Her i våres hjalp jeg til med å utforske slekta til Peder Larsen Lillevik (1784-1824), som var gift med Ane Stephensdtr. Slemmen. Etter hyggelig utveksling av fakta med en etterkommer som virkelig hadde satt seg inn i problematikken, sammenfalt våre funn med arveskiftet. Familien kom fra Nord-Nesje til Lillebostad, men bodde tidvis på flere bruk på Bolsøya. Andre Draget-slekter var mindre utforsket. Jeg så for meg et opplegg til vanskelig gransking,  for hvem kunne være foreldrene til Knut Pedersen Draget? Dette kunne bli ei skikkelig nøtt for de mest ihuga blant de lokale dis-medlemmene. Akk nei, samtlige styrte unna invitasjonen uten en eneste kommentar under søkets gang. Så det hele utviklet seg til et enkeltmannsprosjekt som ble kjørt til sluttføring. Synlige indikasjoner tydet på at han tilhørte et annet kull, selv om gardene Hjelset og Mork i Bolsøy er fellesnevner mellom flere familier på Bolsøya, Torhus, Bolsøe og Draget. Der var mange plasser først på 1800-tallet. Likevel syntes jeg intuitivt at dette ikke kunne være far Peder Dragets uekte sønn før vielsen i 1811. I utgangspunktet syntes jeg ikke kildetilfanget gav 100 % sikkert svar.

 Søkeprosessen etter Knut Pedersen Dragets identitet:

Spørsmålet stod derfor åpent for utprøving om Knut Pedersen Draget biografi, som vi alt visste en del om. 1: et forhold til  Ingeborg Johnsdtr. Sør-Nesje, datter av  John Jakobsen Eik Sør-Nesje og Ingeborg Pedersdtr. Vestad. Et andre forhold til kvinna Anne Henriksdtr. Ner-Reistad f. 1798 på Vågstranda, datter av Henrik Henriksen Helland Ner-Reistad og kona Mali Hansdtr. Ner-Reistad. UK Knut Pedersen Draget og pigen Ingeborg  Johnsdtr. Sør-Nesje fikk et uekte barn Petrine Knutsdtr. Draget født 29. desember 1826 i Veøy. Konfirmant nr. 9 den 3. oktober 1848 i Veøy. Dåp nr. 3 den 8. januar 1828 i Veøy. På samme tid ble jeg også oppmerksom på at ungkaren Knut Pedersen Draget i sitt andre leiermål med pige Anne Henriksdtr. Ner-Reistad fra Vågstranda, i hennes første leiermål, ble far til et uekte drengebarn født. 8. januar 1820, ikke døpt i kirken her, sier presten i kirkebok for Veøy. Barnets navn fra 1820 uttales ikke. Presten har bare blitt muntlig orientert på kirkebakken. Påfallende blir det når Peder Draget tross alt blir gift med Anne Reistad i 1827. Bolsøy kirkebok melder altså også om et uekte drengebarn i dåp nr. 3 den 8. januar 1826 i Bolsøy Således: Ugift karl Knut Pedersen Draget og pige Anne Henriksdtr. Ner-Reistad. Kunne det være rot i prestejournalene? Deretter vielse nr. 12 den 28. november 1827, folio 397: Knut Pedersen Draget gammel… (usagt) med pige Anne Henriksdtr. Reistad (gl… (også usagt).

Virkelig mystisk blir det når vi trekker inn i situasjonen to dåpsmeldinger:

Den første: Petricha Knutsdtr. Draget Sør-Nesje, f. 29. desember 1826 i Veøy. Far: UK Knut Pedersen Draget ”af Bolsøe” og Mor: pigen Ingeborg Johnsdtr. Nord-Nesje. BN: Petricha Knutsdtr. Draget født i Veøy 29. desember 1820 i følge attest av 7/_-1841, folio 523 konfirmerte i Bolsøy 1841.

Den andre Petrine Knutsdtr. Draget, f. 8. januar 1826 på Vågstanda, Veøy, Møre og Romsdal. Dåp nr. 5 i Veøy år 1826. Fader utlagt UK Knut  Pedersen Draget med pige Ingebaar Jonsdtr. Nesje. BN: Petrine f. 29. desember 1826. Faddere Jon, Lars. Ole. Ellen og Berit, alle Nesje i tillegg til Synnøve Bergsvik.

Kunne tross divergerende innførsler antas Petrine og Petricha være samme identitet? For hun gjenfinnes som konfirmant 1841 i Bolsøy. Innen slektsforskning forsvinner erfaringsvis de færreste sporløst inn i skoddeheimen, i alle fall ikke etter FT 1801. En mulig duplikant var UK Knut Pedersen Moldenæs som fikk barn med pigen Eli Pedersdtr. Nord-Nesje: BN: Anna Petrine Knutsdtr. Uekte, folio 53, født 19. april 1825, dpt. 3. oktober 1825 i Veøy. Dåpsvitner Knut Bolsønes & kone. Ole Bolsøe, Knut Mork og Anna Moldenæs. Samme foreldre fikk et barn til, Marith Knutsdtr. Gjeitnes, f. 24. mai 1929 i Veøy. Om Anne Petrine leste jeg også: Innreist til Veøy 1835: Anne Petrine Olsdtr. Moldenæs, tjenestepige fra Bolsøy, folio 622. Præsteattest af  17. november 1834. Deretter utreist fra Veøy nr. 46 1837: Anna Petrine Moldenæs, tjenstepige 20 år til Molde. Presteattest af 14. november 1836, folio 575. Dette skulle lede oppmerksomheten til Solemdals framstilling under bruk 122/6 Lillevik på side 679 i den volumiøse Nesjestrandsboka. Nå var to stk. Peder Knutsen med i bildet, og de måtte holdes adskilt. Under vielser i Veøy kunne  vi til sammenlikning lese nr. 14 Knut Pedersen Draget og Anne Henriksdtr. Ner-Reistad, vigd 28. november 1826. Da blir det ytterst problematisk når vielse nr. 2, folio 397 i Veøy spleiser UK Knut Pedersen Molde (34 år gammel) med pige Eli Jacobsdtr. Nesje (32 år gammel). Em mulighet var dermed at det kunne være tale om to forskjellige søstrer kalt Anne H. Reistad. Vår kontrollesning av Veøy kirkebok kunne da også bekrefte at så var tilfelle. Først konfirmasjonslistene:

1: Folio 230 nr. 7 Konfirmaten dom 18 p trin 1812. Anne Henriksdtr. Reistad (17 år gammel, altså født 1794). Hun kaller jeg derfor den eldre.

2: Folio 2231 nr. 8 Konfirmant dom 17 p trin 1815. Anne Henriksdtr. Reistad (17 år gammel, altså født 1898). Henne kaller jeg derfor den yngre.

