Kulturhistorie

Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta

Innledning:

Slektforskere på våre kanter som går litt mer i dybden enn de fleste, kommer ikke unna boka S.U. Larsen & J. Sulebust (red). :”I balansepunktet. Sunnmøres eldste historie”, utgitt på Sunnmørsposten forlag, 1994. Her er Bjørn Jonson Dales artikler fra Giskegodset å anbefale. Blant annet diskuterer han også Jacob Pedersen, den mystiske herren på Vestnesgodset. Mange har filosofert om hans hustru og eventuelle barn i ekteskapet. Flere har som undertegnede inkorporet foreslått  informasjon i slektdatabasen. Selv har jeg også sammenliknet med rapportene fra Aspa-seminaret og Benkestokk-seminaret. Jeg har fundert over ei rekke skandinaviske slektforskere som siterer hverandre. Hvis de ikke krangler om identitet så busta fyker om kilder og bruken av disse. For vanlige slektgranskere er imidlertid dette kurant sak, for det gjorde også pionergenerasjonen i NSF bare så det ulte.

De eneste de lurte, var seg selv. Jeg innrømmer gjerne at min lange barneliste etter Jacob Pedersen står til forfall. De unge i DIS ber stadig om drahjelp i slektforskninga. Denne tilhører nabovitenskapene i politologien.  Jeg mistenker mange for å håpe på mulighet for å kutte svinger i granskinga si. Noen av oss fikk med oss ballast fra filosofen Arne Næss (logikk og filosofiske emner) og Ottar Dal (historieforskningens metodelære). Selv fikk jeg beskjed om at jeg kunne gjøre som jeg ville, enten regne med som filolog eller som politolog.

Dermed blir skilnaden på DIS-metodologi og NSF-metodologi åpenbar også for  slektforskerne. Kåre Hasselberg tilhører vårt tetsjikt blant arkivgranskerne. Er det noen jeg er takknemlig overfor med hensyn til inspirasjon og vanskelige oppslag, så er det han.  Hans grundighet og utholdenhet er legendarisk. Den understående artikkelen forårsaket et veritabelt jordskjelv i NSF-miljøet. Han har tilbrakt årevis i Statsarkivet. Og det syns på vurderinger og konklusjoner.

Hans studie av Romsdalsfut Jacob Pedersen kaster ikke minst lys over vår lokale gransker  Olaf Rekdals forskning fra Vestnes, som ingen heller bør forsøke å kaste skitt på for kvaliteten i hans historieforskning. I stedet for å mase på hjelp om detaljer slik DIS-folket gjør til utrengsmål, bør mange orientere seg i retning av Norsk slekthistorisk tidsskrift. Kanskje også DIS burde trå etter høyere kvalitetsidealer? Les for all del også Erik Lies artikkel om Falcherne som var involvert i pomorhandelen i en seinere artikkel i samme tidsskriftet. Mellomtidsforskninga for vårt distrikt står dessverre fremdeles bare ved terskelen.

P.G.

I:

Det har lenge vært diskutert hvilken slekt helgelandsfogden Petter Jacobssøn (Falchs) hustru, Anne Jonsdatter tilhørte. (1: Til tross for at Peter Jacobssøn gjerne til tillagt slektsnavnet Falch, er det ikke påvist at han selv brukte dette navnet). Mikal Jakobsen identifiserte henne uten videre med en datter av Jon Trondsen Benkestokk til Meløy.  (2: Mikal Jakobsen: Alstahaug Kanikgjeld (1922) s. 68, 98, 101). Senere er denne påstanden gjentatt gang på gang. (3: S.H.Finne-Grønn: Stamtavle over slekten Sverdrup (1923), samt flere ganger i NST.) I 1951 ble den imøtegått av Hjalmar Kjelland, som ga gode argumenter for at Jakobsens påstand måtte være feil. (4: NST, bd. XIII, s 190-195). Men Kjelland kunne ikke komme med alternativer, annet enn antagelsen at hun måtte tilhøre en kondisjonert familie fra Bergen eller Trondheim. Mikal Jakobsens påstand er også etter 1951 blitt gjentatt flere ganger. (5: Senest i Øyvind Jenssen: Nesna sogn fram til 1800. bd. 1 i Nesna bygdebok (Nesna, 1996), s, 53).

