villige til å studere toneangivende slekter i Møre og Romsdal for øvrig.

Jeg fant for lang tid siden ut at lensmannslekta på garden Eikrem i Fanne var beslektet med lensmannslekta i Surnadal. Samarbeid ble innledet med granskere i Surna og Rindal. Grundighet og systematikk setter alltid preg på den historiske presentasjonen. Inntil ”Aspa”-seminaret og ”Benkestokk”-seminaret rådde hoderysting over mangel på pålitelige kilder. Jeg bringer i denne sammenhengen som neste trekk et bidrag av Kåre Avset. Hans engasjement har avklart tidligere diffuse antagelser. Han gir et bidrag til større forståelse. Det vanskeligste av alt er en gang for alle å avklare motstridende opplysninger.

Jeg har forståelse for at granskere kan se ulikt i detaljer på forslag som framsettes. Selve føringen fører til diskrepanser.  Personlig er jeg prinsipielt overbevist om at det er detaljfeil i mine egne forskningsresultater, for det er umulig å makte å kontrollere andres oppgifter 100 prosent. Likevel er det viktig å dele opplysningene fra egen forskning med våre bekjente. Dette betyr ikke at jeg har til hensikt å drive slektsundersøkelser for alle og enhver.

Tvert i mot har jeg lært at tilbakeholdenhet er det eneste som blir respektert av den yngre garde slektsgranskere. Men jeg fraber meg å oppfattes som noen servicestasjon for nybegynnerne. Vi må selv sette grenser selv for hjelpsomhet og fromme ønskemål. Vår konklusjon blir likevel at slektsgranskinga har gjort betydelige framsteg i det siste. Ved at så mange etter datarevolusjonen har kunnet sammenholde sine antagelser på DIS-søkerobotene.

Likevel er trott og egeninnsats like mye en forutsetning, som kjennskap til forskningsmetoder.

1700-tallets ortografiske anarki derimot er detaljer de fleste vil heve seg ut over. I artikkelen om Moldes gullsmeder gjennom tidene, diskuterer jeg grundig faren for dobbelidentitet. Jeg skriver aldri Ouden, men Auden, ikke Aspen, men Aspa.  Dette har med preferanse av normering å gjøre.  Merk derfor at jeg i mine arkiver omtaler Hr. Anders Eriksen Kvernes som Anders Eriksen ”på Kvernes”.

Grunnen er at jeg foretrekker middelalderforskernes gjennomførte praksis når det gjelder skrivemåte. Slik kan smak og behag føre til divergenser i registreringspraksisen selv i dag. Beklageligvis noterte jeg ikke kilden for artikkelen, enten det var Årbok for Nordmøre historielag eller Aspa-rapporten. Kvalitetsmessig er dette uvesentlig.

P.G.

Kåre Avsets artikkeltekst begynner slik:

I mine studier over mine foreldre (sier Kåre Avset), er jeg nå kommet så langt at jeg finner tiden inne til å offentliggjøre deler av hva jeg har funnet, selv om det er mye igjen å klargjøre. Som de fleste andre averøyinger kan jeg føre mitt opphav tilbake til Aspen-slekta, og det ad flere veier – både til Erik Oudensen Kvalvåg og hans bror Iver. Jeg vil nå ta for meg hva jeg har funnet om Anders Eriksen, som var sokneprest på Kvernes første halvdel av 1600-tallet, og hans søsken og nærmeste etterkommere. Anders Eriksen var, som vi vet, svigersønn av Erik Oudensen Aspen på Kvalvåg.

Anders Eriksens søsken:

Anders Eriksen var fra Jämtland, slik som Arne I. Hoem gjør oppmerksom på i Årskrift for Nordmøre Historielag 1977, side 55. Arne I. Hoem nevnte i boken ”Räfsten og Jämtarna 1613” for meg våren 1977, og med utgangspunkt i den har jeg funnet enda noen kilder som kaster litt lys over Anders Eriksens søsken.

Jeg er kommet til at han hadde minst tre brødre og tre søstre, nemlig: Hans, Mogens, Ole og Berit, Kari og Marit, men det er tvilsomt om alle sammen var helsøsken. Mor til noen av dem het Barbro. I Jämtland Läns Fornminnesförenings Tidsskrift, tredje bandet, 1902-1905, er på side 164 gjengitt et dokument hvor i Anders, Mogens og Ole gir sine søstre Berit og Kari brors arvelodd i løsøret etter broren Hans. Jeg siterer deler av dette:

”Bekiendis wij efterscrifne Annders Erichssøn och Mogens Erichssøn item Oluff Erichssøns kiødelige brødre adt efterdj gud haffr hemkaldett waar salige broder hans Erichssøn och huad honom tilkom er falledt til hans sijstrer og efterdj dett er oss ouitterligt om salige Hansis sijstre hustru Beritte och hustru Karin skulle enten afrue lidet og megit besønderlig ij dette salig Hans faffr arffuedt effter sin salige Moder hustru Barbro, da haffr wij..”

Lenger nede leser vi: ”Och effterdi  adt Oluff Erichsøn  ennu er ij sinne omijndige aar daa haffr jeg Mogens Erichssøn dette paa hans vegne samtyckt och besegladt neden fore. Adt saa i sandhed…”. Dokumentet er skrevet på Ragunda prestegård 8/2 1604. Det er undertegnet av Anders Erickson, egen hånd, Mogens Ericksson, med sigill, samt til vitterlighet Joen Ingmarsson, med sigill.

Så kom krigen i 1611-12 med det for jämtlendingene så sørgelige utfall. Arne I. Hoem viser i sin artikkel til side 134 og 135 i ”Räfseten med Jämtarna 1613”, hvor Anders Eriksen og hans søsken er nevnt. (kfr. Årskrift for Nordmøre Historielag, 1977). Jeg skal ikke komme nærmere inn på dette oppgjøret, men ta for meg hva disse to dokumentene samt andre – som

vil bli nevnt i tur og orden – forteller oss om Hr. Anders Eriksen Kvernes’ søsken, og om Barbro.

Barbro:

Hun var i alle fall mor til Hans, Berit og Kari, men det er vel tvilsomt om hun var mor til alle de syv søsken vi kjenner til.

Hans:

Som det fragår av dokumentet nevnt ovenfor, så døde han tett før 8/2 1604. Han kan ikke ha etterlatt seg livsarvinger siden hans søsken arvet ham.

Mogens:

I følge Hernøsands stifts Herda-Minne III side 107, var han sokneprest i Ragunda i 1596 og 1604, men han var ikke prest før i 1613. Han hadde forseglet dokumentet av 8/2 1604, men dessverre har ikke Statsarkivet i Østersund noe avtrykk av hans segl, så jeg har ikke hatt mulighet til å sammenligne det med Anders Eriksens segl.

Anders:

Han var sokneprest på Kvernes, se nedenfor.

Ole:

Han var trolig den yngste av søskenflokken. Han var umyndig i 1604.

Marit:

Ved rettsoppgjøret i 1613 nevnes at hun bodde i Dilne i Oviken, ved sørenden av Storsjøen i Jämtland. Hun var rømt. D.v.s. hun hadde fulgt påbudet om å forlate Jämtland sammen med de dansk-norske styrker og dratt til andre steder i Norge. Marit nevnes ikke i dokumentet av 8/2 1604. Det kan tyde på at hun ikke var datter av Barbro.

Berit og Kari:

De må begge ha vært døtre av Barbro. Det er vel dem det siktes til på side 135 i Räfsten med Jämtarna 1613. Jeg vet for tiden ikke om det var Berit eller Kari som var ”Hr. Erichs quinde i Bergh”.

Hva vet vi så om denne ”Hr. Erich i Bergh”?  På side 46 i Hernøsands stifts Herda-Minne III finner en at han var kapellan i Berg (Oviken) i 1607 og 1614. Ellers nevnes det at han hadde svoret svenskene, men at han fikk bli i landet for sin alderdoms skyld, og fikk kjøpe sin fred for 100 daler. (Han ble som så å si resten av Jämtlands befolkning fredløs). Ellers opplyses det at hans kone var fra Søre i Lit, et sted som ligger ca. 20 km øst-nordøst for Østersund. ”Hr. Erich i Bergh” het ellers Erik Andersen, og ei søster av hans kone var gift med Erik Jonsen Sparf som var sokneprest i Hammerdal i 1588 og 1607 (Hernøsands stifts Herda-Minne I s. 301). Det later til at disse to prestekonene hadde enda en søster. Hun var gift med Ivar Pedersen By i Lit. Disse tre menn solgte nemlig sine hustruers arvejord i Søre i Lit til Peder Pedersen. Dokumentet var undertegnet 28/2 1607 (J.F.T., III s. 168).

Selv om Anders Eriksens søster var gift med kapellan Erik Andersen i Berg sokn, Oviken, i 1613, så kan det jo tenkes at de ble gift etter 1607, og at hun var hans andre kone. Hr. Erik i Berg hadde en sønn, Anders Eriksen, som i 1613 var bosatt i Frøsø sokn, tett nord for Østersund, og som hadde vært med i en militæravdeling i 1611. Hvem var så denne Erik som var far til disse syv søsknene? Med to sønner som prester, og kanskje også døtre som prestekoner, kan han ikke ha vært hvem som helst. Det ligger nærmest å anta at han var prest selv. Siden sønnen Ole var umyndig i 1604, så må han ha levd mist fram til år 1585.

Anders Eriksen Kvernes:

Anders Eriksen var altså fra Jämtland, og han ble født ca. 1575. I følge Erlandsens bok ”Biografiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift” ble han sokneprest i 1601, men visstnok ikke på Kvernes til å begynne med. Han ble derfor sokneprest 26 år gammel, men jeg har ikke sett noe dokument som bekrefter dette. I Gerhard Treschows: Danske Jubellærere, nevnes at han var prest over 60 år, men dette må vel til dels ha vært i navnet. I en søknad om å bli lovet Kvernes sokneprest-embede etter Anders Eriksen, sier hans svigersønn Jacob Olsen, som var kapellan hos svigerfaren, at han hadde ”udstaaet alle ministerielle besværligheder” fra 1655. I et disputasskrift utgitt i 1660 nevner hans sønn Peder at Anders Eriksen var pensjonert sokneprest, og at han hadde tjent Kvernes menigheter i nesten 53 år. De trykte kilder sier at Anders Eriksen døde i 1662, og at han ble 85 år gammel.

Anders Eriksen ble prost for Nordmøre  prosti i 1621. Han gav sammen med de andre prestene på Nordmøre attest til piskop Anders Christensen Arreboe om hans ustaffelige forhold under en rettergang mellom biskopen og lensherre Thage Thott. Anders Eriksen ble avsatt fra prosteembetet i 1623 fordi han sammen med befolkningen i Aure hadde kalt en annen til sokneprest i Aure enn den Thage Thott hadde utpekt.

Det Anders Eriksen er mest kjent for, er vel at han reparerte Kvernes kirke, samt bygde på fremste og bakre kor ”for egne midler” i 1633. Dette høres jo oppofrende ut, men Kvernes kirke hadde egne inntekter og eiendom. Det samme hadde Kvernes prestebord foruten presten personlig. Skattematrikkelen for 1647 viser at Anders Eriksen personlig var eier av i alt 18 spdl. 1 øre 4 mrkl. Jordegods på Nordmøre. Kvernes prestebord eiet i alt 15 spdl. 1 ½ marklag og Kvernes kirke 4 spdl. 18 mrkl. på Nordmøre på samme tid. Dersom Anders Eriksen brukte noe av egne midler til å reparere og å utvide kirken, så tok han det nok over. Som  skatte-matrikkelen for 1647 viser, var han  stor jordeier på Nordmøre. Flere forfattere som har behandlet Aspen-slekten, mener at han arvet mesteparten av sine jordeiendommer med sin andre kone etter sin svigerfar, stiftsskriveren Erik Oudensen på Kvalvåg i Tingvoll, men han hadde vel også selv samlet en god del i sin tid som sokneprest på Kvernes. Stiftsskriveren eide 79 spdl. 16 mrkl. jordegods på Nordmøre i 1647.