Og jeg avslørte tilsvarende døpte: 1: folio 442 bekreftet Henrik Henriksen Reistad datter født 8. oktober 1794, døpt 17. oktober 1794. Bekreftet av Berith Eriksdtr. Reistad, Helge Michelsdtr. Talberg, Berith Thomasdtr. Reistad, Knut Knutsen Reistad og Bendix Lassesen Reistad etc. 2: pagina 504 bekreftet Henrik Henriksen Reistads datter Anne født og døpt 17. april 1798. Vitner: Berith Tronsdtr. Ner-Reistad. Maria Lassesdtr. Ner-Reistad o.s.v.

Nå var tiden moden for en foreløpig konklusjon: Mads Olsen Kyrkje-Sylte, hjemmedøpt 25. januar 1798 av Gunborg Andersdtr. Kjøbstad, er sønn av Ole Madsen Kyrkje-Sylte. Han giftet seg 30/10-1823 med Anne Henriksdtr. den eldre Ner-Reistad, f. 1794. Søstera Anne Henriksdtr. den yngre f. 1798 giftet seg derimot 28. november 1827 med UK Knut Pedersen Draget. Dermed var hans biografiske stilling vesentlig innsnevret. På dette stadium i granskingen var jeg under en viss tvil blitt villig til å kunne skjelne mellom Knut Draget og Knut Molde el. Moldenæs. Men vår mann kunne fremdeles ende som en uekte sønn av Knut Larsen Draget på Bolsøya. For å gjøre en lang overprøving kort, kan jeg røpe for leserne at jeg fort fant ut at Peder Knutsen Lønset på Moldenæset (Moldegård) i Molde kapellani av Bolsøy gjeld, utmerket seg som far til Petricha (var. Petrika/Petrine) Knutsdtr. Draget Sør-Nesje (f. 1826). Derimot utmeislet Knut Pedersen Draget som far til tre barn:

1: Henrik Knutsen Draget, døpt 13. mai 1828 i Bolsøya kirke Nr. 6, folio 50.

2: Hanna Knutsdtr. Draget, f. 25. september 1829 på Draget, dpt. 18. september 1829, Bolsøya, folio 83 nr. 7. Gift 1867 i Vestnes med Lasse Kjerringhaug Vike, av min oldemors nærmeste slekt.

3: Peder Andreas Knutsen Draget f. 28. april 1833, dpt 16. juni 1833, Nr. 9, folio 88. Bevitnet av Knut Olsen Bolsøe, Marit Holmem og Karen Anna. Gårdsfolk skriver presten i merknaden.

Nå stod det visshet også om NN Knutsen Draget, f. 8. januar 1820 på Nesjestranda, Veøy. Dette er drengebarnet som ungkaren  Knut Pedersen Draget skal ha fått med Anne Henriksdtr. Ner-Reistad den eldre. Forbindelsen ble flyktig, og barnet døde helst som spebarn på  Gjermundsnes. For  her ble Anna gift 30. oktober 1823 i Vestnes i følge vielse nr. 12, folio 390 med UK Mads Olsen Kyrkje-Sylte fra Gjermundnes. Begge var 29 år gamle. Forlovere: Just Gjermundnes og Søren Reistad. Paret fikk et dødfødt pigebarn 21. mars 1830 på Gjermundnes. Knut Pedersen Moldenæs f. 1789 derimot  fra Molde, giftet seg 1829 med Eli Jakobsdtr. Nord-Nesje i Bolsøy. Hun ble født 1792 på nr. 113/3 Eivegern på Nord-Nesje av foreldre Jakob Olsen Storvik Nord-Nesje og hustru Margrethe Pedersdtr. Lillevik. Vi kjenner hans skjebne videre, for der er dødemelding på ham: Legdslem på Mittet, Knut Pedersen Moldenæs, 65 år gammel, død 25. august 1842, begravet 29. oktober 1842 i Veøy, nr. 9 folio 238. Han var bruker på Gjeitnes og Moldenæset, men ble blind i 1832.

Om ikke andre gransket videre, så jobbet jeg i ro og mak videre med Knut Pedersen Draget. Rask sveiving i mikrofilmmaskina på Romsdalsmuseets forskerlaboratorium gav positivt utfall, her framkom det et skifte som ikke trengs siteres in extensio. Dermed fant søket sin løsning med spor til Legrovik, Årø, Reistad og Nesje. Jeg begynte å se konturene av tjukkeste slekta til min oldemor Ane Vike fra Ner-Reistad på Vågstranda i Veøy.

Folio 183, Romsdal Sorenskriver Arveskifter Aar 1835 3dje Augusti

 Etter gaardfolkene Knut Pedersn Draget, afgangen huusmand og hustruen Anne Henriksdtr. De umyndige barna blir tilsynelatende overlatt til omsorg hos den nærmeste slekta. Her opptrer Ole Pedersen Lillevig fra Veøy og Ole Pedersen Legrovik fra Bolsøy.

1: Registrering af 10. november 1834.

2: Proklama af 23. mars 1834.

3: Skifteforretning af 28. mars 1834.

Encke Quine: Anne Henrichsdtr. Draget (el. Ner-Reistad).

Laugsvidner: Arne Pedersen Lillebostad og Aslak Justesen (Jøstesen) Eikrem.

Børn:

1: Sønnen Andreas Knutsen Draget (1 ½ år) FM Plassmann under Lillevig Ole Pedersen.

2: dattera Hanna Knutsdtr. Draget (5 år). FM gaardmand Ole Johnsen Torhus

3: sønnen Peder Andreas Knutsen Draget, alder er ikke nevnt.

Kredittorer:

Ole Pedersen Legrovik

EQ Kari Torhus

Ole Knutsen Gjertøen

Marit Asmundsdtr. Hoem

Iver Larsen Bolsøe

Lars Larsen Bolsøe

EQ Berit Bolsøe

Marit Størchersdtr. Rødset

Martha Torhus

Lars Larsen Torhus

Karen Sjursdtr. Lillebostad

Anne Stephensdtr. Draget

Thore Nesje

Ingeborg Johannesdtr. Nesje

Utlodding:

1: sønnen Peder Andreas Knutsen Draget 40-6-6

2: dattera Hanna Knutsdtr. Draget 40-6-6

3: Ole Pedersen Legrovik 30-2-2

4: dattera Hanna dessuten 30-2-2

Nå var forbindelsen til Eivegern, Nord-Nesje avslørt som et blindspor. Videre: Knut Pedersen Draget har lite eller ingenting med navnebroren Knut Pedersen Molde el. Moldenæs å gjøre, selv om det kan påvises mye overlappende slekt i sammenhengen. Anne Henriksdtr. Ner-Reistad (den yngre)  overlevde sin ektemann Knut Pedersen Draget, som i følge dødemeldinga hans ”omkom paa søen”, d.v.s. på Fannefjorden. Overleversken trengte sårt til en ny forsørger. Derfor tydde jeg igjen til fornyet finlesning av vielseslistene. Søket førte til kopulasjon nr. 10 år 1841. EM Johan Jonsen Røvik (29, f. 1812) og EQ Ane He(nriksdatter) Bolsøe (48, f. 1793) Forlovere: Ole Ottesen Bolsøe og Jon Jonsen Røvik. Slurvete føring med fjærpenn avslører skribbel av bare de to første bokstavene, og et endret etternavn  som gjorde søket vanskeligere.