Et dokument som kanskje kan avsløre Anne Jonsdatters herkomst, ble funnet for noen år siden. I et skjøte ble det tinglest på høsttinget for Vanylven 22. november 1652, gis det opplysninger som viser at hun må ha tilhørt en Bergens-familie. (6: SAT, Sunnmøre sorenskriver. Justisprotokollen 1652-1654, fol. 50). Tingboka er noe skadet, slik at deler av dokumentet er gått tapt. Dokumentet er innført på nedre halvdel på høyresida i tingboka, har god venstremarg inn mot midten av boka, men er ført helt ut i høyre ytterkant. Og her har tidens tann tært slik på boka at ca. 3 cm mangler på nederste linje. Kanten skrår jevnt nedover og innover på siden. Jeg gjengir dokumentet med forslag til de manglende ord i parantes:

Erlig og Welagt Mand Mogens Lochert borger Wdi Bergen og Ressiderendis Wdi Wluogsund i Nordfjord for Reten lod lese en Schiøde, huor udj Formeldis at Elsse hansdaatter Sal:Abraham Kinches efterleffuersche Saa og Mogens Joensen paa hans egen, och Mar(en?) Sl:? David Mogensens paa Erlig og dudfrychtige qu(inde) Ane Joensdaater Sal:Petter Jacobsensefterleffuersche i Nordlanden hindis Wegne samptlig Intere(serede) Wdi Sal:Abraham Kinchert och hans forige Sal quindes?) efterladenschab samptlig paa dend salig Mands (credi)tores beste haffuer soldt oc Affstaait fra den (.)de Intereserede och samptlige Arffuinger ald den (salige?) Mands tilstaaende Restadtz oc Wdestaaend(e Gield?).

Dat: Bergen den 28 fbr 1650. Wnder deris (Seigl?) og Egne hende.

Man finner litt mer om noen av disse personene i tingbøkene for Nordfjord. På et ting for Davik 16. desember 1650 opptrer Mogens Lockert med fullmakt fra salig Abraham Kinchs arvinger og medarvinger når han stevner en rekke personer for gjeld. (7: SAB, Nordfjord sorenskriver, Justisprotokoll 1650-1651, fol. 43). På tinget for Stad 19. desember 1650 stevner Mogens en person for gjeld til sl. Abraham  Kinchett. (SAB, Nordfjord sorenskriver. Justisprotokoll 1650-1651, fol. 53). Det heter da at Mogens Lockerts hustru, Kjerstine Steffensdatters patrimonium har stått inne hos Abraham Kinchett, og at all gjeld til samme Abraham i Nordfjord er tillagt Mogens Lockert. I en sak på tinget for Gloppen 10.april 1651 legger Mogens Lockert fram et tingsvitne av 30. november 1664, hvor Abraham Kinchets fullmektig David Mogensen nevnes. (9: SAB, Nordfjord sorenskriver. Justisprotokoll 1650-1651).

Dokumentet fra 1650 antyder at vi her kan ha å gjøre med tre søsken: Mogens Jonssøn, Anne Jonsdatter, samt en avdød søster som må ha vært gift med Abraham Kinchet. Hvor Mar(en?), David Mogenssøn hører hjemme i bildet, er uklart. Hun tilhører neppe søskenflokken, da hun ikke synes å opptre på egne vegne, bare på Anne Jonsdatters. Kanskje har vi her med søsknenes mor å gjøre? Det faktum at en av Anne Jonsdatters eldre døtre heter Maren, kan tale for det. Annes mor skulle da først ha vært gift med en Jon og senere med David Mogenssøn. Men det er bare en gjetning at det fragmentariske navnet i 1650-dokumentet skal være Maren. Det kan like gjerne ha vært Marit eller Maria. En annen av Anne Jonsdatters eldre døtre het Margrethe. Men navnet i dokumentet synes ikke å være dette, for biten som mangler, er ikke stor nok. Margrethe Pettersdatter er da også oppkalt etter sin farmor.

David Mogensen kan være én av to Bergens-borgere. 1) David Mogenssøn Sinckler, som fikk borgerskap i Bergen 25. februar 1618 (10: N. Nicolaysen (utg.) Bergens Borgerbog 1550-1751. Kristiania 1878 s. 50) og da oppgis født på Orknøyene. Siden slektsnavn ikke brukes i 1650-dokument, kan det være sistnevnte det er snakk om. Men slektsnavn ble til tider utelatt i dokumenter i denne perioden. Derfor kan David Mogenssøn være hvilken som helst av de to.