Anders Eriksen var gift to  ganger. Hans første kone, Anne Bernhoft, var datter av soknepresten til Vår Frue kirke i Trondheim, Hans Andersen Bernhoft. Han ble gift på nytt med Lisbeth Eriksdatter fra Kvalvåg i Tingvoll. I følge Erlandsen hadde han ikke barn med Anne Bernhoft, men 1 sønn og 2 døtre med Lisbeth Eriksdatter, men som vi skal se nedenfor, har jeg funnet  fram til enda en sønn.

Etter Anders Eriksens død i 1662, flyttet Lisbeth Eriksdatter – enken – til nabogården Guldset, der hun bygde opp de husene hun bodde i (Nordmøre justisprotokoll nr. 8 fol 73b). En finner ofte hennes navn i tingbøkene i forbindelse med gårdsalg, noe hun ofte tydde til for å skaffe seg kontanter. Hun ble også stevnet itl tings på grunn av en uregelmessighet i forbindelse med et slikt salg. Den 5/11 1685 ble det tinglest et skjøte på 1 spdl. I Åndal i Gimnes, hvorved hun overdrog denne gårdparten til sitt søskenbarn Ouden Iversen Aspen. Skjøtet var datert 25/7 1684. Ouden Iversen hadde lånt henne 611 riksdaler og fikk nå blant andre denne gården i vederlag. Det viste seg imidlertid at denne gårdparten tidligere samme høst var tildømt assessor Schøller på Hemne ved en lagtingsdom. Lisbeth Eriksen hadde lånt penger av Schøller mot pant i Myklebostad i Øre sokn, men  Scøller forlangte Åndal i tillegg med renter. Lagtingsdommen falt 9/7 1685, men den var ukjent for myndighetene i Nordmøre fogderi, derfor ble skjøtet til Ouden Iversen tinglest. I 1686 ble det rettsak mellom Hans Hagerup – i justisprotokollen kalt Hans Kvernes – og Lisbeth Eriksdatter som landskylden for 18 marklag i Meek. (Hans Hagerup var assessor Schøllers svigersønn.) Erik Nilsen Meek som hadde bykslet gårdparten, hadde hele tiden betalt landskylden til Lisbeth Eriksdatter. Det samme hadde også hans forgjenger – Knut Baruksen Meek – gjort. (Erik Nielsen hadde giftet seg med Knut Barudsens enke.) Det var også Lisbeth Eriksdatter som hadde gitt Erik dsNielsen bøkselseddel på gårdparten. Resultatet på rettergangen ble at Hans Hagerup ble tildømt gårdparten som Kvernes prestebod tilhørende.

En får inntrykk av at enker var lovlig vilt når det gjalt å tilegne seg deres eiendom på den tiden. Lisbeth Eriksdastter var ikke noe unntak i så måte. Hun ble så a si ribbet, så hun skal ikke ha vært i stand til å betale kopp- og ildstedskatten  i 1692. Etter hennes død i år 1700 blir hun omtalt som en fattig kone som i sine siste leveår måtte søke opphold hos venner i Trondheim. (Nordmøre justisportokoll nr. 8 fol 73b, ting for Meegs tinglaug 10/7 1700).

Lisbeth Eriksdatter døde altså år 1700. Hun var datter av Erik Oudensen Aspen, som bodde på Kvalvåg i Tingvoll, og hans kone Maren Christensdatter. Som jeg nevnte i et innlegg i Romsdalsposten 15/1 1976 har jeg ikke tidligere sett hennes navn på trykk, men i skiftet etter Margrethe Olsdtr. Helt er nevnt en sølvkanne med ”Erich Oudens og Maren Christensdatters Navne paa”. (Nordmøre sorenskriveris skifteprotokoll nr. 5 fol. 322 ff.) Margrethe Olsdtr. Helt var føst gift med en dattersønn av Erik Oudensen Aspen. Erlandsen nevner at Anders Eriksen hadde 3 barn, 1 sønn og 2 døtre, nemlig Peder, Maren og en datter som var gift med hans ettermann i sokneprestembetet på Kvernes, Jacob Olsen. Som  allerede nevnt har jeg funnet enda en sønn, nemlig Erik.

Anders Eriksens og Lisbeth Eriksdatters barn:

Erik Andersen.

Erlandsen nevner ham ikke, og jeg har heller ikke sett ham nevnt av andre, men da både Anders Eriksens far og svigerfar het Erik, skulle en vente å finne minst en – helst to – sønner ved navn Erik. Jeg har da også funnet en med navnet Erik Andersen Kvernes. I matrikkelen for København universitet finner en som i nr. 106 av de studenter som ble immatrikulert 7/6 1655 ”Ericus Andreæ Quernensianus”. Han kom fra skolen i Trondheim, og det er jo naturlig, for Trondheim var jo det nærmeste skolested for Trondheim.

Da den svenske konge og hans hær beleiret København i 1658-1660, deltok studentene i byens forsvar. De utgjorde et eget regiment som var delt i 4 kompanier. Hvert kompani var delt i 10 roder, som hver bestod av 6 mann, (4. kompani hadde 11 roder). Holger Rørdam har skrevet ei bok (utgitt i København 1855) om studentenes deltagelse i Københavns forsvar ved denne beleiringen, og i et av tilleggene i boken er gjengitt en rulle over studentenes regiment – oigså kalt ”Det sorte Regiment”. Denne rulle var oppsatt i september 1658, og den viser at en av 1. kompanis 2. rodes mannskaper her Erich Anderssøn Qvernes. Det kan derfor ikke være tvil om at Anders Eriksen hadde en sønn ved navn Erik.

Erik Andersøn Qvernes finner en igjen i en ”Fortegnelse paa de Studenter, som ey nyder Kongens Kost vdj Communitetet, ey heller haffuer nogen Liffs Ophold ved Anden Middel, men ere fattige og søge flitteligen Deris Reserva og Post”. Denne  fortegnelse er satt opp i januar 1659 (Rørdam s 191). Han var altså blant de mindre bemidlede som lot seg leie av mannskaper med bedre råd, og som gjerne leide andre til å ta sine vakter. Erik Andersen var altså blant de 47 studenter som er nevnt i et brev av 6/2 1659 fra kongen til universitetet om disse studenters underhold.

Jeg vet for tiden ikke noe mer om Erik Andersen Kvernes., han var ikke blant de studenter som den 16/9 1659 fikk pass til å forlate København. Han var heller ikke blant de studenter som vitnet til fordel for Niels Christensen Krag i en disiplinær-sak samme høst (Rørdam s. 202 ff). Den 19/11 1659 sendte kongen et brev til universitetets rektor og professorer og ba om en liste over de tilstedeværende studenter (Rørdam s 214), men dessverre eksisterer ikke universitetets kopibok fra den tiden, og jeg har heller ikke i andre kilder funnet svaret på denne forespørselen. Erik Andersen Kvernes finnes heller ikke i en fortegnelse over studenter som døde i København.

Peder Andersen:

Peder Andersen Kvernes ble immatrikulert ved universitetet i Frankern i nordøst Holland i 1658. At han reiste til Holland, skyldes vel av at København var beleiret, og at reiser til Danmark på den tid var vanskelig på grunn av krigstilstanden. Mens Peder Andersen var i Holland, utga han et disputasskrift på latin (1660). Han tilegnet denne avhandlingen sin far, Anders Eriksen, sin svoger Jacob Olsen Kvernes, son morbror Christen Eriksen Trygge, samt ”Johanni Megapolitano” og ”Pedro Pedæo Stadel”. Dessverre mangler et par sider i denne eksemplaret som finnes ved Universitetet i Tronedheim. Jeg har forsøkt å få tak i et komplett gjennom den nederlanske ambassade i Oslo, men har ikke lyktes. Peder Andersen ble immatrikulert ved universitetet i Leyden i Holland 25/11 1660. Han var da 22 år gammel (Personalhistorisk Tidsskrift 2 side 202, København 1881). 3/1 1662 ble han immatrikulert ved universitetet i København. Jeg vet ikke om han i det hele tatt tok noen eksamen.

Peder Andersen Kvernes hadde et forholdsvis stort pengeforbruk. I et partsinnlegg til Overhoffretten i 1696, i en sak om gården Vebenstad i Averøy, opplyser Anders Jacobsen Kvernes, se nedenfor, at Peder hadde blitt fortrukket med i alt 1125 riksdaler av sin svoger, Jacob Olsen Kvernes, mens han var ”paa fremmede stæder”, slik at jordegodset han hadde arvet etter sin far tilfalt Jacob Olsens dødsbo i 1675, og at han enda ble skyldig 424 riksdaler. Ikke desto mindre oppførte Peder Andersen seg som om han fortsatt var eier av dette jordegodset.

Peder Anderssen Kvernes’s navn treffer en ellers på i justisprotokollene i forbindelse med gårdsalg. Han må antagelig ha blitt ”umyndiggjort” på en eller annen måte, for ved disse gårdhandeler opplyses det alltid at det skjedde med hans mors, Lisbeth Eriksdatters, samtykke. Peder Andersen bodde til dels på Guldset og til dels på Rokset i Averøy. Siste gang jeg har funnet hans navn nevnt er ved salg at ½ øres leie uten bøksel i gården Eikrem i Gangnat tinglag. Dette skjedde 20/7 1697. En kjenner ikke til kone eller livsarvinger, men det er mest trolig at han ikke var gift.

Jeg vet ikke i hvilken rekkefølge Anders Eriksens 4 barn kommer. Jeg gpr ut fra at Erik var eldre enn Peder siden han begynte sitt universitetsstudium 3 år tidligere, men i hvilken ordning de kommer i forhold til døtrene, eller hvem av døtrene som var eldst, har jeg ingen formening om. Jeg har valgt å nevne Maren først.

Maren Andersdatter:

Hun var gift med president Roald Opdal og bosatt i Trondheim. I følge en slektsbok over slekten Friis døde Roald Opdal i 1711, og ”Maren Andersdtr. fra Kvernes, døde 1707 med 7 Døtre”. Opplysningen om at hun døde med 7 døtre, må være feil. Jeg har aldri sett beskrevet mer enn 3 døtre hos andre sm har behandlet denne gren av familien. Da Maren Andersdtr. Kvernes og Roald Opdal fikk mange etterkommere, vil jeg ikke komme nærmere inn på denne del av familien her. Men komme tilbake til den ved en senere anledning.

Ei datter gift med hans ettermann:

Anders Eriksens og Lisbeth Eriksdatters andre datter var  gift med Jacob Olsen som fikk tilnavnet Kvernes,. Og som etterfulgte ham i sokneprest-embedet. Hva het denne Anders Eriksens datter? Jeg har ikke funnet henne nevnt ved navn noe sted, men jeg vil sette fram som hyupotese at hennes navn var Anne. Som vi veit, var Anders Eriksen først gift med Anne Bernhoft. Det var på den tid skikken at dersom en mann ble enkemann, og så ble gift på nytt, så ble første datter han fikk med andre kone, oppkalt etter første kone.

Etter dette skulle en vente at ei av døtrene Anders Eriksen fikk med sin andre kone – Lisbeth Eriksdatter – skulle få navnet Anne. Jacob Olsen var også gift to ganger, og av samme grunn skulle en vente å finne at han kalte sin datter han fikk med sin andre kone – Margrethe Jensdatter Tingvoll – det samme som hans første kone het. Jacob Olsen fikk to barn med Margrethe Jensdastter, en sønn og en datter, og denne datterens navn var Anne. På grunn av det jeg har nevnt her, er det stor sannsynlighet for at Jacob Olsen Kvernes’s første kone- Anders Eriksens datter – het Anne. Av samme grunn ville det være naturlig at maren var yngst av de to søstrene.