Hvordan skal vi så bedømme kvaliteten i dødemeldinga i klokkerboka? 

Begravelse nr. 1 folio 629, plassmandskone Ane Andersdtr. Bolsøe død 19/12, gravfestet 29/12-1863 (64 år gammel). For dette er Anne Henriksdtr. Draget, nå gift på Bolsøe som beskrevet, og hun var da født 1798, og 1799 er så godt som tegn på at rett person er påtruffet. Også ved en barnedåp tidligere er hun feilaktig blitt kalt for Andersdatter.

Flere villedningsmanøvrer fra bygdebokforfatter Arnold Solemdal:

 Navnene Johan Johnsen Og Jon Jonsen peikte klart på gard nr. 14/6 i Røvik i Vågane krins av Bolsøy prestegjeld. For dette er etterkommere  etter Knut Olsen Øver-Hunnes f. 1698. Hans sønn Ole Knutsen Røvik (1726-1800) hadde ei datter C4 Berit som ble gift 1789 med EM Peder Olsen Lillebostad. Her finnes forklaringa på at Arne Pedersen Lillebostad listes blant slektningene. Mest interessant er derimot C5 John Olsen Røvik (1768-1828) gift (1) i 1794 med Ingeborg Olsdtr. Sør-Nesje og (2) i 1801 med Martha Johansdtr. Mjelve. Og her kommer EM Johan Johnsen Røvik (1811-1892), skomaker og gardbruker, inn i bildet. Han var gift tre ganger med enker, sier Solemdal i Våganeboka på side 275. Andre gang med EQ Anna Andersdtr. Bolsøe, og tredje gangen på Havnen i Bolsøy.

Forunderlig, kjenner han ikke  til ektefellene?

Nederst unnskylder han sin mangelfullhet. Med at han var var opptatt av det store barnekullet. Det virker som om at han resignert har forstått at han selv har utført halvgjort arbeid. Åkke som, han fikk slettes ikke  med seg at det ble to barn i parforholdet mellom Johan Røvik og Anne Reistad den yngre. Men det er ikke den eneste brøleren! Klokkerbok Bolsøy dåp nr. 13, folio 147, den 25. april 1841 uttrykker: Joh(a)n Johnsen Bolsøe og Anne (O… skriveren usikker). BN: Berith Martha f. 25. april 1841, dpt. 31 mai 1841. Ægtefødt. Ministerialbok Bolsøy dår nr. 25 den 28. juli 1845. Gaardmand Joh(a)n Johnsen Bolsøe og hustru Ane Andersdatter (feilaktig etternavn). BN: Ingeborg Johanna f. 8. juni 1845, Ægtefødt. Her kan ytterligere en vielse illustrere hva som til sist skjedde med Johan Røvik som kom til Bolsøe på Bolsøya i Bolsøy prestegjeld. Vielse i Bolsøy nr. 11 i året 1865, folio 431. Sæbekoger Johan Røvik (53) med EQ Ingeborg Eriksdtr. Havnen (53). Kopulert 14. november 1865. Forlovere Knut Mjelve og Erik Ner-Hagen.

John Olsen Reiten Røvik f. 1768 i nr. 14/6 Røvik, Vågane krins. Bolsøy, Møre og Romsdal. Han giftet seg (1) med Ingeborg Olsdtr. Olagard Sør-Nesje, gift 1794 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1791 i Olagard Sørnesje, som datter av Ole Olsen Olagard Sør-Nesje og Kari Pedersdtr. Holm som døde 1800 i Røvika. Han gifta seg  (2) med Martha Johansdtr. Mjelve, gift 26 juli 1801 i Bolsøy, f. 8. mai 1783 på Mjelve. Datter av Johan Pedersen Ytre Mjelve og hustru Anna Olsdtr. Rechdahl (Mjelve). D. 1853 i Røvika, Vågane i Bolsøy prestegjeld. Så giftet han seg (3) med Anne Torsteinsdtr. Opdal Røvik gift 1. januar 1805 i Kleive, datter av Thorsten Thomesen Opdal og Christi Andersdtr. Kleve. Johan døde 1828 i Røvika. Arveskifte etter avdøde John Olsen Røvik fant sted 16. juni 1830 ved Romsdal Sorenskriverembete. [Sammenlikn Solemdals behandling av "Markild-slekta" i Bordvika der bonden Knut Knutsen Rechdahl spiller en vesentlig rolle].

Johan Johnsen den yngre Røvik Bolsøe Havnen f. 1811 i Røvika, Vågane krins, Bolsøy, Møre og Romsdal giftet seg 16. april 1838 med (1) Beret Sivertsdtr. Hatlen,  f. 1790, d. 1839. Han giftet seg (2) 10. januar 1841 i Bolsøy med Anne Henriksdtr. den yngre Ner-Reistad Draget. Og han giftet seg med (3) Ingeborg Eriksdtr. Mjelve Havnen, f. ca 1795 på Mjelve, gift 1865 i Bolsøy, datter av Erik Arnesen Mjelve og Ingeborg Johansdtr. Mjelve.

Vielse nr. 4 den 16. april 1838 i Bolsøy; UK soldat Johan Johnsen  Røvik (32 år gammel) med EQ Berith Sivertsdtr. Havnen. Skifte etter første ekteskap 19. august 1838. Svaret gir seg ved sporing av hennes første ekteskap: Vielse nr. 9 (referet Bolsøy), men foregikk i Kleive kirke 1834: UK Jon Hansen Lønseth (28 år gammel) med pige Beret Sivertsdtr. Havnen (22). Forlovere Ole Eriksen ”Lods på Molde” og Johan Sivertsen Havnen. Så kan vi konstatere at skomaker og såpekoker Johan Johnsen den yngre på gard nr. 6 Oppigard Røvik giftet seg 3 ganger, siste gangen på Havnen, eller Ner-Mork, på Fannestranda. Hans andre ekteskap fant sted på gard nr. 17/10 Bolsøe, nær kirkeplassen og gravstedet på Bolsøya. Her var han bruker inntil Thomas , eldste sonen ble i stand til å ta over bruket. Av bekvemmelighet endte han i et 3. ekteskap på Havnen som sjøleigar  på nr. 51 i 1865. Kona og hennes datter het begge Ingeborg, forøvrig i tradisjonen på Mjelvegarden. Beret Martha Johansdtr. Bolsøe f. 1841 ble gift med Anders Hansen Lønset, gift 1865 i Bolsøy. Han var født 1838 og døde på heimgarden 1929. Ingeborg Johanna Johansdtr. Røvik Bolsøy f. 1845 på Oppigard Røvik, giftet seg 1878 med Anders Johnsen Krogset Sylte Visnes, sønn av John Sjursen Krogset. Han endte sine dager på Nåstad i Batnfjord, Gjemnes, i 1929, mens Ingeborg ble ført død 1898.

