Kulturhistorie

Per Gjendem: Tre legender, Nicolai Martin Fugleseth, Anton Gerhard Fugleseth og Gustav Fugleseth.

Skipsførere henholdsvis på D/S ”Jotunheim”, D/S ”Storfjord” og D/S ”Nordfjord”. Tre gamle MRF-dampere og en  sjømannsfamilie på Møre.

Foto: D/S «Jotunheim» og fylkesrederiet MRF, (nå Fjord1), hedres for krigsinnsatsen. Skipsmodell i glassmonter i «Glasgow-salongen» på Rica Hotell Seilet i Molde.

Innledning

I ei annonse i  lokalpressa, ja helst i ”Søndmørsposten”, 1909, reklamerer Søndmør Dampskibsselskap, stiftet 1885, som var et rederi styrt med myndig hånd  av disponent G. Øfsti, Ålesund, for  en flåte bestående av D/S ”Geiranger” , ført av Capt. Ths. Johnsen, D/S ”Romsdal”, ført av Capt. A. Næsbøe, D/S ”Jotunheim”, ført av Capt. P. Skudvig, D/S ”Storfjord”, først av Capt. Kr. Rønneberg, D/S ”Hjørungavaag”, ført av Capt. M. Wisløff, D/S ”Hjørundfjord”, ført av Capt. Johannessen og sist D/S ”Søndmør”, ført av Capt. Evensen.  Skuter og skipsførere fortoner seg sikkert alle som en, som den søteste musikk for skipsentusiastene. For til tross for tidens begrensninger med hensyn til utrustning, skulle disse skutene  utvikle seg til  avholdte kysttravere.

Tre skuter, alle knyttet til forløperne for Fjord1 og familienavnet Fugleseth i Ålesund og Bergen. Med e og h, og ingen slinger i valsen om den saken. D/S ”Storfjord” på 387 bruttotonn og 15 manns besetning, var for en generasjon mennesker et pålitelig og velsett skip på Sunnmørsfjordene. Også benyttet som Åndalsnesbåt, og på kystruta Ålesund-Bergen. Omsider skulle dette skipet bli solgt unna under høgkonjunkturen, knyttet til utgangen av verdenskrigen i 1918. Nå var tiden moden for subsidiering og offentlig engasjement. Da MRF offisielt ble stiftet 1920, noe som medførte bortlegging av MFR-navnet, bidro tilsluttende rederier med blant andre disse skutene: Søndmør Dampskipsselskab med blant andre D/S ”Jotunheim”, Romsdal Dampskibsselskap med D/S ”Nordfjord”.

Egentlig hadde jeg med planer om å snekre en supplerende maritim artikkel til lokalhistorikeren Per Arnt Harnes, kjent for sitt bidrag i minneboka om KNM ”Sleipner”, som behandlet sjøkrigen 1940 på Romsdalsfjorden. MRF gjorde, noe mange vil minnes, en uvurderlig krigsinnsats under det allierte felttoget i Gudbrandsdalen. Før krigsminnene helt går i glemmeboka, bør sikkert MRFs innsats på Romsdal sjøforsvarsavsnitt forunnes en egen artikkel, i tillegg til det korte avsnittet som ble inntatt i jubileumsboka. Dette forsettet medførte nylig at direksjonen i Fjord1 til min glede skaffet meg sitt utmerkede tobinds jubileumsverk til forstudier.

Selvsagt ble jeg ikke upåvirket av beretningene om at min farfar Johan Gjendem, første rekneskaps-fører i fylkesrederiet fra 1920, og som døde fra familien i 1943, sammen med MRF-direktøren hadde vært delaktig i MRF-mobiliseringen og oppsetning av IR 11s styrker på Setnesmoen. En artikkel ville kreve nitidig systematikk og omfattende dokumentasjon. Omfangsrike minneskrifter var dessuten etappevis penneført  av forfatter Ragnar Ulstein, og hans medarbeidere, til jubileene i 1970 og 1995. Dessuten finnes det en del skipshistoriske artikler i lokalpressen og i sogelagsartikler i de gamle fogderiene på Nordvestlandet. Til vår henrykkelse  pøser etterkommerne til skipsveteranene  i dag på med supplerende opplysninger.

Gamle fraktetravere, og  deres tilhørende spennende personalhistorie, er i vinden som aldri før. Inspirert av strile-trubadouren Ivar Medaas med landeplagen ”Gamle Dampen”, som lik Sotra-sangeren Johannes Kleppevik satte kystkultur på dagsorden for 40 år siden. Plutselig en dag mottar jeg, fra København av alle steder, personalhistorisk materiale som  etter mine vurderinger er enda mer utfordrende enn selskapshistorien.  Unødig å hevde at dette er ”gefundenes Fressen”, for entusiastene både i Romsdal og på Sunnmøre. Jeg skal ikke underslå at jeg alt har knyttet en rekke kontakter med et aktivt skutemiljø, for eksempel  fartøyeksperten Arne Strande i Molde og Svein Blindheim i Nordvest Skipshistorisk Selskap i den gamle sjøfartsbyen Ålesund.  Etter depresjonstida kring 1860 har det vist seg at Ålesund overtok mye av sjøfartsekspertisen fra moldenserne.

En forespørsel fra københavnerfruen Lis Graae, nå bosatt i Vordingborg, skulle omkalfatre planleggingen med arbeidet. På yndig dansk bad hun om følgende: kunne jeg være så behjelpelig å undersøke om hennes oldefar Anton Gerhard Fugleseth, og sønnen Gustav (se mannskapsbildet), som var hjemmehørende i Ålesund og Bergen, opprinnelig stammet fra Molde-distriktet? Og uten knussel var hun villig til å betro meg et omriss av etterslekt, innbefattet hennes egen familie i Danmark. Kunne en bare være slik tillit verdig! Som så mange andre korresponderer hun ennå med norske slektninger i Oslo og i Ålesund.

Jeg skal ikke snakke dypsindig om virkningen av kvinnelig sjarme, og ønskemålet var da heller ikke av det vanskeligste slaget, hørtes det ut til. Akk ja, jeg skulle bare ha visst at det var Helset ikke bare i Tresfjord i Vestnes, men også både Helsem og Helset på Stranda. Lokaliseringen av familiebakgrunn ble av denne grunn vanskeligere enn forutsatt. Som så ofte i skipssammenheng, fant jeg en familie med røtter i Fræna og Stranda, som etter hvert skulle emigrere til Bergen, for siden å spre seg vidt omkring i inn- og utland. Jeg trøster meg med at enhver presentasjon av historisk materiale uansett vil kreve innsats med utvalg og tilrettelegging.

Her følger utredninger og bilder av de tre aktuelle veteranbåtene som behandles i denne artikkelen om sjømannsfamilien Fugleseth fra Møre!

Foto: D/S ”Jotunheim”.

[I følge MRF-arkivet (nå: Fjord1) oppgis summarisk følgende opplysninger på internett. Byggeår 1890, Fart i knop: 11, TBR: 294, NRT: 214, IHK: 360, Maskin: 3syl trippel dampmaskin. Fra 1924 i rutefart Ålesund-Vestnes-Molde-Åndalsnes i korrespondanse med Raumabanen. Skipet ble anvendt som avløsningsskip i ruta Bergen-Molde. Solgt til Stavanger for opphogging i 1955.]

Johan Kaare Tenfjords minneord [1980, s, 6]:

Utover i 1950-åra gikk det for seg et generasjonsskifte i MRF-flåten. De gamle, staselige dampskipene måtte vike plassen for mer tidsmessig materiell. Utviklingen var vel for så vidt naturlig, og det nyttet lite å stampe imot. Når sant skal sies, var vel de gamle damperne modne for utskifting. De hadde gjort sin nytte, og nå var tiden seilt ifra dem. Det nye materiellet som kom i stedet, var bedre egnet til å tjene folket langs Møre-strendene, og representerte i alt et langt bedre tilbud enn de gamle nedslitte dampbåtene. Likevel vant de dieseldrevne representantene for den moderne samferdselen aldri den samme posisjonen blant folk som dampbåtene hadde hatt. Ta til dømes gamle ”Jotunheim”, bygd 1899 som ble solgt til opphogging i 1955. Den største skuta i rederiet fra starten i 1920. I det daglige var D/S ”Jotunheim” Åndalsnesbåten. Daglig gikk den fra Ålesund med fisk, passasjerer og krøtter og all slags varer som skulle videre med toget fra Åndalsnes. Last og passasjerer fra dagtoget ble tatt om bord, og om natten bar det tilbake samme vegen. Det hendte innimellom at ”Jotunheim” ble satt inn på andre ruter for kortere tid. På sydovertur til Bergen, havnet den en gang i åkeren på Vartdal; og da ble den stående mellom to steiner omtrent som på en slipp i ei ukes tid før en klarte å få henne flott. I mange år var det kaptein Erling Vestad som førte ”Jotunheim”. Men den gangen hun vant sitt ry utover Møre og Romsdal, var det kaptein Gustav Fugleseth som hadde kommandoen. Det var i 1930, midt under storsildfisket, at det braut ut en forrykende storm. Utenfor Skorpa sendte den nederlandske 10.000-tonneren ”Hofplein” ut nødsignal. Båten hadde gått på ei flu og hadde kommet seg av, men hadde fått maskinrommet fylt med sjø, så den drev hjelpeløst i det forrykende været. Sjøen var for grov til at fiskeflåten kunne gå ut til unnsetning. I Måløy lå til og med redningsbåten ”Jason” landfast. ”Jotunheim” lå i Ålesund og lastet da nødmeldinga fra hollenderen ble sendt ut. En hadde smått med ballast om bord, men likevel bestemte kaptein Fugleseth seg for å prøve. Sjøen var voldsom. Flere ganger trodde karene om bord at skuta ville kantre. At ikke livbåtene ble tatt, var det reneste mirakelet. Og ikke mindre mirakel at ror og styrekjettinger holdt. Men ”Jotunheim” avanserte, og nådde fram til havaristen som kastet seg voldsomt og hjelpeløst i den tunge sjøen. På styrbord side av ”Hofplein” ble det sjøsatt en livbåt med 36 mann om bord, og den ble manøvrert opp på siden av  MRF-damperen. Det var tegn på panikk i livbåten. Med redning innen rekkevidde, ble det en kamp om å komme seg først over relingen. ”Jotunheim”-mannskapet fryktet at den 30 fot lange livbåten skulle kantre under trengselen og kampen om førsteretten: derfor måtte mannskapet sparke løs på fingene til de desperate havaristene. Til sist fikk en likevel de 36 trygt om bord. Den andre livbåten fikk en først øye på litt seinere. De då den reise seg mot himmelen på en kjempesjø – med bunnen i været. Ingen av de seks i båten ble berget. Fire drev til lands og ble gjenfunnet, men de to siste forsvant sporløst. Livbåten de 36 hadde berget seg i, ble tatt på slep. Og den fikk kaptein Fugleseth som gave. Mannskapet på ”Jotunheim” fikk siden en utmerkelse av selveste dronning Juliana som takk for innsatsen. Det vanket sølvur og kongelig diplom, omhyggelig tatt vare på av etterslekten. Det hører eller til historien at D/S ”Jotunheim” kom inn igjen til Ålesund tidsnok til å gå inn i Åndalsnes-ruta – som om ingen ting hadde hendt. ”Hofplein” var da allerede forsvunnet i dypet. Like etter at livbåtene var låret, kunne man fra ”Jotunheim” observere at at havaristen fikk en storsjø inn over seg, og skipet brakk som en fyrstikk. Ei stund lå de to delene og hogde inn i hverandre, før de drev av og forsvant av syne. For mannskapet på D/S ”Jotunheim” ble bergingsdåden ikke mer enn et minne om sjømannsplikt. Rett nok ble det mye virak i dagene som fulgte. Selveste kong Haakon 7. hedret MRF-kaptein Gustav Fugleseth med diplom og  gullur. For folk flest ble likevel D/S ”Jotunheim” hovedsakelig et minne om den pålitelige hverdagstraveren på Åndalsnes-ruta.

