Kulturhistorie

Per Gjendem: Fromslekta – Hvem var Anne Svane?

Innledning:

De fleste vil kunne enes i synet på at artikkelen fra i fjor om Molde-degnene på 1700-tallet var et nybrottsarbeid. Molde bys historie bd. 1 & 2 , (forfattet av Molde-lektoren Niels de Séve), var ikke en gang opptatt av problematikken. Oven i kjøpet var Niels de Séves framstilling et utpreget, men dyktig, enmannsarbeid. Samarbeidspartnere ville gitt motforestillinger til ensporethet. Da jeg fattet interesse for dette personalistisk-pedagogiske materialet, måtte jeg søke til da ukjente kilder. Relevante opplysninger måtte først og fremst søkes i arveskifter, faglitteratur og skannede kyrkjebøker på Sunnmøre og i Trøndelag. Når det primære formålet er å sette søkelys på problemstillinger, kommer strenghetskravet til ”bevis” langt fra første rekke. Avstanden er stor fra et godt argument til det beste argumentet. Sånn sett blir det følgende bidraget en apologi for nyttigheten av indisier. Nettmediene har revolusjonert tilgjengeligheten. Dagens diskusjon gjelder om det over hodet prinsipielt er mulig å kontrollere den nye åpenheten uten å ende i en parodi på det orwellske storebrorsamfunnet. Legger myndighetene sin klamme hånd på frie ytringer i media, ansporer de samtidig til «The Pirate Bay»-tilstander, og danner grobunn for anarkistene som gjorde furore som ungdomsparti i fosterlandet Sverige, og som de siste åra har gjort karriere som høyrøstet protestparti i Europa.

Tolkninger av kyrkjebøker og arveskifter kan både misforstås, undervurderes og trekkes for langt. Videre forskning betyr å påpeke plausible alternativer. Kritikkens art, hvor enn velment, kan tidvis være malplassert. Derfor var jeg forberedt på sure oppstøt. Teaterrealisten Henrik Ibsen fulgte som kjent den danske litteraturkritikeren Georg Brandes’s råd for skuespiller-kunsten om å sette problemstillinger under debatt. Perspektivet gjorde Ibsen til vår fremste samfunnskritiske dramatiker. Vi kan lære noe av det. Min egen profilering er å starte en prosess med kløktigere undersøkelser av sider ved byens historie. Mye og mangt er underfokusert. Som respons til kommentarene om Cimber-familien på Molde kan svaret bare bli takk for innspillet, og hva så? Hvem er i stand til å supplere i saken med den løse tråd Bastian Jacobsen Friis? Hugskottene har florert. Amatørforskerne har prinsipielt samme utgangspunkt, om enn andre forutsetninger enn arkivforskerne. Floraen av slektsprogrammer har skapt en ny sjanger: slekts-diagrammene på anelistenettstedene. Samtidig har tilfanget av internettkilder eksplodert. Fra den beskjedne, men kunnskapsrike avdelingsingeniør Geir Bjernes ved Salten jordskifterett, bosatt på Ankenesstrand, ei mil sør for Narvik, har jeg mottatt et ganske annerledes innspill. Vi har felles aner fra militærslekta From fra Trøndelag, som fikk sin avlegger i Salten. Han uttrykker for det første glede over at vi begge har kunnet engasjere oss i registrering av From-slekta. For det har vært lite forsket på denne slekta, i alle fall den eldste delen. Den delen som slo seg ned i Salten, stammer fra Ole Christian From. Dette var en adoptivsønn av presten Nicolai Christian Friis, f. 1. februar 1712 på Molde, d. Bergen 22. mai 1777. Han var sønn av Nicolai Christian Christophersen Friis i Bud og kona Anne Johansdtr. Finde (Friis). Sikkert beslektet med den to år eldre Nicolai Christian Christiansen Friis født i LilleFosen av Hornemann/Angell-ætta, bispen som ble gift med Anna Hansdtr. Hornemann. Moldenseren giftet seg i 1745 med Sophia à Møinichen Kolderup, enka etter nordlandsfuten Søren Pedersen Randulf som var født 12. mars 1689 i Tønsberg, og som døde på Løp i 1744. Eldste sønn av sokneprest i Tønsberg, Peder Jensen Randulf f. ca 1652 i Gauldal og hustru Gjertrud Margrethe Søfrensdtr. Schjelderup. Hennes foreldre: Søfren Hansen og Anne Pedersdtr. Hans foreldre: Jens  Pedersen Randulf, f. København, d. 1682 Melhus og Kirstine. Neppe identisk med Kierstine Jacobsdtr. (Falch) d. ca 1633 g.m. Carsten (stjørdalsfut) Jacobsen. Gjetting  på at hun skulle være Kierstine Pedersdtr. (Falch) på Vestnesgodset, forekommer også vel kreativt. Uansett fulgte Ole From som adoptivsønn med presten fra Trondheim til Bodø da han tiltrådte sokneprestembetet i 1744, og arbeidet hos ham på prestegarden der før han giftet seg. Far til Ole var danskefutens militære sønn Christian Ulrich From (1694-1732) som giftet seg med Anna Svane som døde i Trondheim 1761. Her ble det holdt arveskifte etter henne på Kalvskinnet 27. august 1761. Boet etter henne var fallitt. Jeg vil anta at Cristian Ulrich From, premierløytnant ved 2. Trondhjemske Nationale Infanteriregiments Klæboeske Compagnie fra 29. juli 1720 til sin død 1732 på Ølsholm i Skaun, kan ha giftet seg 1720 helst i Trondheim. Dette kunne logisk sett medføre at Anna Svane var trondheimsdame. Navnet Svane kan selvsagt være avledet av svenske Swan. Hypotesen kunne fortone seg spekulativ, om ikke ubegrunnet. Selv kom jeg over opplysninger om at løytnantens mor stammet fra Engan i Ålen, Sør-Trøndelag og følgelig nyttet Engan til etternavn. Imidlertid er opplysningen detaljer i strid med Orkdalsboka der bygdebokforfatter A. Skrondal hevder at Christian Ulrik From var gift med Helena Corneliusdatter som kanskje stammet fra Trondheim. Navnet gir umiddelbart assosiasjoner til Friis- , Richardsen- og Falch-slekta som er representert på Vestnesgodset. Arkivgransker Kåre Hasselberg og Erik Lie har bidratt med vektige artikler i sakens anledning. Da blir det heller ikke forunderlig om kanskje også ”den berømmelige” Anna Svane skulle kunne stamme fra Trøndelag, selv om selve vielsen skjedde etter ankomsten til Bodø prestegard. Geir Bjernes mener det er en svært interessant teori at Anna Svane ikke var født så langt unna Meldal eller Orkdal. Det var Svanum på Kanestrøm. Han spør derfor om hun kan ha tilknytting til Swan-slekta  (også skrevet Swane) på Grutsæter, (kfr. Artikkelen om Gjertrud Karina Ree), som hadde aner fra Kopperleden i Jämtland. I kyrkjeboka for Domkirken skreiv representanter for denne slekta seg med bokstaveringen Svan. Denne teorien har jeg ikke minst derfor vært i utgangspunktet skeptisk til, selv om det er flust av representanter for slekta i området. Da hørtes det tilforlateligere ut hos A. Skrondali Orkdalsboka. Hvilke kilder ble benyttet? Anna Svane fulgte neppe med til stiftshovedstaden fra Sjælland. Fremdeles holder jeg av Bjørn Johnson Dales gullsmedspor til Finnmark som et viktig tolkningsbidrag. Gullsmedene Svane i Trondheim og Borgund skal ha hatt nordlandsbakgrunn. Da blir det interessant at Peternille Dass giftet seg 1680 med trondheimsgullsmeden Niels Niclas Joensen Greger som flyttet til Nordland. Vi merker oss også forbindelsen til Volqvartz-familien og Meyer-familien i Trondheim og på Ørlandet. Anna Svane synes å ha nytt samme sosiokulturelle status som disse kondisjonerte borgerfamiliene. Det var  utgangspunktet for mine undersøkelser omkring Anna Svanes identitet.

Peiter Dass-dattera og trondheimsgullsmed Greger:

Peternille Peitersdtr. Dass, f. 1 nov 1652 i Tjøtta, Nordland. [Kfr. forøvrig mine Petter Dass-artikler på hjemmesida. Dass og Volqvartz-slekta gir sterkt inntrykk av å være intimt knyttet til Anna Svane!] Peternille giftet seg med trondheimsgullsmeden Niels Niclas Joensen Greger, gift 1680 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Peternille døde etter 1743 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

I. Else Marie Nielsdtr. Greger, f. i Tjøtta, Nordland. Hun giftet seg med Peder Rasmusen, gift 7 nov 1703 i Tjøtta, Nordland, f. 1679 i Dønna, Nordland, (sønn av Rasmus Svendsen og Alethe Klæboe) d. 1738 i Bardal, Hemnes, Nordland.

II. Margrethe el. Grethe Nielsdtr. Greger, f. 1680. Hun giftet seg med (1) Elling Torssøn. Hun giftet seg med (2) Johan Andersen Brun, f. i Ytre Sleneset, Nordland. Hun giftet seg med (3) Ole Joenssøn, gift 28 des 1725 i Helgeland, Nordland.

III. Abel Margrethe Nielsdtr. Greger. Hun giftet seg med (1) notarius publicus Marcus Carstensen Volqvartz, gift 1714 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 4 mar 1678 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Carsten Volqvartzen og Kirsten Markusdatter Angell) d. 1720 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med (2) Hans Ogmann (kaptein) Christophersen Grøn, gift 10 nov 1724 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 1687, (sønn av Christopher Johansen Grøn og Elen Hansdtr. Ogman) d. 1774. Abel døde 16 mar 1741 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

Meir om Cimber-sporet:

Cimberne interagerer blant andre med kondisjonerte famlier som Gran, Marstrand. Kittelhones,  Hysing, Muus og Wisløff. Kristianiagullsmeden A. Finckenhagen kobles også til Cimber-familien i Trøndelag (og opptrer på Møre). Vi ser ikke bort fra at videre forskning vil plassere antatte søsken blant søskendebarn-kategorien. Hovedpoenget ved mitt ærende er at det må være nærslekt uansett. Selvsagt var tidens skikk med å tilsnike seg uberettigede slektsmarkører et tilleggsproblem. Enda en kompliserende faktor  var  fenomenet med tidlige dødsfall og ulike motiver for  fostring av barn.

Niels Nielsen (Fosenfut) Cimber, f. 1665 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med (1) NN Nilsdtr. Marstrand, gift ca 1695 i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 1675, (datter av Niels Nielsen (3) Marstrand og (Mette) Sophia Jakobsdtr. Friis (Marstrand)). Marstrand-familien i Helsingør-traktene tillegges et norsk opphav. Han giftet seg med (2) Idde (alternativt Ide) Margrethe Mortensdtr. Finckenhagen (Cimber), gift ca 1710 i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 20 okt 1686 i Kristiania, Akershus, (datter av Morten (christianiagullsmed) A. Finckenhagen og Berthe Marie Nielsdtr. Muus (Finckenhagen)) d. i Ørlandet Sør-Trøndelag. Niels døde 1728 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Foged over Fosen fogderi fra 19 des 1707, konfirmert i kanselliet 28 mai 1731. I følge Dansk biografisk lexikon under oppslag Frederik Hammond (1719-1758). Han ble avløst av Johan Ruberg som Fosen-fut som kom i Niels Cimbers sted 19 nov. 1737. Cimber og Ruberg er slektninger.

I. Mette Nielsdtr. Cimber, f. 1678 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 23 des 1729 i Molde, Møre og Romsdal. Ved gravferda 23 desember 1728 på Molde var hun 51 år 9 måneder og 12 dager gammel.

II. Maren Nielsdtr.(2) Cimber, f. 1698 i Molde, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Erik Olsen (1) «Skredder » Molde, gift ca 1719 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1700 i Molde ?, Møre og Romsdal, gravlagt 1 jan 1776 i Stod, Innherad, Nord-Trøndelag. Maren døde 1775 i Stod, Innherad, Nord-Trøndelag. Datter av degnen i 1670-1690-åra på Molde. Deres sønn ble sokneprest på Levanger. Kort sagt et prototypeksempel på sosial mobilitet mot alle odds, ganske likt biografien til oppkomlingfuten Ole Olsen Alsing på Vestnesgodset! I siste tilfelle var ei sekretærstilling springbrettet som skulle til.

III. Margrethe Nielsdtr. (2) Cimber (Widerøe), f. 1706 i Molde, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Iver Audensen Reknes Widerøe, gift 9 okt 1726 i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 1700 i Molde, Møre og Romsdal, (sønn av Auden Audensen (2) (Reknes) og Maren Iversdtr. Helt) d. 1748-1749 i Molde, Møre og Romsdal. Dette er Aspaslekt. Konferer med «Moldefolk», den omfattende dokumentasjon av Widerøe-familien hos lokalhistoriker John Harry Aarønes i Florø som har publisert det meste fra Postmester Collins beundringsverdige Romsdalsarkiv. Mangt  har måtte korrigeres omkring Benkestok- og Aspa-slektene.

IV. Friderich Nielsen Cimber, f. 1708 i Orkdal, Sør-Trøndelag. V. Iver Nielsen Cimber, f. ca 25 apr 1712 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Han giftet seg kanskje med Elen Joensdatter. Iver Nielsen Cimber ble publ. absolvert for samleie med Elen Joensdtr. pridie dom 21 1731 på Ørlandet.

VI. Ovidia Christina Hansdtr. Cimber. Hun giftet seg med Ludvig Fredrik Ovesen Broch, gift 19 sep 1727 i Ørlandet, Sør-Trøndelag, f. 1704 i Vefsn, Nordland, (sønn av Ove Pedersen Broch og Maren Helene Dorthea Christophersdtr. Resen (Broch)) d. 28 sep 1772 i Nærøy, Nordland. Ovidia døde i Kristiansund, Møre og Romsdal.

VII. Hans Nielsen Finchenhagen Cimber.

VIII. Morten Nielsen Cimber, f. ca 10 jul 1715 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

IX. Niels Nielsen Cimber, d. 2 jun 1719 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

X. Lovise Nielsdtr. Cimber.

XI. Johan Finchenhagen N. (1) Cimber, f. 1722 i Ørlandet, Sør-Trøndelag, d. 1726.

XII. Birgitte Judithe Nielsdtr. Cimber, f. ca 10 des 1726 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med Frederik Edvardsen Hammond, gift 26. januar 1749 i Kristiania, Akershus, f. 1719, (sønn av Edvard «stiftsamtmand’» Thomasen Hammond og Else Sophie Hansdtr. von der Pfordten) d. 1758. Hammond kom fra De britiske øyer som storkjøpmenn over hele Europa.

  1. Johan Finckenhagen N. (2) Cimber, f. 1727 i Ørlandet, Sør-Trøndelag, d. 1731 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

Trondheimslektor Joh. E. Brodahl og Svane-sporet:

Samtidig erindrer vi at Trondheimslektor Joh. E. Brodahl i sitt firebindsverk over trondheimsgullsmedene behandler ikke minst tre søsken med nordlandstilknytning, Simon Henrik Svane (1718-1788) som etter å ha tatt svennebrev i Bergen kom til Borgund, dit også broren Hans Morten Svane innfant seg for å få sin gullsmedutdanning, og dessuten søstera Elen Cathrine Svane som ble gift med Giske-futen Jens Lindorph som var av «de tydske». Her kan tilføyes at vi nå er blitt sikre på hopehav mellom de «bremenianske» gullsmedene Adrian Bogart og Jan (Johan) Hosingh, vridd til Hysing, som begge utvandret til Bergen ca 1630. Da bør det heller ikke være en ubetydelig opplysning av Severin Nilsen Løeg f. 1720 på Valderhaug giftet seg 1742 med Anna Jacobsdtr. Svane, ei datter av trondheimsgullsmeden Jacob Henrichsen Svane. Her mangler det kun noen detaljer før de kan settes i samme bås, godtgjør byhistoriker for Ålesund Bjørn Johnson Dale. Trondheimslektoren Joh. E. Brodahl understøtter henvisningen til Nord-Norge ved å påvise at Jon Eliasen Normann opprinnelig var nordlending. Dette må ikke helt usannsynlig være nordlandsforbindelsen som byforfatteren for Ålesund bygger på. For i 1990 var Roger de Robelins framstillinger ennå ikke kjent som kildetilfang. Heller ikke Brodahl og Robelin kjenner godt til bergensgullsmeden Jan  Hosingh el. Hysings plass i det totale persongalleriet.

Brodahl bokstaverer forøvrig navnet Joen Eliæsøn Normand, uten at særvalg av skrivemåte på navneform forekommer å ha noen avgjørende betydning. Simon Ellefsen derimot laget 26. august 2003 en framstilling av trondheimsborgeren Jon Ellingsen Normann med hold i tilgjengelige kilder. Gift 1: med Ingeborg Nielsdtr. med skifte 18. februar 1679, gift 2: Birgitte Christophersdtr. f. 1651, datter av Christopher Einersen og Barbara Mortensdtr. I skifte etter Jon Kieldsen finner han at Birgitte Christopersdtr. f. 1731 først var gift med Jon Ellingsen,  mens hun seinere giftet seg med Henrich Erichsen Walnum. Han må være far til Ole Henriksen Walnum som fødtes om lag 1685 i Trondheim. Selv sier vår danske slektforskervenn at konstruksjonen av søskenflokk er hypotetisk og mangler indre konsistens. Men jeg så ikke bort fra at her kan det forekomme elementer av gullsmedens nordlandsslekt, så tentativ verdi kunne være til stede i søsken-oppsettet. Ganske riktig gjenfinnes denne familien under overskrift Finvegårdslinjen hos Robelin s. 282 ff. For Joen Andersen Skanke i trondheimsadressen Finvedgaard f.  i Hackås 1615 ble trondheimsborger og handelsmann på Liland i Salten. Gift 1: med NN, gift 2: med Margrethe Povelsdatter, hun gjengift med Kield Svendsen. Her opplyses at eldste datterna Anne Joensdtr. d. 1699 i Trondheim ble gift 1671 med Steffen Steffensen Middelfart som giftet seg etter hennes død med Maren Henriksdtr. Walnum som etter hans død giftet seg opp igjen med Hans Andersen Røst. Nest eldste datter Martha (alt. Margrethe) Joensdtr. d. 1672 i Trondheim var gift med nordfar Arent Brynhildsen. Familiens yngste barn Joen Kieldsen var også trondheimsborger og nordlandshandler. Han giftet seg med enka Barbro Mortensdatter, før gift med Christopher Einersen d. 1668,  Joen Kielsen giftet seg 2: med enka Karen Pedersdatter etter Hans Andersen Svenske d 1691. Gift 3: Jochum Hindsche som var overformynder i Trondheim. De ulike greinene av jämteslekta Skanke kalles Hackåslinjen. Røroslinjen, Finvedgårdlinjen, Faxnäldenlinjen, Bjärmelinjen, Verdalslinjen, Fastelinjen og Sandneslinjen. Genealogisk sett er  de, som eksemplet viser, kompliserte både kognatisk og agnatisk.

På dette punkt supplerer jeg med en kort framstilling av Walnum-familien i Nordland:

Ole Henriksen (den eldre, handelsmann på Løvøy) Walnum, f. ca 1685 i Trondheim.  Han giftet seg med (1) Birgithe Maria Henrichsdatter Møller, f. ca 1686 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (datter av Henrich Sølfersterson Møller og Karen Andreasdtr. Normann) d. 1720.  Han giftet seg med (2) Maren Lucia Benjaminsdatter Dass, f. 1700 i Åkvik, Dønnes, Nordland, (datter av Benjamin Peitersen Dass og Judithe Carstensdtr. Angell Volqvartz) d. 1795.  Ole døde 1737 til sjøs i ei skute på veg til  Bergen.  Det ble arveskiftet etter Ole Henriksen Walnum på Løvøen i Herøy, Nordland  i 1737. Ole Walnum d. til sjøs, ble ført død i Bergen. Hans første kone var  Birgitte Maria  Henrichsdtr. Møller. Hans andre kone var efterleversken Maren Lucia Benjaminsdtr. Dass.