Nok en gang bør vi minne leserne om at soga ikke var ført til endes med at Knut Pedersen Draget omkom på sjøen i følge dødemelding nr. 14 den 30. oktober 1834. Her meldte det seg en rad uavklarte ekteskap. Diffuse ministerialbøker er nokså karakteristisk for Bolsøy. Ikke til å undres over at de unge får tolkningsproblemer i omgang med kildematerialet. Alt blir i siste omgang tolking av kilder. Alt for mange uerfarne nærer overdreven respekt for formuleringene i kirkeboka. I vårt tilfelle er det som om presten feil-erindrer opplysningene om Anne Henriksdtr. den yngre Ner-Reistad. For han hevder at gaardmand John Johnsen Bolsøy og Ane Andersdtr. døper ei datter Ingeborg 22/6-1845. Dette fortsetter han med i dødemeldinga i nr. 1 folio 629 for plassmannsenke Anne Andersdtr. Bolsøe som gravfestes 29/12-1863. For det er ingen Ane/Anna/Anne Andersdtr. på garden, men ei Anne Henriksdtr. den yngre Ner-Reistad f. 1798 i Veøy.

Store vansker skaper også ordbruken i kopulasjon nr. 4 i Klokkerbok Bolsøy 1834, folio 397. UK Johan Hansen Lønset (28 år), viet til pigen Beret Sivertsdtr. Strande(n) (22 år). For hun skal ikke ha etternavnet Strande. Dette er nemlig Berith Sivertsdtr. Stranda/Murlien f. 1812 i Bolsøy og gift 16. april 1838 med Johan Johnsen den yngre Røvik Bolsøe Havnen. Hun er datter av Sivert Johansen Stranda og kona Berit Eriksdtr. Nakken. Vielseserklæringen sier at UK soldat Johan Johnsen Røvik (32) ble viet 16. april 1838 med EQ Berit Sivertsdtr. Hatlen. Kort sagt betyr det ikke annet enn at de var en tur å bruket Hatlen, Kleive.  Dermed startet jakten på hennes første ekteskap. Utstaffert med et slikt etternavn, måtte det være obligatorisk å finne hennes første ekteskap. Det lå ikke langt unna. Vielse nr. 9, den 6. juli 1834. UK Johan Hansen Lønset (23) med Berith Sivertsdtr. Strande(n), siste bokstav utelatt til stor forvirring. (hun 22 år gammel). Dermed var Johan Røviks tre EQer puttet relativt upåklagelig i boks. Så får Arnold Solemdals bidrag til genealogisk røykteppe tåle å bli kritisert opp, ned  og i mente i ettertid.

Konklusjon på undersøkelsen:

 Gjennom årtider som  skolert lokalhistoriker gjennom samfunnvitenskapelige studier på høyere nivå, avsluttet 1976, ved NTNU i Trondheim, har jeg måttet rette grovskyts overfor diverse lettbeinte bygdebøker i Romsdal. Villedning er en farlig sport og en skam for kommunalt registrerte og sanksjonerte  bygdebøker. Det har aldri vært tiltak av lett hjerte, men når feilinformasjonen til de grader utillatelig får florere, må noen fortelle at dette er i utakt med virkeligheten. Heller ikke denne oppgaven er synderlig attråverdig for dem som tar til motmæle. For den som kritiserer, får gjerne ord på seg for å være ondsinnet kranglefant. Slik er det likevel så langt ifra. Likevel er hensynet til redelighet og troverdighet et primært anliggende for enhver gransker. Ingen ønsker bestillingsverk preget av spesiell vinkling. Det er nok av fuskere og etterplaprere som bare understreker det de ser som positive bidrag.

Denne undersøkelsen tok for seg Johan Johnsen den yngre Oppigard Røvik Bolsøe Havnens biografi. Han var gift først med Beret Sivertsdtr. Stranda/Murlien 16. april 1838. Deretter gift 10. januar 1841 med Anne Henriksdtr. den yngre Ner-Reistad av oldemors slekt i Veøy. Tredje gang 1865 med Ingeborg Eriksdtr. Mjelve Havnen. Arnold Solemdal  har i det minste fått med seg at Johan Johnsen den yngre Røvik var gift tre ganger med enker. Han nevner navn på nr. 2 men kjenner ikke navn på den første og den tredje. Problemet forstørres ved selv navnet som han oppgir er feil. Han rekner opp fra det store barnekullet, men kjenner ikke Anne Reistads to barn i andre ekteskap. Dessverre kan forventes at uetterrettelighetene stadig vil bli sitert som autoritativt materiale i årtiene som følger. Det hører med til faglig integritet at andres forskningsbidrag stadig overprøves og revideres, når klare indikasjoner antyder at her var det gjort slett arbeid.

Til avslutning anegalleriet til Peder Brændslen i Legrovika:

 Dette påhenget tas med slik at Knut Pedersen Draget finner rett plass i oldemorslekta mi.

 Børge nr. 1 Ner-Reistad, f. ca  1655 i Vågstranda, Møre og Romsdal.

I.    Marit Børgesdtr. Ner-Reistad, f. 1694 i Vågstranda, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Peder Pedersen (1) Hjelvik  Ner-Reistad, gift 1732 i Veøy, Møre og Romsdal, f. ca  1690 i Nørigard, Hjelvik.  Veøy, Møre og Romsdal, d. 1747 i Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) David Davidsen (1) Kjersem Ner-Reistad, gift 9 nov 1747 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1721 i Kjersem Lassegard, Tresfjord, (sønn av David Olsen Skorgenes Kjersem og Anne Olsdtr. Kjersem).   Hun giftet seg med (3) Jon Bjørnsen Elvsaas, gift 30 mar 1757 i Veøy, Møre og Romsdal, f. ca  1730 i Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Bjørn .. Elvsaas).  Marit døde 13 jul 1774 i Elvsås, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Marit Børgesdtr. Ner-Reistad became 80 years old.

A.   Gjertrud Pedersdtr. Ner-Reistad, f. i Ner-Reistad, Veøy, Møre og Romsdal.

B.   Peder Pederson (2) Ødegård, f. 21 jan 1721 i Ødegård, Vågstranda, Møre og Romsdal.

C.   NN Pederson Ner-Reistad, f. feb 1722 i Veøy, Møre og Romsdasl.

D.   Berte Pedersdtr. Ner-Reistad, f. 1729 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.

E.   David Davidsen (2) Kjersem Ner-Reistad, f. ca  1750 i Kjersem Lassegard, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ane Olsdtr. Samset (Ner-Reistad), gift 1774 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1740 i Samset Framgard, Måndalen, Veøy, (datter av Ola Olsen Øver-Skare Samset og Marit Jonsdtr. Øver-Skare),  d. i Ner-Reistad, Vågstranda, Veøy, gravlagt i Møre og Romsdal.  David døde ca 1820 i Ner-Reistad,  Veøy, Møre og Romsdal.