Jeg vil da sette fram enda en hypotese. I våpenhuset i Kvernes gamle kirke står lokkene av noen lik-kister. De var tidligere under kirkens kor, og de lokk som var så godt som hele, ble ved restaureringen i 1938 satt inn i våpenhuset. Et av kistelokkene har foruten noen ornamenter tre inskripsjoner. Ved hodeenden står bokstavene IHS. På et kors bokstavene INRI. Omtrent midt på kistelokket finner man bokstavene AAD, og nærmest fotenden stlår tallet 1665. All inskripsjon og dekorasjon er malt på lokket med gylden farge. Bokstavene IHS står for: Jesus Nazasrenus Rex Iudeaeorum =Jesus fra Nasaret, jødenes konge. Bokstavene AAD mener jeg kan være forkorting for Anne Anders Datter. Med andre ord; det kan være lokket fra den kista Jacob Olsen Kvernes’s første kone ble begravet med, vi har med å gjøre.

Jacob Olsen Kvernes’s første kone døde en gang i 1660-årene, og han ble gift på nytt i Tingvoll kirke 11/7 1671 med Margrethe Jensdtr. Tingvoll. Han døde i 1675, og Margrethe Jensdatter noe senere samme år. En kjenner til at Jacob Olsen Kvernes hadde 6 barn – 4 med første og 2 med andre kone.

Hvor var Jacob Olsen fra? Erlandsen sier i en fotnote på side 460 i sin bok: Biografiske Efterretninger om Geistligheten i Trondhjems Stift (om Jacob Olsen): ”I hans Testim. Public, der af Provst H. G. Hull er skjenket til Selskabet for Norges Vel, kaldes han Jacobus Oai Ursoris”. Holtermann skriver i sin bok ”Erindringer fra Kvernes Præstegjeld”, at han var en presstesønn fra Bjørnør. Dessverre har ikke Selskapet for Norges Vel lenger denne attesten.

Flere av Jacob Olsens barn brukte familienavnet Schanche. Det gjalt barn han fikk bøde med første og andre kone. I Hornemans stamtavler i Statsarkivet i Trondheim er han kalt Skanke, og ved skifteforhandlingene etter Hans Tausan på Tingvoll blir Jacob Olsen barn kalt ”Schanckene”. En kan spørre om han stammet fra den jämtlandske Skankeslekten, og kanskje var en nær slektning av Erik Olsen Schanche som var  kapellan til Værdal i Trøndelag, og som døde ca 1663.

I 1660 søkte Jacob Olsen om å få lovnad på Kvernes sokneprestembede etter sin svigerfar.

I søknaden gjør han oppmerksom på at han hadde vært Anders Eriksens kapellan i 17 år, altså fra 1643.  Han nevner også noe om sin tilstøtende alderdom. I mai 1626 ble en Jacobus Olai Nidarosensis Norwegus immatrikulert ved universitetet i Rostock. Dersom dette er ”vår mann”, må han alledrede ha vært nokså gammel da han ble sokneprest.

Jacob Olsen Kvernes’s barn:

Ole Jacobsen Kvernes.

Hverken Erlandsen eller Holtermann nevner ham i det hele tatt. Første gang jeg har funnet ham nevnt, er ved skiftet etter Ole Grafuersen og hans kone Ide N. på Ohr i Frei 5/4 1677. En arv ’”sahl. Hr. Jacob Olsen barn paa Quærnes Nafnlig Olle Jacobsen tillkommende” ble flyttet fra Ohr til Torsten Iversen Aspen, etter pålegg fra amtmann Friedrich von Offenberg. Torsten Iversen Aspen var Lisbeth Eriksdatter Kvernes’s søskenbarn. ”Olaus Iacobi Qvernesius” ble immatrikulert ved Universitet i København 30/7 1679. Han kom fra skolen i Trondheim. Jeg har ikke funnet om han tok noen universitetseksamen. Ved skiftet etter Ole Knutsen på Vebenstad i Bodalen 18/2 1682 møtee ”.. paa landdrottingen Lisbeth sahl. Hr. Anders’s vegne hindis daatters Søn Moes:d Oluf Jacobsen Qvernes..” Siste gang jeg har funnet ham nevnt, var da han sammen med sin søster kom fra for tinget for Meegs tinglag 20/5 1687 og gjorte kjent at han hadde solgt 1 spdl. 2 øre odelgods i Rokset til svogeren Jacob Paulsen.

Anders Jacobsen Kvernes:

Det eneste Erlandsen og Holtermann sier om ham, er at han var student i teologien og bosatt i Rostock i følge et skjøte av 28/11 1712. Den første gang jeg har funnet ham nevnt var da han sammen med broren Ole Jacobsen ble immatrikulert ved universitetet i København 30/7 1679. Han kom også fra skolen i Trondheim. Jeg vet ikke om han tok noen eksamen. Han førte prosesser mot sorenskriver Jacob Søfrensen Ebeltoft om gården Vebenstad, et saks-kompleks  som strakte seg over en to års tid. Og som foregikk både i og utenfor retten, og både med hånd og munn. Det tyder hans partsinnlegg for Overhofretten i 1696 om. Jeg siterer fra dette (Originalene i Riksarkivet i Oslo):

3: Haver det ogsaa behaget Hr. Cancelei-Raad i sin Doms slutning ligesom at advare mig denne min Rætferdige Sag ey ydermeere at paatale saafremt jeg icke vilde opvecke og forfriske dend første Sag som dog er icke andet end een urigtig Biisag efterdij Jeg for Lavtinget nock udførlig beviist baade ved min Beskickelse till Hr. Tomas Olsen paa Strand samt Synnøv Ivers Datter paa Goustad, hvorpaa de begge svarer og Confirmeris at Jacob Sørnsøn først skiælte mig over, søgte ind paa mig med hug, og efter at vi kom til sammens udstrecket hand min Kaarde og støtte mig min Kioles folder vaa venstre side igjennem med 5 hul, hvorefter ereldte Hr. Thomas fick omsider udtage min blotte degen av mine Klæder og leverede til Synnøv Goustad at forvaris i Baaden”. (Dette med at han bar kårde, var noe studenter i København begynte med etter krigen i 1658-59. De bar sitt ”personlige våpen”),

Som nevnt overfor, skev han under på et skjøte 12/11 1712. Etter den tid har jeg funnet hva jeg tror må være Anders Jacobsens Kvernes nevnt tre ganger: 1): Ved tinget for Gimnes tinglaug på Storvik 24/10 1714 møtte ”Monsr. Anders Qvernes” på Jacob Nissen Angels vegne (Nordmøre justisprotokoll nr. 11 fol. 167). 2): Ved skiftet på Vassgård i Eide på Nordmøre 30/11 1719 etter Hans Andersen, ble en Anders Qvernes formynder for to av barna (Nordmøre sorenskriveri skifteprotokoll nr. 5 fol. 413). 3): I kirkeboka for Kristiansund finner en at 18/2 1743 døde en Anders Jacobsen Kvernes i en alder av 84 år. Dessverre inneholder ikke skifteprotokollene noe skifte etter ham.

Erik Jacobsen Schanche:

Første gang jeg har funnet ham nevnt, var da han solgte 1 spd. 12 mkl. I Utheim i Averøy til Erik Mosberg. Skjøtet var undertegnet på Guldset 3/7 1688, og det ble tinglest 10/7 samme år. Han nevnes gang på gang ved tingene i årene framover, og han møtte ofte på andres vegne, så han var vel en slags prokurator. At han studerte loven, viser en stevning til tinget for Gagnats tinglag 6/7 1700. Han hadde lånt en lovbok av Christopher Nielsen 2 ½ år tidligere og ikke levert den tilbake tross purringer. Tett før år 1700 møtte han noen ganger på fogdens vegne, og andre ganger på sorenskriverens ved ting og skifter på Nordmøre. I Nordmøre justisprotokoll nr. 7 fol. 150 ved tinget for Meegs tinglag 16/10 1696, er han kalt fogdens tiener, og på fil. 156 i samme protokoll, 22/10 samme år, nevnes at han har holdt til hos fogden på Halse.

Erik Jacobsen møtte i 1698 på egne og sine søskens vegne ved skiftet etter Hans Tausan på Tingvoll. Hans Tausan hadde vært formynder for Eriks halvsøsken, Jens og Anne (nedenfor). Og da Jens og Anne var døde på kort tid, ble Erik og hans søsken arvinger av det gods som hans Tausan hadde hatt i forvaring. Blant det de arvet, var det flere gardsbruk, og justisprotokollene viser at han førte mange processer for å beskytte sine rettigheter i disse gårdene. Det merkeligste er at han i følge Hans Hyldbakk: Gards og ættesoge for Tingvoll, var eier i 1795 av flere av de gårdene de arvet etter skiftet etter Hans Tausan i 1698. Han hadde ikke store inntekter av gårdeiendommene til å begynne med, for tinget for Gagnat 23/1 1699 ble det opplyst at flere av hans gårder hadde ligget øde og ikke vært bebodd av noen i kortere eller lengre tid. Dette gjalt spesielt Gjul som lå øde helt fra 1687 og helt til 1705. Meisingset, Holten og Bersås lå også øde i perioder.

Ved folketellingen i 1701 var Erik Jacobsen bosatt på Venås i Tingvoll. Han ble oppgitt å være 26 år gammel, men dette er feil. Hans mor døde ca. 1665, så 36 år passer bedre. Han solgte en gårdpart i 1688 og må derfor ha vært myndig da, d.v.s. over 25 år gammel. På Meisingset het også en av oppsitterne i 1701 Erik Jacobsen, 26 år. Det menes vel samme mann, for Erik Jacobsen Schanche eide en gårdpart både på Venås og Meisingset. Den 30/8 1700 skjøtet han 1 øre 15 mkl. med bøksel over 9 mkl. Prestebols gods i Meek i Averøy til sin svoger Jacob Paulsen Rokset. Samtidig skjøtet han en part i gården Stokke og en part i Krekvik, også til Jacob Paulsen Rokset. Disse skjøter var underskrevet på Venås, så det var tydelig at dette var hans bopel da.

Erik  Jacobsen finnes nevnt ved nesten hver ting i Gagnat og Gimnes tinglag fra 1695 og utover, men i tiden 26/6 1701 til 24/1 1703, er ikke hans navn å finne i justisprotokollen. Det må være i dette tidsrommet han ble gift med Anna Rasbech. Enken etter sorenskriver Jacob Sørensen Ebeltoft. Han bodde fra da av på Storvik på Bergsøya. Sorenskriver Jacob Søfrensens enke, Anna Rasbech, hadde kjøpt gården og skulle bosette seg der etter mannens død. Jacob Søfrensens død inntraff ved årskiftet 1698/99, for i Nordmøre justisprotokoll nr. 8 folio 48 b nevnes at han holdt et skifte 28/10 1698, og på folio 114 i samme protokoll nevnes at skiftebrevet etter ham var datert 2/3 1699.

Erik Jacobsen Schanche hadde kanskje tatt mål av seg til å bli den nye sorenskriveren, for i skrifteprotokollen for Nordmøre prosti nevnes ved skiftet etter Hans Tausan, at  Erik Jacobsen plutselig  reiste til København uten å si fra til skifteretter eller å stille fullmektig. Skiftet etter Hans Tausan ble påbegynt 15/8 1698, så Erik Jacobsens reise til København må ha inntruffet på den tid sorenskriver Jacob Søfrensen Abeltoft døde. Han reiste kanskje til København for å tale sin egen sak. En annen grunn til hans København-reise kan være halvbroren Jens’s død. Da skiftet etter Hans Tausan ble påbegynt, nevnes at skiftet ble utsatt så lenge fordi en hadde ventet på en arving, Jens Jacobsen Schanche, som oppholdt seg i fremmede land. Etter at Erik Jacobsen var kommet tilbake fra København, omtaler skifteretten Jens Jacobsen som avdød.