Heller ikke skal vi la være å ta krigsdeltagelsen for skip og mannskap i 1940 i betraktning.

Foto: D/S ”Jotunheim” og HMS ”Manchester”, (ett av seks skip i Southampton-klassen), på Molde havn under forflytting av tropper og materiell for IR11 og de allierte unnsetningsstyrker 1940. Bildet er hentet fra Glasgow-salongen på Rica Hotell Seilet, der krigsseilere fra landsdelen, foruten allierte mannskaper fra HMS ”Glasgow” for ikke lenge siden deltok på en etterlengtet minnemarkering.  Et arrangement som fikk stor internasjonal publisitet!

Krigsdeltagelse og  fylkesrederiets rutebåter.

MRFs innsats under sjøkrigen i Romsdal i aprildagene 1940 er ikke denne artikkelens tema, men nevnes her likevel på bakgrunn av situasjonen som oppstod under forvirringen ved ”deutsche  Kriegsmarine”s operasjon  ”Weserübung”. Mens utenriksminister Halvdan Koht syntes å trenere en effektiv mobilisering, viste de ansvarlige på Nordvestlandet handlekraft og mobiliserte til forsvar mot alle odds. Statsminister Johan Nygaardsvolds apologi i 1947 for handlings-lammelsen, er traurig lesning. Tyske havarister ved Kristiansand røpet alt 9. april 1940 overfor sine redningsmenn at deres oppdrag var å befri Bergen. Mens AP-regjeringen kanskje innbilte seg at tyske tropper skulle til Norge på badeferie. D/S ”Jotunheim” gjorde neppe betydeligere innsats enn andre skip i rederiet, for eksempel D/S ”Erik Jarl”, D/S ”Driva” eller D/S ”Romsdal”. Det ble i familien når vi kjenner til at min mormor Ingeborg Anna Knardals fettere, rovdestrandingene Paul Rovde og Paul Årskog var kaptein og styrmann på den siste.  For 60 år siden i år mistet styrmann Hurlen livet sitt da D/S ”Eira” ble bombet, bekrefter J.K. Tenfjord og Kåre Aasebø. Far til sistnevnte var styrmann på dette skipet. MFR-direktøren Samuel Stenmarck, fylkesmann Trygve Utheim og IR11s oberst David Thue motsatte seg den klamme hånd til mobiliseringsvegring hos sivile og militære ledere, og begikk med åpne øyne ordrebrudd, slik at rederiflåten lå klar til handling da lokal effektuering omsider ble sanksjonert 11. april, nesten to dager etter det rimeligvis burde ha skjedd. Akkurat som med tilfellet Birger Eriksen på Oscarborg, der bare trykket fra opinionen hindret offentlig anklage om ordrebrudd under Gerhardsen-regjeringen etter krigen. Nattlig senking av krysseren ”Blücher” i et tåkefullt Drøbakksund med antekvert ”Kruppstahl”, kystartilleri med de symbolske navn Aron og Moses, endret som ved en skjebnens ironi sannsynligvis den videre utvikling av den 2. verdenskrig. Utenriksminister Koht og brigadegeneral Laurantson behøvde således flere døgn på å vurdere om landet var i krig, etter oberst David Thues forlangende om et klart svar i hastesituasjonen. Imens brøt oberst David Thue de forseglede papirene på regimentskontoret før fristen og iverksatte alle forberedelsene, i samråd med sine medarbeidere deriblant min bestefar som bestyrte bruken av sivile, rekvirerte kjøretøyer på Setnesmoen. Langt flere eldre befal enn ham var delaktig i operasjonene.  Dermed kunne MFR øyeblikkelig begynne å transportere regimentet fram til basen på  Setnesmoen. Slik transporterte MRF første formiddagen hele 3000 mann fra alle krinkelkroker i fogderiene til Åndalsnes.  Ikke lenge etter forandret general Otto Ruge defaitistisk den norske strategien til oppholdende kjemping.  Til rederiets bragder kan vi også føye til deltaktigheten  i gulltransporten, foruten oppdraget med å bringe konge og regjering i sikkerhet til Storbritannia etter en strabasiøs tur nordover til  Tromsø. Her forlater jeg denne historiske parantes i MRFs historie, vel vitende om at mange detaljer gjenstår å bli føyd til historieskrivningen, befridd for memoir-litteraturens mer eller mindre ubevisste tendens til selvforherligelse. Hvor mange såkalte biografiske praktverk har ikke rikspolitikerne maktet å konstruere ut fra delaktigheten i kongefamiliens spektakulære flukt og bergingen av landets gullbeholdning foran de framrykkende tyske styrkene. Et vellykket resultat som kanskje mest burde krediteres høyrepolitiker og stortingspresident Carl Joachim Hambro, som iallfall ikke kunne beskyldes for å ha manglet handlekraft.

Foto: D/S ”Storfjord”.

D/S ”Storfjord”, bygd 1856, var et skip med hele 387 brutto registertonn, etter sin tid faktisk det største i fjordafarten på Sunnmøre. Det var eiet av Søndmør Dampskibsselskap som holdt det i drift fra det ble innkjøpt til Nordvestlandet i 1896, til det ble solgt etter 1. verdenskrig 1918. Mellom ei lang rekke private rederier hadde det før dette funnet sted sterk konkurranse i alle tre fogderiene. Og D/S ”Storfjord” ble ofret etter 20 års drift som ledd i en omstillingsprosedyre. Å selge fartøyer ble betraktet som strategisk bedring av rederiets økonomi. Fylket fryktet at salgene på sikt skulle gi et dårligere rutenett. Ålesund etablerte seg på denne tida som et sentrum i fogderiet, og D/S ”Storfjord” var et velegnet skip til å knytte by og land tettere sammen i en viktig industrialiseringsperiode.  Like viktig som landbruksproduktene, var for eksempel framveksten av Breivik og Sande Kalkverk. Kalktransporten til Bergen skapte dermed den reneste jobbetid for mannskapet på D/S ”Storfjord”. Det kan fortone seg som rederiet anså D/S ”Jotunheim” som et mer velegnet skip i denne farten.

Bygdefolk var ikke fornøyd med at dampen bare ankom bygda en gang i uka, eller enda sjeldnere. Komfort var et nymotens tegn i tiden på utålmodighet og ønske om bedre kommunikasjoner. En tur Ålesund-Austefjord tok ei dagsreise, da trekkes fra prøvelsene med rulling på Breisundet. Et inserat i Søndmørsposten 3. juli 1912 er således den reneste klagesang over tungvint persontransport. Et kort utdrag fra dette anskueliggjør tidsånden (Sitat )”Endnu engang en henvendelse til selskabets ærede styre, Søndmør Dampskibsselskap, i anledning foreldede ruter her på Søndre Søndmør. Det må da i retferdighetens navn engang gaa op for de folk som har med utarbeidelsen av rutene at gjøre at naar vi som interesserer os for Søndmør Dampskibsselskap, skal benytte dette, er vi helt stedmoderlig behandlet. Dette har tidligere offentlig vært paapekt, uten at der har vært tat hensyn dertil, men kast os nu ikke på ny en handske i andsigtet ved at faa den langtrukne vinterrute igjen, som har trasseret saa meget paa folks taalmodighet at det allerede har gåt betydelig udover selskabets passagertrafikk. Selv hvor bra man end blir behandlet om bord. Naar man nu tirsdags morgen klokken 7 gaar om bord i Aahjemsskibet, er det jo ikke meget lystelig at tenke paa at vi skal tilbringe hele dagen om bord for at komme til Søvden- Larsnes- Sandsøen- Kvamsøen osv. for ikke at tale om Stadslandet og Vanelven, for at naa dit maa ofte en del av naten ogsaa ofres” (Sitat slutt). Og slik fortsetter det i samme kritiske spor, det ene praktiske tilfelle mer grelt enn det første.  Til sist ender innlegget med en mannjevning mellom D/S ”Storfjord” og D/S ”Jotunheim”. Årsaken til elendigheten ligger selvsagt i oppsplittingen i fogerier med en rad private rederier. Hvert enkelt rederi har for svak økonomi til å følge med utviklingen og modernisere flåten i tide.

Foto: Mannskapet på D/S ”Storfjord”.

Om dette skipet finner vi mye interessant i MRF: Del 1, ”Som skyttel i vev” (s.88 ff).

Ovenstående mannskapsbilde er en sann juvel for de skipsinteresserte.  Under D/S ”Storfjord”s kystrute mellom Sunnmøre og Bergen var den vanligvis 15 mann om bord, her foreviget av fotografen. De fleste har alt gått i glemmeboka, men i første rad mønstrer maskinist Jørgensen, los Wiik, ukjent 2. styrmann, 1.styrmann Gustav Fugleseth og sist kaptein D. Rønneberg. (Jeg antar D. er feilskrift for Kr. Rønneberg, slik det står i annonsen 1909. PS: Navnet ble korrekt skrevet Christoffer.)  Dermed er det klart at Gustav Fugleseth ikke avanserte til skipskaptein før etter 1. verdenskrig. Men beretningen om at han stod 50 år om bord i sitt neste fartøy D/S ”Nordfjord” er rett og slett enestående. Om uttalelsen er hundre prosent korrekt, blir selvsagt en sak som må etterprøves i detalj. Vi merker oss at Gustavs far for lengst var etablert i Bergen. Kontakten med Molde var på sett og vis for lengst opphørt.

Foto: D/S ”Storfjord” legger til  kai i Straumshamn, Sunnmøre.

Foto: D/S ”Nordfjord”.

Ragnar Ulsteins  beretning om skipet [1970, s. 21]:

D/S ”Nordfjord” var det eldste skipet i den gamle flåten som ruteselskapet overtok i 1920. Det var bygd 1865 i Gøteborg, og seilte først under navnet ”Motala”, senere ”Arendal”, så ”Vesterålen” og til slutt ”Nordfjord”. Som D/S ”Vesterålen” åpnet skipet i 1881 Norges første hurtigrute på strekningen Bergen-Vesterålen. Ti år senere solgte eieren, Richard With, båten til et selskap i Bergen. Nå ble navnet D/S ”Nordfjord”, og han satte den i rute mellom Møre og Romsdal og Bergen. Da fylkesrederiet overtok, holdt ”Nordfjord” fram i samme ruta. I alt gikk skipet om lag 50 år i denne ruta. Mesteparten av tida vart skipet ført av kaptein Nikolai Fuglseth, som i alt hadde nesten 50 års tjeneste om bord. Losen, Iver Ludvigsen sto enda lenger, i alt 53 år. ”Nordfjord” var en framifrå sjøbåt og klarte seg godt i den harde ruta. Skipet passerte Stad 5000 ganger. Ingen har druknet med ”Nordfjord”. Derimot veit en at tre mennesker kom til verden om bord. ”Nordfjord” var på 220 bruttotonn. Farten var 8 ½ knop.

I  ”Som skyttel i vev”, s. 503 forteller rederikontoret  at de har fått sine opplysninger om denne mannen fra MRF-veteranen Olgar Kobbevik, Hakallestranda, som  har rukket å bli hele 82 år gammel. Han er fremdeles åndsfrisk og kjører bil.  [døde 2005-2006]. Han bekrefter at Nicolai Fuglseth fra Bolsøy ikke var utslag av noen navneforveksling, men en levende person som slektmessig ikke hadde å bestille med Anton og Gustav Fugleseth.  Nicolai ble MRF-kaptein i 1904 og stod på til sin avgang ved sin død i 1943. Dette var en småbygd mann, men dyktig skipsfører, forteller Olgar Kobbevik. Han besøkte ham flere ganger på Minde før krigen. Under krigen var han bosatt i Olav Kyrresgate i Bergen. Han kjente også losen Wiik  fra mannskapsbildet (s. 89) og forteller at dette var far til losen på D/S ”Mørejarl”, og føyer til at maskinist  Jørgensen var fra Ålesund. Til sist bekrefter at kaptein D. Rønneberg er feilskrift,  slik jeg antok, for  det riktige navnet  var kaptein Christoffer Rønneberg, bare angitt i boka som kaptein Kr. Rønneberg.