1.    Ole Davidsen (2) Ner-Reistad Vestadstrand el. Westad, f. 1770 i Veøy, Møre og Romsdal.  Forhold til NN .. Kristisæter (Vedalshaug).  Han giftet seg med (2) Marit Ismaelsdtr. Nerland, gift 6 jan 1807 i Sekken, Veøy,  Møre og Romsdal (datter av Ismael Hansen (søfarende)  Nerland og Marit Christensdtr. Mork Mjelve), . Ole Davidsen Vestadstrand (Westad) 1806 reportedly had an unreal child with the wedded wife of Rasmus Steinarsen? el. Johansen  Kristisæter.

a.    Kari Olsdtr. Vedalshaug, f. 1802 i Vedalshaug, Sekken, Veøy, Møre og Romsdal.

b.    Salome Olsdtr. Vestadstrand.  Hun giftet seg med Paul Knutsen Skalde Skovik, f. 1750 (sønn av Knut Eriksen Skalde).

c.    Michel Olsen Sekkesæter.

d.    David Olsen (2) Vestadstrand, d. i Vestadstrand, Sekken, Veøy, Møre og Romsdal.

2.    Bendigt Davidsen (1) Ner-Reistad, f. ca  1775.

3.    David Davidsen (3) (Kjersem) Ner-Reistad, f. 1777 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Marit Bendigtsdtr. t.o. Øver-Reistad, gift 23 jun 1801 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1776 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal (datter av Bendigt Lassesen (2) Øver-Reistad og Anne Olsdtr.(1) Løvik Ner-Reistad),  d. 30 sep 1812 i Veøy, gravlagt 8 okt 1812 i Veøy.  Han giftet seg med (2) Maria Olsdtr. Ødegård, gift 18 nov 1813 i Veøy parish church, Møre og Romsdal, f. 1787 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdasl (datter av Ole Larsen (1) Ødegård og Marit Olsdtr. (2) Hjelvik),  d. ca 1820 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (3) Ingeborg Andersdtr. (2) Hjelvik, gift 5 jul 1827 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1795 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Anders Knudsen Hjelvik og Marit Larsdatter).   Han giftet seg med (4) Anne Askjellsdtr. Lund, gift 7 jan 1833 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1780 i Veøy, Møre og Romsdal.  David døde ca 1835 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Christianing witnesses were Guri Kristoffersdtr. Reistad Bakken. Beret Knutsdtr. Øver-Reistad. Ole Askjellsen Reistad Bakken, Tomas Knutsen Ner-Reistad and Ole Larsen Ødegård. Forlovere ved vielsen 23 juni 1801 var Lars Larsen Talberg og Knut Tomesen Ner-Reistad.

a.    David Davidsen (4)  Ner-Reistad, f. 7 nov 1801 i Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Gjertrud Pedersdtr. Talberg, gift 10 okt 1830 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 6 apr 1799 i Talberg, Veøy, Møre og Romsdal (datter av Peder Henriksen Helland Talberg og Helga Michelsdtr. Øver-Reistad),  d. i Ner-Reistad, Vågstranda, Veøy.  David gravlagt 7 aug 1880 i Veøy.

b.    Bendigt Davidsen nr. 2 Ner-Reistad, f. 12 des 1802 i Vågstranda. Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Gulbrandsdtr. Øver-Reistad, gift 27 des 1835 i Veøy, Møre og Romsdal (datter av Gulbrand Larsen Øver-Reistad og Ingelev Bårdsdtr. Ødegård),  Bendigt gravlagt 26 sep 1876 i Veøy.

c.    Ane Davidsdtr. t.o. Ner-Reistad, f. cas 15 jan 1805 i Veøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Ole Andersen Strømme, gift 1833 i Veøy, Møre og Romsdal, f. ca  1818 i Veøy (sønn av Anders Justsen Sekkenes (Strømme + Sekkenes) og Anne Knutsdtr. Strømme).   Hun giftet seg med (2) John Eriksen Skovik, gift 16 jul 1837 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1792 i Veøy, Møre og Romsdal.  This is the person giving the christianing name to grandma Ane Reistad-Vike. Christianing witnesses were Inger Pedersdtr. Kjølset, Beret Bendigtsdtr. Kjølset, Mads Pedersen Kjølset and Amund Eriksen Reistad.

d.    Ane Davidsdtr. t.y. Ner-Reistad, f. 16 nov 1806 i Ner-Reistad, Vågstranda.  Forhold til Peder Eriksen Nerem Eikgjerdet, f. 1798 i Nerem, Tresfjord (sønn av Erik Pedersen Kjøbstad Nerem og Berit Størkersdtr. Neremhol).   Hun giftet seg med (2) Søren Nilsen Vikehaug I. Vike, gift 26 des 1837 i Sylte, Vestnes, Møre og Romsdal, f. 14 nov 1807 i Vestnes, Møre og Romsdal (sønn av Nils Nilsen (4) Indre Vike og Gjertrud Olsdtr.),  d. bef 1865 i Vikehaug, Vike, Vestnes.

e.    Jakob Davidsen Ner-Reistad, d. før 1813.  Christening witnesses were Bård Tomasen Reistad, David Davidsen Reistad, Lars Olsen Ødegård, Eli Larsdtr. Ødegård, Marit Bendigtsdtr. Reistad and Marie Olsdtr. Ødegård. As Jakob Davidsen isn’t mentioned in the hereditary exchange after his mother Marit Bendigtsdtr. the older Øver-Reistad, we may assume he died as an infant.

f.    Berit Davidsdtr. Ner-Reistad.  Christening witnesses were Ole Hnsen Vikhagen and wife, Mikkel Mikkelsen Reistad & wife, Lars Olsen Ødegård and Sigrid Bendigtsdtr. Reistad.

g.    Ole Davidsen (2)Ner-Reistad, f. ca 10 feb 1810 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Christening witnesses were Amund Eriksen Reistad, Einar Eriksen Reistad and Knut Knutsen Reistad. He may have been a feeble creature as the next child is given the same christening name. Therefore he may have died as infant.

h.    Ole Davidsen (3) Ner-Reistad, f. ca 1 apr 1811 i Vågstranda, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Marit Olsdtr. Voll, gift 1845 i Voll, Møre og Romsdal, f. 1802 i Voll, Møre og Romsdal, d. 1879 i Voll, Møre og Romsdal.  Ole døde 1888 i Voll, Voll, Møre og Romsdal.  Ola Davidsen nr. 2 was nicknamed “DakkenOla” because of speech peculiarities. He first lived at Oterholm Hillegard. but moved to Voll.

i.     Marit Davidsdtr. nr. 1 Ner-Reistad, f. ca 20 mai 1815 i Vågstranda, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Bendigt Jonson Indre Vike Leikarnes, gift 8 jul 1838 i Vestnes, Møre og Romsdal, f. 1811 i Leikarnes, Vestnes, Møre og Romsdal (sønn av Jon Jonsen Ivarsgjerde Indre Vike), d. ett 1865 i Leikarnes, Vike, Møre og Romsdal.

j.     Lars Davidsen Ner-Reistad Ytre Vike, f. 24 nov 1817 i Nedre Reistad, Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Christensdtr. Træet Vike, gift 17 apr 1843 i Vestnes, Møre og Romsdal, f. 12 sep 1824 i Træet, Bakken, Sør Fron, Gudbrandsdalen (datter av Christen Olsen  Kongslibakken  Bakketræet Våghalsen og Martha Larsdtr. Sæter(eie) Søre Vea),  d. 1888 i Vikebukt, Møre og Romsdal, gravlagt 1888 i Vestnes.  Lars døde aug 1905 i Åslebakken, Vikebukt, Møre og Romsdal. [Behørlig omtalt i flere slektsartikler på hjemmesida].