I.     Birgitta Marthe Olsdtr. Walnum, f. 1715 i Nordland.

II.   Henrik  Møller Olsen Walnum, f. 1717 i Nordland.  Han giftet seg med (1) Marit Olsdtr., d. 1775 i Tverråmo, Saltdal. Nordland.  Han giftet seg med (2) Anne Marie Ursin. Henrik døde 1742.  20 år gammel ved farens skifte 1737. Det ble skiftet etter avdøde Henrik Møller Valnum 28 mars 1742 i følge HF 1982,. protokoll 3 s. 410.

A.   Lars Henriksen Walnum, f. 1756 i Saltdal.

B.   Ole Henriksen Walnum, f. 1758 i Saltdal.

C.   John Henriksen Walnum, f. 1763 i Saltdal.

D.   Karen Henriksdtr. Walnum, f. 1764 i Saltdal.

E.   Birgitte Marie Henriksdtr. Walnum, f. 1744.  Hun giftet seg med Hans Falch Nedre Dalen.

F.   Ole Henriksen den yngre Walnum, f. 1739.  Han giftet seg med Else Marie Jonasdtr. Greger, f. 1746, (datter av Jonas Pedersen Greger og Aaselle Cathrina Hansdtr. Falch) d. 1812.  Ole døde 1773.  Handelsmann på Løvøya.

III.  Anders Olsen Walnum, f. 1719 i Nordland.  18 år gammel i farens  skifte 1737.

IV.  Benjamin Dass (til Rørstad i Sørfold) Walnum, f. 13 sep 1733.  Han giftet seg med Sara Marie Hind, f. 1745, d. 1795.  Benjamin døde 13 jun 1784.  Prest på Rørstad i Sørfold. Nordland i følge skifte etter Judithe Angell Tostrup 1795. Maren Dass gift Greger var hennes halvsøster.

V.   Birgitte Martha Olsdtr. Walnum, f. ca 1733 i Løvøy, Herøy, Nordland.  Hun giftet seg med Hans Svendsen Falch Fosnes, f. 1757 i Seierstad, Fosnes. Nord-Trøndelag, (sønn av Svend Hansen (handelsmann på Seierstad i Fosnes)  Falch og Martha Hansdtr. Lind). Birgitte døde 1816.

Problemet ved identifikasjon er helst at det er to gullsmeder i Trondheim på samme tid som kaller seg Jacob Svane. Den eldste, Jacob Henrichsen f. ca 1680. som gir sterkt inntrykk av å være far til de tre søsknene i Borgund, gifter seg på sine eldre dager i Vor Frue Kirke 29/3-1738 etter foregående forlovelse 11. september 1737 med enkemadam Walborg Maria Nielsdtr. Wissing, sal. Jon (trondheimsgullsmed) Eliasen Normans. Som brudgommen er også madammen oppe i årene. Hun bokstaveres Walborg Wissing i kirkeboka for Domkirken, mens lektor Brodahl holder på den private bokstaveringa til gullsmeden og skriver Walborg Wesing. Hun er søster til brannmajor/gullsmed Søfren Nielsen Wissing, født 1684 i København, bereknet ut fra dødemeldinga. Brodahl forteller korrekt at Søfren Nielsen Wissing (1684-1759) giftet seg seinhøstes 1710 etter foregående trolovelse i Domkirken 20/7-1710 med «kunstelskende vidne» Margaretha Hansdtr. Bernhoft, sal. Adrian Bogart(es). Han var da nyankommet svenn fra København til Trondheim. Selv mener jeg kirkeboka sier mindre spekulativt «gudselskende vidne». Brodahls tolkning kan ikke tas for alvorlig. Slektsnavnet Wissing er knyttet til stedsnavnet Vissing i Midt-Jylland. Trondheimsgullsmedens status kan bero på at han er barnebarn  av ridefogden Søfren Pedersen Wissing d. 1711 på Jægerpris gods på Sjælland og kona Gjertrud Madsatter. Disse var fra Vissing Kloster ved Skanderborg, egnen  der Møller på Moldegård i Molde også kom fra. Helst blir da gullsmeden onkel av vinhadleren Thomas Søfrensen (1733-1797) gift i København med Georgia Sørensen. Jeg finner referanser til disse i jyllandske arveskifter som er framlagt på nettet.

Trolovingsmeldinga innebærer at Margaretha først var gift i Klæbu med gullsmedmester Adrian Sethsen Bogart, (1660-1708). Hans far Seth Knutsen er av Skanke-slekta i Jämtland  og skal være født 1610 i Bräcke sokn i Jämtland og ble ført død 1682 i Trondheim. For Knut Pedersen Sæby alias Canuti Petri (f. 1569 Jylland  d. 1643 i  Revsund) var gift med Sigrid Jensdtr. Skanke og er foreldre til Seth (krontrafeier)  Bogart.  Egentlig skulle han kalles Skanke, men ekteskap med NN van den Boogart d. 1691  i Trondheim, gravlagt ved Domkirken 9. juni s. å. gav høyere status gjennom  familiens nye etternavn, derivert fra plattyske «epletre». Hennes foreldre var Adriæn van den Boogært, (alternativ bokstavert Arian Gortsen (el. Gjertsen) Bomgart, en gullsmed som var født i Bergen, og som oppholdt seg i Amsterdam 1610-1628 og i Maintz 1631.  Ja, der ser vi hvor glidende overgangen er fra frisiske Gert til tyske Kort. Kilde: Roger de Robelin: «Skanke Ätten», Røros 1995, side 124-125]. Når jeg omsider har kjøpt et eksemplar av Robelin: «Skanke ætten», er det åpenbart at Anna Svane like godt kan stamme fra Jämtland som fra Jylland. For Seth Knutsen kontrafeier Bogart d. 1682 har ei søster Elsa Knutsdtr. Marsett i Sundsjø, gift  med den adelige Jens Michelsen Svan til Berge i Brunsflo, lagmannen i Frøsø, som førte en svane i signetringen,  og som tilhørte Jyllands-Svanene. Her fører de Robelin slekta tilbake til Knut Pedersen (Canuti Petri) f. 1567 i Sæby, fem mil fra Ålborg i Norder-Jylland og hustru Sigrid Jensdtr. f. 1575, som var datter av Jens Pedersen, lensmann i Hackås og Gullov Mogensdtr. Blix. Her kobles slekta til «Blixerne fra Jämtland», for å minne om Henning Sollids overdådige  artikkel om ei anna jämtlandsk adelsslekt. Jeg minner derfor om at moldenseren Anders Larsen Berg er etterkommer etter Peder (trondheimsgullsmed) Blix, gift. Abel. Leserne bør derfor konsultere mine kommentarer til  Molde-gullsmeden Lauritz (alternativ Lars) Pedersen Blix i Brodahl-artikkelen. Margaretha Hansdtr. Bernhoft f. ca 1670 på sin side  i følge Joh. E. Brodahl  var ei datter av soknepresten i Klæbu, Hans Pedersen Bernhoft d. 1686. Prestens foreldre var Margareta Mogensdtr. Herdald. 1664 g.m. trondheimspresten Peder Hansen Bernhoft d.1629 i hennes første ekteskap. I følge Roger de Robelin og flere er mora Selbuprestens første kone Anna Pedersdatter. Datter av Peder Hansen, sokneprest i Sælbu. Helst var også hans slekt  Blix eller Herdal fra Jämtland. Denne identifikasjonen tok jeg i utgangspunktet ikke for god fisk, for jeg hadde kommet over et sett med andre foreldre. Far: Hans  Michelsen  Wissing d. 1740 og Mor: Martha Hansdtr. Helkand, f. 1745. Hun blir derfor i så tilfelle medlem av Helkand- og Busch-slekta i Trondheim. Kanskje var hun pleiedatter av Klæbupresten, eller omvendt. Hennes andre ekteskap i Trondheim ble kort, for ektemannen gullsmed Wissing betalte for hennes begravelse i juli 1712. Så giftet den aktede Wissing seg i Vor Frue Kirke med med ei ny kvinne fra de kondisjonertes rekker. Ane Jensdtr. i året 1713. Samme år fulgte omsider arveskifte etter Adrian Sethsen Bogart siden det ble umulig å utsette arveskiftet. Andrekona ble bisatt i Domkirken 1743. Jeg har fremdeles ikke klarert ut hennes identitet. Vesentlig blir  det først forbundet med de nye opplysningene om Jan (Johan) bergensgullsmed Hysing.

Seth Knutsen (kontrafeier) Bogart, f. 1610 i Bräcke. Jämtland. Sverige. d. 1682 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hustruen er i følge Joh E Brodahl s. 225 ukjent..

I. Baruch Sethsen (kontrafeier) Bogart, f. 1650 i Jämtland. Sverige. Han giftet seg med Johanne Hansdtr. Lind, d. 1692 i Trondheim. Baruch døde 1692 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

II. Adrian Sethsen Bogart, f. 1660 i Bräcke. Jämtland, Sverige. Han giftet seg med Margaretha Hansdtr. Bernhoft, gift ca 1695 i Klæbu, Sør-Trøndelag, f. ca 1665 i Trondheim, (muligens ei datter av Hans Michelsen Wissing og Martha Hansdtr. Helkand) d. 1712 i Trondheim. Adrian døde i  januar 1708 i Trondheim. Sør-Trøndelag. Trondheims Guldsmeder Bd. 1  s. 225 ff beretter at Adrian Sethsen Bogarts far flyttet til Trondheim 1644 og døde 1708. En noe tvilsom kilde vil ha det til at han var bremenianer ankommet via Bergen, men ikke håpløs, for han kan ha vært der som svenn. Hans far kalles Seth Kontrafeier Bogart. Han ble bisatt i Domkirken 1682. Adrian Sethsen Bogart var yngste barn i kullet. Han gikk i lære hos Hans Martens. Lærebrev ble undertegnet 17. august 1678 av Karen sal. Hans Martens. Hans Jørgensen Bull og Riborg sal. Jacob Abels. Adrian var borte en periode som vandrersvenn til 1691. Han tok da mesterbrev og søkte borgerskap 21. desember 1692 siden plassen i mesterlauget etter avdøde Peder Blix, far til Moldegullsmeden. var blitt ledig. Adrian Borgart slo seg ned i Riborg sal. Abels hus fra 1688 da eid av svigersønnen til enka Mads Tybring. Skjøte kom til Søfren Wissing 1693. Adrian Sethsen Bogart var formynder for sitt brorsbarn Poul Melhorn. Joh E Brodahl siterer fra skiftet (s. 230): sitat Anno 1708 den 6. September er Skiftet sluttet efter afgangne Adrian Bogart Guldsmed og hans sal. Kiereste Margrethe Bernhoft, imellem hendes seneste Mand Søfren Wissing Guldsmed og hendes efterladte Børn: 1: Olle Adriansen på 6 år (f. 1706), Han tok svennebrev 1726 og forlot byen. 2: Seth Andriansen på 3 år, (f. 1708, ble fut i Namdal. PS  Hvordan kan Numedal konkurrere med Namdal? Det må være slurvefeil når de Robelin skriver Numedal! Har ikke korrekturleser vært benyttet?). 3: Ursilla Adriansdtr. på 12 år, (f. 1701). Hun kalles Mademoiselle i 1770, som tilsier at hun var gammel frøken. 4: Karen Adriansdtr. på 10 år, som skal ha blitt gift 1716  med Peruquemager Christian Hornemann, trondheimsborger fra 1714. sitat slutt. Robelin melder s. 126 at han var sønn av soknepresten på Åmot i Buskerud, Ole Jensen Hornemann (1645-1728).

A. NN Adriansen Bogart, gravlagt jun 1700 i Domkirken, Trondheim.

B. Seth Adriansen Bogart. Han giftet seg med Anna Catharina Jensdtr. Worm, d. 1749 i Nærøy. Nord-Trøndelag.

1. Marie Margrethe Sethsdtr. Bogart (Juul), f. 7 mai 1735. Hun giftet seg med Lars Pedersen Holthe Juul, f. 1726, (sønn av Peder Thomassøn Juel og Adriana Lauritsdatter Holthe) d. 30 jul 1776 i Namdal, Nord-Trøndelag. Marie døde 13 aug 1775.

2. Anna Severina Sethsdtr. Bogart (Schjelderup), f. 1736 i Nærøy. Nord-Trøndelag. Hun giftet seg med Ole Nielsen Schjelderup, f. 1741 i Hammarøy. Nordland, d. 1802 i Tysfjord. Nordland.

C. Ole Adriansen Bogart.

D. NN2 Adriansen Bogart, gravlagt 1705 i Domkirken. Trondheim.

III. Birgitte Sethsdtr. Bogart. Hun giftet seg med Poul (domorganist) Cise. Robelin antyder at navnet er forvrengt fra Giesse.

Hans tredje og siste kone hette Anna Marie Aussig som døde i Trondheim 1767. Hun var trolig søster av kaptein Wentzel Aussig, hennes enearving, med hustru Sophia Amalie Eriksdtr. Daugaard. Den siste er tante av moldekremmeren Nicolay Daugaard, behandlet i mine artikler om dikterbaronen Ludvig Holberg. Det varmer meg som gransker at nålevende etterslekt besøker hjemmesida og minner om sin eksistens med bloggmerknader på WordPress. Wentzel Aussig er helst sønn av oberstløytnant Joachim Fredrik von Aussig som bodde på Åkvik i Halsa og Bergfall i Aure. Jeg har funnet ut at han var gift to ganger. Med Gidsken Pristorph fikk han dattera Anne Margrethe (1748-1797). Tolleren i Bud Jochum Ernst Aussig (1721-1763) skulle da trolig bli hennes bror. Uvisst om Gidsken Pristorph er samme person som henne, forekommer i mine oppstillinger også et giftermål mellom Gidsken Michelsdtr. Pristorph med Ulrich Hjeronimusen Brüghmann i Trondheim. De fikk dattera Dorothea Brüghmann 12. januar 1670 gravlagt i Domkirken 1719. Her blir det styrking av slektsrøttene, for Daniel Michaelsen Pristorph giftet seg med Anna Alexandersdtr. Brüghmann og fikk dattera Dorothea f. 1689 i Nærøy. Hun blei i sin tur inngiftet i Trondheims gullsmeddynastier gjennom ekteskap med Peter Johan Nielsen Muus, f. 1682 i Trondheim og gravlagt 1750 i Snåsa. Sønnen Povel ble døpt i Snåsa i farens dødsår. Jeg minner om forbindelsen mellom christianiagullsmeden Finckenhagen gift Muus med forgreining til Cimber i Trondheim. Vi finner således stadig indikasjoner på at familiekretsen foretrekker sine egne og uavlatelig vender tilbake til sine danske og skånske røtter. [Kfr. i denne henseende med artikkelen om amtmennene i Romsdal]. Amtmann Hans Hansen Nobel i Romsdal var også skåning. Jeg har inntrykk av at det er få andre enn undertegnede som har analysert slektsrøttene og presentert funnene på nett. Med belegg i de Robelins framstilling av «Evje-ätten»  fra Rygge i Østfold (s. 419),  tror jeg Totenfuten Niels Mus g.m. Hustru Gertrud Eilifsdtr. på garden Nora i Rygge tilhører forfedrene. Hun på sin side har slekt på Sunnmøre gjennom ihjelslagne Arald Kane født 1410 i Bohuslen,  g.m. Inga Svalesdtr. Smør. Arald Kane, sønn av Gaute Kane,  var herre til Strøm (seinere kalt Kanestrøm). I det danske adelsregisteret kalles de Mus-Munk. Problemløst føres de tilbake  til Niels Stigsen «til Brusgård og Søstrup» Mus (Munk) gift Udsen. Ei søster var gift med Jens Frost. En bror kaltes Niels «til Krogsgård» Mus. Niels Andersen Skeel hadde ei datter NN gift med Laurits Thomesen Vester som var gjengift med godseierens datter NN Stigsdtr. Mus fra Brusgård i Skåne.  De eldste Musene forekom i Randers på Jylland.

Arveskiftet etter Søfren Wissing er komplisert, fordi han satt i uskiftet bo etter Adrian Bogart og Margaretha Bernhoft. Fremste arving ble Adrians eldste sønn Olle Adriansen (trondheimsgullsmed) Bogart. Etter ham arvet hans yngste bror Seth Adriansen Bogart som var foged i Numedal, dersom  noen heller misforstått vil tro på de Robelins raske penneføring. Seth Adriansen var gift med Anne Cathrine Jensdtr. Worm. Denne siste familien var inngiftet med Møller på Moldegård. Olle Bogart hadde også ei stedatter Karen som ble gift med Christian Hornemann (1759-1793). Arving etter tredjekona var Anne Marie Aussig. Enearving etter henne var major Wentzel Aussig i Nord-Trøndelag. Brodahl mener at alle Wissings ekteskap var barnløse. På dette punktet gnisser trondheimshistoriker Brodahls framstilling i ørene på tross av arveskiftet. Hvordan kan det da i ettertid henvises til etterkommere som forekommer å stamme fra ei datter ved navn Anna Svane (Søfrensdtr. Wissing)? For ikke bare de to Jacob Svanene i Trondheim etterlater seg ei datter kalt Anna Svane. For det må da sågar ha vært ei tredje enda yngre Anna Svane med i familiesammenhengen. Var dette kanskje ei bror- eller søsterdatter? Eller er alle granskerne blitt offer for oppkallingstradisjonen som florerte i vennekretsene? Københavnerens levnetsbeskrivelse starter med at Søfren Nielsen Wissing konsekvenst signerte med formuleringen S. Wessing (Wesing). Dea aller fleste  i Trondheim benyttet etternavnet Wissing. Denne yngste Anna Svane giftet seg med Greitz Thode i Trondheim. Sønnen Søfren Wissing Thode dpt. 18/12-1781 i Vor Frue Kirke i Trondheim ble gift 1811 i Tromsø med Ulricha Maria Olsdtr. De var bosatt på Tranøy i Troms og hadde to barn. Jon Thode og Charoline Bergitte Søfrensdtr. Thode. Dåpsmelding lyder som følger: Dåp nr. 56, Folio 56 i Vor Frue Kirke: Far konsumptionsbetjent Greitz Thode. Mor: Anna Svane: BN: Søfren Wissing. dpt. 10. november 1781 af magister Wistrup. Testores: Maria Margrehte Torkildsen, provsten Thomsen. madam Margrethe Maria Thode. Sr. Nicolaus Schmidt, Mr. Alexander Schive og Mr. Pet: Stallsin.

Til vår store forundring opptrer den yngste Anna Svane i et kjent miljø av Gran, Marstrand og Cimber i Borgund og Molde.

Jacob Jacobsen (3) Thode, f. ca 1680 i Borgund. Han giftet seg med Anna Marie Larsdatter, gift 10 jan 1703 i Borgund, Møre og Romsdal, f. ca 1775 i Borgund.

I. Job Jacobsen Thode.Han giftet seg med Birgithe Marie Gregersdtr. Meiltz, gift 22 okt 1738 i Borgund, Møre og Romsdal, gravlagt 9 nov 1757 i Borgund, Møre og Romsdal. Job døde 1757 i Grimmergård, Buholmstrand, Borgund. Kjøpte Grimmergård på Buholmstranda i 1749. Skifte i Grimmergård 15 august 1757. [Denne Job Thode er ikke identisk med den seinere skipper Job Thode i Trondheim].