For Bergen by har man for året 1645 to viktige kilder: koppskattmanntallet og takseringen av byens eiendommer. Begge er trykt som tillegg til Bergen Historiske Forenings Skrifter, henholdsvis 1935 og 1936. (12: Bergen Historiske Forening Skrifter. Tillegg nr. 41 (1935) og Tillegg til nr. 42 (1936)). Noen David Mogenssøn Sinckler eller David Sinckler er ikke nevnt i noen av disse kildene. Han kan være død eller utflyttet. Eller han kan være nevnt uten slektsnavn.

En David Mogenssøn finner man i Korskirkens sogn, 6. rode. Han synes å være den eneste David Mogenssøn som bodde i Bergen i 1645. Ifølge koppskattmanntallet betaler han for sin hustru, en datter, en dreng og en tjenestepike. (13: Bergens Historiske Forening, Skrifter. Tillegg til nr. 42 (1935)). I bytakseringen oppføres han med: a) To sjøbuer med et vannhus paa neder i gaarden (300 daler) og b) hus med vaanhus hvor Sara Jørgensdatter også dette neder i gaarden (250 daler). (14: Bergens Historiske Forening. Skrifter. Tillegg til nr. 42 (1936)). En av naboene hans ved sistnevnte lokalitet er Petter Petterssøn, som har to sjøboder med én våning oppe og nede (300 daler). Dette må være den Petter Dass som i koppskattmanntallet er innført ved siden av Abraham Knickt. (15: Dette er nok dikterprestens far, som hittil har vært kjent fra den slektstradisjon som gjengis i forordet til Beskrivelse over Nordlands Amt i Trondhjems Stift. Første utgave under Titel Nordlands Trompet (København 1763) under navnet Petter DonDass, Han vil jeg komme tilbake til i en annen artikkel Min utheving P.G. ).

Noen Mogens Jonssøn finner man ikke i koppskattmanntallet. Muligens er han innført under et tilnavn eller slektsnavn, kanskje Mogens vever med hustru som fins i Korskirkens sogn. En vever Mogens Senchler er innført i Korskirkens sogn i  bytakseringen. Hans hus oppgis å ligge på Øvregaten. Et par personer med navnet Moens Joensen finner man i bytaksten av 1645 i ringe og fattige folks hus, begge i Domkirkens sogn. Ved siden av Abraham Kenches hytte neder i Finnesgaarden, ved nøstet innføres Mons Jonsens hytte, også neder i Finnesgaarden.  Ved rådstuen i samme sogn innføres Mons Jonsen fløttmands hytte. Men om noen av disse er identiske med Mogens Jonssøn i dokumentet fra 1650, kan ikke avgjøres. Mogens vever er nok helst identisk med Mogens Thomessøn som fikk borgerskap som vever 19. mars 1641 og da oppgis å være født på Orknøyene. (16: N. Nicolaysen (utg.): Bergens Borgerbog 1550-1751. (Kristiania, 1878) s. 65). Det er vel helst han som må identifiseres med Mogens Senchler.

Abraham  Kinchert er kjent som handelsmann i Bergen fra 1629, da han betaler drengeskatt. (17: SAB, Th. Sollieds Kartotek: Kinck. Abraham, 1629, 1640. 1655, 1657.) 28. januar 1630 er han blant 16 Bergens-borgere som handler på Nordlandene, og som da sender et skriv til lagmannen i Nordland. (18: SAT, Nordland og Finnmarkens lagstol, pakke 2, legg nr. 80. Blant medunderskriverne er Hagen Lockert, Jon Robertsen, David Koller og Jens Albrigtsen). I 1640 hadde han lidt brannskade og fikk slippe med halv toll. Han er da bosatt i 19. rode (det vil si Korskirkens 6. rode). Under en åstedsbefaring på sæterstølen Krogedalen 25. juni 1655 oppgis han å ha vært ombudsmann for Hospitalet 1643. Og i 1657 takseres hans hus og grunn i 19. rode for 750 daler. Men Abraham Kinchert er ikke identifisert i Bergens borgerbok. Etternavnet hans er også skrevet Kinche og Kincket. Navnet tyder på at Abraham var fra de britiske øyer. George F. Black oppgir at navnet Kincaid er kjent som slektsnavn i hvert fall fra 1450. (19: George F. Black: The Surnames of Scotland. (Edinburgh 1993), s. 399). Navnet er også funnet skrevet Kynked i skotske kilder og oppgis å være avledet av eiendommen Kincaid i Camsie sogn i Starlingshire.