Erlandsen nevner at Erik Jacobsen døde før 1712, for 28/11 dette år solgte hans bror Anders en part i gården Bersås i Gagna, en gårdpart han hadde arvet etter Erik Jacobsen. Det har vært mulig å fastsette tidspunktet mer nøyaktig, og det er justisprotokollen som kommer oss til hjelp. Den 16/3 1706 deltok han ved en grenseoppgang mellom Gjul og Sandviken i Tingvoll. Fra tinget for Gagnat 15/7 1706 finner en i Nordmøre justisprotokoll nr. 8 folio 205 B, følgende: ”Ole Jørsvigen indgaf sin bøxelsædel til Publication 18 ml. Udj Hundhammer, i tingvold gield beliggende, och er udgifuet at sal. Erich Jacobs. Schanchis efter Leverske Anne Rasbech dj 12 julj 1706. Mens er bøxlet ved sommermaaltid Ao 1705”. På folio 226 i samme protokoll finner en fra tinget for Gimnes Tinglag den 22/10 1706, følkgende: ”Madamme Anne Rasbech, lod læse et testomente under fogden Munchis haand, sampt Knut Jacobsen til vinner, Tore Ingebretsen Maaløyen og Torsten Simmensen ibidem. I deres ofuerværelse. LLydende 400 rdlr. de 300 rdlr. testamenteret af sal Erich Jacobs. Til hands kiereste Anne Rasbech, og de 100 rdlr. til hans stifdatter Anne Susanne Ebbeltoft, at betalles av de Redeste Midler, naar ald skyld og gield er betalt, efter testamentis videre formelding av Dato Storvigen di 14 Junj 1706”.

Etter dette kan en slå fast at Erik Jacobsen Schanche døde i tidsrommet 14/6-12/7 1706, for en må vel regne med at han levde enda da testamentet ble skrevet. Skiftet etter ham ble avsluttet 8/4 1709, men dessverre er skifteprotokollen gått tapt. Sm nevnt ovenfor, arvet hans bror Anders Jacobsen en gårdpart i Bersås etter ham. Han kan derfor ikke ha hatt livsarvingen, det vil si barn.

Anders Rasbech døde i 1730. Hans Hyldbakk sier i Gards og ættesoge for Tingvoll at hun giftet seg på nytt med fogden Christian Rasbech, men dette er feil. Christian Rasbech døde ca. 1695. Rasbech var hennes pikenavn. Det er ikke vanlig at kvinner beholdt sitt pikenavn etter at de ble gift.

Anne Rasbech og Jacob Søfrensen Ebeltofts datter Anna Susanne ble gift med Christen Henriksen Strømholm. Han var også av Aspen-slekt, for han var en dattersønn av Christen Johansen Mecklenborg, som igjen var en dattersønn av Erik Oudensen Aspen på Kvalvåg i Tingvoll. Ved skiftet etter Marit Christensdastter Mecklenborg og hennes mann Jørgen Hansen Lund på Lyngstad i Eide på Nordmøre 26/9 1747, nevnes at Anne Susanne Ebeltoft og Christen Henriksen hadde to barn, Henrik og Anne. Christen var død ved denne tid. Anne Susanne var fadder i Kornstad kirke til Nils Pedersen og Alith Olsdtr. Sildnessets barn Alith, Fest precat Publ 1749. Hun ble da titulert enke.

Maren Jacobsdatter Kvernes.

Maren Jacobsdatter ble gift med Jacob Paulsen og bosatt på Rokset i Averøy. Hun døde i 1729. Jacob Paulsen må ha dødd omtrent på samme tid, kanskje noe tidligere. De hadde 5 døtre som alle ble gift og bosatt i Averøy og Gjemnes. De har hatt og har så mange etterkommere i disse to kommunene at det vil føre for langt å gjøre greie for dem nå. Jeg vil heller komme tilbake til dem ved en senere anledning.

Jens Jacobsen Schanche:

Jens Jacobsen var sønn av Jacob Olsen Kvernes og hans andre kone, Margrethe Jensdatter Tingvoll. Han må vært født i året 1673, for ved skiftet etter Hans Tausan på Tingvoll i 1698, opplyses at ”Anno 1691 er Jens Jacobssøns 18 aar Completerede”. I følge uttrykksmåten i samme skifte må han være avgått for døden i 1698.

Ane Jacobsdatter Schanche.

Ane Jacobsdastter var helsøster av Jens Jacobsen. Det eneste jeg ellers v et om henne, er at hun var død ved skiftet etter Hans Tausan på Tingvoll i 1698.

En Dokumentason over Aspa-slekta i Møre og Romsdal ved hjelp av Et B.K.-supplement:

Torstein.

I.    Eirik Torsteinson (Veigen-ætta).  Han giftet seg med Sunnive Ivarsdatter, (datter av Ivar Trondsson «i  Aspa» og NN2 (Teiste-ætta)). [Teiste, Trygge, Krøche, Aspa og Benkestokk kan i mange tilfelle være rester av gamle norske adelsslekter som ble avviklet gjennom dansk-svenske feider].

A.   Torstein Eirikson  «i Aspa & på Veigen».  Han giftet seg med Guro (Gurin, Gurun)  Jonsdatter «på Veigen», gift i Tingvoll, Møre og Romsdal, f. ca 1499 i Stokke, Tingvoll, Møre og Romsdal, (datter av Jon .. (1) Stokke og Riborg Eriksdatter Kvalvåg) d. bef 1577 i Veien, Møre og Romsdal.  Torstein døde bef 1557 i Veigen, Smøla, Møre og Romsdal.

1.    Ivar Torsteinsson.  d. bef 1564.

a.    Per Ivarson.

2.    Sunnive Torsteinsdatter.  Hun giftet seg med Jakob Småsvein.

3.    Auden Torsteinson «på Veigen», f. ca 1522 i Aspa., Møre og Romsdal.  Han giftet seg med NN.  Auden døde ca 1590 i Aspa, Møre og Romsdal.

a.    Auden Audensen «i Aspa», f. ca  1550 i Lille Fosen, Fosna, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Hustru Lisbet Eriksdatter, gift ca 1572 i Fosna, Nordmøre, Møre og Romsdal.  Auden døde 1597-1610 i Lille Fosna, Møre og Romsdal.

(1)  NN Audensdatter.  Hun giftet seg med Sjurd Torkjellson «på Veigen».

(a)  Adelus Sjursdatter.

(b)  Lisbet Sjurdsdatter.

(c)  Berit Sjurdsdatter.

(d)  Rasmus ? Sjurdson.

(2)  Erik Audensen «på Kvalvåg».  Han giftet seg med (1) Lisbeth Andersdtr. Kvernes.  Han giftet seg med (2) Marit Christensdtr. (Trygge?).

(a)  Lisbeth Eriksdtr. Kvernes.  Hun giftet seg med Anders Eriksen Jamt, d. senest 1671.

[1]  Peder Andreæ Quernensius.

[2]  Maren  Andersdatter (Jamt).  Hun giftet seg med (1) Anders Winter, d. nef 1667.  Hun giftet seg med (2) Roald Andersen Opdal, gift i Trondheim, (sønn av Anders Roaldsen Opdal (Blick) og Lucie Eriksdtr. Blix) d. 9 mar 1711 i Trondheim.  Maren døde 1707.

(b)  Riborg Eriksdatter Kvalvåg, f. i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Herr Jacob Hansen Buch, d. i Hoem, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Jon .. (1) Stokke.

[1]  Klara Jacobsdatter.  Hun giftet seg med Bertel Pedersen Kongel «på Sveinvik».

[2]  Guro (Gurin, Gurun)  Jonsdatter «på Veigen», f. ca 1499 i Stokke, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Torstein Eirikson  «i Aspa & på Veigen», gift i Tingvoll, Møre og Romsdal, (sønn av Eirik Torsteinson (Veigen-ætta) og Sunnive Ivarsdatter) d. bef 1557 i Veigen, Smøla, Møre og Romsdal.  Guro døde bef 1577 i Veien, Møre og Romsdal.

[3]  Ivar Jonson «på Stokke».

(c)  Auden Eriksen «på Kvalvåg», f. i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal.  d. ca 1655 i Sunndal, Møre og Romsdal.

[1]  Ole Audenssøn (Thulensius).  Han giftet seg med Karen Mogensdatter.  Ole døde i Tromsø. Troms.

(d)  Anne Eriksdtr. «på Kvalvåg», f. ca 1606 i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Johan Jacobsen (1) Mecklenborg, gift 1630 i Lille Fosen, Møre og Romsdal, f. 1606 i Lille Fosen, Møre og Romsdal, (sønn av Jacob Olufsen Mecklenborg og Maren Michelsdtr.) d. 1673 i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal.

[1]  Jacob Johansen Mecklenborg, f. 1606 i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Margrethe Christensdtr..  Han giftet seg med (2) Kristine (Kirsten) Hansdtr. Tausan, gift 1690 i Tingvoll, Møre og Romsdal, f. ca 1667 i Tingvoll, Møre og Romsdal, (datter av Hans Nielsen Tausan og Birgitte Pedersdtr. Schjelderup) d. 1743 i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Jacob døde 1695 i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal.

[2]  Christen Johanssøn (1) Mecklenborg, f. 1630-1632 i Kvalvåg,Tingvoll,  Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Margrethe Olsdtr. (1) Helt «på Einset», gift 1663 i Lillefosen, Møre og Romsdal, f. 1640 i Smørholmen, Nordmøre, (datter av Ole Olufsen (2) Helt og Marite Augustinusdtr. Smørholm) d. 19 jul 1694 i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Christen døde 1680 i Einset, Tingvoll, Møre og Romsdal.

[3]  Maren Johansdtr. Mecklenborg, f. ca  1634 i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal.

[4]  Helvig Johansdtr. Mecklenborg, f. 1640 i Kvalvåg, Nordmøre, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Fredrik Jørgensen Marstrand, gift 8 feb 1671 i Tingvoll, Møre og Romsdal, f. 1638 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Jørgen Marstrand) d. 4 okt 1701 i Einset, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Helvig døde 1709 i Tingvoll, Møre og Romsdal.

(e)  Christen Eriksen Trygge «på Aspa», d. 1660.

(3)  Ivar Audensen Aspa «på Veigen».  Hun giftet seg med (1) NN Mentzdtr. von Ravensburg, (sønn av Mentz .. von Ravensburg og Margrete Casparsdtr. (Gamhart el. Hvitmand)) d. ca 1615 i Aspa, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Margrete  .. «i Aspa», d. bef 1665.  Ivar døde 1647 i Veigholmen, Møre og Romsdal.

(a)  Anders Ivarson «på Nastad», f. ca 1614.  Han giftet seg med Anne Knutsdatter, d. bef 1692.  Anders døde bef 1687.

[1]  Ivar Andersen Nastad, f. ca 1657, d. bef 1692.

[2]  Erik Andersen Nastad, f. ca 1662.

[3]  Augustinus Andersen Nastad.

[4]  Anne Andersdtr. Nastad.  Hun giftet seg med Per «på Fløystad».

[5]  Margrete Andersdtr. Nastad, d. bef 1692.

(b)  Auden Iversen Trygge «i Aspa», f. 1628.  Han giftet seg med NN Andersdatter, (datter av Anders Pedersen «på Tingvoll»). Auden døde 1707.

(c)  Torstein Iversen «på Aspa», f. ca 1630 i Aspa, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Kirsti Martinusdatter (Or).  Torstein døde 1688.

[1]  Iver Torstenssøn.

[2]  Erik Torstenssøn.

[3]  Ole Torstenssøn.

[4]  Anne Torstensdatter t.o..

[5]  Judith Torstensdatter.

[6]  Margrete Torstensdatter.

[7]  Ingeborg Torstensdatter.

[8]  Anne Torstensdatter t.y..

(d)  Lisbet Ivarsdatter.  Hun giftet seg med Ola Olsson «på Aulset», d. i Aulset, Straumsnes, Møre og Romsdal.

(4)  Torstein Audenson Aspa.

(5)  Mille Audensdatter Aspa «på Veigen».  Hun giftet seg med Hans Eriksen «på Ugelstad», d. 1639.  Mille døde 1654.

(a)  Erik Hansen Ugelstad  «på Stene», f. i Ugelstad, Eide, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Marit Larsdtr. (2) Friis Silset, (datter av Lars (Lauritz) Pedersen Friis og NN). Erik døde i Stene, Averøy, Møre og Romsdal.