A. Gregers Jacob Jobsen Thode, f. 1738 i Buholmstrand, Borgund, Møre og Romsdal.

B. Chalmanna Maria J. Thode, f. 1749 i Buholmstranda, Borgund, Møre og Romsdal.

II. Jacob Jacobsen (4) Thode, f. 1712, gravlagt 1724. Han ble 12 år 4 mnd 3 uker og 4 dager gammel.

III. Cathrina Helena Jacobsdtr. Thode, f. i Borgund.

IV. Randi Jacobsdtr. Thode, f. i Borgund.

V. Hans Jacobsen Thode, f. 1713. Han giftet seg med (1) Elisabeth Maria Gregersdtr. Meiltz, f. 1729 i Borgund ?, d. 1754 i Borgund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med (2) Margrethe Marie Jensdtr. Gran, gift 1753 i Borgund, Møre og Romsdal, f. 1727 i Molde, Møre og Romsdal, (datter av Jens Eriksen Helm Gran og Margrethe Maria Johansdtr. Thue (Gran)) gravlagt 26 apr 1727 i Molde, Møre og Romsdal. Hans døde 1752 i Borgund. Møre og Romsdal.

A. Anna Thue Hansdtr. Thode, f. 1752 i Borgund, Møre og Romsdal.

B. Greitz Hansen Thode, f. ca 1753 i Borgund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Svane, f. ca 1755.

1. Søfren Wissing Greitzen Thode, f. 10 nov 1781 i Trondheim. Han giftet seg med Ulricha Maria Olsdatter, gift 8 okt 1811 i Tromsø. Troms. Vitner: Madam Maria Margrethe Terkildsen. Provst Thomsen. Madam Magrethe Maria Thode. Sr. Nicolaus Schmidt. Mr. Alexander Schive.

C. Margrethe Maria Hansdtr. Thode, f. 1754 i Borgund, Møre og Romsdal.

VI. Wenche Maria Jacobsdtr. Thode, f. 1716 i Borgund, Møre og Romsdal.

Den andre noe yngre gullsmed Jacob Svane f. ca 1715 er gift med Margrethe i følge Folio 24, Dåp nr. 10 som fant sted 10/2-1739 i Vor Frue Kirke. Barnets Navn: Anna Birgitta, bevitnet av Madam Berithe Peder Falches, Madam Christian (Guldsmed) Zeliuses, Demoiselle Anna Svane, brannmajor & Guldsmed Søfren Wissing. Samuel Christophersen og Simeon Gast. Ligger ikke den unge frk. Anna Svane f. ca 1720 best an som kandidat til ekteskapsinngåelse i Bodø 1744? Her er det ikke tale om dødsfall og oppattgifte, men personer med tilsynelatende likt navn. Jeg fant også Walborg Marias barn: Begravelse nr. 84 den 20/6-1735 på Vor Frue Kirkegård, Jon Eliasen Normann guldsmeds barn Søfren Wissing, 1 år 6 mnd og 14 dager gammel. Ektemannen følger kort tid etter: Begravelse nr. 16, folio 560 i Begravelser Vor Frue Kirke 1737. Guldsmed Jon Eliasen Normann (66 år gammel). Hans alder er egnet til å antyde når Jacob Henrichsen Svane ble født! I samme kisten barnet Jon Jonsen Tyholt, 16 uker gammel. Neppe hans uekte barn, om jeg skal si hva jeg tror. Da var det greit å bla opp dåpen også, Nr. 144, den 31. oktober 1733. F: Jon Eliasen Normann M: Walborg Margrethe Wissing. BN: Søfren Wissing (Normann). Testores: Madam Else Meinche. Demoiselle Catharina Holst. Lars (Lauritz) Brix, Major Søfren Wissing og Jacob Reimers.

Siden Søfren Wissing stadig opptrer som dåpsvitne for Jacob Svane den yngre, kan mye tyde på at navnet skal være Jacob Jacobsen Svane. Hvis forbindelsen stemmer, kan da Anna Svane i Bodø beskrives som hans yngre søster f. ca 1720 fra Trondheim. Hadde Bjørn Jonson Dale sjekket mot andre kilder, hadde, slik jeg ser det, hans konklusjon blitt mindre bombastisk. For Joh. E. Brodahl slår fast s. 110 ff i bd. nr. 3 at Joen Eliæsøn Normand var født i nord, kanskje i Finnmark. Han gikk i lære hos Jonas Sørensen og Nicolay Horstmann i Trondheim og ble mester 3. september 1726. Han ble gift 26. november 1732 med brandsjefens søster Walborg Margrethe Nielsdtr. Wissing i et kortvarig ekteskap. Forlovelsen fant sted 25. oktober 1732, med Friedrich Fabech og Jens Jacob Reimers som forlovere. Bare to barn: 1: Søfren Wissing (Nordmann. 1733-1735). 2: Anne Marie Normann (1735-1738). Enka Walborg Margrethe Nielsdtr. Wissing giftet seg så enda en gang med Jacob Henrichsen Svane. Her kan det være snakk om flere barn det ikke er gjort rede for i framstillingene, ikke bare enda ei Anna Svane, hvis ikke to, altså den eldre og den yngre.

Familiene Svane fra Fyn, også kalt Svaning (fra Svanninge lengst sør på Fyn), brukte gjerne latinformen Svaningius som etternavn. Sammenlikn i denne sammenheng hva jeg har skrevet i artikkelen om Molde-degnene på 1700-tallet. Vi kjenner dem fra Dansk biografisk lexikon gjennom biskopen, Hans Hansen Svane den eldre i København, samt historieprofessoren Hans Hansen Svane den yngre i Ribe. I siste tilfelle med jydske Hans Olufsen Ribe, d. 1636 og Anna Svaning d. 1677 som foreldre. Derfor ser det ut som om Sjællands-Svanene må skjelnes fra Jyllands-Svanene. Anthony Svane har for øvrig produsert en utmerket nettbasert framstilling over Århus-greina av de jydske Svanene. Han er opphavsmann til et større bidrag: «Svane Slægten – Fundne Svaner på 1600-tallet + De Løse Svaner fra 1600 – 1700″ (2009), som utgjør et nyttig bidrag for videre utdyping av tematikken. Naturligvis bygger han sin framstilling delvis på det eldre bidraget til Svane i Århus: Leo Swane: Memoirer og breve. Udgivne af Julius Clausen og P.Fr. Rist – Blade af en familie-krønike (slægten Swane), Gyldendalske Boghandel,  København 1923. Mulighet til felles opphav er uansett stor. Det er mye europeisk adel på begge hold. Christen Povelsen Hiardemaal (1610-1680) kalte seg således også Svaningius og stammet fra et prestegjeld i Århus-distriktet. Proprietæren på Nordmøre Niels Hiardemaal gift med NN Svanum fikk som jeg viste i artikkelen om Molde-degnene, døtrene Lisbet, Else og Sara fra et første ekteskap. Disse skulle da knyttes til Rasbechene på Kanestrøm, men ikke helt adskilt fra gullsmed-Svanene i Trondheim. Sammenlikn i denne anledning artikkelen om amtmennene i Romsdal og artikkelen om Molde-degnene.

En foreløpig slutning bør da være at skåningene Muus/Finchenhagen, kan tilknyttes Blix/Kittelhones, også med dansk-svenske røtter, samtlige også gullsmeder i Trondheim med avløpere rundt 1700 på Molde. Trondheimsreferansene knyttes også intimt til Pristorph, Muus og Brüghmann i Trondheims borgerskap. Da blir det relevant at det var Pristorph på offisersgården Fuglset, tilknyttet Det Fannotingske Compagnie og samtidig Aussig i Bud/Molde og på Halsa/Kanestrøm. Det skjer et sosialt opprykk ved samgifte når gullsmeddattera Elen Cathrine Svane giftet seg med Giske-futen Jens Lindorph. Det virker også som om Molde-degnen Niels Hansen Cimber f. 1635 vinner sosial status gjennom giftermålet med Christen Steensdtr. Svanum. Adelen på Svanøy i Sogn var i det store og hele jyder kalt Lilienpalm, Svanum eller Svaning. I det siste tilfelle knyttes Svane-navnet gjennom Steensnavnet til de kondisjonerte navnene  Røst, Andræ, Henie, Svanum og Meldahl. Både fornavnet Anna og familienavnet Svane er typiske slektsmarkører. Det er flere som tittelerer seg Anna Svane like etter 1600 før det går sport i oppkallinga. Jeg hadde som arbeidshypotese størst tro på at Anna Svane i Bodø skulle være av gullsmedslekt fra Trondheim og omegn, ikke bare Anna Jacobsdtr. Svane gift 1742 med Severin Nilsen Løeg, født om lag 1720 på Valderhaug. De tilhører etter alle solemerker samme grein av ætta. Ennå må granskerne gjennomgå en modningsprosess, men ytterligere belegg vil etter hvert legges fram i dagen. Granskerkollegaene nøder meg til ikke å slippe Friis-sporet! Granskingsprosessene skjer som regel raskere når de få ildsjelene slår sine pjalter sammen med kloke innspill og tilbakemeldinger.

Vi kan filosofere på hvem denne adelige felles stammora i Danmark kunne være? Noe stort mysterium tror jeg ikke det må være å komme bakover i søket. Tore Hermundson Vigerust peker i sin middelalderforskning på høgadelen i Schleswig-Holstein, tilknyttet den såkalte uradelen Rantzau (Ranzow) og Walstorp fra Pløn i Schleswig-Holstein. Navnet spredte seg til borgmesterslekta i Ribe og bispeslekta Munch i København og i Lund. Jeg skal anskueliggjøre med en illustrasjon fra det middelalderske adelsoppsettet:

Johannes de Walstorp. d. ett 1281 i Holstein, Tyskland. Kjent i Holstein.

I. Ditlev «til Rudbjerggård» Walstorp, f. ca 1349 i Tillidse, Maribo, Danmark.

A. Detlev (Ditlefsen) «til Below» Walstrup, f. ca 1379 i Below, Hornhoved, Schleswig-Holstein. Han giftet seg med Anna Svane. Den sjællanske Svane-greina synes alt nå å være like høgt på strå som Sehested. Denne Anna Svane må vel telles blant høgadelen.

1. Otto «til Kosel & Veseby» Walstrup, f. ca 1435. d. 1485-1487. Amtmann i Flensburg 1471

a. Henricus «til Steinburg» Walstorp. Han giftet seg med NN. Henricus døde bef 1533. Randråd for Hertug Henrik. Amtmann i Steinburg 1503-1506.

(1) Gert (Henrichsen) Walstorp, f. ca 1440 i Below. Bornhoved. Slesvig-Holstein. Han giftet seg med Catharina (Henriksdtr.) Rantzau, (datter av Henrik Ranzow el. Rantzau og Abela Sehested). Gert døde 1500 i Slaget ved Hemmingstedt.

(a) Anna Gertsdtr. «til Segeberg» Walsdorp, f. 6 apr 1509. Hun giftet seg med Johann (Heinrichsen) «til Steinburg» Rantzau, f. 12 nov 1492, (sønn av Heinrich (Breidesen) Rantzau og Øllegaard (Oldesdtr.) Buchwald) d. 1565.

[1] Heinrich (Johannsen) «til Steinburg» Rantzau, f. 11 mar 1526. Han giftet seg med Christine von Halle, gift 1554 i Pløn, Schleswig-Holstein. Heinrich døde 1598. Kongelig stattholder til Schleswig-Holstein.

[A] Frantz «til Rantzau» Heinrichsen Rantzau, f. 28 mars 1540 i Hvedholm, Danmark. Han giftet seg med Anne «til Søholm» Rosenkrantz, gift 4 okt 1584 i Svendborg, Danmark, f. 12 mai 1566 i Sandviken, Danmark, (datter av Erik Ottesen «til Arreskov» Rosenkrantz og Hedvig Jakobsdtr. «til Arreskov» Hardenberg) d. 18 okt 1618 i Danmark. Frantz døde 21 feb 1612 i Skjellinge Hede, Danmark. Her har vi starten på det store forfallet av den «norske» adelen.

Erland Filippussøn (Losnaætten), f. 1335, d. 1407.  Han var adelsmann om lag 1360.

I.     Sigrid Erlandsdtr. (Losnaætten).  Hun giftet seg med (1) Haakon Sigurdson «til Giske», gift 1388 i Giske, Møre og Romsdal, (sønn av ridder og kongsætling Sigurd Haftorson (Sudrheimsætt) og Ingeborg (alt. Ingebjørg) Erlingsdtr. ”til Giske & Bjarkøy”) d. 1407, (datter av ridder Erling Vidkunson ”til Stavrem” seinest fra 1316, sysselmann i Bergen, seinere over Sunnmmøre og Romsdal, (g.m. Elin Toresdatter).  som arvet etter faren Vidkun Bjarkøy d. 1303.  Hun giftet seg med (2) Magnus Magnusson, f. i Sverige.  Sigrid døde 1407 i Giske, Møre og Romsdal.  Sigrid and Haakon bodde først på Slidre seinere på Giske, De var barnløse. (Kfr. Bjørn Jonson Dale: «Gudbrand Berdorsen i Vik. Den siste sunnmørsriddaren? Opphav og etterslekt». Sunnmøre historielag: Årbok for Sunnmøre, 2009, s. 117 ff.]

II.   Eindride Erlandson «til Losna», f. ca 1370.  d. 1450.  Han var kommandant  over kongsgarden i Bergen og lensherre over pantegodset i Tunsberg.

A.   Erland «til Losna» Eindrideson.  Han giftet seg med Gudrun (Ingeborgsdatter), (datter av NN og Ingeborg Alfsdtr. Bolt) d. før 1477.  Erland døde før 1477.  Han var lensherre  Sogn. Han hadde også hand om kongsgodset i Romsdal og Valdres. Døtrene Ingegerd og Sigrid var Losnaætt og dobbelt beslektet med Haftorsønnene.

1.    Fru Ingegerd Erlandsdtr.  «til Austraat» Losna, f. omkr 1450 i Sogn, Sogn og Fjordane.  Hun giftet seg med (1) Olav «til Hananger» Guttormsen, d. 1485 i Hananger, Lista, Ryfylke.  Hun giftet seg med (2) Arald  Gauteson «til Kanestrøm» Kane, d. 1497 Nordmøre, Møre og Romsdal. Ble slått i hjel av nordmørsbøndene i  ei skattesak. Fru Ingegerd døde 10 aug 1526 ved drukning  på Rovdefjorden i Vanylven på bergensferd.  Fru Ingegerd var barnløs. Eiendommene hennes ble deretter overtatt av Rosenkrantzene etter herredsdom i Oslo 4 aug 1529. For  Otte Holgersen Rosenkrantz som skulle arve henne, hadde omkommet i Holstein 1525 i pesten. Slik gikk det til at Anna Rosenkrantz d. 1618 gift med Heinrich Rantzau kom til besittelse av enorme eiendommer i Norge, arv etter Erik Ottesen Rosenkrantz. En seinere eier  av nordlandsgodset ble lensherren over Nordlandene Preben  von Ahnen, f. Niederhoff i Pommern d. 1675, arv etter farbroren Claus von Ahnen. Sønnen Iffver von Ahnen var amtmann i Romsdal 1691-1701, før han ble stiftsamtmann for hele Trondheim Stift. Gravlagt ved Nidarosdomen i 1722.

2.    Fru Sigrid Erlandsdt. t.y.  (Losna) Mandvig.  Hun giftet seg med Bo «til Brunlochgaard» Flemming.  Fru Sigrid døde 1501.  Hun arvet i året 1490 Giskegodset  sammen med søstera Ingegerd.

a.    Sigrid Bodtr. Losna.

b.    Anne Bosdtr. (Losna-ætt) Flemming.  Hun giftet seg med Tord Benkestokk.

B.   Philippus Eindridesøn (Losnaætten).

1. Johan «til Rantzau» Rantzau, f. 2 jul 1597 i Danmark. Han giftet seg med Dorthe von Gersdorff, gift 1620 i Tyskland el. Danmark, f. i Tyskland. Johan døde 1638 i Danmark.

a. Frandz «til Bratskov» Rantzau, f. ca 1620. Han giftet seg med Lisbeth «til Bramstykke» Rosenkrantz, gift 3. jun 1649 i Danmark, f. 27 apr 1631 i Danmark, d. 28 sep 1657 i Kokkedal, Danmark. Frandz døde bef 22 mar 1675.

(1) Palle «til Bratzskow» Rantzau, f. 1654 i Estvadgaard, Danmark. d. 21 mai 1691 i Danmark.

2. Heinrich F. der jüngere Rantzau. Orientreisende og dansk riksråd.

[B] Gerhard (Heinrichsen) Rantzau, f. 1668. d. 1627. Fra 1650 var han Riksgreve til Rantzau.

1. Detlef (Christiansen) Rantzau. d. 1721. Stattholder til Schleswig-Holstein og 2. riksgreve.

a. Christian Detlef (Detlefsen) Rantzau, d. 1721. Angivelig myrdet av sin bror Wilhelm Adolf, 3. riksgreve.

b. Wilhelm Adolf (Detlefsen) Rantzau, d. 1734. 4. riksgreve.

[2] Paul (Johannsen) Rantzau. Han giftet seg med Beate Sehested. Paul døde 1579. Herre til Bothkamp.

[A] Breide (Paulsen) Rantzau, f. 1563. d. 1639.

1. Josias (Breidesen) Rantzau, f. 1609. Han giftet seg med Hedvig Margrethe Elisabeth Gerhardsdatter. Josias døde 1650. Feltmarskalk for Ludvig den 14 av Frankrike.

En dåpsmelding i Orkdal dom 9 post trin 1717 i Orkdal fører også tankene på kongelig byrd.

Major Bruuns datter Margrethe. Testores. Capitaine Lossius, Senieur Directeur von Simmern. Monsieur Bastian With, Carine Munkgaard, Bolette Frost og Anne Angell.

Uten å behøve tolkningshjelp er Major Bruun etter min mening Frantz Olufsen Bruun gift med Anna Cathrine Grabow. Hun er opplagt søstra til løytnant Grabow som døpte en sønn Bastian i Orkdal 1. advent 1718. Bevitnet blant andre av mademoiselle Antonette From som befant seg i Orkdal ti år etter farens død. Capitaine Lossius er nok Christopher Christophersen Lossius gift med Hedvig Nielsdtr. Assens. Bastian With er tydeligvis identisk med Hüttenschreiber Bastian Wihtte (Witthe) gift med Elisabeth Sophia Steensdtr./Hansdtr. Henie. Bolette Frost var gift med Niels Christophersen Hersleb (1698-1752), mens Anne Angell helst må være Anna Catherina Lorentzdtr. Angell som var gift med broren Jacob Christophersen Hersleb (1686-1758). Det er sønner av magister Christopher Jacobsen Hersleb på Stod og kona Sophie Pedersdtr. Borch. To er ukjente for meg: Carine Munkgaard og Meldalsdirektøren von Simmern. Her i siste tilfelle er det blått blod, for John Casimir von Simmern (1589-1652) var gift med Catherine Vasa (1584-1638), foreldre til Karl X Gustavus von Simmern(1622-1660) gift med Hedvig Eleonora von Holstein-Gottorp, som var foreldre til Karl XI av Sverige von Simmern f. 4 desember 1655 i Stockholm gift 16. mai 1680 med Ulrica Eleanor av Danmark Oldenburg (1656- 1693). Dronninga var datter av Frederick II av Danmark Oldenburg og Sophia Amalia av Brunswick. Meldalsdirektøren knyttes således både til det svenske og det danske kongehuset på 1600-tallet. Supplerende og dagsaktuell lesning finnes i Populär Historia Nr. 12/2009  s. 19-29 i hovedartikkelen: Karl X Gustav FOKUS: «Krigsherren. Våghals på tronen». Svenske historikere glimrer med stjerneartikkel om regenten på 1600-tallet.

