Historieportal

Innledning:

Jeg overdriver ikke når jeg meiner de fleste forsøk på å modernisere synet på Norge under 2. verdenskrig har vært et tungt lerret å bleike. For arrogansen fra foretrukne, partitro historikere har vært til å ta og føle på siden 1960. Forvaltning av de offisielle betraktninger på historiske begivenheter har også medført tilgang til stillinger i yrkeslivet; i motsatt fall det tyskerne så treffsikkert kaller ”Berufsverbot”, så velkjent under Stasi-regimet. Ingen må tro at ikke våre landsmenn også ble rammet av partisensuren. Gro Harlem Brundtland forsvarte oven i kjøpet praksisen overfor ei kritisk skandinavisk presse. I dag bør folk være kvalifisert, eller ikke kvalifisert. Det norske arbeiderpartiet har dessverre like hardnakket ruget over sitt glansbilde av et ettermæle. Falskneriet ble i utgangspunktet satt i system av Skodvin-skolen innen historieforskningen. Når demningen nå brister i offensiven fra en yngre generasjon historikere ledet av Lars Borgersrud og Torgrim Titlestad, fatter vi igjen tro på at norsk historieforskning med tid og stunder vil kunne legge av sitt frynsete renommé fra etterkrigstida. Hvordan kunne Fleischer-biografien få styggere medfart enn den til Jens Chr. Hauge få år etter?  Personlig finner jeg det gledeligst at Aftenpostens scoop-team finner gjenklang i avisas redaksjonelle profil. Slikt må til for å holde posisjonen blant våre fremste riksaviser. Selv Gunnar Sønsteby har kvittet seg med de provoserende spissformuleringene overfor revisjonistene fra tidligere tiår. De yngre vil beundre ham for hans forsonlige tale.  Så synd bare, at Kiberg-partisanenes talsmann, Kjell Fjørtoft, ikke fikk oppleve den nye dagningen. Takk til deg, Kjetil S. Østli, for en glimrende journalistikk. Det skal likevel ta sin tid før budskapet synker ned til den sedate, selvtilfredse norske folkesjela! Dette har jeg ventet  på så lenge, og knapt trodd jeg skulle oppleve det i min levetid. Tilgi meg at jeg sprer dine synspunkter på hjemmesida.

P.G.

(mer…)