(b)  Auden Hansen «Nedl. gardpart Ugelstad».  Han giftet seg med Ane Rasmusdtr. Nålsund.  Auden døde ca 1655.

[1]  Mallene Audensdtr. Ugelstad.

[2]  Anders Audensen «på Ugelstad», f. ca 1626 i Eide, Møre og Romsdal.

(c)  Iver Hansen Ugelstad «på Helset».

(d)  Sivert Hansen «Ned. plass3 Ugelstad», f. ca 1612.

(e)  Aage Hansen Bortate Ugelstad, f. ca 1616 i Eide, Møre og Romsdal.

[1]  Hans Ågesen Bortate Ugelstad, f. ca 1653.  Han giftet seg med Marit Audensdtr. (Aspa).

(f)   Jens Hansen Ugelstad.

[1]  Kristen Jensen Ugelstad.

(6)  Ingeborg Audensdtr. Aspa «på Veigen».  Hun giftet seg med Sebastian (1) Withe, f. omk 1580 i Nordmøre, Møre og Romsdal, d. 1656 i Åsskard, Nordmøre, Møre og Romsdal. [Nyere forskning retter tvil om den gjengse  hypotesen om at Withe el White-familien var kommet fra De britiske øyer, slik det lenge ble påstått, men heller som forventet fra Slesvig-Holsten, og således helst var friesere eller oldenborgere].

(a)  Torstein Sebastiansen Withe, f. 1615 i Åsgård, Halsa, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Dorothea Henricksdtr. (Bruun) Eckhoff, f. 1625 i København, Denmark, (datter av Henrick (Ehm el Eckhoff)) d. 1702 i Lillefosen, Møre og Romsdal.  Torstein døde 1695 i Lillefosen, Møre og Romsdal.

[1]  Auden Torsteinsen Withe, f. 1649 i Åsskard, Stangvik, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Gjertrud Hansdtr. Wesling, (datter av Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehens) d. 1739.  Auden døde 1721 i Årsgård, Stangvik., Møre og Romsdal.

[2]  Mille Torsteinsdtr. Withe.  Hun giftet seg med Nils Pedersen Grøwer, f. 1663, d. 1723 i Lillefosen, Møre og Romsdal.  Mille døde 1794 i Lillefosen, Møre og Romsdal.

[3]  Bastian Torsteinsen Withe, f. 1651, d. 1719 i Rømme, Orkdal, Sør-Trøndelag.

[4]  Maria Torsteinsdtr. Withe, f. 15 apr 1667 i Åsgård, Stangvik, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Iver Christensen Mecklenborg, gift 9 mai 1701 i Lille Fosen, Møre og Romsdal, f. 1677 i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal, (sønn av Christen Johanssøn (1) Mecklenborg og Margrethe Olsdtr. (1) Helt «på Einset») d. 1710 i Lille Fosen, Møre og Romsdal.  Maria døde mar 1740 i Kristiansund, Møre og Romsdal, gravlagt apr 1740.

[5]  Hans Torsteinsen  Withe.  Han giftet seg med Lucia Steensdtr. Meldahl, f. ett 1658 i Meldal, Sør-Trøndelag, (datter av Steen Evensen Meldahl og Anna Christina Andersdtr. Brase (Bruse)) d. Nov 1702 i Mo, Frostad, Nord-Trøndelag.

[6]  Anders Torsteinsen Withe.  Han giftet seg med Marie Jørgensdtr. Wesling, (datter av Jørgen Wesling).

[7]  Ingeborg Torsteinsdtr. Withe, f. 1671 i Settem, Stangvik,  Halsa, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Johan Jacobsen (2) Mecklenborg, gift 9 okt  1687 i Lille Fosen, Møre og Romsdal, f. 1661 i Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal, (sønn av Jacob Johansen Mecklenborg og Margrethe Christensdtr.) d. 12 nov 1702 i Lille Fosen, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Richard Richardsen Hagerup, gift 24 feb 1704 i Llille Fosen, Møre og Romsdal, f. 27 nov 1674 i Strand. Kvernes, Møre og  Romsdal, (sønn av Søfren Hansen Hagerup og Ingeborre  Andersdtr. Belter) d. 25 jul 1731 i Lille Fosen, Møre og Romsdal.  Ingeborg døde 2 aug 1731 i Lille Fosen, Møre og Romsdal.

[8]  Elisabeth Torsteinsdtr. Withe.

(b)  Michel (Michael) Sebasiansen Withe, f. 1628. Han giftet seg med Margrete Hansdtr.  Holm.  Michel døde 1697.

[1]  Margrete Michelsdtr. Withe.  Hun giftet seg med Niels Andersen Brøndlund, f. ca 1681, (sønn av Anders Pederssøn Brøndlund og Birgitta Jensdtr. Bloch). Margrete døde jan 1733.

[2]  Hans Michelsen (Withe), f. 1671 i Settem, Nordmøre.

[3]  Elisabeth Michelsdatter (Withe).

[4]  Bastian Michelsen Withe, f. 1671, d. 1731.

b.    Mille Audensdtr. Aspa, f. 1555-1560 i Aspa, Straumsnes, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Michel Christensen «på  Hemne», gift ca 1590-1595 i Hemne, Sør-Trøndelag, d. 1619 i Kirksæterøra, Hemne, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med (2) Melchior Jacobsen Falch «på Hemne»., gift 1619, (sønn av Jacob Preben Pederssøn (Giskefut & Romsdalsfut) og Margrethe Pettersdtr. (Falchener)) d. 16 may 1639 i Rovatnet.  Mille døde 1660 i Kirksæter, Hemne, Sør-Trøndelag.

(1)  Bergitte (Berit) Michelsdtr. «på Hemne», f. ca 1596 i Hemne, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med (1) Hans (Hvittus) Hansen (1) Bernhoft, f. i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Hans Andersen Bernhoft og Anna Pedersdtr.). Hun giftet seg med (2) Melchior Jacobsen Falch «på Hemne»., gift i Hitra, Sør-Trøndelag, (sønn av Jacob Preben Pederssøn (Giskefut & Romsdalsfut) og Margrethe Pettersdtr. (Falchener)) d. 16 may 1639 i Rovatnet.

(a)  Hans Hansen (2) Bernhoft.

(b)  NN Melchiorsen, f. ca 1624.

(c)  Jacob Melchiorsen.

(d)  NN Melchiorsdtr. Falch, f. ca 1624.  Hun giftet seg med Adrian Rickertsen, gift 1644 i Hitra, Sør-Trøndelag, f. ett 1587, d. i Vikstrøm, Hitra, Sør-Trøndelag.

[1]  Melchior Adrianssøn, f. ca 1645.

(e)  Michael Melchiorsen «på Melhus», f. ca 1625 i Hitra, Trøndelag.  Han giftet seg med (1) Hille Andersdtr. Falch, gift 1650 i Trondheim, f. i Melhus, Trøndelag, (datter av Anders Monsen) d. i Hitra, Trøndelag.  Han giftet seg med (2) Gyrid Jonsdtr..  Michael døde 1664 i Hitra, Trøndelag.

[1]  Melchior Michelsen Falch «i Herøy», f. 1652 i Melhus, Trøndelag.  Han giftet seg med (1) Birgitte Steensdtr. Meldahl, gift ca  1675 i Melhus, (datter av Steen Evensen Meldahl og Anna Christina Andersdtr. Brase (Bruse)) d. 1696 i Melhus, Volda.  Han giftet seg med (2) (Anna) Dorothea Hansdatter Hellekande, gift 1696 i Herøy, Møre og Romsdal, f. i Holtu, Herøy, Møre og Romsdal, (datter av Anders Hansen Helkand (Hellekande) og Dorothea (Dorte) Hansdatter Busch). Melchior døde 1716 i Melhus, Trøndelag.

[2]  Hille Michaelsdtr. Falch, f. ca 1655 i Melhus, Sør-Trøndelag.

[3]  Anne Michelsdtr. Falch.  Hun giftet seg med Sjur .. Hemne.

(f)   Margrethe (Mille?) Melchiorsdtr. Falch, f. ca 1625 i Kirksæter, Hemne, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Anders Nilssen Riber, gift i Kirksæter, Hemne, Sør-Trøndelag, f. 1604, d. 1691 i Andsnes, Hitra, Sør-Trøndelag.  Margrethe døde bef 1664 i Kirksæter, Hemne, Sør-Trøndelag.

[1]  Melchior Andersen Riber, f. ca 1653 i Hitra, Sør-Trøndelag.  Han giftet seg med Karen Andersdtr. (Schjelderup), (datter av Anders Jensen og Anna Jørgensdatter Skjelderup). Melchior døde 1726 i Ansnes, Hitra.

[2]  Niels Andersen Riber, d. 1698.

[3]  NN Andersdtr. Riber.  Hun giftet seg med Herman Mentzsøn (Darre), (sønn av Mentz Christopherssøn (Darre) og Maren Pedersdtr. Schjelderup). NN Andersdtr. døde bef 1691.

[4]  Mille Andersdatter Riber.  Hun giftet seg med Svend Pedersen Høyer, (sønn av Peder Høyer) d. bef 16 jan 1693.

[5]  Margrethe Andersdatter Riber.  Hun giftet seg med (1) Jacob Pedersen Brinch.  Hun giftet seg med (2) Thomas Retlefsen.  Margrethe døde 1737.

(2)  Mille Michelsdtr. «på Hemne», f. i Hemne, Sør-Trøndelag.

(3)  Elisbeth Michelsdtr. «på Hemne», f. 1600 i Hemne, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Augustinus Jenssøn (Wivel), f. ca 1595 i Verdal, Nord-Trøndelag el. Danmark, (sønn av Jens Johan Augustus Andersen Alstadhaug «i Verdalen» og Anna Hansdatter) d. 17 jan 1657 i Trondheim, Sør-Trøndelag, gravlagt i Vor Frue Kirke, Trondheim.  Elisbeth døde 1683.

(a)  Michel Augustinsen Schjelderup «i Beitstaden», f. i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Han giftet seg med Anna Jørgensdtr. Schjelderup.  Michel døde i Beitstaden, Nord-Trøndelag.

[1]  Gidsken Michelsdtr. Schjelderup, f. 1660 i Steinkjer, Nord-Trøndelag.  Hun giftet seg med Even Steensen Meldahl, gift i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 1644 i Meldal, Sør-Trøndelag, (sønn av Steen Evensen Meldahl og Anna Christina Andersdtr. Brase (Bruse)) d. 1735 i Skogstad, Kvikne, Sør-Trøndelag.  Gidsken døde 1726 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

[2]  Anders Michelsen Schjelderup.  Han giftet seg med Kirsten Jensen Bernhoft, (datter av Jens Andersen Bernhoft og Karen Andersdtr. Opdal).

(b)  Melchior Augustinsen Andræ.  Han giftet seg med Ellen Steensdtr. Meldahl, f. 5 oct 1645 i Meldal, Sør-Trøndelag, (datter av Steen Evensen Meldahl og Anna Christina Andersdtr. Brase (Bruse)) d. 28 jan 1716 i Meldal, Sør-Trøndelag.

[1]  Steen Melchiorsen Meldahl, f. 25 oct 1674 i Meldal, Sør-Trøndelag.  Han giftet seg med Ursula (Aarsilla) Olsdtr. Tønder, gift 18 nov 1696 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 1675 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (datter av Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdtr. Schjelderup) d. 1753 i Oppdal, Sør-Trøndelag.  Steen døde 1714 i Oppdal, Sør-Trøndelag.

[2]  Elisabeth Melchiorsdtr. Meldahl, f. 18 jun 1679 i Meldal, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Oluf Olsen Tønder, gift 24 jun 1696 i Meldal, Sør-Trøndelag, f. 21 jun 1663 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdtr. Schjelderup) d. 1725 i Meldal, Sør-Trøndelag.  Elisabeth døde 17 mar 1716 i Meldal, Sør-Trøndelag.

[3]  Anders Melchiorsen Meldahl.