Lars Davidsen Reistad  b 1817,  was the oldest son of David Davidsen Ner-Reistad from his 2nd marriage. He was born at one of the 3 Reistad farms at Vågstranda in Veøy parish. Settling as a farmer at Vikebukt, married to Ingeborg Christensdtr.Træet from Sør-Fron in Gudbrandsdalen, He took Vike as surname. Lars and Ingeborg bought the farm “Lykkens prøve”, viz “Luck’s Attempt” from a lieutenant Wisløff at a cost of app. 100 Riksdaler. Houses were lacking ca 1845. Therefore they contracted the farm “Åslebakken” for 2 generations. All their thirteen children were born here. Ca 1877 they built houses at “Lykkens Prøve”. They also raised a “kårhus”  for their old-age purposes. When they left Åslebakken farm, they let their 2nd child viz Marie, ie “Marje på Bakkå” take over the Åslebakken farm at Vikebukt. The concideration for their children counted the most. [Kuriøst reknes jeg som noen og tjue-menning etter lt. Wisløffs etterkommere].

4.    Ane Davidsdtr. nr. 1 t.o. Ner-Reistad, f. ca  1780.  She is still unmarried 1822.

5.    Ane Davidsdtr. nr. 2 t.y. Ner-Reistad, f. 1808.

F.   Maren Johnsdtr. Elvsås, f. ca 1760.  Hun giftet seg med Jacob Olsen (1) Strande, gift 11 jun  1789 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1760 i Strande, Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Jacob Johnsen Strande og NN), .

G.   Gjertrud Jonsdtr. Elvsaas, f. ca 1765 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole  Olsen Strande, d. 1801 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

II.   Peder Børgesen (1) Ner-Reistad, f. ca  1710.  Han giftet seg med NN.

A.   Ole Pedersen nr. 1 Sætre Aarøe Brændslen, f. omk 1730 i Newcomer to Sætre, Tresfjord.  Han giftet seg med Marit Jonsdtr. Sør-Sylte Røbekk, gift 1763 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1744 i Sørsylte nr. 5 Syltebøen (datter av Jon Hansen Helland Sør-Sylte og Marithe Pedersdtr. (2) Sør-Sylte),  d. ett 1797 i Røbekk.  Ole døde ca  1790 i Røbekk, Bolsøy.

1.    Ole Olsen Å. Brændslen Røbekk, f. 1782 i Aarøe, Brændslen, Bolsøy.  Ole Olsen  Aarøe Brændslen b 1782 is farmhand at the age of 19 at Røbekk in the Bolsøy sensus of 1801.

a.    Anders Olsen Røbekk  Aarøe Brændslen, f. 1817 i Bolsønæs, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Mali Marie Jensdtr. Kjøbstad  Brændslen, gift 1847 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 10 apr 1813 i Kjøbstad, Vestnes, Møre og Romsdal (datter av Jens Toresen Engeset Kjøbstad og Tørrid Nilsdtr. (1) Kjøbstad),  d. ett 1860 i Bolsøy, Møre og Romdal.  In Fræna Kyrkjebok there is an entry on 20 may 1846 that married man Anders Pedersen Brændslen has and unreal son called Johannes with maid Mari Johansdtr. Ukkelberg. This turns out to be a misspelling. This is rather Anders Olsen Bolsønes Brændslen who is married to Anne Olsdtr. Råkålid.

2.    Peder Olsen (3)  Årøbrændslen Legrovik, f. 1 sep 1763 i Legrovik, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Gundborg Sørensdtr. Øver- Reistad Legrovik, gift 30 jul 1797 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1763 i Øver- Reistad, Vågstranda. Veøy, Møre og Romsdal (datter av Søren Aritsen Øver-Reistad og Ellen (Eli) Andersdtr. Kjøbstad),  d. 4 des 1834 i Legrovik. Bolsøy, Møre og Romsdal, gravlagt 5 jan 1835 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Peder døde 29 jan 1831 i Legrovik, Bolsøy, Møre og Romsdal, gravlagt 27 feb 1831.

a.    Elen Pedersdtr. Bergsgjerde, f. 11 nov 1797 i Legrovik, Bolsøy.  Hun giftet seg med Ole Ottesen Aarøe  Gujord Berg, gift i Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Otte (korporal) Pedersen Blix Indre Aarøe Hjelvik og Ragnhild Olsdtr. Fremstedal),  Elen døde 22 feb 1848 i Bergsgjerdet, Bolsøy, gravlagt 14 mar 1848 i Bolsøy.

b.    Ole Pedersen Legrovik Strande, f. nov 1799 i Bolsøy parish.  Han giftet seg med Berit Jacobsdtr..  Ole døde 1868 i Bolsøy.  Ole was born at Legrovika where he also farmed. He then settled at Berg, but moved on to Strande. Ole Pedersen was tenant farmer at the socalled “Kavlifarm” of Legrovik.

c.    Petrine Pedersdtr. Aarøe Brændslen, f. ca  1800 i Indre Årø, Bolsøy.  Hun giftet seg med Peder Pedersen Istad Nerhagen, f. 1802 i Nerhagen, Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Peder Pedersen Istad Bratset og Ingelev Knutsdtr. (2)  Øvstedal), .

d.    Knut Pedersen  Legrovik Draget, f. 1794-1802 i Legrovika, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Forhold til Anne Henriksdtr. den eldre (1) Ner-Reistad, f. 17 apr 1798 i Vågstranda, Veøy, Romsdal (datter av Henrik Henriksen (1) Helland Ner-Reistad og Mali Hansdtr. Ner-Reistad),  d. 19 des 1828 i Gjermundnes, Vestnes,  Møre og Romsdal.  Forhold til Ingeborg Johnsdtr. Sør-Nesje, f. 1805 (datter av John Jakobsen Eik Sør-Nesje og Ingeborg Pedersdtr. Vestad).   Han giftet seg med (3) Anne Henriksdtr. den yngre (2) Ner-Reistad, gift 18 bov 1827 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 8 okt 1794 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal (datter av Henrik Henriksen (1) Helland Ner-Reistad og Mali Hansdtr. Ner-Reistad),  d. 19 des 1863 i Bolsøe, Bolsøya., Bolsøy, Møre og Romsd<l, gravlagt 29 des 1863 i Bolsøya, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Knut døde 30 desember 1834 på søen, i Fannefjorden ved Bolsøya.  Dødemelding nr. 14, folio 206 i Bolsøy. Bokstavert således: Huusmand Knut Pedersen Draget drugnet på søen. Datert 30 oktober 1834. Ingen aldersangivelse.

e.    Martha Pedersdtr Legrovik, f. 13 okt 1803 i Legrovik, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Her guardian 1834 was Ole Iversen Øverland.