Johan Kaare Tenfjords orientering om D/S ”Nordfjord”, [1980, s. 8]

De gamle MRF-traverne fikk gjerne andre navn på folkemunne enn i skipspapirene. Hedersnavn eller utnavn, alt etter som. Gamle D/S ”Nordford” seilte for eksempel på ruta Bergen-Møre, under klengenavnet ”Treskoen”. Mye kan siest om gamle ”Nordfjord”, men noen linjelekker skute var det ikke. Og det var formen på skroget som skaffet henne det betegnende utnavnet. Når folk skulle nevne henne med det riktige navnet, ble alltid ”gamle” hektet til navnet. For ”Nordfjord” hadde alt rukket å bli gammel lenge før MRF ble opprettet.  Og da den ble solgt i 1947, var det utgammel, godt over 80. Det var Gerhard Voldnes i Fosnavåg som kjøpte, og skuta var over 100 siste gangen den seilte på Vestlandskysten. Om ”Nordfjord” ikke hadde utseendet som sitt største fortrinn, var den til gjengjeld en fremragende sjøbåt. Når hurtigruta måtte gi tapt, rundet ”Treskoen” Staden som ingen ting stod på. Men dette kan nok ikke bare tilskrives sjøegenskapene. I alle år ”Treskoen” gikk for MRF, var det førsteklasses sjøfolk om bord. Og de ble stående lenge. Da kapteinen Nicolai Fuglseth,, gikk fra borde, hadde han stått i tjenesten i nesten 50 år. Og losen, Ivar Ludvigsen, stod enda lengre, hele 53 år. ”Nordfjord” ble bygd i Gøteborg i 1865, og seilte opprinnelig under navnet ”Motala”. Seinere ”Arendal”, så ”Vesteraalen” og til slutt ”Nordfjord”. Som D/S ”Vesteraalen” var skipet i 1881 det første som fungerte som hurtigruta, rett nok ikke lenger nord enn til Vesterålen: Men i alle fall la skuta et godt grunnlag for noe som skulle komme. Rederen var Richard With. I 1914 ble ”Nordfjord oppkjøpt av Romsdal Dampskibsselskap og ble satt inn i ruta Bergen-Møre. Og den fortsatte på samme vis etter at fylkesrederiet tok over. Da var den 55 år, og alt merket av elde. De sakkyndige takstmennene hadde også ett og annet å sette fingeren på. I en rapport de la fram, heter det blant annet: ”Skroget er adskillig innbulet i platningen fra vanngangen og opp, og maa sies i det hele tatt at være i mindre god befatning. Det maa antas at der ved de aarlige certifikatfornyelser vil komme til aa trenges ganske paakostelige reparationer. Maskinen giver ogsaa indtrykk av at være adskillig slitt. Kjedel god”. Maskinen hadde da gått siden 1882. Kjelen var nyere, montert i 1902, og med et kullforbruk på tre hektoliter, gjorde gamle D/S ”Nordfjord” sine åtte og en halv mil. Farten var altså ikke stort å skryte av. Og selv om ”Nordfjord” var kjent for å kunne gå i all slags vær, var den også kjent for å være sterkt forsinket – selv om det var damstille fra Bergen til Kristiansund. Når skuta etter ruta skulle være i Ålesund om kvelden, var det ikke uvanlig at den kom ved middagstider neste dag. Det blir fortalt om en litt brysk havnebetjent i Ålesund som en gang var nede på kaia og jaget bort guttunger som sprang rundt der.: ” – Ha dokke vekk, rope han. – ”Nordfjord” kan være her hva dag som helst!” D/S ”Nordfjord” hadde plass til 100 passasjerer, men var først og fremst en lastebåt. Og førte last av alt tenkelig slag. Passasjerne som fulgte, var gjerne slike som bodde på steder der hurtigruta gikk innom, og som hadde ærend i Bergen. Under overbygget som stod midtskips, var det to passasjerlugarer og en mindre salong. Der var det også offiserlugarer. Under bakken var det andreklasse-kahytter og mannskapslugarer, og i overbygget røykelugar. ”Nordfjord” var på 113 fot i lengde, og bredden 20,6 fot. Lastekapasieteten var oppgitt til 1.650 sekker, fordelt på to rom. Selv om D/S ”Nordjord” aldri gikk i lokalfart, og derfor heller aldri vant seg en posisjon som selveste livsnerven i bygdelagene langs vegløse fjorder slik mange andre MRF-dampere gjorde, ble ”Treskoen” likevel en populær båt. Den fikk til og med sin egen sang. Det var under krigen, og sangen om ”Nordfjord” ble laget i en revy oppsatt i Ålesund av laget Symra. Krigsåra ble ellers ei hard tid for D/S ”Nordfjord” og de andre kysttraverne. Men den gamle kom heldig fra det. Bare en gang gikk det galt: Når en gikk i Bergensleia om natta, var det bare den lanterna som vendte mot land som skulle være tent. Følgelig var det vanskelig å få øye på motgående fartøy før det var for sent. Slik gikk det til at ”Nordfjord” tørnet sammen md fiskedamperen ”Poseidon”, som okkupasjonsmakten hadde rekvirert som mindre krigsskip. Ingen av skutene fikk betydelige skader.

Alfred Ødegårds supplement (1984, s. 110 ff).

Jeg stiller meg undrende til mange skipsforfattere som elsker sitt tema; for selv om de er ”afficinados”, stjeler de stoff som ravner fra hverandre. Ødegård har også fått med seg at Richard With solgte skuta D/S ”Vesterålen” til Bergen der den omsider ble omdøpt til sitt vestnorske navn D/S ”Nordfjord”. Og videresolgt 1914 til Romsdals Dampskibsselskap før innlemmelsen i MRF-flåten i 1920. Igjen føres sannhetsvitne på at skuta ble ført 50 år av skipskaptein Nikolai Fugleseth.  D/S ”Nordfjord”s romsdalsrute var lagt op med en tur annenhver uke. Båten gikk fra Molde kl. 2 om natta. Først anløp den nordsida av Langfjorden, og den skulle være på Nauste i Eresfjord kl 9 om morgenen. Deretter Vistdal kl 10,30. Så fortsatte den på sydsiden helt til Åndalsnes, før den returnerte til Molde, og videre Ålesund og helt fram til Bergen. Vinsjen var plassert foran på ”Nordfjord”, oppe på en plattform. Dette var et monstrum av en dampvinsj. Hver gang et tungt løft ble heist om bord, avga den ei veritabel dampsky som gikk ut gjennom en slange som lå løs bortover dekket. Alfred Ødegård husker godt en ung lettmatros som sveipet på seg et tykt ullskjerf sommer som vinter; for han var hele tida kronisk forkjølt under arbeidet. Spydige romsdalinger var ikke nådige; for de kalte D/S ”Nordfjord” lett ondskapsfullt for ”Den flytende fjøs”. Ikke mindre finurlig ble Langfjordsruta oftest omtalt som ”Fleskeruta”. Ikke ubrukelig tilnavn når lasterommet var fullt av rautende og sjøsyke kreaturer. Krøtterhandleren Olav Undhjem (1870-1974) var et fast innslag om bord i D/S ”Nordfjord”. I 1947 solgte MRF båten til Gerhard Voldnes i Fosnavåg. Han reiv ut dampmaskina, og monterte en moderne Wichmann-motor.

Dermed kunne skuta fortsette som fraktebåt i Finnmarksfart helt fram til 1970, da den gikk til Brødr. Anda i Stavanger for opphogging.

 

 

For Søre Sunnmøre hadde selvsagt D/S ”Nordfjord” ruteblad utarbeidet etter samme fjortendaglige leist. Men dette skal jeg ikke gå, selvsagt av plasshensyn, innpå i denne beretningen hvor også litt personalhistorie hører med. Jeg minner samtidig om at vi som skribenter er pålagt etiske personalhistoriske begrensninger.

Lis Graae presenterer sin norske familie!

Foto: Anton Gerhard Fugleseth og hans kone Ingeborg f. Helseth.

Vår elskelige venninne, Lis Graae, i Danmark forteller at hennes mormor Amalie ble offer for en tragisk kjærlighetshistorie som startet med at hun rømte bort fra familien med en amerikaner og reiste rundt med ”Cirkus Mie”. Ikke nettopp etter borgerskapets oppskrift for yndige, unge damer. Resultatet av deres ekteskap ble et  tvillingepar som døde unge, foruten mor til Lis som het Maria som giftet seg i 1930 med Carlos Graae i Fredriksberg. Lis f. 1939 er deres tredje barn av fire. Lis lister omhyggelig opp hennes søsken. Nr. 1 Gustav  Gerhard Fugleseth f. 1882 i Ålesund, død omtrentlig 1931 i Bergen. Bestemorens fulle navn viser seg å være Nr. 2 Ingeborg Amalie Fugleseth f. 13. juni 1885 i Ålesund. Nr. 3 var Alfred, f. 1889. Nr. 4. Elida, f. 1891. Nr. 5. Bernhard f. 30. april 1894 i Bergen. Nr. 6. Olaf f. 1896, som døde 3. juni 1929 i Bergen. Olav har to døtre som flyttet fra Bergen til Lillestrøm i ung alder; og disse bor på Skjedsmokorset og korresponderer med Lis. Nr. 7 Ludvig Fugleseth f. 1898. Muligens et par til som døde unge. Lis har også et bilde av Bernhard ved foreldrenes gravsted i Bergen. Av hennes sikreste familieopplysninger røper hun av Amalies far var kaptein på D/S ”Jotunheim”. Samt at han sertifiserte seg til ledlos, eller kystlos, foruten eneste vestenfjeldske marinelos av sin kategori. Gustav Antonsen  som giftet seg i Bergen med Petra Kristiansen, var los og styrmann for MRF. De bodde seinere i Ålesund.  Deres yngste sønn av fire, fikk også navnet Gustav Fugleseth og giftet seg  med  ei dame som het Petra ”fra Kalvøya”. Også han MRF-styrmann, men var på tampen av karrieren ansatt ved skipsekspedisjonen på Blixvoren i Ålesund.

Foto: Lis Graae, Vordingsborg, 1999.

Fugleseth-familen og dens opphav!