Hvilken slekt Anne Jonsdatter tilhørte, kan altså fortsatt ikke sies sikkert. Ut fra navn, stand og bopel kunne man gjette på at hun var datter av Bergens-borgeren Jon Sinckler, som er nevnt i lensregnskapene som borger på Tjøtta i årene 1612-1623. (20: NRA, Rentekammeret, Lensregnskaper. Nordlandenes len. Leidangsmantall fra Helgeland, pkt 3: av borgere som har ligget i vinterleie 1612/1613 (3.3) 1613/1614 (4.5), 1614/1615 (5.6), 1615/1616 (7.3), 1618/1619 (10.2). Kremmerlelidang under hvert tinglag 1620/1621 (12.1). Bergensborgerlleidang 1621/1622 (13.3). 1622/1623 (13.7)). Han betalte ½-vågsleidang av Tjøtta 1612-1615, men nevnes ikke i leidangsmanntallet 1615-1616. Så dukker han opp igjen i manntallet 1618-1619, da han som Bergens-borger betaler 1/2 våg fisk i leidang for vinterleie av Tjøtta og som kremmer 1 våg fisk for sin våning. I 1620-1621 betaler han 1 pund fisk i kremmerleidang. I 1621-1623 er han oppført i manntallet over bergensborgerleidangen. Jeg finner ham sist i manntallet 1622-1623 i en liste over Bergens-borgere.

Anne Jonsdatter er aldri funnet nevnt med noe slektsnavn. Mogens Jonssøn er heller ikke kalt Sinckler i 1650-dokumentet. Dette er ting som taler mot at Anne Jonsdatter er en Sinckler. På den annen side var det ingen gjennomført bruk av slektsnavn på denne tiden.

I denne forbindelse er det interessant at en Jon Sinckler nevnes som gårdbruker i Løvøya i Tjøtta 1621-1653. Han brukte 1646-1653 så mye som 2 våger, altså halve gården. (21: NRA, Rentekammeret, Lensregneskaper, Nordlandenes len: årlige skatteslister for landskatt/unionsskatt Helgeland 1631-1653). Jon er trolig en slektning av Daniel Sincheler på Helgeland som i regnskapsåret 1643-1644 må betale 8 daler i leiermålsbøter etter sin formue. (22: NRA, Rentekammeret, Lensregnskaper, Nordlandenes len, 32,5 lensregnskap, Nordlandene 1643-1644). Da fulle leiermålsbøter for en ugift mann var på 12 daler, har han altså neppe vært velstående. Likevel kan han være den Daniel Jonssøn Sinckler som  13, aprik 1643 fikk borgerskap i Bergen og da oppgis å være født der i byen. (23: N. Nicolaysen (utg.): Bergens Borgerbok 1550-1751. (Kristiania 1878) s. 68).

I 1665 -1671 finner man ei enke Karen Nilsdatter som bruker av nettopp denne gårdparten. (24: NRA. Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling. Folketellinger og manntall. Prestens manntall 1663-1666,  Bd 35. Alstadhaug prestegjeld 1666 og Fogdens manntall 1664-1666, bd. 20, Helgeland 1665. NRA, Rentekammeret, Amtsregnskaper, Nordland amt, 1671 IV, Leiglendingsskatt Helgeland 1671). Hun oppføres i 1666, sammen med sønnene Sevald (36 år), Nils (28) og Petter (19år). (25: NRA, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling. Folketellinger og manntall. Prestens manntall 1663-1666, bd 35. Alstahaug prestegjeld 1666 og Fogdenes manntall 1664-1666, bd. 20, Helgeland 1665). Disse er imidlertid ikke Jons sønner, da i hvert fall Nils senere fins nevnt med farsnavnet Frantsson. Det er heller ikke sikkert Karen Nilsdotter er gift med Jon Sinckler. Dette får vi dessverre ikke vite noe mer om, da regnskaper for Helgeland mangler for årene 1654-1664.