Likeledes gir ei dåpsmelding fra 10. september 1737 i Trondheim Domskyrkje Bastian Friis-spekulantene atskillig å tenke på: Far: Niels Olsen Drejer Mor: Gjertrud Catrina. Barnets navn: Maren Anne. Testores: Margrethe Smidt, Birgittze Holm, Inger Sandberg, Senieur Bastian From, Sr. Johannes Brodersen, Sr. Poul Størkersen. Hvor lar denne Senieur Bastian From (f. ca 1700) seg plassere genealogisk sett? Jeg tror han er commerceraad i Trondheim. Var dette kanskje en brorsønn av Orkdalsfuten Jørgen Pedersen From, bosatt i Trondheim? Vi kan trygt opplyse om at to helt nye slekter, Grabow og From, er trukket med som påvist relevante i den uavgjorte debatten om den eksakte identiteten til moldenseren Bastian Jacobsen Friis som skapte så stort styr og oppstandelse i DIS-kretser for et års tid siden. Det er sikkert ikke siste gangen at granskerkollegaene må innstille seg på å starte fra ny frisk etter å ha fått ei skyllebøtte i fleisen for lettvint omgang med fakta.

Jeg finner en forlovelse i  Nidarosdomen 12. juni 1795. Teksten er slik i Folio 58: Søndag den 18. oktober 1795 forlangde Skibs Captein Bastian From (født 1762) for at skulle copuleres med den ædle Jomfru Louisa Born hjemme i Huset efter forelagd Kongelig Tilladelse  i Brev av den (dato …) Signert Peder Falch. Men jeg fant meir: Dåp i Nidarosdomen Folio 122. Nr. 17 den 8/6-1798 lyder slik: Far. Coffardie Capitain Bastian From Mor: Madame Louise Born: Barnets navn: Giertrud Magrethe Bastiansdtr. From, bevitnet av Madam Anne Dorthea Beyer. Jfr. Agnethe Angell. Jfr. Ingeborg Anna Falch. Monsenieur Ole Blechenberg og Mr. Henrich Krenckel Bruun. I Folketellinga for Trondheim 1801 er skipper Bastian From (39 år gammel) for nærværende paa reise. gift med Louise Born (38 år gammel) med kun ei datter: Bastiane Louise (1 år). Mor til kona Giertrue er 73. Faren Carl Born er av den dansk-nederlandske handelsborgerfamilien von Born som kom til Trondheim 50 år tidligere. Kona het Giertrue Jonsdatter. BN: Louise Born, døpt Domkirken 19. april 1763. Logerende er enka Hanne Falch (64) og Marcus Friedrich Bang (18, ugift student). Dette er sønnen til Carsten Gerhard (Gjert) Bang og hustru Catharina Sara Maria Lysholm. Han fortsatte utdannelsen i København og giftet seg der med Cecile Catharine Weyse, f. 1790 i Helsingør.

Knapt har jeg pløyd meg gjennom tidsepoken 1680 til 1760 i kirkeboka for Domkirken, før jeg gjør tilsvarende oppdagelser i kirkeboka for Vor Frues Kirke i Trondheim. Fram fra skapet dukker det opp enda en skipskaptein som kan gi inntrykk av at han kan være bror av Bastian From. Indikasjonene blir dermed til vår arbeidshypotese. Navnet er Jacob From, og han er inngiftet med ei kvinne fra stifthovedstadens tyske kontingent. Dorthea Margrethe er datter av Claus Clausen og Margrethe Nissen. Hun har en bror Friedrich Wilhelm Clausen som er gift med Magdalena Catharina Kaas. De døpte en Claus i Vor Frues Kirke 15/6-1756 Blant dåpsvitnene opptrer også ei søster Jfr. Aleth Dorothea Clausen. Også her lar jeg inkludere barnekullet tross en viss usikkerhet som jeg er i stand til å registrere, som følger:

Jacob (skipper) From. Han giftet seg med Dorthea Margrethe Clausdtr., (datter av Claus [skipstømmermann] Clausen og Margrethe Henrichsdtr. Nissen). Forlovelse nr. 11. Folio 324 i Vor Frue Kirke. Den 17. September blev trolovet Unge Person Monsenieur Jacob From, Skipper, og Mademoiselle Margrethe Clausdtr. anført: Copuleret 8. oktober s. å. Folio 408 i Vor Frues Kirke i Trondheim: Copulationer i Kirken og i Huset Anno 1750. Nr. 18 Den 8de Octobris blev i Kirken copulerede skipper Jacob From og Mademoiselle Dorthea Margrethe Clausdatter efter foregaaende Trolovelse den 17. september. Etc. Skipstømrer Claus Clausen og Margrethe Henrichsdtr. Nissen hadde flere barn, blant andre Lorens dpt. 31 aug 1734 og Thomas Christian dpt. 10 nov 1736.

I. Margrethe Jacobsdtr. From. Døpt 13/5-1751. Vitner: Margrethe Claus Clausens, Ane Rogart Larsen Brix’s, Aleth Christian Mørchs, Peder Paulsen og Størcher Brønnildsen.

II. Claus Jacobsen From. Dåp nr. 37 19 august 1752. BN. Claus bevitnet av Margrethe Søren Christensens, Ingebor Nissen, Andreas Friedlieb, Henrich Lysholm og Peder Bing.

III. Johanna Jacobsdtr. From. Dåp nr. 58 19 nov 1753. BN: Johanna, bevitnet av Madam Sara Bing. Jomfru Johanna Bie, Jomfru Cornelia Brønnildsen. Søren Christophersen og Rogart Larsen (høker) Brix.

IV. Christian Jacobsen From. BN: Christian, døpt 19 februar 1759, bevitnet av Madam Karen Friedlieb. jomfru Aleth Dorthea Clausen, Anthon Thorup. Petter Lund og Johan Ross.

For å framtrylle identiteten til skipskapteinenes foreldre var det nødvendig å konsultere kyrkjebok for Ålen og Holtålen:

Fredrik Jørgensen (løytnant) From, f. ca 1690 i Orkdal, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Anne Ellingsdtr. Engan, gift i Engan, Ålen, Sør-Trøndelag, f. ca 1693 i Engan, Ålen, Sør-Trøndelag, d. etter 1766. Fredrik døde 17 des 1766. Fredrik Jørgensen From giftet seg 1716 i følge bygdebøkene med sitt søskendebarn Anne Ellingsdatter (1693-1766) fra Engan i Ålen. Han var først 2nd løytnant i det 2. Trondhjemske Regiment fra 22 mar 1713 og premierløytnanit i det 1. Oplandske Nationale Infanteri Regiment fra 15 juli 1726. Han overtok garden Eikli på Orkanger etter sin mor i 1721. Han døde på Tildran hos svigersønnen John Pedersen Grønset på Tildran. Det ble da holdt skifte etter Fredrik, og arven ble på 265 Riksdaler. I 1758 er løytnanten dåpsvitne for sersjantsønnen Jørgen i Holtålen. Er det noen som kjenner gardshistoria på Eikli?

I: Peter Christian Fredriksen From, f. ca 1730 i Holtålen, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Elen Carina Müller, gift 7. jun 1759 i Holtålen, Sør-Trøndelag. Kona er åpenbart offisersdatter. Hun har ei søster kalt Magdalena Maria Müller som giftet seg i Holtålen 1751 med Esten Marcusen (inspectør) Wang. Ved ett høve er slektsnavnet Müller bokstavert Møller. Jeg tror dette er Røros-slekt.

II. Jørgen Fredriksen (sersjant i Holtålen) From, f. ca 1732. Kan noen fortelle oss hvem han var gift med? Jeg kan bare finne henne som Inger som dåpsvitne for Jon Olsen Flatberg 1757 og for Friedrich Jørgensen 1760. Paret var ikke gift i Haltdalen, Sør-Trøndelag. Min uærbødige hypotese er at hun kan tilhøre lensmannsslekta Øwre som stort sett stammer fra Øvre Eidet på Skogn i Levanger, og at fornavnet Inger er markør i denne slekta. Fra kolloquiegruppene ved universitetet var brainstorming et lovlig og velsett virkemiddel for å effektivisere forskningsprosessen. Også en forutsetning ved entreprenørskap og gründervirksomhet i næringslivet.

A. Bastian Morten Jørgensen (coffardie capitaine) From, f. 1762 i Holtålen. Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Louise Carlsdtr. Born, (datter av Carl Born og Giertrue Jonsdatter). Denne Bastian Morten From ble døpt 1 dom p trin 1762 som nr. 43 i Holtålen, Folio 37. Sergeant Jørgen Froms barn Bastian Morten. Bevitnet av Karen Pedersdtr. Ydset [søster av John Pedersen Grønset], Marit Jonsdtr. Flatberg. løytnant Giertzen, Ellev Gaare. Halsten Grønset. Coffardie Capitaine Bastian From f. 1763, i FT Trondheim 1801 skipper for nærværende på reise. 39 år gammel gift med Louise Born som er 38. Med litt ekstra kontroll  avdekker jeg to stk. barnedåp i Domkirken. Far: Skipskatein Bastian Jørgensen From, Mor: Madam Louisa Carlsdtr. Born, dåp nr. 50, folio 131: BN: Bastianna Louisa, f. 4 april 1800. Testores: Obriste Gert von Bang, Jomfru Abel Meinche. Frk. Tiller, Græve von Schmetzow, Sr. Rogvart Qarter Finne og studiosus Lorentz Angell.  Likeledes ett år seinere: F: Skipper Bastian From, M: Louise Born. BN: Giertru Caroline Bastriansdtr. From f. 2 mai 1801. Testores: Kammerraad Krogh, Mm Vogelsang, Jomfru Knutzon, Obriste Bang, Major Mortzfeldt og Sr. Meinche.

B. Jacob Fredriksen (skipskaptein i Trondheim) From (Persondata ennå ikke påtruffet!)

C. Antonette Fredriksdtr. From (Persondata ennå ikke påtruffet!) Jomfru Antonette From viet 29 januar 1752 i Domkirken med Sr. Hans Clausen Falk etter Kgl. bevilling av 26 november 1751.

III. Elisabeth Sophia Fredriksdtr. From, f. ca 1734. Hun giftet seg med Thore Pedersen Grønset, den tredje av søskenkullet, gift 9 jun 1756 i Holtålen. Sør-Trøndelag, (sønn av Peder Jonsen Eggen og Beret Olsdtr. Bjørgum).

Her fletter jeg inn en kort fil som anskueliggjør sambandet med Grabow-familien i Trondheim.

Jochum C. von Grabow, f. 7 mar 1619 i Mark. Brandenburg, Tyskland. Han giftet seg med Birgitte el. Berette Olsdtr. Børting, d. ca 1713 i Steinkjer. Nord-Trøndelag. Jochum døde 10 jan 1755 i Verdal, Nord-Trøndelag. Capitaine des Armes & Rittmester. Minnetavle i Stiklestad kirke. Etterkommerne gjorde krav på adelig opphav i 1748.

I. Sebina Jochumsdtr. Grabow (Bie). Hun giftet seg med Niels Nielsen Bie, f. 1647, (sønn av skipskaptein, reder & overformynder i Trondheim Niels Emanuel Adzersen Bhij (1620-1682) gift med Johanna Andersdtr. ) d. ca 1688. Sebina døde 1719 i Steinkjer, Nord-Trøndelag. 20 april 1701 pantsatte Sabina sal. Niels Nielsen Bie sin gård i Søndre Gate mellom Lisbet sal. Laurs Rasch på Søndre og Johan Mølmands hauger på Nordre. Anne Sabina Bie oppgav å være i slekt med Jochum Ernst von Grabow. Hennes morfars bror var kaptein i det militære, og stamfaren til slekta kom fra Danmark. Denne hadde to brødre derav en generalmajor og den andre oberst. Disse skulle etter navnelikheten å dømme tilhøre familiene Aussig og Wisløff på Møre. En av dem bør være far til Sr. Bastian Grabow fra dåpsmeling 1717. Niels Thomassen Wisløff skal være verbror til Sebina Grabow. Det innebærer at hun må være halvsøster til kaptein Jochum C. Grabow som var gift med Niels Wisløffs svigermor. Bergitte Olufsdtr. Børtingvar først gift med Jochum Grabow og andre gang med Povel Bierch. Far til Niels Emanuel Bhij skal ha vært Adser Christensen Bie, magister til Bierregård. Aalum og Tanum i Viborg stift. Denne hadde også en annen sønn i Trondheim, Anders Adzersen Bhij som hadde to kjente barn, først ei datter Karen Andersdtr. (Bie el. Heise) og en sønn Anders Andersen Hein el. Heise gift med ei Inger Hansdtr. med far Anders Nielsen. Jeg hadde  det på daværende tidspunkt ikke klart for meg hvor Ole Ottosen Bie f. 1733, fra Trondheim, guvernøren i den danske ostindia-kolonien Serampore i Midt-Bengalen, underlagt Tranqueebar, kommer inn i bildet. Åpenbart er vi på sporet av dobbeltmonarkiets kolonihistorie.

I. Margrethe Jochumsdtr. Grabow. Hun giftet seg med (1) Christen (Inderøy-foged) Jensen. Hun giftet seg med (2) Mads Mathias Andreasen Tønder, f. 1643, (sønn av Andreas Christophersen Tønder og Karen Matsdtr. Lund) d. 1720.

A. Christian Madsen Tønder, f. ca 1682 i Strinda, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Archie Vilnrad. Kaptein i marinen og deltok i slaget ved Dynekilen.

B. Andreas Madsen Tønder, f. ca 1686 i Strinda, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Sophia Ingeborg Juul. Kaptein.

C. Berethe Catharine Madsdtr. Tønder, f. ca 1690 i Strinda. Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med Christen Nielsen.

III. Hans Christopher Jochumsen Grabow. Militær i Brigardier Buddes regiment.

Her fletter jeg inn en framstilling av Bhij-slekta i Trondheim:

Christen (Bhij ?)

I. Adzer Christensen Bie, f. i Viborg Stift, Jylland. Danmark. Han giftet seg med Karen Povelsdtr. Schandorph. Adzer døde i Jylland, Danmark. Magister og prest i Bierregrav, Aalum og Tanum i Viborg stift.

A. Niels Emanuel Adzersen Bhij, f. ca 1620. Han giftet seg med Johanna Andersdatter, d. ca 1688. Niels døde 1682. Skipper og skipsreder i stiftshovedstaden Trondheim. Overformynder i Trondheim og avløste Morten Lauritzen som rådmann. I følge Overformynderprotokollen from Trondheim. Fra 1669 var både Niels Bhij og Peder Erlandsen overformyndere.

1. Niels Nielsen (1) Bie, f. 1647. Han giftet seg med Sebina Jochumsdtr. Grabow, (datter av Jochum C. von Grabow og Birgitte el. Berette Olsdtr. Børting) d. 1719 i Steinkjer. Nord-Trøndelag. Niels døde ca 1682. Kjøpmann i Trondheim. Skifte 20 jul 1688 etter avdøde Niels Nielsen Bie. Enka Sebina Grabnow var «versøster» av Nils Thomassen Wisløff. Arven omfattet blant annet 7/10 i Røros kopperverk. Slektforsker Finne Grønn feiltolket et arveskifte i Ribe. Dette forøkte Brix- og Wisløff-familiene i Trondheim og skapte ei falsk søster av president Brix.

a. Berette Johanne Nielsdtr. Bie. Hun giftet seg med (1) Johan (trondheimskjøpmann) Bondix, gift 3 okt 1698 i Trondheim, Sør.Trøndelag, f. ca 1773 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. 3 okt 1702 i Trondheim. Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med (2) Lars (kjøpmann) Ottosen, gift 24 mar 1705 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. 12 jun 1732 i Trondheim,. Sør-Trøndelag. Berette døde bef 1719 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

(1) Niels Johansen Bondix, f. ca 1700 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

(2) Johan Johansen Bondix, f. 1701 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Helvig Hansdtr. Schultz, f. vs 1710, (datter av Hans Schultz og Anna Larsdtr. Rasch).

(3) Catharina Johansdtr. Bondix, f. nov 1702 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

(4) Lorentz Bondix Larsen Bie. Han giftet seg med Karen Kierstine Simonsdtr. Hoff, gift 19 mar 1744 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 30 des 1706 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (datter av Simon Simonsen (2) Hoff og Birgitte Lauritsdtr. Brix) d. 14 nov 1805 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Lorentz døde 10 jan 1786 i Trondheim. Kjøbmann og faktor i Trondheim og en av byens «12 eligerte Mend». Etterslekt i Danmark.

(5) Otto Larsen Bie. Han giftet seg med Gertrud Larsdtr. Ross, f. ca 1700, (datter av Lars Larsen Ross og Karen Andersdatter) d. 14 mar 1784 i Hoff, Orkdal. Sør-Trøndelag. Otto døde 1775 i København, Danmark. Kjøpmann og stadskaptein i Trondheim,  og infanterikaptein. Rimesmed til brylluper og begravelser. Solgte ull og silke.

(a) Lauritz Ottosen Bie, f. ca 1728, d. 1773 i Trondheim.

(b) Jacob Christian Ottosen Bie, f. 112 jul 1738 i Trondheim. Sør-Trøndelag, d. 1804 i Bengal, India. Dikter som fikk tukthusdom på livstid i København 1775 for å ha harsellert med den dansk-norske geistligheten , benådet fra straffarbeid og samtidig dømt til forvisning til Guinea på livstid. Bror av Ole Ottesen Bie fra Trondheim.

(c) Ole Ottosen Bie, f. 7 feb 1733 i Trondheim. Han giftet seg med (1) Wendela Elisabeth Paulsdtr. Panck, gift ett 1757 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 1732 i Trondheim. Sør-Trøndelag, (datter av Paul Krist Panck og Karen Werming) gravlagt 4 aug 1781 i Trankebar. Han giftet seg med (2) Cecilie Marie Elisabeth Bagge, f. 27 mai 1765 i København. Danmark. Ole gravlagt 18 mai 1805 i Fredriksnagore, Serampore. Tamilsk India. Ole Ottosen Bie var oberst. justitzraad og resident av Frederiksnagore i Bengalbukta. Den lutherske kirka i Serampore underlagt Tranquebar/Trankebar i Vest-Bengalen i India var bygget under Ole Bies ledelse. Danske historikere mener at dansk skrivemåte er berettiget. Den var fullført året etter at han avsluttet sitt 30 årige opphold der. Han hadde da vært den øverste danske sjefen for kolonien Serampore. Han ble beskyldt en kort periode for korrupsjon, men tatt til gode. Årsaken var at det ble kjent at skipene hans ble ilagt lavere toll enn hva satsene tillot. Han var bror av den landsforviste forfatteren Jacob Christian Bie.

[1] Caroline Mathilde Olsdtr. Bie, f. 1766 i Trankebar, Bengal, d. 1812 i Calcutta. India.

[2] Juliane Therese Olsdtr. Bie, f. 1767 i Trankebar, Bengal.

[3] Poul Otto Olsen Bie, f. 1767 i Trankebar, Bengal, d. 1789 i Frederiksnagore, Bengal.

[4] Carolus Christian Olsen Bie, f. 1769 i Trankebar, Bengal, d. 1802 i Frederiksnagore. Bengal.

[5] Charlotte Olsdtr. Bie, f. 1787.