Det skulle ikke stor innsats til å bekrefte at Anton Gerhard Olsen Fugleseth, født 1856 på Fuglset i Bolsøy, gjorde en formidabel yrkeskarriere som skipskaptein og los. Han startet sitt sjømannsliv med nordlandsferder på Molde-jakter, helst bygd på verftet Fuglsetnæset, som jeg har vist i en artikkel om skipsbyggeren Jens Larsen Hammeraas og hans enda mer berømte far. Slik hadde det seg at Anton G. kom om bord som sjømann på skuter som førte fiskelast fra Lofoten til Bergen. Bolsøy kirkebok for 1879 viser at har som emigrant nr. 2 flyttet fra Bolsøy til Ålesund 9. juni 1879. Anton avanserte i gradene inntil han ble utnevnt til kaptein på D/S ”Jotunheim”. Tidlig i 1890-årene var Anton fast ansatt på Vestlandsruta, mens familien holdt til i Ålesund. Senere finner vi familien i folketellinga 1900 for Kristiansund, Møre og Romsdal, bosatt i Øvre Gade 616 i krets nr. 60. Anton Fugleseth, lods f. 1856 i Bolsøy og kone Ingeborg f. 1858 i Borgund.. Deres barn: Gustav, f. 1882, matros, Amalie f. 1885, Alfred 1889, Elida f. 1891, Bernhard f. 1894, Olav f. 1896 og Ludvig f. 1898. Barna er alle født i Ålesund, og husfaren er midlertidig i Bergen, og han var ansatt som skipskaptein i Det Bergenske Dampskipsselskap alt i 1894. Tre år senere ble han ansatt i Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap, selv om rederiet hadde sin hovedbase i Trondheim. Men Anton var en sjømann som ikke hvilte på laurbærene. Og etter 1900 bosatte familien seg permanent i Bergen. Etter sertifisering som eksklusiv vestenfjeldsk marinelos, ble han i 1903 beordret til tjeneste på orlogsfartøyet KNM ”Heimdal”. Med siktemål å gi Den norske marine bedre kvalifisert befal. Naturligvis ble han en formuende person, for i motsetning til de fast stasjonerte tradisjonelle loser som tjente dårlig, var kystlosene private næringsdrivende og kjente vel til prisen for sine maritime tjenester. Fra 1904 loset Anton også turistdampere som D/S ”Midnightsun”. Ikke bare den preussiske Kaiser Wilhelm, men også britisk og russisk adel beundret de norske fjordenes skjønnhet og nær sagt valfartet like nord til Lofotveggen. Kanskje som et uttrykk av familiesamhold, loset Anton på slutten av sin karriere for sønnen Gustav som nå hadde nådd sitt mål å bli MRF-kaptein. Han døde et par år før sin kone Ingeborg Gurine Eliasdtr. Helseth som ble født 1858 i Borgund i følge folketellinga 1900. Vielsen fant sted i Ålesund 1885. Hennes foreldre var Elias Eriksen Helseth og kona Ane Olsdatter. Hans kone døde 6. januar 1933 i Bergen.  Faren til Anton Gerhard Olsen f. 27. september 1856 er fræningen Ole Olsen Ødegård f. 26. oktober 1824 i Vågøy, Fræna. Han giftet seg med Berite Johannesdtr. Rosengreen  30. oktober 1853 i Bolsøy. FT Bolsøy lager unødige vansker når det feilaktig hevdes hun kom fra Veøy. Hun ble med 100 % sikkerhet og kryssjekket  født 1823 i Molde, og hennes foreldre var den presumptivt skånske sjømann og gardsarbeider i Bolsøy, Johannes Eriksen Rosengreen, bosatt på Eikrem i Fanne, og kona Elen Reiersdtr. Thornæs som var født på Moldenæset. [Kfr. tilføyelsen ved artikkelens avslutning!] Thornæs-familien i Molde har jeg behandlet i en annen artikkel på min hjemmeside. Også dette er en spennende sjømannsfamilie med forgreininger til Namsos og Ålesund. Ole Olsen f. 1824 kom til Fuglset i Bolsøy der han slo seg til som husmann. Han må ikke forveksles med en annen Ole Olsen Fuglset som kom fra Helset i Tresfjord. Anton Gerhard hadde tre søsken. Først nr. 2, Oluf Gabriel Olsen Fugleseth, født 1854 som giftet seg i 1890 med Johanna Hansdtr.  f. 1859 i Vestnes. De fikk i det minste ei datter Anna Olufsdatter i 1891 på Moldegård.  Kanskje bosatte de seg bare midlertidig ved fabrikken på Hovdenakken. Søsken nr. 3 var Olufine Birgitte Olsdtr. Fugleseth f. 20 mars 1859 i Bolsøy. Hun giftet seg med Bernhard Joakim Ivarson Bugge f. 1866 i Nesset. Hans foreldre var Ivar Ivarson Indre Bogge og Marit Knutsdatter. Også dette var en familie som slo seg til i Ålesund. Således har jeg registrert i Ålesund: 1: Gjertrud f. 1892 og d. 1902, Margit f. 1894, Ola f. 1897 og d. 1922, Borghild f. 1899 d. 1922, Tordis Amalie f 1901, d. 1923 og Johan Eilert f. 1904. Flere barn døde helst av spanskesyken. Nr. 4 og siste i min registrering er Anna Elisabeth Olsdtr. Fugleseth, født 2. september 1863 i Bolsøy. Hvordan det gikk med henne har jeg foreløpig ikke maktet å avklare. Til egen fornøyelse har jeg sporet Fugleseth-familien tilbake til min egen fjerne slekt først på 1700-tallet. Lengst tilbake finner jeg Ole Ingebrigtsen Ytre Hoem og kona Mektil Knutsdatter Ødegård. Lis Graae kan derfor glede seg over en godt dokumentert slekt i Norge som kan skilte med flerfoldige slektslinjer til Sverige og Danmark.

Understående: Inserat i ei Bergensavis, 1927. Vi gjetter på ”Bergens Tidende”, i anledning kystlos Anton O. Fuglseths 70-årsjubileum. Resymé av en enestående karriere til sjøs.

Her følger slektutskrifter i Brother’s Keeper som viser familiens opphav i Romsdal og på Sunnmøre.

Slektsutskrift nr. 1, Ødegård.

Ole Andersen Malme Ødegård, f. 1800 på Ødegård i Fræna. [sønn av Anders Larsen Ødegård Malme og 2. hustru Marithe Ingebrigtsdtr. Nygårdsvoll, gift i Vågøy, Fræna, f. 1794.  Fikk barn med Gurå  (eller Guri) Olsdtr. Syltefætten, f. 1792 på Ødegård, Fræna, Møre og Romsdal, (datter av Ole Pedersen Ødegård Myrbostad og Sigri Zachariasdtr. Ødegård). Han giftet seg med (2) Mette Joensdtr. Malme Ødegård, f. 1791 i Malme, Søre Fræna, (datter av Joen Olsen Julset Malme og Ane Ingebrigtsdtr. Malme) d. 18 mars 1868 i Ødegård, Fræna, Møre og Romsdal.  Ole døde 30 oktober 1834 i Ødegård, Malmefjord, Fræna.

I.     Ole Olsen Ødegård Fuglset, f. 26 oktober  1824 i Ødegård, Vågøy, Fræna,  Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Berite Johannesdatter Rosengreen (på Fuglsetnæset), vigd 30. oktober 1853 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1823 i Molde,  Møre og Romsdal, (datter av Johannes Eriksen Rosengreen og Elen Reiersdtr. Thornæs [på Moldenæset]) d. før 1900 i Bolsøy. [Ole Olsen  som bokføres  som ”arbeidsmann”, var ikke husmann, men   skipstømrer. Han er hennes andre ektemann.  I folketellinga skulle hun være ei ”Berit Johnsdtr.” som stammet fra Veøy. Men dette  er feilskrift for Berite Johannesdatter født i Molde.  Jeg kryssjekket grundig  med øvrige kilder. Faren Johannes Rosengreen oppgis som danske og  sjøoffiser].  Ole døde 6. januar 1925 på Fuglsetnæset,  Møre og Romsdal.

A.   Oluf Gabriel Olsen Fuglset (på Moldegård), f. 20 jui 1854 på Fuglsetnæset, Bolsøy, Møre og Romsdal.  [Følgende beror på misforståelse skyldet isomorfi-fenomenet. Les korreksjon ved artikkelens avslutning]. Han giftet seg med Johanna Hansdtr. Sjørsletta Nerem f.1849 eller 1851, Vestnes, Møre og Romsdal (datter av Hans Simonsen Kjersem Nerem f. 1805, Kjersem,Vestnes og hustru Olava Andersdtr. Andersgard Nerem [1808-1885]), gift 1890 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1859 i Vestnes, Møre og Romsdal, d. etter 1900 på Hovdenakken, Bolsøy. [Skipsbygger og senere industriarbeider på Hovdenakken].

1.    Anna Olufsdatter, f. 1891 på Moldegård, Molde, Møre og Romsdal.

B.   Anton Gerhard Olsen Fugleseth, f. 27 september 1856 på Fuglsetnæset, Bolsøy, Møre og Romsdal.(MRF-kaptein og marinelos, presenteres her. Førstemann i slekta som skriver etternavnet slik.)

Han giftet seg med Ingeborg Gurine Oline Eliasdtr. Helseth, viet 1885 i Ålesund, Møre og Romsdal, f. ca 1858 i Borgund, Møre og Romsdal. (Av foreldre på Helset i Stranda som etter alt å dømme har bodd med sine barn i Borgund).  Møre og Romsdal, (datter av Elias Eriksen Helseth og Ane Olsdatter) d. 6 januar 1933 i Bergen, Hordaland.  Anton døde ca 1931 i Bergen, Hordaland.

1.    (Ingeborg) Amalie Antonsdtr. Fugleseth, f. 13. juni 1885 i Ålesund, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Roderick Beckles, gift 13 februar 1905 i Kristiania, Norge, f. 27 september  1856 i Philadelphia, USA.  Hun giftet seg med (2) Edvard Ferdinand Hansen, gift 1942 i København, Danmark.  Ingeborg døde 2-3 september 1970 i Gladsaxe, Sjælland, Danmark, gravlagt 8 september 1970 i Gladsaxe, Sjælland, Danmark.

a.    Anny Beckles, f. 1907 i Amsterdam, Nederland, d. 27 mai 1914 i København, Danmark.

b.    Maria Beckles, f. 22 september 1909 i Belgia.  Hun giftet seg med Carlo Graae, gift 30 oktober 1930 i København, Danmark, f. 5 juni 1907 i Fredriksberg, Danmark, d. 2 september 1980 i Fredriksberg, Danmark.  Maria døde 27 mai 1979 i Fredriksberg, Danmark.

(1)  Anny Graae, f. 14 april 1930 i København, Danmark.

(2)  Jytte Graae, f. 24 mars 1932 i København, Danmark.

(3)  Lis Graae, f. 13 april 1939 i Fredriksberg, Danmark.

(4)  Ove Graae, f. 19 mars 1942 i Fredriksberg, Danmark.

c.    Rosa Beckles, f. 1911 i København, Danmark, d. 24 august 1911 i København, Danmark.

d.    Alfrida Beckles, f. 1911 i København, Danmark, d. 3 september 1911 i København, Danmark.

e.    Lilly Hansen, f. 1913 i København, d. ca 1984 i København.

f.     Edvarda (Varda) Hansen, f. 1913 i København, d. ca 1985 i København.

g.    Anton  Hansen, f. 1915 i København, d. ca 1986 i København.

2.    Gustav Antonsen Fugleseth, f. 1882 i Ålesund, Møre og Romsdal,

1 [Dette er den legendariske  MRF-styrmann og skipskaptein  som  døde om lag 1931. Også han var losutdannet og loste for MRF.]

Han giftet seg med Petra Kristiansen, gift ca. 1904 i Bergen, Hordaland. Gustav døde i Bergen eller Ålesund.

I. Alf Gustavsen Fugleseth, f. ca 1905 i Bergen, Hordaland.

II Borghild Gustavsen Fugleseth, f. ca 1907 i Bergen, Hordaland.

III. Per Gustavsen Fugleseth, f. ca 1910 i Bergen

IV. Gustav Gustavsen (1) Fugleseth, f. ca 1913 i Ålesund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Petra ”fra Kalvøya”, Ålesund.

a. Gustav Gustavsen (2) Fugleseth, f. Ålesund, Møre og Romsdal.

1.  Gustav Gustavsen (3) Fugelseth. (Dagens familierepresentant. Kilde til slektsinformasjon. Jeg leser på hjemmesida til Ørsten Cement & Betongstøberi A/S at kjøpmann T. A. Fugleseth var fiskeeksportør i Ålesund sammen med Alfred Hansen (1882-1951), og at sønnen fortsatte virksomheten i Oslo. Kanskje etterslekt. Dagfinn Hovden har mye interessant å fortelle om industrieventyret ”Grepa”-fabrikken i Ørsta på Sunnmøre.)

b. Sissel Fugleseth gift Ellefsen. (Bosatt i Ålesund).