Det er fogden Petter Jacobssøn som var eier av Løvøya i Tjøtta. Alt høsten 1628 skatter han for 2 våger i gården på vegne av salig Klaus Nilssons arvinger. Fra og med odelsmanntallet 1628-1629 oppføres han som eier av 3 våger i Lauvøya. Fra rundt 1640 var han eier av hele gården (4 våger fisk). (26: NRA, Rentekammeret, Lensregnskaper, Nordlandenes len: odelsskatt i skattelistene for landskatt/unionsskatt 1628-1664). Hans enke, Anne Jonsdatter, var eier av gården ennå i 1679. (27: Mikal Jakobsen: Alstahaug Kanikgjeld (1922) s. 83). Det er fristende å anta å gjette på at Jon Sinckler kan ha vært en bror av Anne. Når han ikke nevnes i dokumentet fra 1650, kan dette skyldes at han alt hadde fått sin del av det som tilkom søsknene. Men her er vi på gyngende grunn. En konstruksjon av svogerskap mellom Falch og Sinckler hviler på tynnest mulig grunnlag.

En annen mulighet er at Anne Jonsdatter kunne være født innen sin manns nære omgangskrets og slekt. Petter Jacobssøns søster Margrethe var gift med fogd i Namdal Jon Robertson. Han var gift første gang med Anne Mentsdatter, som døde i Trondheim 10. desember 1606. Hennes gravstein er omtalt av Gerhard Schøning i hans beskrivelse av Trondheim Domkirke. (28: Gerhard Schønning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Domkirke i Trondhjem. Egentlige kaldet Christ-Kirken (Trondheim 1762), s. 210. Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (Trondheim 1999) s. 13, 144, 145). På gravsteinen leser man at Jon Rob..sen satte opp steinen over henne, og at hun ble begravet sammen med sine tre barn. Det kan ha vært flere barn. Kanskje er den Ments Jonsson som var bonde på Brom i Fosnes i Namdal og døde ca 1663, en av dem. Han var gift med Petter Jacobssøns søsterdatter Margrethe Balsersdatter Karre. Hun synes etter sin manns død å ha avstått odelsparten i Brom (1 spann 18 marklag) til Anne Jonsdatter på Tjøtta, som oppføres som eier av den i 1669. (29: Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling. Matrikler, Matrikkelen 1665, bd. 22 Namdal (datert 1669) s. 22. I Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Landkommisjonen 1661, 28 Alminnelig jordebok Trondheim lagdømme, s. 1096 er Mentz Jonsson oppført som eier av 2 spann 1 øre i gården).

Det kan også ha vært en datter Anne. Dersom hun ble oppkalt etter sin mor, må hun være født i 1606. Men personopplysningene i 1650-dokumentet taler mot at Anne Jonsdatter har tilhørt denne familien.

II:

Om Anne Jonsdatters svigerfar, lagmann i Trondheim Jacob Pederssøn, anføres det som helt sikkert at han  var født i 1536. (30: Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener/Falch/Falck (1962) s. 21). Men det ser ut til at dette fødselsåret er utregnet etter de opplysningene som gis i sogneprest Mentz Christopherssøns gravtale over ham. (31:  Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener/Falch/Falck (1962). s. 21 Et eksemplar av gravtalen fins i Vintenskapsbiblioteket (NTNU), Trondheim). Når man  går inn på de enkelte punktene i denne gravtalen, og sammenligner kronologien i denne med opplysninger fra annet hold, kan det se ut til at lagmannen må være født opptil et tiår senere.

Her følger en oversikt over de årstall som er utregnet på grunnlag av det som oppgis om Jacob Pederssøns karriere i gravtalen. I parantes oppføres opplysninger fra andre kilder:

1: Født i Vammen  ved Viborg: 1536

2: Hjemme til sitt 12. år:  1548

3: På skole i Viborg i fire år: 1548-1552

4: Tjener Henrik Gyldenstierne på Vitskøl Kloster 1552-1554 i to år

(H. Gyldenstierne hadde Vitskøl Kloster 1563-1566. (32: Danmark Adels Aarbog, bd. XLIII (1926)   s. 23 (Gyldenstierne).