[6] Christian Olsen Bie, f. 1788 i Frederiksnagore, d. 1802 i Frederiksnagore.

b. Anne Nielsdtr. Bie.

c. Sebina Nielsdtr. Bie.

d. Niels Nielsen (2) Bie. Han giftet seg med Margaretha Holm. Niels døde ca 1682. Skipper, død 1756. Skifte i Trondheim 1756-58.

e. Karen Nielsdtr. Bie (Wessel). Hun giftet seg med Christopher Jansen Wessel, gift 1723 i Trondheim, Sør.Trøndelag, f. 28 des 1674 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Jan (Johan ) Wessel og Maren Christophersdtr. Schøller) d. 30 mai 1754 i Bjørnør, Sør-Trøndelag.

Christopher Jansen Wessel, f. 28 des 1674 i Trondheim, Sør-Trøndelag er eldste bror av sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold født på Ringve.  Han giftet seg med (1) Helene Frederikke Boysdtr. Friis, gift 1714, (datter av Boy Boyesen (alternativt Bojesen) Friis og Karen Pedersdtr. Juul) d. 26 des 1714.  Han giftet seg med (2) Karen  Nielsdtr. Bie (Wessel), gift 1723 i Trondheim, Sør.Trøndelag, (datter av Niels Nielsen (1) Bie og Sebina Jochumsdtr. Grabow). Christopher døde 30 mai 1754 i Bjørnør, Sør-Trøndelag.  Sokneprest til Bjørnør. Han var  sønnen til rådmann Jan  Henrichsen Wessel i Trondheim som var født i Bergen 1646 og som giftet seg med Maren Christophersdtr. Schøller. Besteforeldrene var nederlandske Henrich Jansen Wessel f. 1615 og Hermichen Jansen Storch f. 1620.Han flyttet fra Bjørnør soknekall til Fosen fogderi 12. juni 1719- Her døde han 80 år gammel 30. mai 1754. Etter å ha vært prest i 47 år.

I.     Andreas Bredahl Christophersen  Wessel, f. 23 jan 1714 i Ingen, Finnmark.  Han giftet seg med Dorothea Carstensdtr. Tostrup, f. 8 des 1726, (datter av Carsten Tostrup og Elisabeth Morsing) d. 5 mai 1801 i Aukra, Møre og Romsdal.  Andreas døde 6 jun 1798 i Aukra, Møre og Romsdal.

A.   Helene Fredrikke (1) Andreasdtr. Bredahl, f. 17 sep 1753 i Åfjord, Nord-Trøndelag, d. 20 jan 1824 i Stod, Nord-Trøndelag.

B.   Christopher Andreasen Wessel, f. 31 mai 1757 i Åfjord, Nord.Trøndelag, d. 3 jan 1824 i Stod, Nord-Trøndelag.

C.   Svend Andreasen Tostrup Wessel, f. 12 mar 1758 i Åfjord, Nord-Trøndelag, d. 17 okt 1814 i Børsa, Sør-Trøndelag.

D.   Carsten Andreasen Tostrup, f. 28 apr 1759 i Åfjord, Nord-Trøndelag, d. 7 aug 1833 i Sunndalsøra, Møre og Romsdal.

E.   Peter Andreasen Wessel, f. 28 apr 1759 i Åfjord, Nord-Trøndelag.  Han giftet seg med (1) Vivekke (el. Wiviche) Mortensdtr. Jelstrup, gift 1789 i Stod, Nord-Trøndelag, f. 18 jun 1766 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. 11 jan 1819 i Stod, Nord-Trøndelag.  Han giftet seg med (2) Elen Marie Bastiansdtr, Rathenkamp, gift 1827 i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Peter døde 1 jul 1842 i Stod.

F.   Johan Abraham Andreasen Wessel, f. 14 mar 1764 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. i Copenhagen, Denmark.

G.   Elisabeth Andreasdtr. Wessel, f. 3 mar 1775 i Åfjord, Nord-Trøndelag.  Hun giftet seg med Hans Midelfart Tostrup, gift 8 mai 1798 i Aukra, Møre og Romsdal.  Elisabeth døde 11 mar 1832 i Sunndalsøra, Møre og Romsdasl.

II.  Johan Christopher Wessel, f. 4 jul 1727 i Ringve, Trondheim.

III.  Maren Sabine Christophersdtr. Wessel,f. 14 des 1725 i Trondheim.  Hun giftet seg med Johan Støren, gift 21 nov 1747 i Trondheim, f. 15 jan 1715 i Mensalgård,  Støren, Gauldal, Sør-Trøndelag, d. 19 apr 1792.  Maren døde 14 jul 1809 i Trondheim.  I 1801 er Maren Sabina Støren 75 år gammel og bosatt sammen med sønnen Peter Casper Støren hos Henrich Sommerschield. hennes svigersønn på gården Søndre Moxnes i Stjørdal.

A.   Helene Fredrikke Johansdtr. Støren, f. 3 feb 1768.  Hun giftet seg med Johan Mangelsen Brun, f. 25 nov 1757, d. 1835.  Helene døde 1848.

f. Else Margrethe Nielsdtr. Bie.

B. Anders Adzersen Bhij.

1. Anders Andersen Hein el. Heise. Han giftet seg med Inger Hansdtr., (datter av NN og Hans Nielsen) d. ett 10 feb 1660 i Trondheim.

2. Karen Andersdtr. (Bie el. Heise).

C. Povel Adzersen Melissus Bie, f. 1615 i Jylland. Danmark. Han giftet seg med Birrethe el. Birgitte Ludvigsdtr. Munthe, gift 26 jun 1642 i Lund. Skåne. Sverige, f. ca 1620 i Lund. Skåne, Sverige, (datter av Ludvig Ludvigsen Munthe og Sophia Hansdatter). Povel døde 21mar 1644 i Jylland. Danmark. Tilhører København Skole. Sokneprest til Kverrestad og Smedstorp i Lunds Stift, Skåne.

II. Søren Christensen Bie. Han giftet seg med Kirsten Jacobsdtr. Holm, (datter av Jacob Jensen Holm og Else Pedersdatter). Søren døde 1640 i Ingerup. Danmark. Sokneprest i Ingerup, Danmark. Han hadde 8 sønner og 6 døtrer. Samtlige døtrer skulle være gift med prester, men kun 3 kan etterspores.

III. Anders Adtzer Bie, f. ca 1590 i Jylland. Danmark. Skipsreder i Trondheim. Eier av gårdene Ydre Bie og Øvre Bie i Jylland.

A. Emanuel Nils Adtzersen Bhij, f. ca 1620, d. bef 1682.

Barnekullet til orkdalsfut Jørgen Pedersen From er kjent:

Jørgen Pedersen From f. 1662 i Slagelse på Sjælland, død 15. juni 1709, Foged over Orke- og Guldalen, giftet seg 1689 med Helena Corneliusdtr. (Falch/Friis/Richertson-ætta ?) som levde fra 1670 til 1722. Jeg har forfattet en egen artikkel om denne slekta i tilknytning til arkivgransker Kåre Hasselbergs artikler i NST. Dansk biografisk lexikon hevder at mora het Ellen. Dermed blir Hans Hyldbakk i boka «Folk og heimar i Aaskard» temmelig ensom i sine synsinger om Bastian Wihtte-slekta. Jeg forundres over at ingen har slått opp i kyrkjebok for Orkdal for å se hva hun virkelig hette. Ukritisk sitatvirksomhet er i sin alminnelighet en farlig sport. Jeg har derfor henvendt meg til Orkdal Historielag med forespørsel om det kan være tale om et første ekteskap i Danmark, og ett andre i Trøndelag. Dessuten: om dette kan være barnebarn av professor Jørgen From f. 1605 gift med Else Lavridsdtr. Svavenius, datter av Lavrids Mortensen Svavenius. Gjengift med dr. med. Chr. Foss. Kfr. med Dansk biografisk lexikon.

1: Ulrich Fredrik Jørgensen From dpt. 1. november 1689 i Christiania, gift 1718 med Helle Hansdtr. Hammer eller Seeblad som døde 1732 i Christiania. Kyrkjebok for Domkirken sier dette: «Anno 1718 sic. 6. September Haver afholdte Sr. Judtitz Kasserer Ulrich Friedrich From anskaffed Kongelig Tilladelse i brev af 11te Juni at maa holde copulation herværende i huset med dydige Madam Helle Hansdatter». Helle var altså gift en gang før dette med en Seeblad. Seeblad er dansk høgadel. Jeg finner at Jørgen Knudsen kom til Odense fra Nord-Frisland der han var landfoged (staller) i Eiderstvedt. Adlet 1500 av Kong Hans. Våpenet på rødt felt rommet grønne sjøblad (tang) med et sølvfarget svaneholde på toppen. Justitzraad/commerceraad Ulrich Fredrik giftet seg andre gang med enka Sara Dorthea Blixencrone, datter av overhoffjustitiarius Hans Hansen Blixencrone og Maria Hansdatter. Hun var enke etter Nils Christensen. Blixencronene i Eivindvik Sogn er tyskættede Schmidt/Smidt samgiftet med bispeslekta Munch fra Bergen. Schmidtene som ble danskadlet, ble toneangivende kremmere i Borgund. I Trondheim kalles de Smidt eller Brodersen.

2. Fredrik Jørgensen From (1690-1766) gift 1717 med sitt søskendebarn på morsida Anne Ellingsdatter fra Engan i Ålen. Farslekta er dansk eller skånsk, morslekta av norske bondefolk og militære.

3. Elisabeth Sofie Jørgensdtr. From (1692-1720) gift ca 1714 med Bastian Thorstensen «på Rømme» Wihtte (1651-1718). Hans foreldre var Torstein Sebastiansen Wihtte f. 1615-1618 i Åsgård. Stangvik, Møre og Romsdal og hustru Dorothea Henricksdtr. (Bruun) Eckhoff, f. 1625 i København, datter av Henrick Ehm el. Eckhoff. Besteforeldrene blir da Sebasian Georgson Witthe f. sep 1591 og Ingeborg Audensddtr. Aspa «på Veigen«, som var datter av Auden Audensen «i Aspa» og Hustri Lisbet Eriksdatter. Jeg har anskaffet tre hefter fra Aspa-seminaret.

Middelalderforskerne framsetter stadig nye teorier om Aspaslekta som fikk sin avlegger på Reknes i Molde. Bastian Torsteinsen var hytteskriver ved Løkken gruver og bodde på Rømme i Orkdal der han døde. Skifte 13/3-1719. De eldste Wihttene i Trondheim skreiv fornavnet Sebastian. Sebastian eventuelt Bastian får samme relevans. Innførsler i kyrkjebøkene skjelner ikke mellom variantene. Enkelte familiekrøniker framstiller familien som engelske handelsmenn fra London. Adelsmenn tilbake til Wilhelm Erobreren og Gange-Rolf. Det har vært advart fra eksperthold mot denne forblommede teorien som bærer preg av vandrehistorie. Mest sannsynlig har Witthene i på Nordmøre sitt utspring i Oldenburg, Brandenburg eller Schleswig-Holstein.

Vi er ikke en gang fullt ut kjent med identiteten til Elisabeth Steensdtr./Hansdtr. Henie. (Det korrekte navnet kan ha vært Elisabeth Sophia Hansdtr. dersom etterplaprerne leste Sophia for Steens..) Troligere kan dette være ei datter av den obskure personen Steen Svanum, like gjerne som Steen Rist/Røst i Trondheim. I Orkdal Kyrkjebok (folionummeret uleselig) står det: sitat: «16/2-1720 holdt Liigtale over husfruen Elisabeth Sophia From, og er begraven i familiens kiste». sitat slutt, Det skal ikke forundre meg det grann om Henie kan vise seg å være et oppkallingsnavn for eksempel fra morsida av slekta  eller vennekretsen. Før hun ble gift 1682 med Bastian Torsteinsen på Rømme, var hun gift med Veøy-presten Jacob Andreasen Engelhart 1665. Sønnen, sjustjernepresten Nicolaus el. Niels J. Engelhart f. 1668 ble gift med Sara Hansdtr. Tausan. dtr. av Hans Nielsen Tausan og Benedicte Pedersdtr. Schjelderup. Dorothea Elisabeth Bastiansdtr. Wihtte f. 1685 var gift to ganger, først med Erik Sivertsen Sørdal, andre gang med Christopher Femer. Hun blir da halvsøster til Meldaldirektøren, siden mora ble gift 2. gang med Bastian Witthe, hytteskriveren på Nyplassen ved Grutsætra, der jeg sjøl har masse slekt gjennom Gjertrud Karina Ree. Som om ikke dette var nok, kalles hytteskriveren på Grutsætra alternerende Bastian og Sebastian. Se bare på denne vielsen i Domkirken: «Anno 1713 haver ærverddige og fornemme, velagte Mand Senieur Lorentz Holst ansøgt Hans Majestet i et Brev af 22 Juni 1717 at indlede seg i Ægteskab med hedersqueme og dydige Mademoiselle Gidsken Sebastiansdtr. Withe«.

Faglig kalles fenomenet «intrinsic uncertainty». Jeg er ikke i stand til å komme over et eneste ekspempel på skrivemåte som forsvarer anglikanismen «White» som benyttes som teoretisk sannhetsbevis. Unntaket er personlige preferanser i navnevalg. Eksempel 1 Trondheim Domkirke: Døpt Provsten Whittes barn Anna Chirstina 2. april 1728. Testores: Mads Ludvigsen Kurtz, Ingeborg Mecklenborg, Mr. Abels hustru Birthe Thorsen, cancelliraad Collin, cancelliraad Sommer og stiftsamtmand Christian Ulrich Tønder. Hvem er prelaten? Og hvem er han gift med? Eksempel 2: Thorsten With og Ingebor Jacobsdatter: BN: Gidschen, dpt 8 mai 1732 bevitnet av justitzraad Collins frue, cancelliraad Tønders frue. justitzraad Angell, Birgitte Dons og Marcus Sødemand. Det er ikke selvinnlysende at dette dreier seg om samme familien. Besteforeldre: Torsten Sebastian Witthe (1615-1695) og Dorothea Henrichsdtr. Ehm el. Eckhoff (1625-1702). Faren er deres sønn prosten Georg (fornorsket til Jørris) f. 1661, og mora er Anna Chirstina Pedersdtr. Schjelderup. Hans Hyldbakk yter sin skjerv til forvirrigen når han hevder Jørris’s kone var søstra Gidsken Pedersdtr. Schjelderup. Da blir vel også inngiftet med Ingeborg Jacobsdatter en feilslutning fra bygdebokforfatter Hyldbakk når Ingeborg Jacobsdtr. utlegges som datter av kjøpmann Jacob Torsteinsen Witthe og Gidske Jensdtr. (Thingvold) i Trondheim, må vi tro. Proprietær Thorsten Georgsønn og Ingeborgs datter Anna Chirstina døptes 2. april 1728 i Domkirken. mens den yngre broren Thorsten Georgson Witthe f. 1 mai 1733. Slektmarkøren Chirstina er brakt inn i slekta fra Clara Chirstina Tausans side gjennom oppkalling fra hennes foreldre. Thorsten Wihtte og Ingeborg Jacobsdtr. (Falch ?) hadde dermed følgende etterkommere: Hans Mathias (1722), Jacob (1728), Anna Chirstina (1729), Georg el. Jørris (1731) og Gidschen (1733), helst flere. Noen prester og deres klokkere skreiv iblant ortofonisk hva de hørte sagt. Georg kunne dermed skrives Jørris på trøndsk, Joris på romsdalsk. Lauritz kortes ned til Laurs i Danmark. til Larris i Trøndelag. Opphavspersonen var i mine eksempler sikkert uvitende om at dialektformer var benyttet i kirkelige notater ved Domkirken. Jeg mener derfor at alle som sysler med samfunnsforskning ville ha godt av skolering i eklektiske tilnærmingsmåter om misforståelser og kverulering om uhøytidelige skrivemåter skal kunne unngås i praksis.

4: Christian Ulrik Jørgensen From (1694-1732) gift 1720 med Anna Svane død 1761. [Takket være supplement fra Eric Swane på Heimdal i Sør-Trøndelag, og diverse andre granskere i Telemark og Vestfold, er vi kommet flere steg videre. Denne Anna (Olsdtr.) Svane stammer i følge arveskifte Larvik 1731-1732 etter hennes mor, avdøde Karen Jansdtr. d. 15/12-1731 i Larvik, Telemark, fra Ole Guttormsen Svane, husmann og møller i Porsgrunn,  Telemark. d. 12. oktober 1729 i Vestsida.  Anna Olsdtr. Svane var søster til Helle Maria Olsdtr. Svane g.m. Adolph Neuspitzer, foruten møller Samuel Olsen Svane (29 år gammel. f. 1702.) Vestfold-Svanene synes våre inngiftet med rike bondefolk i Våle, Vestfold. Mest interessant er likevel forbindelsen  til baron Løvenskiold. Jeg formoder at det også i dette tilfelle vil være forbindelse til Danmark. Kfr. bloggmerknader ved artikkelens slutt.]

5: Anthonetta Jørgensdtr. From (1697-1699).

6: Peder Jørgensen From (1698-1701).

7. Antonette Augusta Jørgensdtr. From f. 1701 gift 1: 1720 med prelaten Hans Edvardsen Meyer, som var sønn av magister Edvard Hansen Meyer i Orkdal og futedattera Inger Iversdtr. Munthe fra Vestnesgodset,  gift 2 gang 1743 med Vilhelm Klausen Friman, sognepresten på Manger i Hordaland, bosatt Radøy. Jeg stusser i denne sammenheng, siden barnekullet stammer fra første ekteskap og ble fulgt opp av et bekvemmelighetsekteskap i alderdommen.

Det må jo dreie seg om ei navnesøster når Sr. Hans Clausen Falk (sic bokstavert) blir copulert i Domkirken 29. januar 1752 med Jomfru Antonette From etter kongelig bevilling av 26 november 1751. Kronologisk sett kunne denne Antonette From nr. 2 ligge an til å være ei hittil ukjent søster av de to skipskapteinene i Trondheim, altså med løytnant Fredrik Jørgensen f. 1690 i Orkdal som far. Antagelsen overskrider ikke rimelighetens grenser for hypotesesetting, selv om hun like godt kunne være medlem av den andre greina av From-familien i Trondheim som vi ikke har oversikt over. Dåpsvitnene i en annen dåpsmelding 4, september 1752 i Domkirken setter meg på andre tanker: F: Claus Michelsen M: Marite Christophersdtr. BN: Michael. Testores: Birgitte Skipper Falkis, Elsebe Maria Boy Bojesens, OIiver Bennikman. Benjamin Volqvartz og Friedrich Holst. For her erfarer vi uten omsvøp at Hans Clausen Falk er sønn av skipskaptein Claus Falk og hustruen Birgitte. Dermed er antagelsen nærliggende at Jomfru Antonette From er søster av de to skipskapteine Bastian og Jacob From.

Her følger en kortfattet B.K-utskrift over From-familen i Briksvær utenfor Bodø:

Christian Ulrik Jørgensen From, f. ca 1694 i Trondheim, alternativt men kanskje mindre sannsynlig i Klæbu, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Anna Svane, gift ca 1743 i Bodø, Nordland, født rimeligst 1715-1720 i Trondheim (?), Sør-Trøndelag, d. 1761 i Reperbanen, Kalvskinnet, Trondheim, Sør-Trøndelag.  Statusmessig faller hun godt på plass blant gullsmedslektene. Hva kan erfares fra hennes skifte i Trondheim 27. august 1761? Orkdalsboka hevder hans far var en ”sjællending” Jørgen Pedersen From. Christian døde i desember 1731 i Ølsholm, Buvika, Skaun. Sør-Trøndelag, gravlagt 14. feb 1732 i Skaun, Sør-Trøndelag. Christian Ulrik Jørgensen From, (1694-1732) er far til Ole Christian From som var adoptivsønn til presten Friis. Han fulgte presten fra Trondheim til Bodø i 1744, og han arbeidet på prestegården til han giftet seg med den «så omtalte» Anna Svane, død 1761. Jeg er ikke kjent med hva for biografiske opplysninger det her refereres til, men noe biografisk materiale er tilgjengelig i ettertid. Fra 1730 bodde  lt Christian Ulrich From på Ølsholm i Skaun. Garden hadde vært brukt av leiglendingen Iver til 1610. Da kom Simon Olufsen fra 1613 som brukte 2/3, mens Iver brukte 1/3 og seinere ½. Knut Simonsen brukte hele Ølholm som var udelt til 1711. Iver og Simon døde på om lag samme tid. Lt. Christian Ulrik Jørgensen From kjøpte garden i 1727, og var bosatt her sine to siste leveår. Han døde 1731 på Ølsgård. Han var premierløytnant ved det 2. Trondhjemske Nationale Infanteriregiment Klæboeske Compagnie fra 29 juli 1820 fram til sin død. Det ble holdt skifte etter Anna Svane den 27. august 1761. Barnekullet omfattet. Jørgen Christiansen From (1721), Ulrikke Eleonore From (1725-1802), Ole C. «i Briksvær» From (1728-1790), og den yngste Fredrik C. «styrmann» From, f. 19 august 1731.

