Historieportal

(mer…)

Innledning:

Våre største krigshelter får vi knappest ha aleine. For slik skulle det også gå til med legendariske Bernt Balchen, født 23. oktober 1899 på Tveit utenfor Kristiansand. Etter et innholdsrikt liv som flypioner og oberst i ”US Air Force” ble han hyllet av nordmenn og amerikanerne og begravd som amerikansk statsborger i 1973 på æreskirkegården Arlington.

Hvordan kan det ha seg at både nordmenn og amerikanere gjør krav på å ville eie ham? Forklaringa ligger trolig i hans mot og energi, hans flykunnskaper, handlekraft og omgjengelighet. Amerikanerne forstår seg på slikt, Balchen var ”one of the boys in uniform”, ledertypen som ikke bare fikk oppdragene gjort, men framdyrket talentene i sine unge medarbeidere, med et vennskapelig klaps og et smil på lur.

(mer…)

Innledning.

Foreldrene mine stod sentralt i etterretningsorganisasjon XU i Romsdal under krigen. Ikke minst far, kontorsjef ved ”Nustads Skipsekspedisjon” på Storkaia i Molde, ME2 = nestkommanderende i XU Romsdal, utdypet innholdet i det skriftlige materiale som han også overlot til journalist i avisa ”Sunnmørsposten” og krigshistoriker, Ragnar Ulstein, i denne sammenheng. Jeg ble selv forelagt omfangsrike kopier av det maskinskrevne materialet. Intervjuene resulterte i at Linge-soldaten Ragnar Ulstein lanserte en murstein av ei bok om E-tjenesten i distriktet. Hvor autoritativ historikerne måtte bedømme resultatet, er etter min mening, en sak for seg.

(mer…)

Et tillegg til G. Kværk-artikkelen.

(mer…)

Artikkelens innhold: Stoff om frigjøringen 1945 – Quisling og Terboven. Kort innledning ved Per Gjendem om tematikken.

Innledning:

Krig ledes av viljesmennesker, som den visjonsstyrte Vidkun Quisling, beskrevet som den gåtefullt, universelle ”Judas”, men på den annen side også blant partidedikerte, fanatiske krigsmenn, den suicidalt erkenazistiske Josef Terboven.

Krig framtryller iblant ”war-dogs”, handlekraftige unntaksmennesker i en nasjonal unntakssituasjon, som britenes statsminister Sir Winston Churchill; disse trer ved fredsslutningen, nær sagt som ved lovmessighet, tilbake og overlater roret til ganske annerledes innrettede mennesker, de kompromissvillige sivilistene.

Diktatoren Adolf Hitler, kalt ”der verrückte Maler”, skjønte visstnok lite av den tilsynelatende svake, avgående statsminister Neville Chamberlains diplomatiske høflighet som han feiltolket så fundamentalt. Ved freden etter kort tid erstattet ”Labour” det konservative krigskabinettet i 1945.

I vår hjemby Molde lå det også i kortene at ”nye politiske koster” måtte blir ventendes kort tid etter i et overgangs styresett. Stor var forundringen blant Moldes innbyggere da AP-mannen Olav Oksvik etter langvarig uvirksomhet, dukket opp i Molde 7. mai 1945 og presenterte fullmakter for maktovertakelse fra midnatt, i lag med ”politisjef” Odd Lassen og ”distriktssjef” for Milorg, Per Mordal.

(mer…)

Fra venstre min far Sverre Gjendem (ME2) , Niels de Séve (ME1) og Sivert Eikrem (ME3). Bildet er tatt på frigjøringsdagen på verandaen hjemme hos de Séve med fars Leica-apparat modell 1936 som hadde ”winder”, opptrekkbar selvutløser.

Innledning:

I Molde Bys Historie bd. IV (1998) gir de relativt komprimerte kapitlene om ”Hjemmefronten”(s. 191-212) og ”Det flager i Byen og på Havnen” (”Frigjøringen”, under sideblikk til Bjørnstjerne Bjørnson, s. 213-232) det svakeste inntrykket, sett med moderne granskerøyne. Enhver historisk framstilling må bli et produkt av sin samtid med de særegenheter det medfører. Hva som er betydningsfullt forskningsmessig sett, er ikke alltid selvevident. Så også når de mange moldensere tildeles et ord med i laget om andre verdenskrig.