5: Tjener Jytte Podebusk som da var forlenet med Vestervigs Kloster, ett år 1554-1555

6: Livdreng hos Axel Wiffert på Riberhus i tre år 1555-1558

(Wiffert hadde Riberhus i årene 1565-1571). (33: Danmarks Adel Aarbog, bd XVIII (1901). s. 456

(Skeel-Wiffert)).

7: På skole i Lübeck i tre år: 1558-1561

8: Tjener borgeren Henrik Gøysebeer i Rostock i fem år: 1561-1566.

9: Hos Jørgen Bildes fogd i Malstaherre (i Blekinge) i to år 1566-1568.

10: Hjemme hos foreldrene i ett år til faren dør: 1568-1569. (Hans far var i live enda i 1572). (34:

Av A. Heise: Hemmelstrup Gaard og Gods i det 16de og 17de Aarhundre. Samlingen til jydske historie og topografi, bd II (Aalborg,  1868-1869). S. 339-340 framgår det at herredsfogd Peder Ibsen hadde trukket en rettstvist om en eng i langdrag uten å avsi endelig dom. Han ble derfor i 1572 stevnet av den ene parten Erik Kaas, og ble dømt til å betale han erstatning. Dette er sistegang Peder Ibsen nevnes. Neste herredsfogd nevnes første gang 1576. I e-post 24. oktober fra Jan Tuxen i Danmark til Erik Lie i Trondheim gjengis Hans Falchs utdrag fra C. Heilskovs samlinger ved Landsarkivet i Viborg angående herredsfogder i Danmark: Peder Ibsen i Vammen var herredsfogd i Nørre Lyng herred 1545/1646-1572/1576).

11: Hos Hans Offesen (Rød) i Trondheim ett år: 1569-1570.

12: Tjener Jacob Huitfeldt, Trondheims nye lensherre som fogd på Benitsgår i Lolland to år: 1570-

1572. (Huitfeldt hadde Trondheim Len 1577-1583. (35: SAT, Collins embetskalender, s 68.

Norske Regs-Registreringer, bd. II, s. 236 ff).

13: Var Huitfeldts fogd på Trondheimgård i tre år, til Huitfeldts død 1752-1575. (Huitfeldt dør 27.

April 1583).

14: Var Christian Friis’ fogd samme sted i tre år: 1575-1578. (Christian Friis var lensherre i Trondheim 1583-1589. (36: SAT, Collins embedskalender. s. 68. Norske Rigs-Registranter, bd II, s.

236ff).

15: Forvalter over Romsdals len i to år: 1578-1679. Ble i denne perioden gift, med påfølgende 35 års ekteskap: 1587-1622.

16: Foged over Romsdal i ni år: 1579-1588.

17: Forvalter over Giske gods i 14 år, samt fogd over Sunnmøre i tre år: 1588-1602.

18: Fogd over Romsdal igjen i sju år: 1602-1609.

19: Lagmann i Trondheim i 14 år: 1609-1622.  (Blir lagmann 11. september 1609.) (37: Gunnar Nissen: Frosta Lagmannsembete og lagmenn inntil 1797 (1956). s. 78).

20: Dør i Trondheim, angivelig 97 år gammel: 3. september 1633.

De ganger man kan kontrollere gravtalens kronologi nøyaktig, ser man at den er forskjøvet åtte år tilbake i tid. Alt da Jacob tjente på Vitskøl kloster (punkt 4), og var sist i tenårene, ser man denne forskyvningen i kronologien. Årstallene for ekteskapet, under punkt 15, som er korrekte, stemmer ikke i det hele tatt med gravtalens kronologi. Her ser man en tilsvarende forskyvning. Av lensregnskapene går det fram at Jacob var fogd i Romsdal i 1586-1594 og 1604-1609. I årene 1594-1604 var han fogd over Giske gods. (38: Svein T. Dahl: Embedsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (Trondheim 1999), s. 144. 147). Av dette ser man at det er punkt 17 og 18 som skaper forstyrrelsen i kronologien. Jacobs periode på Giske varte i 10 år og ikke 14, og hans 2. periode i Romsdal varte i fem år, ikke sju. Dette er merkelig, da dette jo var de siste embetene han hadde før han ble lagmann i Trondheim. Det må da være grunn til å stille spørsmålet om det kan vare lignende unøyaktigheter i omtalen av hans tidligere karriere. Uansett viser det ovenstående at lagmann Jacob Pederssøns fødselsår bør settes til ca 1544 og ikke til 1536.