I. Jørgen Christiansen From, f. 1721 i Orkdal, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Inger Margrethe Bastiansdatter, gift 1 jul 1757 i Orkdal (?), Møre og Romsdal. Jørgen From var sersjant og bosatt på Gårde i Holtålen, Sør-Trøndelag. Det skal vel ikke stor fantasi til for å knytte henne slektsmessig til Friis i Romsdal eller Witthe på Nordmøre. Logisk sett kan dette ikke være ei datter av hytteskriver Bastian Witthe. eller av en ukjent navnebror. Heller ikke har jeg tro på at hun er representant for frendefamilien Engelhart som var av tysk militæravstamning fra Schleswig-Holstein. Noe som skulle indikere at Withene på Nordmøre er av samme ulla. Men jeg har tro på Friis-sporet, for jeg finner en prest Bastian Friis gift 17 oktober 1693 med Inger Pedersdatter. Ytterligere en aktuell samnemning er kapellanen til Bogense: Sebasian Johansen Friis, født i Odense på Fyn, sokneprest i Kjerteminde som døde i København 1723. Han hadde blant andre ei datter Anna Kirstine begravet 1694. Vår utrettelige venn Simon Ellefsen er stadig opptatt av å «løse» mysteriet med familiebakgrunnen til Bastian Friis. Altså transcendere hypotesestadiet til sterkere validitet, nærmere toppscore på DIS-skalaen for pålitelighet.

II. Ulriche Eleonore Christiansdtr. From, f. 1725 i Orkdal, Sør-Trøndelag, d. 25 aug 1802 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Ulriche Eleonore From var født 1725, konfirmert som nr. 42 nat mich 1742 ved Domkirken da 16 år gammel. og døde 25 august 1802. Hun bodde i Prinsens gt nr. 23 i Trondheim i 1801. Tittelert som husmoder. Det opplyses at hun nyder 10 rd av Angells legata. Hun var ugift. Men hadde da helst et uekte barn. Det er gammelt slektskap mellom From og Angell i Danmark, nærmere bestemt Schleswig-Holstein.

III. Ola Christiansen «i Briksvær» From, f. 1728-1731 i Ølsholm, Buvika, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Ane Nilsdtr. (2) Briksvær From, gift 7 jan 1750 i Bodø, Nordland, f. ca 1727 i Olagard, Briksvær, Bodin, (datter av Nils Jørgensen Briksvær og Berit Jensdtr. Valle Briksvær) gravlagt 22 okt 1805 i Olagard, Briksvær, Bodin. Min morfar i Alaska var medlem av Jørgenslekta i Briksvær. Ola gravlagt 7 jan 1790 i Briksvær. Ola Christiansen From was a fosterchild of vicar Nicolai Christian Friis, arriving in Bodø 1744. He was the son of lt. Christian Ulrik From who died at Christmas 1731. In the winter 1749 he got engaged to the oldest daughter of Nils Jørgensen Briksvær. Ola From settled at Olagard Briksvær in 1755. Two of their children became farmers at Briksvær. Numerous descendants after Ola and Ane. He farmed Olagard 1754-1790. Ola From lacked the economic abiliy of his father-in-law. He had debths at Sandvik in Gildeskål.

A. Christian Olsen From Vågøy, f. 1750 i Olagard, Briksvær. Han giftet seg med Mallena Lisbet Didriksdtr. Vågøy, gift 10 nov 1783 i Bodin, f. 1757 i Olagard, Briksvær, (datter av Didrik Nilsen Valvik og Marit Monsdtr. Festvåg) d. 21 nov 1846 i Sandeid, Væran, Bodin, gravlagt i Vågøy, Nordstranda, Bodin. Christian døde 1813 i Vågøy, Nordstranda, Bodin, gravlagt 20 mai 1813 i Vågøy, Nordstranda, Bodin. He farmed Danelgard, Vågøy, Bodin 1783-1806. He married the widow of late Hans Meyer Tomasen who died at sea 1782. Economically he didn’t cope better than his predecessor. A hereditary exchange was opened on Nov 27 1813. There was a dispute between son and son-in-law if they were to hold hereditary exchange immediately. His son Hans Christiansen rented Danelsgard on 10 sep 1806.

1. Hans Enok Christiansen From, f. 1784 i Danelgard, Vågøy, Bodin. Han giftet seg med (1) Mette Krestaffersdtr Øver-Rønvik, gift ca 1808 i Bodin, f. 1775 i Øver-Rønvik, Kirkegrenda, Bodin, (datter av Krestaffer Jonsen Øver-Rønvik og Mette Nilsdtr. Sørvær) gravlagt 13 jul 1834 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda. Han giftet seg med (2) Beret Hertviksdtr. Ytre Løding, gift 10 aug 1835 i Bodin, f. 1778 i Ytter-Løding, Tverrlandet. Hans døde 2 jan 1857 i Kløkstad, Nordstranda. Hans Enok Christiansen From settled at Kløkstad as soon as he had bought Danelsgard and left the farm to his daughter Abel Anna and soninlaw Jørgen. Karel Hansen at Rasmusgard bought the earth however. But they were contracted as tenant farmers.

a. Abel Anna Hansdtr. From, f. 4 sep 1808 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda. Hun giftet seg med Jørgen Jensen Hunstad, gift 20 jul 1829 i Bodø, f. 1803 i Hunstad, Innstranda, Bodø, d. 31 mai 1881 i Bodø. Abel døde 20 aug 1891 i Fenes, Landego, Bodin.

(1) Petter Christian Jørgensen From, f. 10 nov 1829 i Danelgaard, Vågøy, Nordstranda. Han giftet seg med (1) Kristine Andreasdtr. Blix, f. i Hunstad, Innstranda. Han giftet seg med (2) Kristine Edrekka Andresdtr. Hunstad, f. 30 okt 1839 i Hunstad, Innstranda, Bodin, (datter av Andres Blix Persen og Ovedia Hansdtr. Hunstad). He was tailor and schoolmaster at Væran bezirk. Residence in Bodø.

(2) Hanna Martina Jørgendtr. Vågøy, f. 29 jan 1831 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda. Hun giftet seg med Hans Andreas Hansen Fenes, gift 22 okt 1857 i Bodin, f. 7 feb 1834 i Myklebostd, Nordstranda, Bodin, d. 8 jul 1890 i Nypergard, Fenes, Landego. Hanna gravlagt 13 okt 1894 i Nypergard, Fenes, Bodin.

(a) Henriette Berntine Hansdtr. Fenes, f. 4 okt 1858 i Nypergard, Fenes, Væran. Hun giftet seg med Petter Rasmusen Fenes, f. i Fenes nr. 6.

(b) Marcelie Didrikke Hansdtr. Fenes, f. 29 apr 1862 i Nypergard, Fenes, Væran. Hun giftet seg med Bernhard Pedersen Fenes, f. i Fenes nr. 1, Væran.

(c) Johan Kristian Hansen Fenes, f. 10 apr 1867 i Nypergard, Fenes, d. i Fenes nr.. 2 (new).

(d) Ane Jørgine Hansdtr. Fenes, f. 26 apr 1870 i Nypergard, Fenes, Væran, d. i Vågøy, Nordstranda, Bodin.

(3) Albrekt Johan Jørgensen Vågøy, f. 28 feb 1834 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda. Han giftet seg med Bergitta Fredriksdtr. Sandvik, f. i Sandvik, Væran.

(4) Martines Jørgensen Vågøy, f. 10 jul 1836 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda, d. 7 des 1859 i Danelgard, Vågøy. He died in the fire 1858.

(5) Jens Andreas Jørgensen Vågøy, f. 31 mai 1838 i Danelgard, Vågøy, d. 30 jul 1872. Residence in Bodø. He was a fisherman and was lost at sea 1872.

(6) Jakob Jørgensen Vågøy, f. 18 apr 1840 i Danelgard, Vågøy. He died as infant.

(7) Didrikka Jørgina J. Vågøy, f. 5 jun 1841 i Danelgard, Vågøy, d. 7 des 1859. She was the 2nd child who died in the fire when the farm burnt down.

b. Christina Pernella Hansdtr. From, f. 1816 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda.

2. Ane Bergitta Christiansdtr. From, f. 1786 i Danelgard, Vågøy, Bodin. Hun giftet seg med Åmund Jonsen Sandeid, gift 3 jan 1808 i Bodø, f. i Sandeid, Landego, Bodin, d. 29 mar 1848 i Sandeid, Landego, Væran. Ane døde 4 jan 1857 i Sandeid, Landego.

a. Fredrik From Åmundsen, f. 24 mai 1812 i Sandeid, Landego. Han giftet seg med Sara Maria Hansdtr. Selnes, f. 16 nov 1809 i Nyjakobsgard, Selnes, d. 18 des 1881 i Sandeid, Landego. Fredrik was called tenant farmer 1846 and 1865.

B. Nils Olsen From Brynnøy, f. 31 sep 1752 i Olagard, Briksvær, Bodin. Han giftet seg med Anne Kjerstina Jensdtr. Sørvær, gift 5 mai 1780 i Bodin, f. ca 1738 i Gammelvellasgard, Sørvær, Bodin, (datter av Jens Kristoffersen Sørvær og Ane Jakobsdtr. Givær) d. 1817 i Væran, Bodin, gravlagt 2 mai 1817 i Bodkin. Nils døde ca 1803 i Nilsgard, Brynnøy, Væran. Nils Olsen farmed at Nilgard, Brynnøya 1780-1803. A herditary exchange after Nils From took place on Dec 23 1803 at Brynnøy. He got 2 children with the widow. When he died, Ane Kjestina farmed alone 1803-1806, until she handed the farm over to her oldest son.

1. Ane Nilsdtr. From, f. 17 sep 1780 i Nilsgard, Brynnøy. Hun giftet seg med Johannes Agsteinsen Lyngvær, gift 26 aug 1805 i Bodin, f. 1781 i Pergard, Lyngvær, Bodin, (sønn av Agstein Johannesen Kvandal Brynnøy og Ane Tomasdtr. Hunstad) gravlagt 31 jul 1814 i Pergard, Lyngvær, Bodin. Ane døde 6 sep 1843 i Sørvær.

a. Nekolina Johanna J. Lyngvær, f. 1807 i Lyngvær, Bodin, d. 1807 i Lyngvær, Bodin.

b. Ane Johannesdtr. Lyngvær, f. 1808 i Lyngvær, Bodin.

2. Ola Nilsen From-Sørvær, f. i Nilgard, Brynnøy, Væran. Residence at Danelgard, Sørvær.

C. Ane Bergitta Olsdtr. From Mårnes, f. 1754 i Olagard, Briksvær, Bodin. Hun giftet seg med Steffan Olsen Mårnes, gift ca 1772 i Gildeskål, f. ca 1750 i Mårnes, Gildeskål, (sønn av Ole Steffansen Mårnes) d. før 1806 i Mårnes, Gildeskål. Ane døde før 1806 i Mårnes, Gildeskål.

1. Berith Johanna Steffansdtr. Briksvær, f. ca 1775 i Mårnes, Gildeskål, d. ett 1806 i Bodø. Berith Johanna Steffansdtr. is told to be alive at Briksvær in 1806.

2. Hellena Steffansdtr. Mårnes Briksvær, f. ca 1782 i Mårnes, Gildeskål, d. 1792 i Væran, Bodin, gravlagt 25 nov 1792 i Briksvær, Bodin.

3. Ulrik Steffansen Mårnes Briksvær, f. ca 1791 i Mårnes, Gildeskål, d. 21 apr 1805 i Briksvær, Bodin.

D. Jørgen Olsen From Sør-Hernes, f. 1757 i Olagard, Briksvær, Bodin. Han giftet seg med (1) Olivia Joensdtr. Hernes, gift 1790 i Bodø, f. 1752 i Bodø. Han giftet seg med (2) Levia Eriksdtr. Sør-Hernes, gift jan 1786 i Bodø, f. 1756 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø, (datter av Erik Mortensen Sør-Hernes og Beret Andersdtr. Ramsvik). Jørgen døde 1818 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø, gravlagt 15 okt 1818 i Bodø. Jørgen Olsen Blix is registered as fisherman at Sør-Hernes in the sensus of Bodø 1801. He has 3 sons plus a stepdaughter from his wife’s first marriage. In 1789 he pais 24 shilling fortune tax and coped well at Hernes. He was a jekt stirmate, and was 1811 physically able and well off. He managed better than average.

1. Ola From Jørgensen, f. 1790 i Nyjogard, Sør-Hernes, Bodø. Han giftet seg med Olina Olsdtr. Vågøy, gift 26 jun 1822 i Bodø, f. 1791 i Vågøy, Prestgard, Bodin, d. 13 mar 1868 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. Ola døde 1860 i Nyjogard, Hernes, Bodø, gravlagt 11 feb 1860 i Bodø. On Jan 4 1854 changes took place in the ownership of Nyjogard, Sør-Hernes. Ola From Jørgensen got a Royal conveyence at 150 Spd. to his dad’s farm. And Ola handed it down to his surviving son Jørgen From Olsen.

a. Ane Bergitta Olsdtr. Øver-Rønvik, f. 1822 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. Hun giftet seg med Berteus Sveinsen Øver-Rønvik, f. i Nyolagard, Øver-Rønvika, Bodø.

b. Jørgen From Olsen, f. 1822 i Nyjogard, Sør-Hernes, Bodø. Han giftet seg med Karen Johannesdtr. Ner-Rønvik, gift 23 jun 1861 i Bodø, f. 15 jul 1831 i Olagard, Ner-Rønvik, d. 10 jul 1893 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. Jørgen døde 1887 i Nyjogard, Sør-Hernes, Bodø, gravlagt 4 mai 1887 i Bodø. In 1865 there Jørgen From at Nyjogard, Sør-Hernes had 1 horse, 5 cows, 8 sheep and 1875 1 horse, 1 calf and 8 sheep.

(1) Ole Johan Bernard Jørgensen, f. 16 jul 1862 i Sandmo (36/1) at Nyjogard, Bodø. Han giftet seg med Henriette Berntine Pettersdtr. Steinland, f. 30 aug 1861 i Steinland, Steigen, d. 18 jul 1925 i Bodø. Ole døde 2 des 1930 i Bodø. O.J. B. Jørgensen farmed 1893 to 1806. He started the first cinema in Bodø in 1906.

(a) Jørgen Karl From, f. 15 apr 1891 i Bodø, d. 29 des 1909 i Bodø.

(b) Petter Laurits Andreas From, f. 12 feb 1894 i Bodø.

(c) Helga Olea From, f. 30 okt 1898 i Bodø. Hun giftet seg med Johan Johansen.

(2) Karoline Marie Jørgensen, f. 12 feb 1865 i Bodø. Hun giftet seg med Petter Julius Johansen Vågøy, gift i Bodø, f. 14 mar 1863 i Vågøya, Nordstranda, d. 21 des 1946 i Vasshaug (36/13), Nyjogard, Sør-Hernes. Karoline døde 1946 i Hernes, Bodø, gravlagt nov 1946 i Bodø.

(a) Karl Jørgen From Johansen, f. 16 sep 1897 i Bodø, d. 17 jul 1972 i Bodø.

(b) Olaf Johan Martin Johansen, f. 14 feb 1903 i Bodø, d. 30 mai 1969 i Bodø.

c. Ovedia Olsdtr. From, f. 3 sep 1824 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. Hun giftet seg med Mekkal Johnsen Hjartøy, f. i Pergard, Hjartøy, Bodø.

d. Johannes Olsen From, f. 1826, d. 1826.

2. Jakob Johannes Jørgensen From, f. 1794 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. He was staying at Andersgard in 1814.

3. Jakob Andreas Jørgensen Hernes, døpt 26 august 1798 i Sør-Hernes, Bodø. Dåp nr. 76, Folio 51. Testores: Sr. Peter Aaberg Bodø, Daniel Didrichsen Alstad, Hartvig Friedrichsen Hernes. Ane Jensdtr. og Marte Kieldsdtr. Bodøe. He died as infant.

4. Andres Jørgensen From, f. 1802 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. He died as infant.

5. Jakob Jørgensen From, f. 1786 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. He died young.

6. Ole Johan Jørgensen From, f. 1789 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodin. He died young.

E. Ulrik Olsen From, f. 7 okt 1759. He died young.

F. Fredrik Olsen From, f. 1763 i Olagard, Briksvær. Han giftet seg med Elen Elisabet Andersdtr. Briksvær, gift 18 mai 1790 i Bodø, f. 1767 i Rasmusgard, Briksvær, (datter av Anders Nilsen Briksvær og Elen Sofia Larsdtr. Tårnvik) gravlagt 10 nov 1822 i Mikkelgard, Briksvær. He became tenant farmer at Olagard, Briksvær. It was the intention that Fredrik From was to take over 1/2 of the earth at Rasmus. Because when Elen Larsdtr. in Rasmusgard died 1816, the share owned by the Kjelling-people at Gildeskål was taken over by Elling Krestensen from Fenes Innstranda. Elling had married Elen, Fredrik’s widow.

1. Lars Fredriksen From, f. 1789, d. 1789.

2. Ane Maria Fredriksdtr. From, f. 1791, d. 1791.

3. Elisabet Fredriksdtr. From, f. 4 nov 1792. She died as infant.

4. Ulrik Fredriksen From, f. 14 sep 1794 i Briksvær. He died as infant.

5. Ola Ulrik Fredriksen From, døpt 19 apr 1799 i Briksvær. Han giftet seg med Marta Maria Krestensdtr. Ner-Rønvik, gift 21 jun 1823 i Bodø, d. ett1835. Ola døde 2 feb 1835. He became tenant farmer at Briksvær. He died at sea off Briksvær.

a. Elen Christina Olsdtr. From, f. 18 apr 1824 i Briksvær.

6. Elen Andrea Fredriksdtr. From, f. 16 mai 1808. Hun giftet seg med Andreas Hansen Brynnøy.

G. Lisbeth Catharina Olsdtr. From, f. 1765 i Olagard, Briksvær. Hun giftet seg med Jens Jakobsen Fjære Lyngvær, gift 18 nov 1793 i Bodin, f. ca 1731 i Kjerringøy, (sønn av Jakob Olsen (1) Kjerringøy) d. 13 feb 1837 i Lyngvær, Bodin. Lisbeth døde ett 1804 i Pergard, Lyngvær, Bodin.