(mer…)

Også når det gjelder gamle bilder, gjelder det i offisielle sammenhenger ”copy right”-regler. Når slikt materiale forekommer i Romsdals Budstikkes lokale spalter, for eksempel på den såkalte ”Bysida”, er det viktig at opphavsretten kommer til anvendelse. Skulle det gis til stadighet gis feil opplysninger om hvem som har tatt bildene, eller deres kontekst, kan det i blant skape forundring, for ikke å si irritasjon, dersom vedkommende journalist ikke er seg sitt ansvar bevisst og setter seg inn i motiv og bakgrunn.

Jeg har måttet gå byhistoriker Ola Gjendem i møte når det gjelder et stadig tilbakevendende foto. En sjelden gang skal vi ikke tie og tåle når urett øves. I Molde Bys Historie Bind IV side 31 er det inntatt et foto fra Storkaia som viser KNM ”Sleipner” med Bofors-kanonen rettet mot vest. Et blant flere fra samme film som gjenfinnes i mine gamle fars mange etterlatte fotoalbum. Bildet er her utstaffert med signatur Jostein Toft. Bildet var ikke tatt av Jostein Toft, noe jeg har dokumentert i flere sammenhenger, men av min far Sverre Gjendem.

(mer…)

En sjelden, godviljens begivenhet i Rauma, Møre og Romsdal, 3. juni 1945, iscenesatt av den berømte fjellklatreren på Åndalsnes, Arne Randers Heen.

Innledning:

Den andre verdenskrig er, for yngre folk bare et diffust, tilbakelagt kapittel. På intrikat vis trekker rikspolitikerne ennå negativt i trådene, også når det gjelder publisistisk virksomhet om denne problematikken. I dag er det særlig det lovfestede personvernet som gis tilbakevirkende kraft.  For glemsel er ei det beste, men den er bekvemmelig for folk flest og for krigsprofitørene. Flyplassutbyggingen på Værnes og handteringa av gestapistenes gisselskyting på Falstad, er skampletter på vår nasjonale samvittighet. Ennå er ikke kistene etter trettitalls norske gisler hevet fra skuta som ble senket i 1945 utenfor Ekne i Nord-Trøndelag. For å skjule alle spor etter krigsforbrytelser.

(mer…)

Innledning:

Erfaringsmessig ble medlemmene i XU, deltagerne i alliert etterretning i Norge under 2. verdenskrig, stående under taleforbud om sine meritter, helt til utenriksminister Johan Jørgen Holsts frislipp med lovforslaget i 1988. Mens AP-politikerne overgikk hverandre i beskrivelse av sine heltegjerninger. Motsatt kunne AP til kvalmhet fylke om seg med lojale historieskrivere som hyllet hjemmefronten (”milorg”), samt partipampene innsats.

Dette måtte selvsagt resultere i venstrevridd historieskrivning med vekt på motstand i skog og fjell. Betydde ikke innsatsen til de allierte på utefronten en døyt for nordmennene? Mest beryktet prof. dr. emeritus Ole Kr.Grimnes som provokativt utnevnte regjeringen Nygaardsvold til Norges betydeligste krigshelter. Dens medlemmer satt vel heller nærmest ubetydelig i forvaring i Storbritannia. Heller ikke kollegaen Magne Skodvin letta noen gang på det mystiske sløret om heilomvendinga 1964 ved sin forklaring om forspillet til det tyske angrepet 9. april 1940.

(mer…)

Introduction:

A couple of years ago, (in July 2003), an immaculate memorial biography, ISBN 82-90734-33-6, was published about our pioneering industrialist and newspaper editor Kjell Steinsvik. This person may be regarded as one of the most outstanding cultural personalities ever to settle in our coastal town of Molde. In his lifetime only comparable with the never-resting gründer Birger Hatlebakk with his  twin companies Glamox and Moxy, and the latest  hurricane of a success-story, still so young, ex-fisherman Kjell Inge Røkke of Norway Seafood and other major Norwegian enterprises. Perhaps it would be unfair to make detailed comparisons, because the “triumvirate” functioned under very different circumstances in their own historical setting. Hatlebakk and Røkke even got their preliminary, unpretentious biographies by local journalists while they could be still seen as living legends, thus demonstrating their remarkable creativity and ability to mature with expanding challenges.

(mer…)