Jacob Pederssøns barn opptegnes i rektor Michel Mogensøn Hassels gravdikt over ham, skrevet i København i 1634, (39: Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener/Falch/Falck (1962) s. 31. G. Schønnings avskrift er i Vitenskapsbiblioteket i Trondheim (qMS 123)). Flere av barna er der oppgitt å være døde før faren, blant dem sønnen Peder. Hornemanns Stamtavler anfører ham også som død før faren. (40: SAT, Hornemanns Stamtavler, bd. IV, s. 12). Da det ikke anføres noen barn av Peder, og en bror med det nesten like navnet Petter blir født like etter, kan man få et inntrykk av at Peder er død som barn. Men nedenfor skal jeg vise at dette utvilsom må være feil.

I sakefallslistene for Romsdal i lensregnskapene 1619-1620 nevnes at en Ola Sonnesen (Sånesen? mitt tillegg, P.G.)  i fogderiet hadde nektet førenskap til lagmannens sønn Peder Jacobssøn og derfor måtte bøte ½ daler. Fem bønder på Rypdal og Kjersem (begge gårder i Tresfjod) måtte bøte til sammen 8 daler fordi de hadde nektet førenskap til Peder Jacobssøn og sorenskriveren. (41: NRA, Rentekammeret. Lensregneskaper, Trondheim len. 19,4 Fogdregnskaper Romsdal 1619-1620. Uviss rente.) Dette må være den Peder Jacobssøn som er nevnt som fogd i Romsdal i årene 1620-1623, I regnskapet 1623-1624 opplyses det at fogden Anders Iverssøns forgjenger, salig Peder Jacobssøn, hadde mottatt 13 daler i førstebygsel. (42: NRA, Rentekammeret, Lensregnskaper, Trondheim len, 25,4. Fogdregnskaper Romsdal 1623-1624. Uviss rente).

Romsdalingen Peder Jacobssøn er altså etter alt å dømme sønn av lagmann over Trondheim og Jämtland Jacob Pedersøn. Men han er ikke identisk med Petter Jacobssøn, som var fogd på Helgeland i årene 1619-1642. (min utheving,  P.G) (43: NRA, Rentekammeret, Lensregnskaper, Nordlandenes len: fogdregnskapene for Helgeleand 1619-1642). Dette ser man av signaturene deres. Romsdalsfogden underskriver seg alltid Peder Jacobssen, mens Helgelands-fogden underskriver seg Petter (av og til Peter) Jacobssønn. De har også noe forskjellig handskrift (se illustrasjon).

Man vet ikke noe om romsdalsfogden Peder Jacobssøns familie. Henry Berg nevner de to Pederdøtre som han kaller Falck, Christine gift med Jens Pedersen Randulf i gnr. 7, og Else gift med amtsskriver Iver Baltzerssøn i gnr. 34 i Trondheim, (44: Henry Berg: Trondheim før Cicignon. Gater og gårder før reguleringen 1681 (Trondheim 1951, s. 105, 126).  Han mener dette er døtre an helgelandsfogden. Men skiftet etter dennes sønn Peder Pettersen Falch på Mo i Vefsn 14. november 1693 viser at de to kvinnene ikke tilhører hans familie (45: SAT, Helgelands sorenskriveri, Skifteprotokoll nr.1, (1686-1696), Fol. 212 ff). Hans arvinger oppgis å være hans enke, Maren Jonsdatter, og hans søsken; Jacob, Lorentz (død) og Melkior Pederssønner, Margrethe (død), Anne, Maren og Kirsten Pedersdøtre.

Enda to søstre er kjent i søskenflokken som kan ha vært barn av Peder Jacobssøn, Vibeke og Gjertrud. Det ble holdt arveskifte etter Vibeke Pedersdatter i Trondheim 14. november 1693. (46:  SAT, Trondheim byskriver. Skifteprotokoll nr. 1 (1690-1696). Fol,. 52-62b. NST bd. XVI 3 s. 315). Hun etterlot seg ikke barn, så hennes søstre Kirsten (gift med Jens Pederssøn Randulf) og Else (gift med amtsskriver Iver Baltzerssøn) arvet henne. Ingen flere arvinger oppgis, noe som også viser at søstrene ikke er barn av helgelandsfogden. I Kjeld Bugges notater fra de eldste skrifteprotokollene for Trondheim er Vibeke anført med slektsnavnet Falck. Men i selve skrifteprotokollen kalles hun bare Vibeke Pedersdatter, det samme i registeret til samme skifteprotokoll. Navnet Falck brukes ikke på avdøde i noen forbindelse i skiftet.