1. Johan Jensen Lyngvær, f. 1793 i Olagard, Briksvær. Han giftet seg med Karen Berg Sveinsdtr.. Johan døde 21 nov 1822. Johan Jensen took over his father’s earth at Johangard and the neighbour farm at Lyngvær. However he didn’t stay long. In 1818 Johan and Karen lived in Briksvær. In 1820 at Rønvika.

a. Jens Fredrik Losinius Lyngvær, f. 1816 i Lyngvær.

b. Svein Blix Lyngvær, f. 20 sep 1818 i Lyngvær, Væran.

c. Katrina Martina Rønvik, f. 13 feb 1820 i Rønvika. Hun giftet seg med Petter Nilsen Moe. Katrina døde i Alstad.

2. Ane Hellena Jensdtr. Lyngvær, f. 1795 i Pergard, Lyngvær. Hun giftet seg med (1) Johannes Peersen Lyngvær. Hun giftet seg med (2) Ola Sivertsen Lyngvær.

3. Ola Jensen Vokkøy, f. 1798 i Pergård, Lyngvær.

4. Ulrik Jensen Lyngvær, f. 1801 i Pergard, Lyngvår. He died as infant.

5. Nils Sakarias Jensen Lyngvær, f. 3 jun 1804 i Pergard, Lyngvær.

H. Ola Olsen From Briksvær, f. 1768 i Olagard, Briksvær. Han giftet seg med Ane Wendelboe Gjertsdtr. Ramberg, gift 7 okt 1799 i Bodø, f. ca 1778 i Ramberg, Flakstad, Lofoten, dtr. av Gjert/Gert Hansen Ramberg, d. 7 mai 1862 i Brynnøy, Væran. Hun er medlem av en kondisjonert familie i Lofoten, ganske  riktig  av Ursin-slekt. For kyrkjebok for Flakstad folio 38 1800 viser at Bjørn  Hansen Ursin  (1752-1801) og kona Margrethe Jonsdtr. Falk (1764-1801) døpte ei datter Ane Wendelboe i året 1800, bevitnet av Anders Eriksen, Christopher Bentsen, Foraken Tommesdtr., Else Bertelsdtr. Folketellinga for Flakstad 1800 forteller  at Bjørn Hansen Ursin, bondelensmannen  som dessuten lever av gaardsbrug og fiske  på Ramberg er gift med Margrete Jonsdtr. Falk. De har 4 hjemmeværende barn. På samme bruket bor enka Maren Andersdtr. og hennes 5 barn etter avdøde Gert Hansen Ramberg. Trolig er det en halvbror av Bjørn Hansen Ursin. Ola gravlagt 20 apr 1823 i Bodin. He farmed at VI, Olagard, Briksvær from 1790 until 1823. Ola Olsen From was a clever man, and he tended his business much better than his dad. Thus he was a wealthy man. Olagard (2,5 vog) was the biggest farm in Væran. He was appointed member of the farm registre committee («matricle») 1818 where we have a sample of his signature. Ane Wendelboe er konfirmert på Flakstad i året 1794 Folio 12 som Ane Wendelboe Bentsdatter. Hyppige feilskrift skaper usikkerhet. Vielsen er også omtrentlig , slik: Copulation nr. 7, 6. oktober 1799 i Bodø: Ægteviet Unge Karl Ole Tronsen Brixvær med pigen Ane Wendelboe Gertsdtr. af Flagstad præstegjeld og Ramberg. Forlovere. Anders Nilsen Brixvær og Anders Olsen Skoug. Her har bygdebokforfatteren latt innsikten gå foran flisespikkeriet.

1. Gert/Gjert  Olsen From Briksvær, dpt 7. september 1800, født i Olagard, Briksvær. Folio 80, bevitnet av Anders Nilsen Brixvær, Ole Larsen Brixvær. Jørgen Olsen From Hernes, Elen Larsdtr. Brixvær og Elen Andersdtr. Brixvær. Det er faktisk grunn til å spøre om president Lauritz Pedersen Brix i Trondheim ikke også var væreier i Bodinværan? [Velagtede høivelborne borgermester Lauritz Pedersen Brix troloved med hans edle & gudfrygtige Kiereste Ana Gregorsdatter 27. December 1681]. Han giftet seg med Inger Anna Larsdtr. Øwre, gift 23 sep 1824 i Bodø, Nordland, f. 18 apr 1797 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. 8 jul 1851 i Briksvær, Bodin, Nordland. Hennes foreldre: Lars Larsen («hos Lysholm») Øwre og hustru Marit Olsdtr. Løvset. Marit Olsdtr. Løvset f. 1771 i Melhus, konfirmert 1787 samme steds, er datter av Ola Halvorsen Løvset (1728-1772) og hustru Eli Larsdtr. Kirkflaa (1738-1822). Besteforeldrene heter Halvar Olsen Vollen f. 1678 og kona Randi Andersdtr. Midtflaa f. 1700 begge fra Melhus, Sør-Trøndelag. Lars Larsen Øwre er slektning, ikke tjener. Så rykker han da også opp statusmessig til handelsborger som Meinche og Lysholm. Gjert døde 24 nov 1835 i Gjertgard, Briksvær. Under overskrift Døpte Anno 1797 i Domkirken. Folio 118, dåp nr. 55 den 18/4-1797: Far: Lars Larsen (Øvren) Øwre Mor: Marit Olsdatter Løvset. BN. Inger Anna, ægtefødt barn. Paret var viet i Domkirken 1766, for jeg finner ei uekte søster: Far. Lars Øvren hos Lysholm, Mor: Marit Olsdatter fra Melhus, BN: Martha Olava (uægte) døpt 13. oktober 1795, Folio 110, Domkirken Sogn, Trondhjem. Test: Ane Jonsdtr. Smith, Olava Løvset, Ingebor Senepenz, Christopher Tislow. Ole Løvset og Ole Sand. Neste barnedåp følger 20. januar 1797: Inger Anna Larsdtr. Øwre. Folio 118, Dåp nr. 66 i Domkirken. Deretter dåp 19. mai 1799: Inger Anna Larsdtr. Øwre. Jeg finner også bevis for at Lars Larsen Øwre rykker opp til trondheimsborger: sitat «Hr. Lars Øvre vandt borgerskab her i byen den 7. juni 1796. Bevidnet Trondhjem 17. august 1822 (Signert). Folio 118, 1797 i kirkebok for Domkirken.» sitat slutt. Lysholm-familen er fra Schleswig-Holstein og nærslekt av Hans Hornemann-dynastiet i Trondheim. Jeg finner også belegg for at Marit Løvsets bror er styrmann for Meinche. Det kommer fram i ei dåpsmelding 1797: Far. Styrmann Lars Olsen Løvset. Mor: Gjertrud Ellingsdatter. Barnets navn: Zelborrine Martha Larsdtr. Løvset dpt. 15. januar 1797: Bevitnet av Madam Lovise Meinche, Madam Ernestine Wensell, jfr. Elisabeth Kaltenberg Sr. Casper von Rosbach, Sr. Hans Wiingaard Finde og skipper Mr. Henrich Bruun. Tar jeg feil i formodningen om at Gjertrud Ellingsdatter stammer fra Engen-familien i Ålen? I og med referansen til Hans Johansen Wiingaard Finde (1756-1820) i Trondheim konfronteres vi med enda en Molde-referanse, for dette er sønn av kjøpmann Johan Michelsen Thue Finde og Christense Margrethe Hansdtr. Wiingaard, den siste av presteslekt i Gloppen, Borgund og Bolsøy. Mor til Bastian Friis var også Finde. Min kjepphest er at Friis i Bud var derivert fra Johan Freese, og Freese og Friis er det mange av i Trondheim. Det forundrer ikke for tørrfiskhandelen lå like mye under trøndernes interessesfære som «Det engelske handelskompani» som var sentrert rundt Williams, Robbertson, Leslie, Ord og Moses i Lille Fosen. Til orientering bør tilføyes at Find og Finne i praksis brukes like ofte som skriveformen Finde.

Testores:

Major Gjert Bang, var ukjent for meg, til jeg skjønte dette var Carsten Gjert (Gerhard) Bang, (se nedunder utskrift fra Dansk biografisk lexikon), Senieur (etatsråd Hans) Knudtzon, Senieur (Heinrich Heinrichsen ) Meinche, (gm Lydia Manzin 1. mai 1745), Konsul Johann Braach (preusser, besøknede kommerseråd ifra Flensburg, gm Catharina Meinche) , Sr. Grøn Ohlsen (ukjent for meg). Merk at kjøpmann Heinrich Meinche fra Flensburg (1696-1755) ble trondheimsborger 1725, mens fetteren, ikke broren, kammerråd Hilmar Meinche (1710-1771) tok borgerskap samme steds 1741. Referansen burde ut fra dette kriterium gjelde negotient Heinrich som flyttet til Trondheim fra Flensburg først, men sikkert er det ikke. Major Carsten Gjert Bang er nærslekt av stiftsprost Gjert Jochumsen Bonsach (1653-1728) gift 1: 1688 med Maren Andersdtr. Aagaard. Gift 2. i år 1701 med Sidsel Margrethe Henrichsdtr. Hornemann. Dattera Mette Kristine Gjertsdtr. Bonsach (1691-1773) fra første ekteskap giftet seg 1716 med kjøpmann Hans Heinrichsen Hornemann (1688-1764), sønn av Heinrik Hornemann og Anna Tønder. Denne familekretsen reknes som den mest sentrale i Trondheim på 1700-tallet, ja faktisk ikke bare der, men også prominent i Flensburg, Amsterdam og London. Hans Hornemanns dødsbo var på det svimlende beløpet 160.000 riksdaler. Denne trondheimsmogulen var også bestevenn av visestattholder/stiftsamtmand Jacob Benzon. Konklusjonen på henvisningen til slike dåpsvitner blir at ættlingene til Orkdalsfut Jørgen Pedersen From maktet å beholde sin sosiale status i flere generasjoner. Inntrykket av at Bastian Wihtte var «av de tydske», styrkes i takt med den voksende rekkea av indisier som hittil er ført i marken mot de hjemmestrikkede slektskrønikene. Men ennå gjenstår mye på utforskningen av etterkommerne til Ole Froms søsken i Trøndelag. For Senieur Bastian (Commerce Raad) From som materialiserer seg 1737 har jeg fremdeles ingen referanser å vise til i undersøkelesene hittil. Den siste jeg fant som jeg ikke kan gjøre rede for, finnes i folio 320 Kyrkjebok for Domkirken 5. september 1720: (Johan) Fredrik Fromog hustru Aliancha Christiansdatter. BN: Fredrik, døpt av Mag. Bonsach. Vitner: Madam Mag. Schancke, Madam officer…., Mademoiselle Bonsach, Senieur Morten Sommer. Lars Marchhusen og Hans Brodersen Smidt. De døpte også ei datter Mille Beate 3. oktober 1723, bevitnet av Madam Henrich Carstensen Schiøtts. Madam Claus Kittelsens, Madam apoteker Prosches, Peder Larsen, Didrik Bojesen også kalt Boysen og Dirch Schuft. Enda ei datter, Mette Margrethe, døpt i Domkirken 23. februar 1727, bevitnet av Madam Herdal, Madam Prosch, Madam Hase. Commerce Raad Wensell, Carsten Henrichsen og Monsieur Lorch.

Dansk biogafisk Lexikon/1. bd. skriver: Bang, Carsten Gerhard, 1756-1826, Officer er født. 5. April 1756 i Throndhjem og Søn af ndfr. nævnte Biskop Marcus Frederik B. og dennes tredje Hustru. Det var ad Omveje, at B. blev Officer, og uagtet han opnaaede de højeste Poster i Hæren, tilhører han i Følge sin Virksomhed nesten lige saa meget den civile som den militære Embedsstand. Bestemt til at gaa den akademiske Vej blev han 1772 Student. underkastede sig i Jan. 1777 juridisk Examen og fik derefter Ansættelse i Throndhjem under det norske Regeringskollegium som Kommercekonsulent, 1783 med Titel af Justisraad. Den kortvarige Fejde med Sverige 1788 gav ham imidlertid Lyst til at forsøge sig som Kriger, han indsendte Forslag om Oprettelsen af det frivillige røraasiske Bergjegerkorps og opnaaede s. A. at blive stillet i Spidsen for Korpset som Kommandør og at faa sin Justitsraadtitel ombyttet med Infanterimajors. Fra nu af avancerede han i de militære Grader og Kommandoposter, blev 1797 Oberstlieutenant, 1801 Kommandør for den søndenfjældske Skiløberbattaillon, 1801 Oberst, 1809 Kommandør for 1. Throndhjemske Infanteriregiment. 1810 Generalmajor, men vedblev stedse under disse Omskriftelse at beklæde Stillingen som Kommercekonsulent ligesom han beholdt Kommandoen over de røraasiske Jægere. Under Krigen med Sverige 1808 var der betroet ham Kommandoen over en Brigade, og med denne foretog han bl.a. i Aug. Maaned et med Omsigt ledet indfald i Herjedalen. Ved Norges Afstaaelse 1814 udgik han af den dansk-norske Hærs Lister. Han døde 22. Jan. 1826. B. havde 17. Okt 1782 ægtet Cathrine Sara Maria Lysholm (f. 4. Nov 1764 død 28. April 1825), en Datter af Broder Brodersen L., Hofagent og Grosserer i Throndhjem, og Cathrine f. Meinche [S.A. Sørensen, sign.]

Carsten Nielsen Bang, f. 1670 i Langelands Nørre. Rudkøbing, Svendborg. Danmark. Han giftet seg med Anne Pahl, f. i Tybjerg. Præstø, Danmark.

I. Marcus Frederich (biskop) Carstensen Bang, f. 1711 i Næstved. Tybjerg. Præstø, Danmark. Han giftet seg med (1) Anna Lisbeth Schiønning, f. 1720 i Domkirkekretsen, Ribe, Jylland, Danmark, d. 1744 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med (2) Ellen Susanne Ejlersdtr. Hagerup, gift 18 jan 1747 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 13 okt 1721 i Ars, Holbæk. Kalundborg, Denmark, (datter av Ejler Hansen Hagerup og Anna Cathrine Amundsdtr. Barhow) d. Des 1747 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med (3) Mette Margrethe Carstensdtr. Volqvartz, f. bef 1720 i Trondheim, d. 1756 i Trondheim. Marcus døde 1789 i Trondheim, Sør-Trøndelag. He was bishop of Bergen.

A. Christiana Marcusdtr. Bang, f. 1744 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med Ole Johannesen Irgens, gift 14 aug 1761 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 25 jan 1724 i Surnadal, Møre og Romsdal, (sønn av Johannes Joachimsen Irgens og Marthe Sophie Olsdtr. Meldahl) d. 1803 i Bergen, Hordaland. Christiana døde 1782 i Bergen, Hordaland.

B. Carsten Gerhard (offiser kalt «Gjert») Marcusen Bang, f. 1 apr 1756 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Cathrine Sara Marie Brodersdtr. Lysholm, f. 4 nov 1764 i Trondheim, (datter av Broder Brodersen Lysholm og Cathrina Hilmarsdtr. Meinche) d. 18 apr 1825 i Trondheim. Carsten døde 22 jan 1826. Jamfør utskriften fra Dansk biografisk Lexikon.

Hvordan fortonte Øwre-forbindelsen seg i Briksvær etter 1800?

I. Inger Anna Larsdtr. Øwre, f. 18 apr 1797 i Trondheim, Sør-Trøndelag. I kirkeboka for Domkirken skrives faren Lars Larsen Øvren, seinere bokstavert Øwre. Mora er Marit Olsdtr. Løvset f. 1771 og konfirmert dom quasimodo 1787 som Marit Olsdtr. Løvset på Melhus. i FT 1801 har Inger Anna to søstre i heimen, Lava og Ingeborg. Denne greina av Øwre-familien er fremdeles i det blå i forhold til min artikkel om Molde-degnene. Hun giftet seg med (1) Gjert/Gert Olsen From Briksvær, gift 23 sep 1824 i Bodø, Nordland, f. 1800 i Olagard, Briksvær, (sønn av Ola Olsen From Briksvær og Ane Wendelboe Gjertsdtr. Ramberg) d. 24 nov 1835 i Gjertgard, Briksvær. Jeg har omsider funnet både hennes dåpsmelding og konfirmasjon i Flakstad. Hun giftet seg med (2) Fredrik Olsen Løkke, gift 12 okt 1837 i Bodø, f. 10 mai 1810 i Ytre Hernes, Bodø, (sønn av Ole Løkke) d. 21 sep 1897 i Gjertgard, Briksvær. Inger døde 8 jul 1851 i Briksvær, Bodin, Nordland. Vi sitter igjen med inntrykk av at Løkkene er kondisjonerte trondhjemere.

A. Ane Ovedia Gjertsdtr. From, f. 28 jan 1825 i Gjertgard, Briksvær. She was alive 1841, but left the premises, heading for Trondheim.

B. Oluf Christian Gjertsen From, f. 19 feb 1830. He resettled in Trondheim in 1849. I FT Trondheim 1865 er han bosatt i Asylveita 7-8, som logerende søfarende 36 år gammel fra Bodø, hos enkemadam vertinne Johana Wold (78 år fra Orkanger). Han er gift med Elen From 39 fra Trondheim og har en sønn Teodor Setter som er 14 år gammel fra Trondheim

C. Anna Sølvia Gjertsdtr. From, f. 26 jan 1834 i Briksvær.

D. Trine Fromine Løkke, f. 24 sep 1838 i Gjertgard, Briksvær. Hun giftet seg med Jakob Andersen Stamnes, f. i Røst.

E. Ane Fredrikka Løkke, f. 2 jul 1843. i Gjertsgard, Briksvær. She died young.

Så følger slutten på slektoppsettet!

2. Ulrik Rasch (1) Olsen From, dpt. 24 apr 1803 i Briksvær, Bodin. Bevitnet av Johanna Eriksdtr. Bodøe,. Ole Jonsen Bodøe,. Johan Johansen Bodøe, Ana Taraldsdtr. Hølholm og Marta Jakobsdtr. Hernes. Han giftet seg med Pernella Hansdtr. Beiskøy, gift 10 nov 1829 i Bodin, f. 1803 i Beiskøy, Væran, (datter av Hans Jonsen Beiskøy og Barbro Ellersdtr. Hello) gravlagt 26 okt 1882. Ulrik gravlagt 8 mai 1831 i Ulrekgard, Briksvær. Ulrik farmed 1 vog 18 mrk at Ulrekgard, Briksvær. He died at 28 without leaving any heirs. His brother Gjert then got 1/2 of the earth. The widow prolonged the access letter from 1798 and kept the other half. It seems as if Ulrik and brother Gjert divided Olagard, Briksvær when their mother Ane Wendelboe remarried Jens at Brynnøya.

3. Maren Aagaard O. From, f. 1807 i Olagard, Briksvær. Hun giftet seg med Jo Knutsen Myklebostad, gift 1837 i Bodin.

a. Gjertmina Hellena Jonsdtr. Myklebostad, f. 13 nov 1837 i Myklebostad. Hun giftet seg med Martinus Falck Andersen, gift 19 jul 1864 i Bodin, f. 6 jul 1835 i Kilan, Flakstad, Lofoten, d. 28 feb 1879 i Reitgjerdet, Trondheim. Gjertmina gravlagt jan 1915 i Midale, Sakatchewan, Canada. «Mina at Bakken» grew up with her stepfather Jens in Brynnøya. According to the public registration Bodin 1875 Martinus has got leprecy and is staying at Reitgjerdet, Trondheim. The widow emigrated together with her family.

(1) Alberta Marie M. Vokkøy, f. 31 mai 1865 i Vetterøy. Hun giftet seg med Olaf Wedin, f. i Rutland, North Dakota.

(2) Johan Marselius M. Vokkøy, f. 4 feb 1867 i Vetterøya, Bodin. He settled at Klamath Falls, Oregon, USA.

(3) Anette Meyer, f. 30 mai 1869 i Vokkøy, Bodin. Hun giftet seg med Johan Skomo, d. i Yreka, California, USA.