3.    Ludvig Antonsen Fugleseth, f. 1898 i Ålesund, Møre og Romsdal. d. i Nordsjøen 18 august 1917 ved torpedering av D/S ”Norden” (tidl. Bark ”Alm”) med kokslast fra Hull, Great Britain til Copenhagen, Denmark. To norske om bord, nr. 2 var Edvin Pedersen f. 1891, Trondheim. Torpederingen stadfestet av tysk admiralitet i følge Skandinaviske tidningar 26. okt 1917.

4.    Alfred Antonsen Fugleseth, f. i Ålesund, Møre og Romsdal.

5.    Sigrid Antonsdtr. Fugleseth. f. i Ålesund, Møre og Romsdal.

6.    Elida Antonsdtr. Fugleseth, f. i Ålesund, Møre og Romsdal, d. 3 juni 1929 i Bergen, Hordaland.

7.    Bernhard Antonsen Fugleseth, f. 30 april 1894 i Bergen, Hordaland.

8.    Olaf Antonsen Fugleseth, f. 16 juni 1896 i Bergen,, Hordaland, d. 1976 i Bergen, Hordaland.

C.   Olufine Birgitte  Olsdtr. Fugleseth, f. 20. mars 1859 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Thomas Ludvig Brunstad,  f. 1857 i Ålesund, Møre og Romsdal. De hadde to barn født i Bolsøy og ytterligere 5 barn i Ålesund, deriblant Alfred Brunstad som er bestefar til Tor Helge Brunstad.

Thomas Ludvig Brunstad, f. 1857 i Ålesund, Møre og Romsdasl. Han giftet seg med Olufine Birgitte Olsdtr. Fugleseth, f. 20 mar 1859 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Ole Olsen Ødegård Fuglset og Beritte Johannesdtr. Rosengreen Fuglsetnæs). Thomas døde ett 1900 i Ålesund

1: Tønnesine Thomasdtr. Brunstad, f. 18 mar 1887 i Bolsøy, Møre og Romsdal

2: Olga Betsi Thomasdtr. Brunstad, f. 7 jun 1890 i Bolsøy, Møre og Romsdal

3: Oscar Thomasen Brunstad, f. i Ålesund, Møre og Romsdal

4: Alfred Thomasen Brunstad, f. i Ålesund, Møre og Romsdal

5: Anna Thomasdtr. Brunstad, f. i Ålesund, Møre og Romsdal

6: Johan Thomasen Brunstad, f. i Ålsesund, Møre og Romsdal

D.   Anna Elisabeth Olsdtr. Fuglset, f. 2 september 1863 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

II.   Anders Olsen Ødegård, f. 1829.  Han giftet seg med Ane Eriksdtr. Ødegård, gift 1852 i Fræna, f. 1823 i Bolsøy.

A.   Olianna Olsdtr. Ødegård, f. 1852 i Fræna, Møre og Romsdal..

B.   Anders Andersen Ødegård, f. 1863 i Fræna, Møre og Romsdal. .

III.  Anna Olsdtr. Ødegård, f. 1832 i Ødegård, Fræna, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Jacob Christian Olsen Steen, f. 16 juli 1840 i Molde, (sønn av Ole Jensen Steen og Anne Magdalene Olsdtr. Lange).

IV.  Berit Anna Olsdtr. Ødegård, f. 17 januar  1834 i Fræna.  Hun giftet seg med Joen Knutsen Myrbostad Nordre Vågøy, f. 4 april 1818 i Fræna, (sønn av Knut Johnsen Myrbostad N. Vågøy og Anne Marta Pedersdtr. Ås) d. 1905 i Fræna.

A.   Ole Mathias Johnsen Nordre Vågøy, f. 15 august 1863 i Nordre Vågøy, Fræna, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Gjertine Knutsdtr. (2) Beøy, f. 3 nov 1865 i Fræna, Møre og Romsdal, (datter av Knut Jetmundsen Beøy og Beret Hanna Madsdtr. Aure Beøy) d. 1959 i Fræna, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Anne Marie Arnesdtr. Østigård, f. 1877, f. Nesset, Møre og Romsdal.

1.    Arthur Magelius Olsen Gjendem, f. 1903 i Fræna, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Beret Anna Madsdtr. Orrem, f. 1901 på Vollen (Nygårdsvoll) i Fræna, d. 1986 i Fræna.  Arthur døde 1985 i Fræna, Møre og Romsdal. [Min slektning

Slektsutskrift nr. 2, Rosengreen.

Erik Rosengreen.

[Tore H. Vigerust som er ekspert på skandinaviske ætter, holder det ikke for utenkelig at dette kan være ei svensk slekt. Alt jeg har funnet på internett, er to skreddere i Bergen ca 1799.]

I.          Johannes Eriksen Rosengreen, f. ca 1790 i Bergen eller København.  Han giftet seg med (1) Elen Reiersdtr. Thornæs Moldenæs, f. 1790 i Moldeneset, Molde, Møre og Romsdal, (datter av Reier Ellingsen Rødal Ner-Tornæs og Gjertrud Knutsdtr. Rødsetrem). Han giftet seg med (2) Marit Størkersdtr. Rødset, f. 24 jun 1798 i Rødset, Fræna, Møre og Romsdal, (datter av Størker Pedersen Holen Rødset og Ragnhild Larsdtr. Ytre Hoem Holen) d. i Indre Aarøe, Bolsøy.

(Les om Reier Ellingsen  Thornæs i en artikkel av Marius Sandvik på min hjemmeside!)

A.     Berite Johannesdatter Rosengreen, f. 1823 i Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Niels Hansen Lubbenes Fuglset, gift 4 jul 1844 i Bolsøy,  Møre og Romsdal, f. 1821 i Lubbenes,  Bolsøy, Møre og Romsdal, (sønn av Hans Christensen Homstadeie Lubbenes og Beret Olsdtr.)

[Opphavet til Nicolai Martin Nicolaisen Fuglseth].

[I kopulasjonslisten for Bolsøy kyrkje 1844, merk det er to forskjellige meldinger, finner jeg under vielse 4 juli 1844 ”arbeidsmand” Niels Hansen Lubbenes (23)  og pige Berite Johnsdtr. ”af Molde” (21). Korrekt er Johannesdatter. Begge opholdende sig på Molde. Attester for begge.  Forlovere: Jørgen Næss på Molde og Hans Nielsen Lubbenes (brudgommens bror.)

Hun giftet seg med (2) Ole Olsen Ødegård Fuglset, gift 30 okt 1853 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 26 okt 1824 i Ødegård, Vågøy, Fræna, Møre og Romsdal, (sønn av Ole Andersen Malme Ødegård og Gurå  (el. Guri) Olsdtr. Ødegård Syltefætten) d. 6 jan 1925 i Fuglset, Møre og Romsdal.  Berete døde bef 1900 i Bolsøy.

[Opphavet til MRF-kapteinene Anton Gerhard og Gustav Fugleseth.]

1.    Gabriel Nielsen Fuglset, f. ca 1843 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Berit Børresdatter. (Opptrer stadig som dåpsvitner!)

2.    Beret Maria Nielsdtr. Fuglset Draget, f. 26 sep 1844 i Fuglset, (tvilling) Bolsøy, Møre og Romsdal.  Fikk barn med Erik Olsen Hatlen Draget, f. 1841 i Hatlen, Bolsøy, Møre og Romsdal, (sønn av Ole Eriken Røe Hatlen og Marit Andersdtr. Hatlen) d. i Draget, Bolsøya island, Bolsøy.  Hun giftet seg med (2) Knut Larsen Draget, gift 1878 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1838 i Draget, Bolsøya, (sønn av Lars Knutsen Bolsønæs Draget og Ingeborg Johnsdtr. Røvik Indre Mauset). Beret døde ett 1900 i Draget, Bolsøy, Møre og Romsdal.

a.    Nils Andreas Eriksen Draget Vågsbø, f. 12 nov 1863 i Draget (Drågen?) , Bud, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anna Andersdtr. Vågsbø, gift omk 1890 i Eide, Møre og Romsdal, f. 8 okt 1869 i Eide, (datter av Anders Anderson (5) Ormberg Vågsbø og Erika Hansdtr. Roaldsetli Vågsbø) gravlagt 16 des 1942 i Eide.  Nils gravlagt 21 des 1919 i Eide, Møre og Romsdal.

(1)  Anna Nilsdtr. Vågsbø, f. 20 mai 1899 i Eide.  Hun giftet seg med Øivind Edevartsen Holen, gift 18 nov 1922, f. 31 okt  1898 i Holen in Central Fræna, (sønn av Edevart Johnsen Åndhaug Holen og Berit Gjertine Andersdtr. Holen) d. 1973.  Anna døde 24 nov 1942 i Holen, Malmefjord.

b.    Marit Elisa Knutsdtr. Draget, f. 24 jul 1877 i Draget, Bolsøy, Møre og Romsdal.

c.    Josefine Knutsdtr. Draget, f. 20 jan 1878 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

d.    Oluf Knutson Draget, f. 1879 i Bolsøya, Bolsøy, Møre og Romsdal, d. i Minn. USA.

e.    Bernhard Martinus Knutsen  Draget, f. 28 des 1882 i Bolsøya, Bolsøy, Møre og Romsdal.

f.     Berit Maria  Knutsdatter  Draget, f. 8 apr 1883, Bolsøy, Møre og Romsdal.

g.    Mathilde Knutsdtr. Draget, f. 1886, Bolsøy, Møre og Romsdal

h.    Knut Knutsen Draget, f 1893, Draget, Bolsøy, Møre og Romsdal

3.    Birgitte Nielsdtr. Fuglset, f. 26 sep 1844 (tvilling) i Bolsøy, Møre og Romsdal.

4.   Nicolai Nielsen Fuglset, f. 25 juli 1847 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.

[Far til MRF-kapteinen Nicolai Martin Nicolaisen Fuglseth].

5.    Hans Gerhard Nielsen Fuglset, f. 29 apr 1851 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.

[Dåpsmeldinga er følgende: Kyrkjebok for Bolsøy, Rull nr. 29, N2 Pos, Folio 35, Dåp nr. 3 1847. Arbeidsfolk Niels Hansen Fuglset og hustru Berithe Johannesdatter (Rosengreen). Barnets navn:  Nicolai f. 25 juli 1947, døpt 21 nov 1847 i Molde, Testores: Thorsten Fuglset, Gabriel Nielsen, Magnus Nevermann samt Martha Fuglset, Karen Anna Elgenes og Marit Hansdtr. Einen. Hjemmedøpt av jordmora Martha Knudsen].

Nicolai  Nielsen f. 1847 på Fuglset i Bolsøy, giftet seg med Martha Rasmusdtr. Husa eller Vestnes eller Hammeraas, vigd  4 nov 1875 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 9 mai 1853 i Husa, Kvinnherad, Hordaland, (datter av Rasmus Jensen Husa og Martha Torbjørnsdatter).

[Vielsen  i kyrkjeboka angis slik: Vielser 1869-1886, Rull 32. Cop nr. 74 Nov. 1875, Unge Karl Arbeidsmand Nicolai Nielsen Fuglsetnæs f. 1747 i Bolsøy og pige Martha Rasmusdtr. Vestnes f. 1853. Fader: Skibstømrer Niels Hansen Fuglseth og Pladsbruger Rasmus Jens Husa i Kvinnherad, Lyst tre ganger, 3/10 – 10/10 – 17/10. Jeg finner også hennes innflyttings-melding til Bolsøy. Indflytter nr. 9 11/7-1875 fra Vestnes prestegjeld. Pige Martha Rasmusdtr. Vestnes, f. 9/5-1853, Husa, Kvinnherad. Indflyttet for to år siden. I  hensikt tjeneste på Quam, og har senere været  på Bjørset i Bolsøy].