f.    Ole Pedersen Legrovik Aarøe.  Han giftet seg med Anne Olsdatter, d. 1801 i Årø, Bolsøy, Møre og Romsdal.

g.    Søren Pedersen Haugen Legrovik, f. 2 mar 1805 i Legrovikhaugen, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Berit Andersdtr. Legrovikhaug, gift 1830 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1796 i Molde.  He was grownup and married in 1834.

h.    Lars Pedersen Legrovik, f. 31 jul 1809 i Legrovik, Bolsøy. Møre og Romsdal.  Forhold til Marit Størchersdtr. Rødset, f. 24 jun 1793 i Rødset, Fræna, Møre og Romsdal (datter av Størcher Pedersen Male  Holen Rødset og Ragnhild Larsdtr. Sande Hoemshol),  d. i Indre Aarøe, Bolsøy.  Han giftet seg med (2) Johanna Jakobsdtr. Hungnes, gift 1832 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1797 i  Hungnes, Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Jakob Mikkelsen (2) Utigardsura (Ura)  Hungnes og Kari Michelsdtr. Roaldsetli). He was unmarried in 1865. UK Lars Pedersen Legrovik, hans  første leiermål. Han fikk et dødfødt pigebarn den 11. januar 1832 på Fuglset i Bolsøy med pige Marith Størchersdtr. Rødset.

i.     Jens Pedersen Solemdal Aarøe, f. ca  1810 i Solemdal, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Tørrid Jensdtr. Kjøbstad Aarøe, f. ca  1811 i Vestnes, Møre og Romsdal, (datter av Jens Toresen Engeset Kjøbstad og Tørrid Nilsdtr. (1) Kjøbstad), .

B.   Børge Pedersen Ner-Reistad, f. 1738 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.

SLUTT

 1:  Solemdalsboka. Gards- og slektshistorie for Solemdalsbygda. Solemdalens Hvem Hva Hvor. Utg. Solemdal Velforening. Molde 1987.

2: Bygdebok for Vågane. Slekthistorisk medarbeider Helge Hovdenakk. Gards- og Slekthisorie. Utg. Vågane Ungdomslag, Molde 1992.

Innledning:

 Den yngre generasjon, nemlig datafolket, denne store masse av interessert ungdom som finner sitt studieobjekt i bestefar og oldemor, hopper hodestups i det. Slektsgranskerne har sin egen underlige kodeks eller dialekt som kan virke uforståelig på de som må reknes som nøytrale betraktere. Som illsinte bier dropper en del av disse umotivert kritikk overfor pågående prosjekter. Uten faglig opplæring og saklig ballast gjør de det i praksis forbløffende godt, selv om de ikke gjør seg begrep for kvalifikasjoner og begrensning. En fellesnevner kan sies å være at de betrakter de innbarkede granskerne med stor respekt, og/eller  i utrengsmål maser om hjelp så det nesten ender med gnagsår i ørene. Køen med granskervenner blir etter noen tiårs virksomhet ganske lang, og erfaringene gjennomgående like positive for veteranene som nær sagt har slitt ut søkeapparatene ved Romsdalsmuseets forskerkabinett. Jeg skal i denne artikkelen avsløre hvordan noen mener seg å ha sett lyset etter spontane dataoppslag i regionale kirkebøker. Erfaringsvis må det sterkere lut til i granskinga enn innbitt tro på såkalt ”face value”, altså hva som står bokstavert eller snirklet servert i foreliggende kildemateriale. Konklusjonen på disse innledningsorda må bli at slektsforskning bør anses som en slags underbruk av samfunnsvitenskapen. Teoridannelsen forteller stadig noe om hva som er viktig eller uviktig. Her kan det aldri bli rom for lettvinthet og snarveier. Første bud vil alltid måtte være stadig overprøving av funn. Bare når oppslagene samsvarer med andre kilder, kan granskeren gjøre seg større tiltro til de oppdagelser som er gjort. Selv erfarne forskere ”gjør feil”, det kan ikke benektes, men som regel praktiserer røynde forskere metoder som snarere utelukker misforståelser. Desto utåleligere blir amatørene som dukker opp som paddehatter om våren, og som gjør det til sport å håne medgranskerne for ubegavethet, i beste fall dårlig gangsyn og ukyndighet i forhold til tolkning av irrelevant småskrift. Det eneste de egentlig har lå fare med når man går dem i sømmene, er vanligvis at de har bevilget seg større dataskjerm enn kompisene. Mine elever i  videregående skole, uttrykte sitt motto i utrengsmål: det gjelder å beholde kontakten med plankegolvet, og så får de som hisser seg opp over andres prestasjoner ”kuule reka”, eller kanskje bruke mindre tid på ”distreff”, eller kanskje litt meir på den aktuelle faglitteratur og egen skorering i forskningsmetoder.