4. Antonetta Olsdtr. From-Briksvær, f. 23 mai 1813 i Briksvær. Hun giftet seg med Johan Hansen Brynnøy, f. i Johannesgard, Brynnøy.

I. Antonetta Ulrika Olsdtr. From, f. 1773 i Olagard, Briksvær. Hun giftet seg med Jens Hansen Brynnøy, gift 1 des 1803 i Bodin, f. 1775 i Nilsgård, Brynnøya, Væran, (sønn av Hans Hansen Hello-Brynnøy) d. 16 nov 1848 i Johannesgard, Brynnøy, Bodin. Antonetta døde 1828 i Johannesgard, Brynnøy, gravlagt 20 apr 1828 i Bodin. A hereditary exchange took place at Brynnøya, Væran, on Jul 22 1828. There was still prosperity. She had 8 cows, silver etc. Jens in Brynnøy 2nd time married the widow of the brother of his first wife.

IV. Fredrik Christiansen From. Oppgis ved skifte etter sin mor i 1761 å være styrmann på et engelsk skip, og at han nylig hadde vært i Irland.

SLUTT

En tilbakemelding på “Per Gjendem: Fromslekta – Hvem var Anne Svane?”

  1. Eric Swane sier:

    Hvem var Anna Svane? Det dreier seg om hun som var gift med Christian Ulrich From (1694-1732).

    Hun var datter av Ole Guttormsen Svane! Svaret fins f eks i Digitalarkivets Brukerforums tema nr 26873: Familien Svane i Vestfold eller Digitalarkivets formidling av skifteprotokoll for Larvik, utdrag:

    ForretningID Dato År Prot. ref. Side Forretning merknad 351 351 16.12.1731 1729-1736 Skifteprotokoller 7 121b Skiftet sluttet 20.10.1732, bekreftet 31.10.1732 Rolle Relasjon Førenamn Etternamn Bustad Stilling Merknad

    2436 arvelater Karen Jansdtr Søren Danielsens huus paa Langestrand død 15.12.1731, om aftenen ved 9 slet

    2437 arving avdød ektefelle Ole Guttormsen

    2438 arving sønn Samuel Olsen Svane 29 år

    2439 arving datter Anne Olsdtr g.m. løytnant Christian Ulrich From

    2440 andre svigersønn Christian Ulrich From løytnant g.m. Anne Olsdtr; han var løytnant ved hr: Brigadier Mühlenfortz Regiment ved Trundhiem

    I andre kilder omtales Ole også med Svane-navnet. Han var strandsidder og møller i Langestrand i Vestfold. Vet ikke mer om disse Vestfoldsvanene, men det er vel den Anna du refererer skiftet til!? Skal se mer på dette….

    eric

      Merknad fra Per Gjendem:

    Vestfold-Svanene er nytt stoff for de fleste av oss. Takk for de foreløpige referansene. Ytterligere kilder er umiddelbart tilgjengelige. Dette vil kunne bringe registreringsprosjektet mange steg i rett lei. Ventelig kommer det også flere opplysninger fram om orkdalsfuten og hans slektninger. Ett sted må man begynne – og jeg valgte kirkebøkene for Vor Frue Kirke og Nidarosdomen. Helst burde jeg nok ha funnet fortere fram til Bolvig & Holden Jærnverk ved Skien i Telemark.

    Jeg erfarer under Digitalarkivets brukertema nr. 26873: Svane i Vestfold, at Geir Bjernes også framstiller ei datter Helle Marie Olsdtr. Svane gift med Adolph Neuspitzer, en fullmektig hos kanferensraad Herman Hermansen den yngre Leopoldus, (1. okt 1677 i Kristiania-16. mai 1750 i Birkholm på Sjælland), med tilhold på Herre ved Porsgrunn, eier av Bolvik & Holden Jærnverk og Rendsund Saug, g.m. Kirstine Søfrensdtr. Brinck (1696-1736) i denne sammenhengen.

    Dette er jernverkseieren som ble adlet 6. november 1739 under navnet Løvenskiold, fra da av knyttet til baroniet Løvenskiold, helst også grevskapet Jarlsberg. Den yngre Herman er sønn av sekretær og kristianiakjøpmann Herman d.e. Leopoldus, f. ca 1620 Bremen el. Lübeck, begravet Vor Frelsers Kirke 9/4.1696 i Kristiania og hans nederlandske hustru Barbara Wiggers (1654-1692). Halvkongelige Ulrik Frederik Gyldenløve (1674-1704) kom til Drammen i 1678, og han var gift tre ganger: a: Sophie Urne, b: Marie Grubbe, c: Antoinette Augusta v Aldenburg. Oppkalling på spinnesida gir assosiasjoner om også denne familiesammenhengen.

    Skips- & trelasthandleren Wilhelm Wiggers, f. ca 1650, kom fra Amsterdam til Kristiania, der han ble stor utenlandshandler. I 1681 ble han assessor i commercekollegiet og i 1688 commerceraad. I 1690 assistentraad og endelig 1699 etatsraad. Søstera Barbara Wiggers f. apr 1654 synes være født i Danmark, iallfall ikke i Norge eller Nederland. Med adelsmannen Herman d.e. Leopoldus fikk hun minst fire barn: 1: Gertrud Leopolda (1675-1675), 2: Herman Leopoldus (1677-1750), 3: Barbara Leopolda (1679-1730) og 4: Gertrud Leopolda (1692-1699). De to hadde nok ei søster: Adelgunde Wiggers (født 1651-1656) som giftet seg 23 mars 1677 med Paul Christopher Halche i Akershus Slotts Kirke i Kristiania.

    Leopoldus d. e. kom fra Lübeck til Kristiania i 1678. Han giftet seg med Inger Halvorsdtr. Borse (1677-1714), datter av commerceraad og assessor Halvor Sørensen Borse (f. 1640 i Hjartdal d. 1701 på Ulefos). Paret hadde en sønn Herman Leopoldus Løvenskiold (1701-1759) g.m. Margrethe B. Deichmann (1708-1759), med forelde Bartholomæus Deichmann og Else Rosenmeyer, disse fra Malmø i Skåne. [Jeg finner alle disse i Reventlow Genealogical Database. Men også på nettstedet http://www.roskildehistorie.dk. Borse eide Holden & Ulefos Jærnverk fra 1676 til sin død 1701, og sønnen eide til 1721.

    Familien Borse kom fra Baarse prestegjeld, nord for Vordingborg på Sjælland. Derav etternavnet! Faren Søften Hansen Borse (f. 1610 d 1675), ble sokneprest i Hjartdal. Mora angivelig ei datter av kapellan Henrik Baad i Gjerpen ved Skien. Far: presten Hans Pedersen Borse (1560-1612), og bestefaren fra Ribe på Jylland hette Peder Clausen d. 1595, han var g.m. Tcherning Nielsdatter. Halvor Borse som grunnla Ulefos Værnverk mellom 1662 og 1672, ble visstnok myrdet på Geiteryggen i 1701. I første ekteskap med Inger Giertsdtr. Niemand hadde Halvor barna Søren og Inger, i andre med Margrethe Joachimsdtr. Lobes ytterligere to, Kirsten og Joachim.

    Hermann den eldre slo seg ned i Porsgrunn helst år 1700 og arvet og kjøpte einedommene Holden. Bolvig. Bjørntvedt og Ulefos, plus flere i Bamle. i 1739 sikret han seg godset Birkholm på Sjælland. Adelspatentet lød derfor på Herman Leopoldus "til Aggersvold og Birkholm". Hans sønn derimot kalte seg Herman Leopoldus von Løvenskiold "til Bolvig, Borgestad & Fossum". Borse og Leopoldus laget en makebytteavtale mot eiendommen Fjære i Solum. [Kfr. Severin Diderik Cappelen: Holden & Ulefos Jærnverks Historie]. Ekteskapene med From og Neuspitzer tilsier at møllerens strandsidderfunksjon ikke bør tas for stort annet enn bekvemmelighet knyttet til næringsvirksomheten.

    Heidi C Huitfeldt nevner at Ole Guttormsen Svane f. ca 1666 angivelig Larvik og bg. 12/10-1729 Vestsida, Porsgrunn og sønnen Samuel Olsen Svane fra Larvik f. 1701 festet et stykke av gården Klyve for å sette opp et kvernhus i år 1728. Sjeleregister Porsgrunn, spesifisert Sjelereigister for Vestsida og Gråten 1729 nevner oppsitter nr. 20, «Adolf Neuspeiser, slurvete bokstavert, og quinde med 3de børn slet tilstand». Klyvereferansen bygger på en artikkel av Christian P. Abrahamsen: Solum/Porsgrunn: Den gamle «Vestsida». Kap.4, «Klyvebekken», Porsgrunn historielag, 1991. Siden 2005 har det vel ikke vært bevegelse i søket etter slektsammenhengen Svane i Vestfold.

    På det prisbelønte nettstedet http://solumslekt.org finner jeg at Helle Maria Olsdtr. Svane (ca 1700-1739) ble gift i Porsgrunn med Adolf/ph Neuspitzer f. 1695 i Solum d. 1753 i Vestre Porsgrunn, sønn av tollvisitør Johan (el. Jan) Jacob Neuspitzer (1646-1708), gift med Sophie Margrethe von Kronenburg (ca 1650-1700). Kronenburg ligger i Nordrhein-Westphalen. Det virker som om Helle Svane er oppkalt etter Helle Hansdtr. Hammer g.m. Seeblad. Solumslekt: 18055 «Ole Guttormsen Svane, familie» skriver vel ikke helt riktig Cronborg med referanse til Sjælland. Tolleren kom fra Neustadt an der Haardt, Rheinland-Pfalz, i sørvestre Tyskland; og foreldrene hette Johan Georg Neuspitzer von Kronenburg (1619-1690) og Ottilia Kunft d. 17 nov 1659 i Neustadt, Rheinland-Pfalz i Tyskland.

    Anne Momsen Hailey har sågar lagt ut deres profil på http//www.geni.com. Jeg finner dessuten at Eiliv Holler og Eiliv Sørhus har forsket på Neuspitzer og Svanene til nytte for oss andre. Adolph Neuspitzer og Helle Svane fikk en sønn Ole Guttorm Adolphsen Neuspitzer i Vestre Porsgrunn i 1730 som var i live kring 1790. Gift med Inger Margrethe Anthonisdtr. (1742-1774) ei datter av Anthonius Andersen og hustru Else Kirstine Quensdtr. i Porsgrunn. Barn: Helene Marie, Friedrich Christian og Anthonie. Konklusjonen blir at nettet snører seg etter hvert tettere omkring Svane-familien i Vestfold. Eldste ane i første tilfelle Hans Wolff Neuspitzer gift 10/2-1636 i Rheinland-Pfalz med Elisabetha.

    En Ole Olsen Svane d. 1728 i Våle, 87 1/2 år gammel, g.m. Anne Knutsdtr. (1644-1693) fikk sønnen Ole Olsen Svane ført død 1728 Våle i Vestfold. Nå kan det konstateres at denne første Ole Olsen Svane var gift iallfall to ganger. Min kontakt med gransker Jan Sigbjørn Larsen har resultert i et utdrag fra bygdebok for Våle, slik, Siltvedt: Tjøstel Olsen, 1682-1688, var sønn av Ole Olsen Skrikestad. se nedenfor. Han var lagrettemann i 1684. d. 1688, g.m. Anne Knutesdtr. Kranstad i Fon d. 1693, 51 år gammel. Fem barn: 1: Knut f. ca 1671, se nedenfor. 2: Ole den eldre f. ca 1673, bodde på Lakjeld i Botne, 3: Ole den yngre f. ca 1677, se nedenfor. 4: Nils f. ca 1685, bodde på Øvre Skrikestad i Fon. 5: Kari el. Karen d. 1698, 20 år gammel, hun var skrøpelig.

    Etter sin far hadde Tjøstel arvet 4 1/2 lpd tunge og 8 m smør i Skrikestad. I Nedre Berg i Hof eide han 1 skpd tunge og i Kranstad i Fon 10 lpd tunge. Disse to parter var arv etter mora som hadde fått partene etter sin far. Nettoformuen utgjorde 166 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 høyt beger av sølv verd 5 rdl. 1 mindre sølvbeger 2 1/2 rdl. 1 sølvskål 4 rdl, 1 sølvskje med knapp 1 rdl, 3 andre sølvskjeer 3 rdl, 1 sølvbelte festet på rødt klede 4 1/2 rdl, en bryggekjele av kobber 8 rdl. Tor Endresen Bettum var g.m. Anne Olsdtr. ei søster av Tjøstel. Søstera Berte var g.m. Guttorm Rasmussøn, Berg i Høyjord.

    Enken giftet seg igjen med Ole Olsen. Han kalles også Svane. i 1689 fikk han bykselsbrev på underbruket og på noen arveparter etter Oluf Olsen. Noen av disse arvepartene kjøpte Ole i 1692. Samme år ble parten i Berg i Hof solgt for 95 rdl. Ved skiftet etter Anne i 1693 utgjorde nettoformuen 247 rdl. Av sølvsaker er det nå kommet til tre sølvbegre verd 5, 4 og 2 rdl, 7 maljer og 1 nål 1 1/4 rdl og 6 maljer med nål 2 1/2 rdl. Ole flyttet til Bettum. Både Siltvet og Bettum er gårder i Våle. Vestfold.

      Supplerende merknad fra Jan Sigbjørn Larsen: Våle bygdebok om Ole Olsen på Bettum:

    Jens Nilssøn, 1661-1700 d. år 1700 g.m. Live Eriksdtr. fra Søndre Bakke i Sandsvær. Ole Andersen Ryk var hennes søskenbarn, d. 1724, 66 1/2 år gammel. Barn: 1: Siri f ca 1688, ektet 1713 Rasmus Kristoffersen. se nedenfor. 2: Live f. ca 1690, ektet Hans Andersen Grøstad, 3: Nils f. 1693 d. 1701. Ved skiftet etter Jens i 1701 utgjorde nettoformuen 70 rdl. Live hadde arvet 5 lpd i Bakke i Sandsvær etter sine foreldre. De ble taksert til 15 rdl. Jens hadde etter sin søster Berte arvet 11 1/2 m smør i Vestre Dal i Ramnes.

    Denne part hadde en verdi av 6 rdl. Enken giftet seg igjen i 1701 med Ole Olsen (Svane). Han fikk bykselsbrev på halve gården i 1701. Ole døde i 1728, 87 1/2 år gammel. Han hadde tydeligvis sans for enker. Hans første ekteskap ble inngått ca 1689. Da var han vel omkring 49 år. Dermed er det ikke usannsynlig at han kan ha vært gift tidligere med barn i kullet, men det gir bygdeboka ikke belegg for. Det er kun en eneste referanse til etternavnet Svane i bygdeboka. I tillegg forkommer fornavnet Svane på noen kvinner.

      Manntall Skien, Porsgrunn, Brevik og Langesund 1712

    De graduerede og uden Byes Boende:

    6: Welædle og erlb. Mr canceljraad Jocum Borsse paa Fiere gaard foruden Ullefos Jernværck: Eier it Skip Kaldes Haumanden, og ellers Reeder Smaaparter udj Tvende andre Skibbe med Frue Genneral Mayors og arfwinger, som farer naar Tiiden er paa Engeland og Hollan med Tømerlast. Forpagter een af med arfwingernes Saug i Byen. Bruger der til Tømer og nogen laste handling wed Byen, jtem Kornhandel og dislige frie indkiøb til sit Jernwerchs og Brugs underholdning. Forrænter en stoer deel Børnmidler Familierne er os Ubekiente.

    12: Welædle og welb. Hr. Secreterer Hermand Leopoldus, paa Biørnstwed gaard wed Porsgrund Boende, foruden Bolwigs Jernwærck, med frie Handling til samme Wærck og sit Brugs fortsættelse, er Eiende Pendesunds Saug og tilhørende Brug, men Taged anseelig stor skade til Søes nembl. wed Kriigens Begyndelse forliist under Norge 1/2deelen udj it Skib med Hr. Anders Nielsen i Brewig som var Ballasted, og forleeden Aar wed et Capital Skip, sampt 1/2deelen udj en Korn og dislige feedewahre tillad Kreiert. bege af Fienden opbragt. foruden erlidende skade wed sin Caution for Tolder Frands Jørgensen.

      Tilleggsopplysninger fra Synnøve Holte om Anna Wendelboe

    Det gjelder Anne Wendelboe født 1800 på Ramberg i Flagstad, Lofoten, Nordland. Jeg er selv født i Flagstad, men bor i Oslo, og «forsker» litt på slekten. Anne Wendelboe er søster av min tippoldefar som heter John Christian Bjørsen. Deres foreldre er Bjørn Ursin (Hansen) og Margrete Falk (Jonsdatter). Bjørn Ursin var lensmann i Flakstad 1792-1802. Wendelboe er et mellomnavn med mulig referanse til hennes mors slekt. På farsida Ursin har jeg ikke sett det navnet. Anne Wendelboe f. 1800 bodde i Lofoten hele sitt liv, og hun var gift med Christopher Jacobsen, antagelig fra Buksnes. De hadde fem barn, og de bodde en stund i Buksnes, men flyttet seinere til Moskenes til et sted som heter Vindstad. Der bodde hun som enke hos sin sønn i følge FT 1865. To av hennes døtre pluss et barnebarn flyttet til Stavanger på 1850-tallet. Jeg mangler opplysninger om deres og etterkommernes liv. Anne hadde en bror Anders Bjørnsen som flyttet til «Vaagsøen» i Bodin der han dreiv gardsbruk. Sønnene stiftet familie der, og flyttet videre til Bodø.

      Merknad

    Takk så mye for de sjarmerende tilføyelsene som sier en hel del om slekt og levekår der nordpå. Nyeste søk viser at From/Wendelboe gir treff i Jønkøping i Sverige. Dermed anses ikke slektssøket for helt avsluttet.

      P.G.

    Ny merknad fra Jan Sigbjørn Larsen til emnet Svane Vestfold:

    Jeg fant i Hol bygdebok Vestfold en Christian Fredrik Svane som nevnes fra 1743 under avsnittet: Forvaltere Eidsfos Verk i Hol Bygdebok side 317. Han satt i gode økonomiske kår, I året 1750-1753 eide han Rergan, Hof. Gården Øvre Berg kjøpte han i 1744-1745. Han var gift med Karen Olsdtr. Falchenberg. 6 barn fødtes på Eidsfos. 1: Friedrich Ferdinand f. 1743, 4: Hedevig Cathrine f. 1750. 5: Else Margrethe f. 1751. 6: Anna Maria f. 1753.

    Svane hadde 1745 øl og brennevin til salgs. På tinget 18. februar 1754 ble det opplyst at han var forsvunnet. Han hadde reist til Kongsberg og tok inn hos sin svigerinne Maxdam Bendix Schmidt. Senere har man intet hørt fra ham. Svane hadde vært nedfor og var også legemlig syk. Han klaget over store smerter «så hjeret ville briste i ham». Enket stevnet året etter en hel del personer på verket. Dette er fritt sitert fra boka.
    Vennlig hilsen
    Jan Sigbjørn Larsen.

    Jeg kan bare takke og hilse tilbake. Slike bidrag er stadig like verdifulle.
    Mvh
    Per Gjendem

    A new comment from Tybring Hemphill

    I saw an article you wrote about Anna Svane, where you raise a doubt about whether the father of Margrethe Hansdatter is of the Bernhoft or Wissing. I do not speak much Norwegion and wonder if you could explain briefly what you found. what you believe and why. Thank you.
    Tybring Hemphill

    In my e-mail reply I thanked for his interest, and he was given the reason why the alternatives were kept undecided. He was invited to widen his initiative, and was in that capacity promised the option of being registered as a regular blog-user of Historieportal.
    P.G.