[I Bolsøy kyrkjebok, Rull 40, No 206 Pos, Døpte i Bolsøy 1869-1881, Dåp nr. 67, Folio 55 finner jeg: Faderen: inderst og fisker Nicolai Nilsen Fuglset (f. 1847) og Moderen:  Martha Rasmusdtr. (f. 1853, Husa), ekteviet 2. nov 1875 i Bolsøy. Barnets navn: Nicolai Martin (uægte) f. 17. aug 1875, døpt 21 nov 1875. Testores: Skipsbyggmester Jens Hammeraas og hustru Karen Vestadsletten. Arbeidsmand Ole Olsen Fuglset og hustru Berite Johannesdtr., Jørgen Næss, gartner Jacobsen og pige Ingeborg Mathiasdtr. Fuglset. Her får vi bevis for at MRF-kaptein  Nicolai Martin Nicolaisen  Fuglseth (1875), hvis famile neglisjeres i MRFs jubileumsbok ”Som skyttel i vev”, faktisk giftet seg inn i Hammeraas-familien fra Kvinnsherad og Vestnes som kom til Steinvågen, Ålesund! Sammenhold derfor med min artikkel om Lars Jensen Hammeraas som bygde fullriggeren ”Hermann Lemkuhl”. Dermed kan jeg føye også denne personen til rekken av mine egne aner i sjømannsmiljøet.]

a.    Nicolai Martin Nicolaisen Fuglseth f. 17. aug  1875, Bolsøy, Møre og Romsdal.  (MRF-kapteinen ble altså gift i Bergen. Familien gjenstår å utgranskes! Sverre Bolsønes opplyser at barndomsheimen hans var ei stove mellom skysstasjonen på Øvre Fuglset og Kanestrøm-eiendommen. Jeg er ikke sikkerr på om jeg deler hans syn. I folketellinga 1900 for 1301 Bergen bosatte sjømann Nicolai Fuglset f. 1875, Molde i Romsdal og Kona Maria Fuglseth f. 1869 på Kleive i Bolsøy seg i bergenskretsen nr. 85 i Ladegaaardsgaden nr. 28 f. De har ei datter Malmfrid Fuglseth f. 1898 i Trondheim. Det er derfor grunn til å anta at han kan ha vært ansatt i Nordenfjeldske Dampskibselskap da de flyttet til Bergen. Vi lot oss heller ikke stoppe med folketellinga Bergen 1900. For matros Nicolai Fuglseth f. 1875 og kona Maria Olsdtr. f. 1869 døpte sin datter annerledes i følge Kyrkjebok for Trondheim Domen. Her ble Maalfrid Lovise, som for øvrig ble født den 17 jul 1898, adresse Reperbanen 13, døpt 4. september s.å. Alternativt stadfestet i Klokkerbok for Domkyrkja. Foreldrene ble ikke viet i Trondheim i perioden 1896-98, verken i Domen, Vor Frue krk., Ila krk. Eller Bakklandet. Om Maria var et uekte født barn, er Ole Johnsen Sotnakk og pige Lassine Pedersdtr. Istad like gode foreldrekandidater som handelsklerk Ole Olsen Mjelva fra Grytten og pige Inger Iversdtr. Sollia. Imidlertid anser jeg gardbruker Ole Andersen Kleve (31(1/2) som ble viet 1 nov 1868 til Johanna Holgersdtr. Midthaug (22) som førstevalget. Deres fedre oppgis som Anders Olsen Kleve og Holger Thorbjørnsen Midthaug. Dermed avsluttes mitt besværlige blindsøk etter Marias kjødelige foreldre på Kleive , Møre og Romsdal, i visshet om at sjømenn  erfaringsmessig kunne bli gift nær sagt hvor som helst! En sjelden gang er selv våre beste kilder utilstrekkelige.)

b.    Richard Bernhard Nicolaisen Fuglseth f. 20 des 1877 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

c.       Hans Elias Nicolaisen Fuglseth, f. 18 feb 1881 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

d.      Olav Nicolaisen Fuglseth f. 1884, Fuglsenæset, Bolsøy, Møre og Romsdal.

e.       Martha Nicolaisdtr. Fuglseth f. 1890, Bolsøy, Møre og Romsdal.

6.    Oluf Gabriel Olsen Fuglset (Moldegård), f. 20 jul 1854 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.  [NB Retting av feilopplysning: Han giftet seg ikke slik først antatt  med Johanna Hansdtr. (2) Sjørsletta Nerem, gift 1890 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1849-1851 i Vestnes, Møre og Romsdal, (datter av Hans Simonsen Kjersem Nerem og Olava Andersdatter Andersgard Nerem) d. ett 1900 i Hovdenakken.  1.    Anna Olufsdatter, f. 1891 i Moldegård, Molde, Møre og Romsdal. Les derfor etterhengt bilag Retting slutt].

7.    Anton Gerhard Olsen Fugleseth, f. 27 sep 1856 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.

(Dette er den meriterte  marinelosen og MRF-kapteinen, omhandlet i første del av denne artikkelen! Ettertraktet kystlos for kongelige prominenser.)

Han giftet seg med Ingeborg Gurine Oline Eliasdtr. Helseth, gift 1885 i Ålesund, Møre og Romsdal, f. 1858 i Helset, Stranda, Møre og Romsdal, (datter av Elias Eriksen Helseth og Ane Olsdatter) d. 6 jan 1933 i Bergen, Hordaland.  Anton døde ca 1931 i Bergen, Hordaland.

a.    Gustav Antonsen Fugleseth, f. 1882 i Ålesund, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Petra Kristiansen, gift ca 1904 i Bergen, Hordaland, f. i Bergen, Hordaland.  Gustav døde 6 jan 1933 i Bergen?, Hordaland.

(Sønn av ovenstående. Den dekorerte MRF-kapteinen og sjøhelten fra det nederlandske skipets havari!)

(1)  Gustav Gustavsen (1) Fugleseth, f. 1913 i Ålesund, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Petra (fra Kalvøya, Ålesund).

(a)   Gustav Gustavsen (2) Fugelseth, f. i Ålesund, Møre og Romsdal. (Bokstaverer familienavnet på sitt eget vis!)

(b)  Sissel Fugleseth Ellingsen.

(2)  Alf Gustavsen Fugleseth, f. ca 1905 i Bergen, Hordaland.

(3)  Borghild G. Fugleseth, f. ca 1907 i Bergen, Hordaland.

(4)  Per Gustavsen Fugleseth, f. ca 1910 i Bergen, Hordaland.

b.    (Ingeborg) Amalie Antonsdtr. Fugleseth, f. 13 jun 1885 i Ålesund, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Roderick Beckles, gift 13 feb 1905 i Kristiania, Norge, f. 27 sep 1856 i Philadelphia, USA.  Hun giftet seg med (2) Edvard Ferdinand Hansen, gift 1942 i København, Danmark.  (Ingeborg) døde 2-3 sep 1970 i Gladsaxe, Sjælland, Danmark, gravlagt 8 sep 1970 i Gladsaxe, Sjælland, Danmark.

(1)  Anny Beckles, f. 1907 i Amsterdam, Nederland, d. 27 mai 1914 i KBH, Danmark.

(2)  Maria Beckles, f. 22 sep 1909 i Belgium.  Hun giftet seg med Carlo Graae, gift 30 okt 1930 i København, Danmark, f. 5 jun 1907 i Fredriksberg, Danmark, d. 2 sep 1980 i Fredriksberg, Danmark.  Maria døde 27 mai 1979 i Fredriksberg, Danmark.

(a)   Anny Graae, f. 14 apr 1930 i København, Danmark.

(b)  Jytte Graae, f. 24 mar 1932 i København, Danmark.

(c)   Lis Graae, f. 13apr 1939 i Fredriksberg, Danmark.

(d)  Ove Graae, f. 19 mar 1942 i Fredriksberg, Danmark.

(3)  Rosa Beckles, f. 1911 i København, Danmark, d. 24 aug 1911 i KBH, Danmark.

(4)  Alfrida Beckles, f. 1911 i København, Danmark, d. 3 sep 1911 i KBH, Danmark.

(5)  Lilly Hansen, f. 1913 i København, d. ca 1984 i København.

(6)  Edvarda (Varda) Hansen, f. 1913 i København, d. ca 1985 i København.

(7)  Anton  Hansen, f. 1915 i København, d. ca 1986 i København.

c.    Alfred Antonsen Fugleseth, f. 1889 i Ålesund, Møre og Romsdal.

d.    Elida Antonsdtr. Fugleseth, f. 1891 i Ålesund, Møre og Romsdal, d. 3 jun 1929 i Bergen, Hordaland.

e.    Bernhard Antonsen Fugleseth, f. 30 apr 1894 i Bergen, Hordaland.

f.     Olaf Antonsen Fugleseth, f. 16 jun 1896 i Bergen,, Hordaland, d. 1976 i Bergen, Hordaland.

g.    Ludvig Antonsen Fugleseth, f. 1898 i Ålesund, Møre og Romsdal. Omkom ved torpedering under Første verdenskrig (1917) med koksfrakt fra Hull, Great Britain på D/S ”Norden” til København, sammen med en annen norsk matros fra Trondheim.

h.    Sigrid Antonsdtr. Fugleseth, f. etter 1900 i Kristiansund? Møre og Romsdal.

8.    Olufine Birgitte  Olsdtr. Fuglset, f. 20 mar 1859 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Thomas Ludvig Brunstad  f. 1856 i Ålesund, Møre og Romsdal. De fikk 2 barn i Bolsøy og ytterligere 5 i Ålesund:

1: Tønnesine Thomasdtr. Brunstad. f. 18 mar 1890 i Bolsøy, Møre og Romsdal

2: Olga Betsi Thomasddtr. Brunstad,. f. 7 jun 1890, Bolsøy, Møre og Romsdal

3: Oscar Th0masen Brunstad, f. i Ålesund

4: Alfred Thomasen Brunstad, f i Ålesund

5: Anna Thomasdtr. Brunstad, f. i Ålesund

6: Johan Thomasen Brunstad, f. i Ålesund

9.    Anna Elisabeth Olsdtr. Fuglset, f. 2 sep 1863 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

B.   Ingeborg Johannesdtr. Rosengreen Mek, f. 24 des 1826 i Moldegård, Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Andreas Martinus (A.M) Knutsen Mek, gift 1841 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1816 i Molde, Møre og Romsdal, (sønn av Knut … Mek) d. ca  1880 i Mek, Bukten, Bolsøy.

1.    Johan Martinus Knutson Mek Bukten, f. 1841 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

2.    Ivra Marie Andreasdtr. Kvam, f. 17 okt 1845 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

3.    Ingebrigt Knutson Mek Bukten, f. 27 jun 1849 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

4.    Knut Andreas Knutsen Mek Bukten, f. 1860 i Bolsøy.

C.   Johan Johannesen Rosengreen, f. 5 feb 1826 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

Kilder:

1: Johan Kaare Tenfjord: Dei gamle MFR-travarane. Trykt hos: Sunnmøre arbeideravis, Ålesund 1980.

2: Ragnar Ulstein: Samarbeid om samferdsel. Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920-1970. Trykt hos Sunnmørsposten, 1970.

3: Ragnar Ulstein m. fl.: Om samferdsel i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920-1995. Del 1. Som skyttel i vev. Trykt hos EKH, Molde, 1995.

4: Arne Inge Torvik m. fl.: Om samferdsel i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920-1995. Del 2: Samfunn og ferdsel. EKH, Molde 2000.

5: Amund Helland: Topografisk-statistisk beskrivelse over Romsdals Amt. Kristiania 1911.

6: Lis Graae. Brev og dokumentasjon. 6. august 2004.