[4]  Anne Melchiorsdtr. Meldahl, f. 10 apr 1682 i Meldal, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Henning Fredriksen Junghans, f. 1680 i Denmark, (sønn av Fredrik Thomasen (1) Junghans og Elisabeth Thomasdatter) d. 1753 i Tromsø, Troms.  Anne døde 1732 i Tromsø, Troms.

[5]  Ellen Melchiorsdtr. (Meldahl), f. 10 jan 1688 i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Johan Buschmann, f. ca 1680, d. 1737 i Kvikne, Nord-Trøndelag.  Ellen døde i Kvikne, Nord-Trøndelag.

[6]  Ole Melchiorsen Meldahl, f. 5 aug 1694 i Meldal, Sør-Trøndelag.  Han giftet seg med Gidsken Kirstine Jensdtr. Juel, gift 1724 i Bodø, Nordland, f. 1701 i Ånes, Tingvoll, Møre og Romsdal, (datter av Jens Thomasen Juel og Christine (Kirsten)  Raphaelsdtr. Lund) d. 1756 i Bodø, Nordland.  Ole døde 21 aug 1743 i Bodø, Nordland.

(c)  Niels Augustinusen.

(d)  Ane Augustinusdtr..

(4)  Margrete Melchiorsdtr. (2) Falch, f. omk 1622.  Hun giftet seg med Jesper Hansen (Richard), gift ca 1647 i Torget, Brønnøy, Nordland, f. ca 1610, (sønn av Hans Rickertsen og Ingeborg Mathiasdatter) d. ca 1677.  Margrete døde ca 1660.

(a)  Peder Jespersen (Richart), f. 9 nov 1647 i Nord-Herøy, Helgeland, Nordland.  Han giftet seg med Bodil Madsdatter Friis, gift 23 okt 1678 i Copenhagen, Denmark.  Peder døde 3 nov 1714 i Copenhagen, Denmark.

(b)  Hans Jespersen (Richert), f. 1649.  Han giftet seg med Marie Josten, (datter av Henrik Josten og Kristine Syvertsen) d. 1706.  Hans døde 1704 i Øvre Telemark.

[1]  Margrethe Hansdtr. Jespersen, d. bef 1704.

[2]  Jesper Hansen Reichardt, f. 1705.  Han giftet seg med Margrethe Marie Berg, f. 5 feb 1715 i Jylland, Denmark, d. 26 des 1781.  Jesper døde 1752 i Trankebar, Africa.

(c)  Jacob Jespersen Richart, f. 2 feb 1650 i Nord-Herøy, Helgeland, Nordland.  Han giftet seg med (1) Lisbeth Christensdatter.  Han giftet seg med (2) Drude Cathrine Christensdatter, f. ca 1677 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (datter av Christen Justsøn og Margrethe Larsdatter Lund) d. 13 feb 1763 i Nærøy.  Jacob døde 7 mar 1732 i Laugen, Nærøy, Nordland.

[1]  Jonas Jacobsen Richart.  Han giftet seg med Lucie Lauritsdtr. Blix, gift 1710 i Inderøy, Nord-Trøndelag, (datter av Laurits Eriksen Blix og Magdalene (Mallene) Pedersdtr. Krabbe). Jonas døde 9 jul 1737.

[2]  Margretha Jacobsdtr. Richard, f. ca 1678 i Trondheim ?.  Hun giftet seg med Claus Olsen Parelius, gift omk 1685 i Sparbu Nord-Trøndelag, f. 1650 i Sparbu, Nord-Trøndelag, (sønn av Ole (Oluf) Jensen Parelius og Maren Nielsdtr. (Balg el. Balle)) d. 1722 i Sparbu, Nord-Trøndelag.  Margretha døde 25 nov 1749 i Sparbu.

[3]  Christian Jørgen Richert, f. 1686, d. 1746 i Kolvereid.

(d)  Abel Jespersdatter (Richard), f. 1651 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Lorentz Mortensen Angell, gift 6 aug 1671, f. 9 mar 1626 i Angeln, Nørregård, Slesvig, Danmark, (sønn av Morten Pedersen og Anna Pedersdtr.) d. 30 jul 1697 i Trondheim.  Abel døde 1 jan 1683 i Trondheim.

[1]  Margrethe Lorentzdtr. Angell, f. 22 mai 1672.  Hun giftet seg med Christian Frost, f. 22 mar 1651, d. 19 aug 1702 i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Margrethe døde 4 feb 1773.

[2]  Jochum Lorentzen Angell, f. ca 1674.  Han giftet seg med Maren Jensdtr. Collin, f. 1681, (datter av Jens Hanssøn Collin og Karen Olsdtr. Tønder) d. 1755.

[3]  Jesper Lorentzen Angell, f. ca 1677.

[4]  Anne Cathrine Lorentzdtr. Nissen Angell, f. 1677.  Hun giftet seg med Jacob Carstensen, gift 1700 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1665, d. 1717.

[5]  Thomas (Jonas) Lorentzen Angell, f. ca 1680.

[6]  Rebecha Lorentzdtr. Angell, f. 15 nov 1681.  Hun giftet seg med Anders Pedersen Dass, gift 10 apr 1704 i Alstadhaug, Nordland, f. 1675, (sønn av Peder Peitersen Dass og Margrethe Andersdatter) d. 1736 i Alstadhaug.  Rebecha døde 1735.

(e)  Margrethe Jespersdatter t.o., f. ca 1652 i Alstadhaug, Nordland.  Hun giftet seg med Peder Pedersen Hanning, f. 1636 i Sogndal, Sogn og Fjordane, (sønn av Peder Olufsen Hanning og Margrethe Samuelsdtr. (Schrøder?)) d. sep 1692 i Sogndal.  Margrethe døde 1677.

[1]  Abel Pedersdatter Hanning.

[2]  Margrethe Pedersdtr. Hanning, f. 1672.  Hun giftet seg med Søfren Andersen Heiberg, f. 1657, (sønn av Anders Søfrensen og Margrethe Giertsdatter) d. 1713.  Margrethe døde 1701 i Sogndal, Sogn og Fjordane.

[3]  Peder Pedersen Hanning, f. 1673.  Han giftet seg med Inger Jensdtr. Bugge, f. ca 1677 i Leikanger, Sogn og Fjordane, (datter av Jens Samuelsen Bugge og Christine Dorothea Schjelderup) gravlagt 20 mar 1749 i Førde, Sogn og Fjordane.  Peder døde 1718.

(f)   Margrethe Jespersdatter t.y., f. 1659.  Hun giftet seg med Jørgen Christophersen Neuendorff, f. i Brandenburg, Germany, d. bef 1694.  Margrethe døde ett 1694.

(5)  Michel Melchiorsen Falch, f. 1620-1623 i Hemne, Sør-Trøndelag.  Han giftet seg med Helle Andersdatter, (datter av Anders Mogenssøn). Michel døde jun 1660 i Melhus, Sør-Trøndelag.

(a)  Melchior Michelsen Falch, f. 1652, d. 1716.

(b)  Mille Michelsdtr. Falch, f. omk 1656.  Hun giftet seg med Peder Mentzen (Darre), gift 14 des 1677 i Trondheim, f. 29 sep 1646 i Trondheim, (sønn av Mentz Christopherssøn (Darre) og Maren Pedersdtr. Schjelderup) d. 1712 i Gildeskål, Nordland.  Mille døde 1683.

(c)  Christen? Michelssøn Falch.

(6)  Niels Melchiorsen Falch, f. i Hemne.

(7)  Ane Melchiorsdtr. Falch.

(8)  Gunille Melchiorsdtr. Falch, f. 6 jan 1628 i Kirkseter, Hemne, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Eyler Casparsen Schøller, gift 1 nov 1653 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 21 apr 1628 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Caspar Christophersen Schøller og Ellen Christensdtr. Jyde) d. 14 des 1705 i Kirksæterøra, Sør-Trøndelag.  Gunille døde 23 feb 1662 i Kirkseter, Hemne, gravlagt 7 mar 1662 i St. Margareta Chrurch, Hemne.

(a)  Elen Eylersdtr. Schøller, f. 14 aug 1654.

(b)  Mille Eylersdtr. Schøller, f. 21 aug 1655 i Kirkseter, Hemne, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Peter Nielsen Kaasbøl, gift 30 des 1674 i Kirksæterøra, Hemne, Sør-Trøndelag, f. omk 1645 i Vindinge, Fyn, Denmark, (sønn av Niels Nielsen Kaasbøl) d. 14 mai 1693 i Copenhagen, Denmark, gravlagt 1693 i Holy Ghost Church, Copenhagen.  Mille døde 1711 i Copenhagen.

[1]  Niels Petersen Kaasbøl, f. omk 1675 i Trondheim, d. 14 mar 1729 i Christiania.

[2]  Anna Margaretha Petersdtr. Kaasbøl, f. 1681 i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Ludvig Iversen Munthe, gift 10 okt 1696 i Gjermundnes, Veøy, Møre og Romsdal, f. 1666 i Gjermundnes, Veøy, Møre og Romsdal, (sønn av Iver «Syvdalersfut» Andersen og Anna Margretha nr. 1 Ludvigsdtr. Munthe) gravlagt 27 jun 1735 i Molde.  Anna døde okt 1751 i Tingvoll, Møre og Romsdal.

[3]  Susanna Petersdtr. Kaasbøl.  Hun giftet seg med (1) Marcus Nissen t.o. Angell, d. 1701 i Lille-Fosen, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Christian (Christopher) Johansen Friis, gift ca 1735 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. 1672 i Lille Fosen, Møre og Romsdal, (sønn av Johan Nielsen Finne Friis og Margrethe Iversdtr. (2) Helt) d. 24 jun 1756 i Molde.  Susanna døde før 1720.

[4]  Gunnhild Petersdtr. Kaasbøl, f. 1681 i Kristiansund.  Hun giftet seg med Thomas Friis, gift ca  1700 i Lillefosen, Møre og Romsdal, f. 1675, d. før 1765.  Gunnhild gravlagt 25 mai 1757 i Trondheim Dome church.

[5]  Eyler Christopher Kaasbøl, f. 2 mai 1682 i Trondheim.  Han giftet seg med (1) Johanne Sophia Møller, gift 11 des 1712 i Trondheim, d. 1713.  Han giftet seg med (2) Boel  Elisabeth Hjort, gift 16 jan 1714/15 i Trondheim, f. 1685 i København, (datter av Henning Hjort og Karen Albrechtsdtr. Düsseldorph). Eyler gravlagt 13 mar 1754 i Holy Ghost’s Church, Trondheim.

[6]  Ellen Petersdtr. Kaasbøl, f. omk 1682 i Fosna.  Hun giftet seg med Truls Lauritzen Smith, gift 1702 i København, Danmark, (sønn av Lauritz Lauritzen Smith og Anne Mortensdtr. Sand) d. 31 jul 1730 i København, Danmark.  Ellen gravlagt 15 jun 1748 i København.

[7]  Johanne Marie Kaasbøl, f. 1685 i Trondheim.  Hun giftet seg med Oluf Nielsen Sletting, gift 25 feb 1710/11 i Ejby, f. 1679, d. 16 des 1745 i Præstø, Danmark.  Johanne gravlagt 3 des 1711 i Ejby.

[8]  Else Margrethe Kaasbøl, f. 1688 i Fosna, d. 1711 i Copenhagen.

[9]  Elisabeth Cathrine Kaasbøl, d. 1711 i Copenhagen.

[10] Mille Petersdtr. Kaasbøl, f. 1688, d. 1711 i Copenhagen.

[11] Peder (Peter) Petersen Kaasbøl, f. 19 des 1689 i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Han giftet seg med Catharina Sophia Henriksdtr. Bille, f. 1693, (datter av Henrik Bille og Ingeborg Christine Pentz) d. 7 des 1732.  Peder døde 12 feb 1767 i Præstø, Danmark.

[12] Caspar Schøller Kaasbøl.

(c)  Caspar Eylersen Schøller, f. 17 nov 1656 i Kirkseter, Hemne, d. 1680 i at sea off the Faeroes.