I skiftet etter Iver Baltzersøns enke Else Pedersdatter i Trondheim 21. mai 1696 (47: SAT, Trondheim byskriver, Skifteprotokoll nr. 4 (1695-1699), fol. 94-134b) dukker den fjerde søsteren opp, nemlig avdøde Gjertrud Pedersdatter, som hadde vært gift med Nathanael Hanssøn Buch i Åserøya i Åfjord.

Men heller ikke i denne forbindelse er navnet Falch (Falck) brukt i originalkilden. Årsaken til at Gjertrud ikke nevnes i skiftet etter søsteren Vibeke, er sikkert at hun er døde og hadde etterlatt seg barn som uansett ikke ville arvet, da Vibeke Pedersdatter hadde gitt gavebrev på sin bygård til sin søsterdatter Regitse Randulf.

Heller ikke i skiftet etter veldydig matrone Gjertrud Pedersdatter på strandsetet i Aserøya i Åfjord 21. mai 1685 er navnet Falch (Falck) brukt om henne. (48: SAT, Fosen sorenskriveri, Skifteprotokoll nr. 3, fol 73b ff). Men hennes gjenlevende mann nevnes med slektnavn: velagte Nathanael Hanssøn Buch. De hadde barna, Hans, Peder og Christense, som da var gift med fogd i Fosen Rasmus Jensen (Gamborg).  Det var mye sølv i boet. Dessverre sies det ikke om noe av det hadde initialer. Men i skiftet etter datteren høydydige matrone Christense Nathanaelsdtr. Buch på Sunde i Hemne 29. januar 1704 nevnes sølvsaker som var merket med Initialene S.P.I.S. og C.D.S,  (49: SAT, Fosen Sorenskriveri, Skrifteprotokoll nr. 3. Folio 208b ff). Dette sølvet kan kanskje være arvegods. Initialene antyder at de kan ha tilhørt Gjertrud Pedersens foreldre og kan antas å være navnene Sr. Peder Jacob-Sen og Christense (?) S…Datter.

Men disse søstrene var ikke Falch’er i det hele tatt. I Peder Jenssøn Randulf’s selvbiografi opplyses det at hans mor, Kirsten Pedersdatter, var datter av Peder Jacobssøn som var Jens Bjelkes fogd over Tøndel (i Fosen) gods i 1653. (50: Svein T. Dahl: Embedsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. (Trondheim 1999), s. 139 n. 51;  P.H.T. 1884 s 244). Dennes identitet er ikke nærmere fastslått, men Peder er ikke identisk med lagmannens sønn av samme navn, da denne døde i 1623. Dermed er det definitivt slått fast at denne søskenflokken ikke tilhører Romsdalsfogden Peder Jacobsens hustru og barn (om noen) er fortsatt ukjent.

III:

Til slutt en mulig identifisering av Jon Trondsen Benkestokks datter Anna. Hennes mor giftet seg på nytt før 1599 med Jens Christenssøn, lesemester i Bergen og senere prest på Nordfjordeid 1603-1611. De må ha blitt gift etter 3. november 1593, da hans første hustru, Elisabeth, døde. (51: Bergens Historiske Forening, Skrifter, Nr. 41 (1935) s. 109). I sine opptegnelser skriver Jens  at XVI Septem. Anno Domini 1599 bleff Anna Benckestock forløst på Phana (Fana) met en Vng Sød ved Vlrich Meyer. (52: Bergens Historiske Forening, Skrifter nr. 41 (1935), s. 109). Siden Anna Benkestok var stedatter av Jens Christenssøn, er det rimelig å tro at det er hun som nevnes her, og ikke den fjernere slektningen som nevnes i kommentarene til den fjernere slektningen som nevnes i kommentarene til herr Jens’ opptegnelser, Anna Tordsdatter Benkestok fra Jordanger. Dette er enda en grunn til å sette spørsmålstegn ved identifiseringen av Anna Jonsdtr. Benkestok med Anne Jonsdatter til Tjøtta.

SLUTT

Det er ikke åpent for kommentarer.