7: Alfred Ødegård: D/S ”Nordfjord” – lastebåten med ni liv. Romsdal Sogelag Årsskrift 1984, side 110-118.

8: DIS-Norge: Folketellingene 1865, 1875 og 1900 for Molde, Kristiansund, Ålesund og Bergen.

9: Lauritz Mork: Mørebåtene. Romsdal Sogelag Årsskrift, 1985 s. 152-158.

10: Kjetil Tandstad: Møre og Romsdal 1920-1940. I våre besteforeldres tid. Cappelen 1990.

11: Per Arnt Harnes: Krig i anmarsj på Romsdalskysten. s. 104-179 i S.C. Sivertsen: Jageren ”Sleipner” i Romsdalsfjord sjøforsvaravsnitt april 1940. Utg. Sjømilitære samfund, Hundsvåg, 1999.

Etterord:

Denne artikkelen er framfor alt et resultat av velvillighet fra MRF-ansatte og skipskapteinenes etterkommere i inn og utland. Jeg er takk skyldig overfor en rekke enkeltstående skipsentusiaster i Møre og Romsdal, fra samlere av prospektkort til museer og skipshistoriske foreninger, men framfor alt den imøtekommende direksjonen i Fjord1. En spesiell takk til Kåre Aasebø (Ålesund), Knut Fuglseth (Ålesund) og Olgar Kobbevik (Hakallestranda) for assistanse med avklaringsprosessen. Det vanskeligste arbeidet jeg hittil har gitt meg i kast med, på bakgrunn av makuleringen av det gamle MRF-arkivet, som selvsagt burde vært overlatt  fylkets museer. Avkrefting av hypoteser er ofte like bra som bekreftelse og setter grenser for fantasien. Gevinsten av arbeidet har blitt at to ulike MRF-familier kunne samles til en enkelt dansk-norsk sjømannsfamilie med utspring i de to ekteskapene til Berite Johannesdatter Rosengreen.  Et interessant bonuspoeng er det at jeg finner bevis for at skipsbyggermester Jens Larsen Hammeraas var bosatt i Bolsøy mens han bygde skip på Fuglsetnæset i tiåret fra 1870. Hammeraas-familien ble inngiftet i denne sjømannsfamilien på Fannestranda. Materialet  lar seg fordelaktig sammenholdes med min maritime artikkel om skipsbyggeren Lars Jensen fra Husa, Kvinnherad i Hordaland. Om noen skulle mene at artikkelen ble i lengste laget, er dette å beklage. Mindre glipp i presentasjonen vil måtte tilskrives kontrollarbeidet som kan virke nær sagt uendelig. Det martimt historiske resultatet  er tross alt viktigere enn presentasjonsformen, i og med at andre og eldre  lokalhistoriske artikler får sin overprøving.

Nyere biografiske oppdateringer angående gardsarbeider Johannes Eriksen Rosengreen:

Johannes Eriksen Rosengreen, f. ca 1790 i Bohuslän? Sverige.  Forhold nr. 1 til Marit Størkersdtr. Rødset, f. 24 jun 1793 i Rødset, Fræna, Møre og Romsdal (datter av Størker Pedersen Male  Holen Rødset og Ragnhild Larsdtr. Sande Hoemshol),  d. i Indre Aarøe, Bolsøy.  Forhold nr. 2 til Elen Olsdtr. Rødal Ner-Tornæs Lyngvær, f. 1798 i Rødal,  Fræna, Møre og Romsdal (datter av Ole Reiersen Rødal Ner-Tornæs og Ingeborg Knutsdtr. Hatle). I kirkebok  for Reknes Hospital i Bolsøy finner vi ei dåpsmelding Nr. 2 bekreftelse 7 mai 1827. BN: Ingeborg Johannesdtr. Rosengreen f. 24 desember 1826, hjemmedøpt 9. januar 1827 og bekreftet i  Molde kirke 9 mars 1827. Oppgitt barnefader: Johannes Eriksen Rosengreen. Moder: pigen Elen Olsdtr. (Thornæs) af Agerøe, hennes 2. leiermål.

I.     Jonas  Johannesen Rosengreen Sør-Bjørnsund, f. 5 feb 1826 i Eikrem, Fannestranda, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Karen Kirstina Hansdtr.. Sør-Bjørnsund, gift 16 jul 1848 i Fræna, Møre og Romsdal, f. 6 jun 1824 i Vågøy, Møre og Romsdal (datter av Hans Fredrik Kristoffersen Nes  Sør-Bjørnsund og Nicoline Marie Olsdtr. Sør-Bjørnsund),  d. 7 jun 1870 i Søndre Bjørnsund, Fræna.  Jonas døde 2 jun 1901 i Bjørnsund, Fræna.  Johan Rosengreen was an unreal child. One of three kids in Molde of bachelor Johannes Eriksen Rosengreen, who was staying with Zacharias Eikrem in Fanne.

       A.   Hans Fredrik Jonasen Sør-Bjørnsund, f. 11 mar 1849 i Nygårdsvollen in South Fræna.  Han giftet seg med Thorine Andreasdtr. Smebakk Hjertvikrem, gift 4 mai 1880 i Vågøy, Fræna, Møre og Romsdal, f. 14 jan 1849 i Hjertvikrem, Aukra, Møre og Romsdal (datter av Andreas Østensen Smebakk Hjertvikrem og Gunhild Steinarsdtr. Øvre Raknes),  d. i Hjertvikrem, Aukra.  Hans døde ett 1900 i Sør-Bjørnsund.  Hans Fredrik is found in the public registration of Fræna 1900 on page 1. He is net fishing off Ålesund.

II.   Berrete Johannesdatter Rosengreen Fuglsetnæs, f. 1823 i Molde,  Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Niels Hansen Stamstad Lubbenes Fuglset, gift 7 jul 1844 i Bolsøy,  Møre og Romsdal, f. 1821 i Stamstad, Lom, Oppland (sønn av Hans Christensen Stamstad(eie) Lubbenes og Beret Olsdtr.),  d. 1852 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Ole Olsen  Ødegård  Ås Dale Fuglset, gift 30 okt 1853 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 26 okt 1824 i Ødegård, Vågøy, Fræna,  Møre og Romsdal (sønn av Ole Andersen Malme Ødegård og Gurå  (el. Guri) Olsdtr. Ødegård (Syltefætten)),  d. 6 jan 1925 i Fuglset,  Møre og Romsdal.  Berrete døde bef 1900 i Bolsøy?.  Dette er ei av to døtre av tilsynelatende skånsk sjømann/gardsarbeider Johannes Eriksen Rosengreen som oppgis å være bosatt på Eikrem i Fanne. Hun var første gang gift med Niels Hansen Lubbenes og andre gangen med Ole Olsen Ødegård.

       A.   Gabriel Nielsen Fuglset, f. ca 1843 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Berit Børresdatter.

       B.   Beret Maria Nielsdtr. Fuglset Draget, f. 26 sep 1844 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Forhold til Erik Olsen Hatlen Draget, f. 1841 i Hatlen, Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Ole Eriken Røe Hatlen og Marit Andersdtr.Lønsetteig  Hatlen),  d. i Draget, Bolsøya island, Bolsøy.  Hun giftet seg med (2) Knut Larsen Draget, gift 1878 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1838 i Draget, Bolsøya (sønn av Lars Knutsen Bolsønæs Draget og Ingeborg Johnsdtr. Røvik Indre Mauset),  Beret døde ett 1900 i Draget, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Beret Maria Nilsdtr.  Fuglset f. 26 sep 1844 er tvilling med Birgitte. Faren titteleres som «arbeidsmand» (skipstømrer). De to søstrene døpes og konfirmeres sammen samme dag og år. Hun listes som deres datter,  Maria (22) i FT Bolsøy 1865. Hun er altså konas ektefødte datter fra et første ekteskap i Bolsøy som fant sted før det andre ekteskapet i 1853 i Bolsøy.  Hun ble tjenestejente på Draget på Bolsøya, og fikk først ei datter der med drengen Erik Olsen Hatlen. Hun ble på garden, og giftet seg der med Knut Larsen Draget  og ble gardkone på Draget.

       C.   Birgitte Nielsdtr. Fuglset, f. 26 sep 1844 i Bolsøy, Mør eog Romsdal.

       D.   Nicolai Nielsen Fuglset, f. 25 jun 1847 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Martha Rasmusdtr. Vestnes Hammeraas, gift 2 nov 1875 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 9 mai 1853 i Husa, Kvinnherad, Hordaland (datter av Rasmus Jensen Husa og Martha Torbjørnsdatter Bergtun), . Dåp nr. 3 1847, Bolsøy kirkebok, Folio 35, Rull nr. 29, N2 Pos. Testors Thorsten Fuglset, Gabriel Nilsen, Magnus Nevermann, Martha Fuglset, Karen Anna Elgenes og Marit Hansdtr. Einen. Hjemmedøpt av Jordmor Martha Knudsen. Nicolai Nielsen Fuglseth (f.. 1847 Fuglset, Bolsøy); han ble viet 2 nov 1875 med Martha Rasmusdtr. Husa eller Vestnes eller Hammeraas (f. 1853, Kvinnherad, Hordaland) i Bolsøya kirke, Bolsøy. Alle etternavnene er brukt i Bolsøy kyrkjebok. Kilde: Bolsøy Døpte 1869-1881, Folio 55., Rull 40, Nr. 206 Pos. Her står ikke bare dåp og fødsel for Nicolai Martin Fuglset. (f. 17 aug 1875), men også vielsen til foreldrene som skjedde i nov 1875, så barnet halvvegs fikk merknad som uekte. Testores: Skipsbyggermester Jens Hammeraas, og hustru Karen Gurine  Hansdtr. (Vestadsletten) , arbeidsmann Ole Olsen Fuglset og hustru Berithe Johannesdtr. (Rosengreen), videre Jørgen  Næss, gartner Jacobsen og pige Ingeborg Mathiasdtr. Fuglset.  Bolsøy kyrkebok Rull 32, Bolsøy 1869-1886 Vielser. Copulasjon nr. 7 4 nov 1875. Unge Karl Arbeidsmand Nicolai Nielsen  Fuglsetnæs f. 1847 i Bolsøy og gige Martha Rasmusdtr. Vestnes født 1853 i Kvinnherad. Foreldre. Skibstømrer Niels Hansen Fuglset og Pladsbruger Rasmus Jensen Husa i Kvinnherad. Lyst 3/10 – 10/10 – 17/10.

       E.   Hans Gerhard Nielsen Fuglset, f. 29 apr 1851 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Ved hans dåp er følgende vitner: Gabriel Nielsen og kona Berit Børresdatter, Ole Amundsen & Martha,. Martin Tyholt og pige Martha Elgenes. Hjemmedøpt av Agatha Pedersen.

       F.   Oluf Gabriel Olsen Fuglset (Moldegård), f. 20 jul 1854 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Johanna Hansdtr. (2) Sjørsletta Nerem, gift 1890 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1849-1851 i Vestnes, Møre og Romsdal (datter av Hans Simonsen Kjersem Nerem og Olava Andersdatter Andersgard Nerem),  d. ett 1900 i Hovdenakken.   Oluf Olsen f. 1858 på Moldegård i FT 1900. Midlertidig bosatt Hovdenakken. Ansatt på tendstikfabrikken.