(d)  Ellen Eylersdtr. Schøller, f. 31 oct 1657 i Kirkseter, Hemne. Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Hans Hansen Hagerup, gift 1683 i Hemne, Sør-Trøndelag, f. 1650 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Hans Rotgertsen  (1) Hagerup og Anne Gjertrud Sørensdtr.) d. 3 apr 1696 i Kvernes, Møre og romsdal.  Ellen døde 7 des 1689 i Kvernes, Møre og romsdal.

[1]  Søren Hansen Hagerup, f. 1684 i Kvernes, Møre og Romsdal, d. 1735 i Aas, Akershus.

[2]  Ejler Hansen Hagerup, f. 25 nov 1685 i Kvernes, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anna Cathrine Amundsdtr. Barhow, f. ca 1690 i Kvernes, Møre og Romsdal, (datter av Amund Larsen Barhow og Ingeborg Hansdtr. Stub Spydeberg) d. 4 feb 1737 i Trondheim, Sør.-Trøndelag.  Ejler døde 15 apr 1743 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

[3]  Hans Hansen (2) Hagerup, f. 1686 i Kvernes, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Helene Cathrine Brinch.  Hans døde 1711 i København, Denmark.

[4]  Gunhild Susanne Hansdtr. Hagerup.  Hun giftet seg med Peder Olsen Strøm, d. i Borgund, Møre og Romsdal.

(e)  Melchior Eylersen Schøller, f. 2 oct 1658 i Kirkseter, Hemne, d. 2 oct 1658 i Hemne.

(f)   Melchior Eylerson Schøller, f. 7 oct 1659 i Kirkseter, Hemne, d. 1701 i Hemne.

(g)  Karen Eylersdtr. Schøller, f. 6 jan 1662 i Kirkseter, Hemne, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Jakob Paulsen el. Hermansen Rosenvinge, gift 5 okt 1697 i Trondheim Dome Church, Sør-Trøndelag, f. 1664 i Trondheim, d. 10 jul 1735 i Vinje, Bø, Vesterålen, Nordland.  Karen døde i Skotnes, Buksnes.

[1]  Peter Jakobsen Kaasbøl  Rosenvinge, f. 1701 i Skotnes, Buksnes, Nordland.  Han giftet seg med (1) Mille Marie Christiansdtr. Friis, gift ca 1735, f. ca 1720 i Lille Fosen, Møre og Romsdal, (datter av Christian (Christopher) Johansen Friis og Susanna Petersdtr. Kaasbøl) d. ca 1755 i Kristiansund, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Anna Marie Hansdtr.  Hornemann, gift 1759 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 13 des 1725 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (datter av Hans Henriksen Hornemann og Mette Christine  Gertsdtr. Bonsach) d. 29 nov 1796 i Trondheim, gravlagt 11 des 1796 i Vor Frues Kirke, Trondheim.  Peter døde 11 jun 1766 i Selbu, Sør-Trøndelag.

[2]  Eiler Schøller Rosenvinge, f. 12 jun 1703 i Skotnes, Buksnes, Nordland.  Han giftet seg med (1) Elen Henningsdtr.  Junghans, gift 1733 i Buksnes, Nordland, f. bef 1715, (datter av Henning Fredriksen Junghans og Anne Melchiorsdtr. Meldahl) d. 19 jan 1753.  Han giftet seg med (2) Karen Margrethe  Jørgensdtr. Coldevin, gift 11jul 1753, f. 6 des 1729, (datter av Jørgen Isachsen Coldevin og Ellen E. Castensen el. Horneman) d. 9 feb 1815.  Eiler døde 2 apr 1776.

(h)  Mette Susanne Eylersdtr. Schøller, f. ca  1680 i LilleFosen, Nordmøre, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Nicolay el. -us Jacobsen Tostrup, gift ca  1704 i Fosna, Møre og Romsdal, f. ca  1680 i Fosna, Nordmøre, Møre og Romsdal, (sønn av Jacob Frederikssøn Torstrup) d. jan 1719 i Engvik, Bremsnes, Nordmøre.  Hun giftet seg med (2) Mads (NN), gift ca 1735 i Bud, f. ca  1690, d. i Bud, Romsdal.  Hun giftet seg med (3) Ole Sivertsen Øver-Reistad, gift i Veøy, f. ca  1690, d. 1752 i Øver-Reistad, Veøy.

[1]  Christian Nicolaysen Tostrup, f. 1704.  Han giftet seg med Barbra Tønnesdtr. Hoff, d. 1747.  Christian døde 1744.

[2]  Jacob Fredrik Nicolaysen Tostrup, f. 1704.

[3]  Mette Susanna Nicolaysdtr. Tostrup, f. 1706 i Kvernes.  Hun giftet seg med Nicolay (Eriksen) Daugaard, gift 6 jan 1745 i Bud, Møre og Romsdal, f. 1702 i Stavik, Bud. Møre og Romsdal, d. 1782 i Stavik,  Bud.  Mette døde 1745 i Øver-Reistad, Vågstranda. [Faren kjøpmann i Bud og Molde. Med røtter i Bergen, helst beslektet med Bendix ”Bergenser”].

[4]  Cathrine   Nicolausdtr. Tostrup, f. 1707 i Kvernes.

[5]  Charlotte Abigail Nicolaysdtr. Tostrup, f. 1708 i Kvernes.

[6]  Edle Nicolaysdtr. Tostrup, f. 1709 i Kvernes, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Christen Sørensen Gran, d. 1724 i Bergen, Hordaland.  Edle gravlagt 8 mai 1744.

[7]  Hans Ulrik Nicolaysen Tostrup, f. 1712.  Han giftet seg med Cathrine Ballentin, gift 1762 i Bergen, Hordaland, f. 1735 i Bergen, Hordaland, d. 7 mar 1813 i Bergen, Hordaland.  Hans døde 1776 i Bergen, Hordaland, gravlagt 28 28 des 1776 i Bergen, Hordaland.

[8]  Barbara Sophie N. Tostrup.

[9]  Berit Madsdtr., f. ca  1735 i Bud.

[10] Marit Madsdtr..

[11] Anne Iversdtr. Bjerke, d. før 1752 i Bjerke, Veøy, Møre og Romsdal.

c.    Synnøve Audensdatter (Aspen) «på Lyngvær», f. ca 1565 i Veigen, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Aage Hansen «på Lyngvær», gift i Aukra, Møre og Romsdal, f. ca  1570 i Molde? , Møre og Romsdal, d. ca  1650 i Bolsøy.

(1)  Auden Aagesen (1) Widerøe  Reknes, f. ca  1604 i Lyngvær, Aukra, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Firstwife at Reknes, gift ca 1640 i Molde, Møre og Romsdal, d. 1686 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Magdalene (Malene) (1) Eliasdtr. Soop Stangvik, gift 1658 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1615-1630 i Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, (datter av Elias Olufssøn Soop Stangvik og Anne Lauritsdtr.) d. 1680 i Molde, Møre og Romsdal.  Auden døde 1679 i Reknes, Molde, Møre og Romsdal.

(a)  Dorothea Audensdtr. (1) «på  Berset» Widerøe, f. ca  1640 i Reknes, Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Christian Eliasson Rafn, gift i Molde, Møre og Romsdal, f. 1640 i Molde, Møre og Romsdal, (sønn av Elias .. (1) Rafn) d. 1669 i Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Johan Ben, gift i Nesset, Møre og Romsdal, f. ca  1620 i Scotland?, d. 1678 i Berset, Vistdal, Nesset, Møre og Romsdal.  Dorothea døde 1679 i Berset, Hustad, Bud, Møre og  Romsdal.

(b)  Elias Audensen (Reknes), f. ca  1642 i Molde, Møre og Romsdal, d. før 1679 i Molde, Møre og Romsdal.

(c)  Elisabeth Audensdatter (Widerøe) Rafn, f. ca  1643 i Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Jacob Eliasson (1)  Rafn, gift ca  1675 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1639 i Molde, Møre og Romsdal, (sønn av Elias .. (1) Rafn) d. 1704 i Molde, Møre og Romsdal.  Elisabeth døde 1669 i Molde, Møre og Romsdal.

[1]  Jacob Jacobsen (2) Rafn, f. ca 1675 i «Reknes», Molde.  d. 1704 i «Ravnegård», Bud.

[2]  Mathias Jacobsen «Toller» Rafn, f. ca 1678 i Molde, Møre og Romsdal.  d. 1753 i Røvik, Bolsøy, Møre og Romsdal.

[3]  Anne Elisabeth Jacobsdtr. Rafn, f. 1690 i Molde, Møre og Romsdal.

[4]  Dorothea Malene Jacobsdtr. Rafn, f. 1690. Hun giftet seg med Nils Nilsen Lem, gift 1708, f. 1679, (sønn av Nils Pedersen Lem og Barbara Pedersdtr. Hjort). Dorothea døde 1767.

[5]  Christen Jacobsen Rafn, f. ca1775 i Molde, Møre og Romsdal.  d. 1769 i Molde.

(d)  Auden Audensen (2) (Reknes), f. 1653 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Maren Iversdtr. Helt, gift i Molde, Møre og Romsdal, f. 1642 i Bud, Møre og Romsdal, (datter av Iver Olufsen (1)   Helt og Sophie Lauritzdtr. Holgersen) d. 1 des 1725 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 7 des 1725 i Molde, Møre og Romsdal.  Auden døde 1697 i Sallaupen, Straumsnes, Møre og Romsdal.

[1]  Margaretha Audensdtr. (2) Widerøe, f. ca  1692 i Molde, Møre og  Romsdal.  Hun giftet seg med Johan Henriksen Strømholm Wulff, gift 7 jan 1733 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1691 i Strømholmen, Kvernes, Møre og Romsdal, (sønn av Henrik Nilsen Svenning Strømsholm og Maren Christensdtr. Mecklenborg) d. 1745 i Kvernes, Møre og romsdal.  Margaretha døde 2 apr 1765 i Molde, Møre og Romsdal.

[2]  Auden Audensen (3) Widerøe, f. 1694.  Han giftet seg med Maren Hansdtr. Rue, gravlagt 1772 i Sandefjord, Vestfold.  Auden gravlagt 20 feb 1765 i Sandefjord, Vestfold.

[3]  Magdalena (Malene) (2) Audensdtr. (Widerøe), f. ca  1697 i Reknes, Molde.  Hun giftet seg med Jens Pedersen «Smed» Ruberg, gift 22 feb 1734 i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 1710 i Lillefosen, Møre og Romsdal, (sønn av Peder Rasmusen (2) Ruberg) d. 1795 i Molde, Møre og Romsdal.  Magdalena døde 1777 i Molde, Møre og Romsdal.

[4]  Iver Audensen Reknes Widerøe, f. ca 1700 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Margrethe Nielsdtr. (2) Cimber, gift i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 1703 i Molde, Møre og Romsdal, (datter av Niels Nielsen  (2) Cimber og Idde Margrethe Mortensdtr. Finckenhagen). Iver døde 1748-1749 i Molde, Møre og Romsdal.

(e)  Aage Audensen (2) Widerøe, f. 1659 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anna Clausdtr. (1) Holst Widerøe, f. ca 1640 i Bolsøy, Møre og Romsdal, (datter av Claus Thommesen (Holst)  Mjelve og Engebor Mjelve). Aage døde 30 sep 1722 i Molde, Møre og Romsdal.

[1]  Johan Aagesen Widerøe, f. 24 jul 1691 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Hillebor (Sissel?) Olufsdtr. Helt (Tommesen), gift 1720 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1695 i Bud, Møre og Romsdal, (datter av Oluf Iversen Helt) d. 1728 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 20 des 1728 i Molde, Møre og Romsdal.  Johan døde 12 okt 1723 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 17 okt 1723 i Molde, Møre og Romsdal.

[2]  Gunille Aagesdtr. Widerøe, f. ca 1710 i Molde.  Hun giftet seg med Petter Gustavson «Svenske», gift 1730 i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 1705 i Sverige.

(f)   Anders Audensen Widerøe, f. 1661 i Molde, Møre og Romsdal.

(g)  Hans Audensen Widerøe, f. 1662 i Molde, Møre og Romsdal.