       G.   Anton Gerhard Olsen Fugleseth, f. 27 sep 1856 i Fuglset, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Gurine Oline Eliasdtr. Helseth, gift 9 sep 1879 i Ålesund, Møre og Romsdal, f. 15 sep 1858 i Helset, Stranda, Møre og Romsdal (datter av Elias Eriksen Helseth og Ane Olsdatter),  d. 6 jan 1933 i Bergen, Hordaland.  Anton døde ca 1931 i Bergen, Hordaland.  Anton Gerhard Olsen Fugleseth f. 1856 i Bolsøy, var skipper og los.  Han startet en karriere som sjømann med nordlandsferder på Moldeskuter.  Fisk Lofoten-Bergen. Utflyttet fra Bolsøy til Ålesund 9 jun 1879 (Emigrant nr. 2 Bolsøy kirkebok 1879). Lis Graae opplyser at Ingeborg Amalies far var kaptein på «DS Jotunheim», et skip som tilhørte MRF. Skuteeksperten Johan Kaare Tenfjord beretter at  sønnen Gustav gikk  fra borde etter nesten  50 år på D/S «Nordfjord».  I 1894 begynte han i Bergenske dampskibsselskab, og i 1897 gikk han over til Nordenfjeldske.  I følge et avisutklipp på hans 70-årsdag hadde han også vært kystlos. Han ble i 1903 beordret som kystlos og marinelos  på orlogsfartøyet KNM «Heimdal» .  i 1904 ble han ledlos (kystlos)  på D/S «Midnightsun», en stilling han beholdt i mange år. På slutten sammen med sin sønn Gustav Fugleseth som var MRF-kaptein. Han sluttet som los i 1924. Lis Graae har også også et bilde av Bernhard ved siden av sine foreldres gravsted.  Han ble minst 70 år gammel.

       H.   Olufine Birgitte  Olsdtr. Fuglset, f. 20 mar 1859 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Thomas Ludvig Brunstad, f. 1857 i Ålesund, Møre og Romsdal, d. ett 1900 i Ålesund.

       I.    Anna Elisabeth Olsdtr. Fuglset, f. 2 sep 1863 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

III.  Ingeborg Johannesdtr. Rosengreen Mek, f. 24 des 1826 i Moldegård, Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Andreas Martinus (A.M) Knutsen Solem Mek, gift 29 jul 1841 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1816 i Molde, Møre og Romsdal (sønn av Knut Solem), d. ca  1880 i Mek, Bukten, Bolsøy.  Ingeborg’s parents didn’t marry. She became a housewife in Mek Bukten in Molde West. . Here she had 4 kids, plus an adopted daughter Hendrikke Pedersdtr. Dåp nr. 2 Folio 24 Molde kirkebok 1826. Et uekte barn ved navn  Ingeborg Johannesdtyr. Rosengreen f. 24 des 1826, hjemmedøpt og bekreftet i Molde kirkebnok 7 januar 1827. Gaardstjenende på Moldegård pige Elen Olsdatter Tornæs  født i Agerøe prestegjeld. Opgitt af Elling  Tornæs som barnefader er Johannes (Eriksen) Rosengreen  som er i tjeneste hos Zacharias Hansen på Eikrem.

       A.   Johan Martinus Knutson Mekbukten, f. 3 apr 1839 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Johan Martinus was a cobbler.

       B.   Ivra Marie Andreasdtr. Kvam, f. 17 okt 1845 i Bolsøy, Møre og Romsdasl.

       C.   Ingebrigt Knutson Mek Bukten, f. 27 jun 1849 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

       D.   Knut Andreas Knutsen Mek Bukten, f. 1860 i Bolsøy.

Korrigerende bilag:

Den bekjente navnelikheita førte først til at Oluf Gabriel Olsen Fuglset ble forvekslet med Tømmermann Oluf Olsen Tolaas Nerhagen  f. 1858 i siste ekteskap gift med Martha Johansdtr. Hansdtr. Fiksdal.  Oluf Gabriel skal derfor forbigås i stillhet.  Derfor klattes det her på et bilag som forklarer det virkelige forholdet så ikke misforståelser videreformidler via hjemmesida.

******

Ole Olsen Sigerset Gjerdebø Solemdal, f. 9 mar 1829 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Anna Olsdtr. Der opp Tolaas, gift 1858 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 11 jun  1831 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Ole Olsen (1) Der opp Tolaas og Ingeborg Pedersdtr. Lillebostad (Tolaas)),  d. 1905 i Nymarken, Tolaas, Bolsøy.  Ole døde 1883 i Nymarken, Tolaas, Bolsøy.  Det fortoner seg som om Ole Olsen f. 1829 på Sigerset som kom til 161b Myren eller Gjerdebøen Solemdal fikk et uekte barn Anna Olsdtr. f. 1869 som ble pleiebarn hos Ole Olsen Myhren  og Ingeborg Anna Olsdtr. fra Tolaas der opp.

I.     Oluf Olsen (tømmermann) Nerhagen Tolaas, f. 1858 i Myra, Solemdal, Møre og Romsdal.  Han er samboer med (1) Ingeborg Lassesdtr. Gjeitnes, f. 1851 i Gjeitnes, Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Lasse Iversen nr. 2 Gjeitnes og Ane Lassesdtr. Gjeitnes).   Han giftet seg med (2) Ildri Iversdtr. (2)  Kvisvikhaug, gift 1881 i Straumsnes, Tingvoll, Møre og Romsdal, f. 12 okt 1848 i Kvisvik, Straumsnes, Tingvoll, Møre og Romsdal (datter av Iver Fredriksen Kvisvikhaug og Marit Toresdtr. Rakstang),  d. 24 jun 1886 i Nymarken (Myra), Tolaas, Bolsøy.  Han giftet seg med (3) Marta Johanna Hansdtr. Fiksdal, gift 26 jan 1891 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1859 i Fiksdal in Vestnes parish (datter av Hans Jonsen Liabø  Fiksdal og Ane Regina Olsdtr. Gjerde),  Oluf døde 14 mar 1922 i Nerhagen, Moldegård, Molde, gravlagt 18 mar 1922 i Molde, Møre og Romsdal.  Ole Olsen Solemdal-Tolaas (1829-1883) married  Ingeborg Anna Olsdtr. Tolaas (1831-1905) at Farm  nr. 1/3 Nymarken Solemdal. Ole Olsen had two children viz Oluf Olsen Tolaas (1858-1922) who contracted Nerhagen in 1894, and his sibling  Ingeborg Gjertine Olsdtr. Tolaas (1868-1945) who in turn married Knut Jensen Hagen (1871-1955). His son Oluf was married twice. Oluf Olsen Tolaas had 1 kid with Ingeborg Lassesdtr. Gjeitnes b 1851 viz  1: Anton Olufsen Tolaas b 1880, plus two with Ildri Kvisvik at Tingvoll  2:  Oliver Olufsen Kvisvik Tolaas, and  3:  Ingvald Olufsen Tolaas b 1886. (cfr A. Solemdal: Solemdalsboka page 263 ff).

       A.   Anton Olufsen («Farvermester») Tolaas, f. 22 apr 1880 i Gjeitnes, Vågane, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Jakobine Eline Petrine Johannesdtr. Furumyr, gift 23 mai 1904 i Ålesund, Møre og Romsdal, f. 26 mai 1878 i Furumyr, Åsestranda, Borgund (datter av Johan Andreas Jacobsen Furumyr og Johanna Andrea Berentsdtr. Hellevik),  d. 1930 i Ålesund.  Han giftet seg med (2) Frida Løwensprung, gift 1933 i Ålesund, Møre og Romsdal, f. 1895, d. 1965.  Anton døde 1949 i Ålesund, Møre og Romsdal.  Dåp nr 35 1880 i Bolsøy. Far. UK Oluf Olsen Tolaas (20) og Mor: pige Ingeborg Lassesdtr. Gjeitnes (29). Barnets navn: Anton f. 22 apr 1880 på Gjeitnes, døpt Bolsøy 4 juni 1880.  Blant testores Iver Lassesen Gjeitnes og Lasse Lassesen Gjeitnes. Cop. nr. 6.0 23 mai 1904 i Ålesund Farversvend Anton Olufsen Tolaas f. 1880 Bolsøy og pige Jacobine Eline Petrine Furumyr f. 1878 i Ålesund. Hun var datter av Johan Jacobsen Furumyr på Åsestranda.

       B.   Oliver Olufsen Kvisvik Tolaas, f. 12 des 1881 i Kvisvik, Bremsnes, Tingvoll, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Josefine Caroline Nordstrand, gift 1902 i Ålesund,  Møre og Romsdal, f. 1882, d. 1965 i Ålesund.  Fødselsmeldinga for Oliver Olufsen f. 12 des 1811 i Kvisvik, Bremsnes, Tingvoll prestegjeld er transportert til Bolsøy kirkebok via presteattestasjon. Residence in Ålesund. Ved dåpen  på Straumsnes er faren omtalt som inderst.

       C.   Ingvald Olufsen  Nerhagen Tolaas, f. 14 mai 1886 i Nerhagen, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Emilie Johanne Paulsdtr. Håset, gift 25 jul 1909 i Molde, Møre og Romsdal, f. 26 nov 1877 i Håset,  Fræna, Møre  og Romsdal (datter av Paul Ingebrigtsen Nør-Bjørnsund Håset og Madsine Knutsdtr. (2) Refshol Håset),  d. 13 mar 1952 i Nerhagen, Molde, Møre og Romsdal.  Ingvald døde 26 des 1967 i Nerhagen, Molde, Møre og Romsdal. 

             Ingvald Olufsen Tolaas  lost his mother 6 days after he was born. He grew up at Gjerdeplass in Solemdalen and worked  at constructing station buildings at Raumabanen and an industrial worker at pioneer  weaving plant «Ullvarefabrkiken A/S» in Molde. My grandfather Johan Gjendem married to his wife Emilie Johanne’s sister, viz Karen Marie, was the accontant of this firm 1909 when it started until 1920 when Johan Ludvig was employed by  newly established cargo & ferry company, ie Møre og Romsdals Fylkesbåtar as their first book-keeper. Today called MRF&Fjord1. Ingvald was concidered a skilled carpenter. Ingvald Olufsen Tolaas married Emilie Johanne (1877-1950) in 1909 and had 6 children. According to the voting list at the «Samlag»-election 1913 (spirits store in Molde) he was a resident at martr. nr. 297 in Molde, buildings owned by Severin Nilsen.

       D.   Anna Olufsdtr. Tolaas (Nerhagen), f. 1891 i Nerhagen, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ole Edvard Olsen Melsæter, gift 30 des 1918 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1868 i Melsæter, Fræna, Møre og Romsdal (datter av Ole Olsen (slakter) Melsæter Nerhagen og Marith Eriksdtr. Trøa Hungnes), The Melseters of Frenen og back to Slidre in Valdres, Oppland.  Dåp nr. 15 folio 30 Bolsøy 1891 F: tømmermann Oluf Olsen Nerhagen Tolaas i Solemdalen, Bolsøy f. 1858 og M: Martha Johanne Hansdtr. Fiksdal f. 1860. BN: Anna Ekte f. 28 juli 1891. dpt. 12 sep 1891, ægtefødt. Test: Iver Iversen Solemdalsgjerdet. Peder Olsen Saltkjelnes. Anna Pedersdtr. Grøt, Karoline Pedersdtr. Saltkjelnes og Knut Mikkelsen Solemdal.

II.   Ingeborg Gjertine Olsdtr. Tolaas, f. 1868.  Hun giftet seg med Knut Jensen Hagen Nymarken, gift 1898 i Bolsøy, f. 1871 i Hen, Møre og Romsdal (sønn av Jens Hagen), d. 1955 i Nymarken (Myra), Tollås nr. 1/3.  Ingeborg døde 1945.

       A.   Ingeborg Anette Knutsdtr. Hagen Tolaas, f. 1902 i Tollåsen 1/3: Nymarken (Myra)., d. 1966 i Tollåsen.  She remained unmarried and tended her old parents.

       B.   Ole Knutsen Hagen Tolaas, f. 1904 i Nymarken, Tollåsen, Bolsøy, d. 1924 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

       C.   Ingvald Andreas Knutsen Tolaas, f. 1906, d. 1972.  He was a painter in Molde and Solemdalen.

 Slutt

Det er ikke åpent for kommentarer.