(h)  Jens Audensen  Widerøe, f. 1664 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Sara Christensdtr., (datter av Christen  Jensen). Han giftet seg med (2) Gjertrud Madsdtr. Holst Widerøe, (datter av Mads Clausen Mjelve Holst og Margrethe Rasmusdtr. Brandal Holst). Jens gravlagt 5 mai 1736 i Molde, Møre og Romsdal.

[1]  Auden Jensen Widerøe, f. 1699 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Maren Ane.  Auden døde i Sunnfjord, Sogn og fjordane.

[2]  Malene Jensdtr. Widerøe.  Hun giftet seg med Cpt. Christopher Grøn, gift 24 des 1736 i Molde, Møre og Romsdal.

[3]  Mads Jensen Widerøe, f. ca  1700 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Margretha Maria nr. 2 Rotkier, gift 14 nov 1742 i Veøy, Møre og Romsdal.  Mads døde 1762 i Nesje, Veøy, Møre og Romsdal.

[4]  Elias Jensen Widerøe.

[5]  Anne Margrethe Jensdtr. Widerøe, f. 1713 i Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Dahle, gift 24 okt 1736 i Molde, Møre og Romsdal, d. 1754 i Veblungsnes, Grytten, Møre og Romsdal.  Anne døde 1754 i Grytten, Møre og Romsdal.

[1] Jens Olsen Dahle f. 1750 i Molde.

[6]  NN Jensen (1) Widereøe, gravlagt 22 des 1715 i Molde, Møre og Romsdal.

[7]  NN Jensen (2) Widerøe, gravlagt 17 apr 1716 i Molde, Møre og Romsdal.

(i)   Anne Margrethe Audensdtr. Widerøe, f. 1665 i Molde, Møre og Romsdal.

(j)   Dorothea Audensdtr. (2) Widerøe (Gulbrandsen), f. 1666 i Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Christian Gulbrandsen, gift 25 nov 1726 i Molde, Møre og Romsdal, f. 2 des 1679, gravlagt 3 jun 1738 i Molde, Møre og Romsdal.

[1]  Auden Christiansen Widerøe, f. 13 des 1728 i Molde, Møre og Romsdal.

(k)  Malene Audensdtr. Widerøe.  Hun giftet seg med Jørgen Kamp, f. ca  1580.

[1]  Maren  Jørgensdtr. (Kamp), f. ca  1620 i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Simon Castensen («Bager») Kittelhones, f. ca  1620 i  Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Casten (Kittelhones?)) d. ett 1710 i Molde, Møre og Romsdal. [Slekta til høker&baker Anders Larsen Berg og Lisa Ludvigsdastter på Molde].

[2]  Gynnet Jørgensdtr. «Skomagergjerdet» (Kamp).  Hun giftet seg med Willum Pedersen «Skomagergjerdet» Bergsgjerde, gift 1 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. ca  1680 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Peder Hansen «Skomagergjerdet» Berg) d. 1742 i Molde, Møre og Romsdal.  Gynnet døde ett 1742 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

[3]  Claus Jørgensen Kamp.  Han giftet seg med Ingeborg Lassesdtr. Røstberg.  Claus døde 1749 i Røstberg, Kleive, Bolsøy.

[4]  Søren Jørgensen (Kamp).  Han giftet seg med Anna Madsdtr..  Søren døde 1729 i Molde, Møre og Romsdal.

[5]  Lauge Jørgensen (Kamp).

[6]  Niels Jørgensen (Kamp) Skjerslien.  Han giftet seg med Elisabeth Willumsdtr. Friis Gaas, f. i Molde, Møre og Romsdal, (datter av Willum Robbertsen  (Friis) Thue og Mali Olsdtr. Thue) d. 1723 i Molde, Møre og Romsdal.  Niels døde 20 jul 1689 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

(l)   Iver Audensen Widerøe.

(m) Anne Margrethe Audensdtr. Reknes, f. 1667 i Molde, Møre og Romsdal.

(2)  Anne Margrethe Aagesdtr. Kaasbøl Reknes, f. 1605 i Reknes, Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Christopher Zachariassen M. Holck, gift 1638 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1610 i Flovik, Nesjestranda, Veøy, Møre og Romsdal, (sønn av Hr. Zacharias Christophersen (1) Holck og Lucia Henriksdtr. Staur) d. 1663 i Flovik, Nesjestranda, Veøy.  Anne døde 1701 i Flovika, Nesjestranda, Veøy, Møre og Romsdal. [Se artikkel på hjemmesida som går arkeologen Britt Solli i møte].

(a)  Johannes Christopherssøn Holck, f. 1639 i Flovik, Veøy, Møre og Romsdal.

(b)  Hr. Zacharias Christophersen (2) Holck Flovik, f. 1640 i Flovik, Veøy, Møre og Romsdal.  d. 1725 i Flovik, gravlagt 9 feb 1725 i Veøy, Møre og Romsdal.

[1]  Anders Zachariasen Holck, f. ca 1670 i Flovik, Veøy, Møre og Romsdal.

[2]  Henrik Zachariasen Holck Flovik, f. 1672 i Flovik, Veøy, Møre og Romsdal, d. 1732.

[3]  Lucia Zachariasdtr. Holck Flovik, f. omk 1680 i Flovik, Veøy, Møre og Romsdal.

[4]  Margrethe Zachariasdtr. Holck Flovik, f. 1685 i Flovika.  Hun giftet seg med Jens Rotkjer, gift 1721, f. 1680, d. 1749.  Margrethe døde 1775.

[5]  Anfinn Zachariassøn Holck.

[6]  Jacob Zachariasen Holck, d. bef 1725.

(c)  Aage Christophersen Kaasbøl Holck, f. 1645 i Flovika. Veøy, Møre og  Romsdal.  Han giftet seg med Johanne Christensdtr. Mecklenborg, gift omk 1680 i Lillefosen, Møre og Romsdal, f. 1660 i Lillefosen, Møre og Romsdal, (datter av Christen Nielsen Mecklenborg og Anna Arntsdtr.) d. 1750 i Kristiansund, Møre og Romsdal.  Aage døde 1702 i Lillefosen, Møre og Romsdal.

[1]  Christopher Aagesen Holck, f. 1681 i Fosna, Nordmøre, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Marit(te)  Henriksdtr. (Svenning?), (datter av Henrik Nilsen Svenning Strømsholm og Maren Christensdtr. Mecklenborg) d. bef 1719 i Vevang, Hustad, Bud, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Elisabeth Anna Johansdtr. Thue, f. ca  1691 i Molde, Møre og Romsdal, (datter av Johan Robbertson Thue og Margrethe Iversdtr. (3) Helt) d. 1739 i Lillefosen, Møre og Romsdal.  Christopher døde 1719 i Fosna, Nordmøre.

[2]  Christen  Aagesen Holck, f. 1683 i Lille Fosen, Møre og Romsdal.

[3]  Fredrik Aagesen Holck, f. 1685.

[4]  Aage Aagesen Holck, f. 1691 i Lillefosen, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med NN.  Aage døde 1722.

[5]  Johanne Margrethe Aagesdtr. Holck, f. 1693 i Lille Fosen, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Hans Langenfelt.  Hun giftet seg med (2) Henrich nr. 1 Meincke.  Johanne døde 1735 i Kristiansund.

[6]  Anna Aagesdtr. nr. 2 Holck, f. 1694 i Kristiansund, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Hans Pedersen Kaasbøl, gift 1714 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. 1674 i Lille Fosen, Møre og Romsdal, (sønn av Peder Sørensen Kaasbøl og Else Jacobsdtr.) d. 26 des 1733 i Kristiansund, gravlagt 4 jan 1734 i Kristiansund.  Anna døde 1736 i Kristiansund.

(3)  Niels Aagesen Widerøe.  Han giftet seg med Gjertrud Iversdtr. Leganger, f. ca 1585 i Leikanger, Sogn og Fjordane, (datter av Iver Eriksen Leganger og Marte Griis) d. i Ulstein, Møre og Romsdal.  Niels døde 1703 i Molde, Møre og Romsdal.

(4)  Hans Aagesen Widerøe.  Han giftet seg med Margrete Eriksdtr. Gjuul el. Juel, f. i Gyl, Tingvoll, Møre og Romsdal, (datter av Peder Andersen Gjuul el.  Juel).

(5)  Jacob Aagesen Widerøe, f. i Gyl, Tingvoll, Møre og Romsdal, d. i Indre Skralthaug, Surnadal, Møre og Romsdal.

(6)  Aage Aagesen Widerøe  «på Moldenæs», f. ca 1615 i Lyngvær, Aukra , Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Margrethe Georgesdtr. Noone, gift i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 1598 i Molde, Møre og Romsdal, (datter av George (=Joris Non, Noon) C. Noone og Ingeborg Henriksdtr. Staur) d. 1695 i Molde, Møre og Romsdal.  Aage døde ett 1664 i Molde, Møre og Romsdal. [Se artikkel på hjemmesida om Joris Non].

(a)  Ingeborg Aagesdtr.  Widerøe, f. ca 1674 i Molde. Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Hans Erichsen Wiingaard, gift ca 1678 i Valderhaug, Borgund, Møre og Romsdal, f. ca 1651 i Borgund, Møre og Romsdal, (sønn av Erich Hansen Wiingaard) gravlagt 25 jan1699 i Borgund, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Tore Andersen Tønder Valderhaug, gift 23 nov 1701 i Borgund, Møre og Romsdal, d. i Valderhaug, Borgund, Møre og Romsdal.

[1]  Hans Hansen (2) Wiingaard, f. ca 1665 i Ålesund, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anna Lucie Nilsdtr. Assens, (datter av Nils Pedersen Assens og Marie Jacobsdtr. Dishington). Hans døde 1735 i Grimmergård, Ålesund, Møre og Romsdal.

[2]  Dorthe Hansdtr. Wiingaard.

[3]  Elisabeth Toresdtr. Tønder, f. 1722.  Hun giftet seg med Hans Pedersen Honningdal, gift i Borgund, Møre og Romsdal.  Elisabeth døde 1788.

(b)  Auden Aagesen (Moldenæs), f. ca 1680 i Molde, Møre og Romsdal.

B.   Marita Eriksdatter.  Hun giftet seg med Ivar.

1.    Herr Jon Ivarson.

C.   Trond Erikson «på Boksasp».  d. bef 1548 i Boksasp, Møre og Romsdal.

1.    Jon Trondsson «på Boksasp».

a.    Trond Jonsson «på Boksasp».  Han giftet seg med Guro Sjurdsdatter.

(1)  Audun Trondsen «på Boksasp».  Han giftet seg med Anne Olsdatter.

(a)  Trond Audensen «på Boksasp».

(b)  Ola Audensen «på Halset».

(c)  Auden Audensen «på Boksasp».

(d)  Guro Audensdatter.  Hun giftet seg med Ola Andersen «på Nålsund».

(e)  Ales Audensdatter.  Hun giftet seg med Auden Ivarsson  «i Aspa», f. ca 1628, d. ett 1705.

(2)  Mille Trondsdatter.

(3)  Merette Trondsdatter.

(4)  Karen Trondsdatter.

(5)  Apelone Trondsdatter.

b.    Marit Jonsdatter.  Hun giftet seg med Erik Person.

(1)  Jon Erikson.

(2)  Per Erikson.

(3)  Marit Eriksdatter.

(4)  Apelone Eriksdatter.

(5)  Mille Eriksdatter.

Avsluttende kommentarer:

Beklageligvis ble slektutskriften en smule ekstensiv, siden jeg måtte sørge for nødvendig dokumentasjon for Molde-slektene det var tale om. Forhåpentligvis vil leserne benytte seg av informasjonen og supplere etter beste evne, så presisjonen i bestemmelsene på lengre sikt blir størst mulig! Jeg innbiller meg på ingen måte å ha funnet ”de vises sten”. Ikke minst Falch-Falchener er familier som trenger grundig sanering. Studer derfor Kåre Hasselbergs artikkel på hjemmesida.

slutt

Det er ikke åpent for kommentarer.