Her i sommer kom det i DIS-sammenheng fram ei etterlysing etter en Jacob Nielsen født 1773 og gift 1799 med pige Berithe Knudsdatter Røbeck. For og etternavn bokstaveres i kildene på utallige måter uten at det måtte endre på realitetene. Familien gjenfinnes i FT Bolsøy 1801 i Røvik, Vågane krins av Bolsøy, som husmannsfolk uten jord, (Jacob og Berit), nå med ei datter Ingeborg 1 år gammel. Det måtte også være en knagg at vielsen fant sted på Kleive kapellanikirke av Bolsøy presteegjeld 16. juni 1799. Unge karl Jacob Nilsen Røbekk og pige Berthe Knutsdtr. Røbekk Caut: Nils Hansen Kringstad og Jacob Røbekk. Dermed var farslekta på gard nr. 1 lengst vest i Bolsøy, Kringstad, utvilsom. Selv et faktum som dette ble dratt i tvil. For Nils Hansen Aarønes Reknes Røisen Kringstad f. 1746 giftet seg 26. januar 1768 med Guri Jacobsdtr. Kringstad f. 1740 i Bolsøy. De hadde en sønn Jens Nilsen Røisen  f. 1772 gm  Brynhille Olsdatter, en Jacob Nilsen Røisen  f. 1773 gm Berit (Berith/Berthe) Knudsdtr. Røbekk., og ei datter Marit Nilsdtr. Kringstad f. 1777 gift 16. jun 1799  med Anders Rasmusen Lønsetbakk, f, ca 1770 med foreldre Rasmus Hansen Lønsetbakk og Anne Pedersdtr. Mjelve. Yngstebarnet i familien Ingeborg Nilsdtr. Kringstad ble gift 9. november 1800 med Ole Pedersen Aarøe f. 18. januar 1801 i Bolsøy. Siden kollegaene ikke frambar ytterligere fakta, konstaterte jeg først at Ingeborg Røisen ble konfirmert 1817 i Bolsøy som Ingeborg Jacobsdtr. Talsetbø (17 år). Dermed var det samtidig klart  at foreldrene var kommet som brukere på Talsetbøen i Kleive sokn av Bolsøy. Så var det nærliggende å sammenlikne Solemdals framstillinger i Solemdalsboka s. 395 og Våganeboka s. 439, om ingen andre hadde gjort det før. Det er påfallende at bygdebokgransker Solemdal glemmer hva han skriver i Solemdalboka når han går i gang med oppfølgeren Våganeboka. Ordinær dømmekraft tilsa at D2 enka Beret Knutsdtr. Bordvik ikke kunne være rett person som giftet seg 1824 med enkemannen Anders Knutsen Fuglsetnæs. Det måtte oppstå inkonsistens, for dødemelding nr. 2 folio 245 på Kleive, under  døde kvindekjønn 1855, hevder at pladskone Beret Knutsdtr. Talset, 77 ½ år gammel, (f,. 1778) var død 2. april 1855, gravfestet 29. juni 1855. Dermed kunne hun umulig ha vært gjengifta på Fuglsetnæset, så det måtte være snakk om ei anna kone. Feilen nr. person nr. D2 EQ Beret Knutsdtr. Bordvik g 2 g 1824 med EM Anders Knutsen Fuglsetnæset f. 1765, lot seg oppklare med to vielser: Anders Knutsen Fuglsetbøen og Anne Agathe Jacobsdtr. Aarøe, viet 12. november 1801. Hun dødføres som nr. 4, den 18. mars 1820, begravet 31. mars 1820 som husmannskone på Fuglsetnæset. Anne Jacobsdtr. Fuglset (50 år gammel, ergo f. 1770). EM Anders Knutsen Fuglsetnæs (56 år gammel) og EQ Bridt Arnesdtr. Bordvik (43), viet i Bolsøy 7. juni 1824 som par nr. 6. Så fulgte erketypisk kritikk fra sidelina om at Anders på Fuglsetnæset var gift med ei Berit Rasmusdatter (57 år gammel), som min dokumentasjon skulle være uholdbar. Til dette var å motsatt å  bemerke at enkle oppslag må overprøves ut fra prinsippet om kryssidentifikasjon. Jo da, 6. juni 1824 ble Anders forent med Beret Rasmusdtr. 57 år gammel i Minis.bok. Bolsøy 1824 nr. 6, mens tilsvarende dobbeltføring i Klokkerbok folio 372 Nr. 5 har enkemannen gift med Bridt Arnesdtr. Franset Røvik. Ennå er det beklageligvis mange DIS-medlemmer som ikke skjønner vitsen med dobbeltidentifikasjon i kildekritikken.  Bridt Arnesdtr. Fivelstad Bordvik døde 25. mai 1851 på Fuglsetnæset, gravlagt 31. mai 1851 i Bolsøy. Døde kvindekjøn i Bolsøy 1851, folio 257, nr. 8 død 25/5-1851 i alder av 88 ½ år (f. 1763 i Sunnylven). Bridt Andersdtr. Fuglsetnæset. Etternavn er bevislig feilaktig bokstavert som så ofte i Bolsøy kirkebok. Korrekt skal være Arnesdatter. Samtidig påviste jeg at Frants Jacobsen Bordvik, f. 1805 var gift 1825 med Marith Nilsdtr. Skjevik Bordvik, datter av Nils Arnesen Skjevik Gjeitnes og Gjertrud Olsdtr. Der opp Solemdal. Dermed blir det et rot av sammenblandede personer fra ulike familier. Egentlig var ikke den rufsete føringa på side 439 i Våganeboka av E3 Franz Jacobsen Bordvik annet enn forfatterens påstand, så jeg fortsatte søket. Her heftet jeg ved vielsen i Bolsøy 1830, folio 587 nr. 8 mellom ungkar Frantz Jacobsen Wesnes (38) og pige Gjertrud Nilsdtr. Røvikhagen (22). Et ganske nærliggende funn kom fram i FT Veøy 1801. Nr. 772 på Nedre Reistad, Frantz Jacobsen (8 år gammel), pleiebarn hos Christopher Lassesen (74 år g. 3. g. med Marit Lassesdtr. (54 år gammel, g. 1 g.) Vi ble umiddelbart tipset om at hans foreldre var Jacob Frantzen og Giorrie Christophersdatter. Dette er selvsagt rette foreldre, men utstaffert med unormerte navn, som slettes ikke kan benyttes i enhver sammenheng. For i andre kilder heter de noe annet. Dette viste seg så å være Gjørri Christophersdtr. Ner-Reistad f. 10. november 1770 som hadde en relasjon til Jacob Frantzen Remmen Vestnes, før hun ble gift 1805 med Ole Rolvsen Skjåk på Kaven Ukkelberg i Malmefjorden. Gjengift 1830 med Ole Olsen Solemdal Lønset før sin død 1847 på Kaven, Ukkelberg i Fræna.

Men her drar jeg på plass informasjon langt ut over Solemdals fortelling i Våganeboka.

Jacob Nilsen Røisen  Bordvik Talsetbø, f. 1773 i Årønæs, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Berit (Berthe)  Knutsdtr. Bordvik Røbekk Talsetbø, gift 16 jan 1799 i Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, f. ca 1 feb 1776 i Bordvik, Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Knud Halkjeldsen Klevberg Bordvik og Ingebor Pedersdtr. (2) Morch),  d. 2 apr 1855 i Talsetbøen, Kleive, Møre og Romsdal, gravlagt 29 jun 1855 i Kleive, Møre og Romsdal.  Jacob døde 6 feb 1843 i Talsetbøen, Kleive. Møre og Romsdal, gravlagt 14 feb 1843 i Kleive, Møre og Romsdl.  Jacob Nilsen Røisen var født på Årønes i Bolsøy 1773 til 1775. Mora født Kringstad, og familien flyttet dit. Jacob  gift  16 jan 1799 i Bolsøy med Berthe Knutsdtr. Røbekk. Hun gjenfinnes i BB Vågane s. 439 som D2 Beret K. Bordvik f. 1776 gift 1800 med Jacob Nilsen f. 1774 død før 1824, husmann i Bordvika. Dødemelding nr. 2 Folio 242 på Kleive 1843  sier faren var plasseman død 68 år gammel (f. 1775).

I.     Ingeborg Jacobsdtr. Røvikmyr Talsetbø (Stadsnes), f. 1800 i Røisen. Molde. Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Petter Pedersen Statsnæsset el.  Stadsnes, gift 29 nov 1827 i Molde, Møre og Romsdal, f. 28 okt 1792 i Borgund, Møre og Romsdal (sønn av Peder Christophersen Røyrhus Statsnæss og Berthe Knutsdtr. (Steinvåg) Stenvoggjerde),  d. ca 1870 i Fattighuset, Innlandet, Møre og Romsdal.  Ingeborg døde 30 nov 1873 i Talsetbøen, Kleive. . Møre og Romsdal, gravlagt 7 des 1873 i Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Konfirmant 17 år gammel 17 dom p trin 1817 i Kleive. Altså, konfirmert 16. september 1817. Gift i Molde-kirka 29 nov 1827 med matros Petter Pedersen Stadsnes. Etter som barnekullet kom til, ble han kalt sjømann, byvekter og arbeidsmann. Familien reiste etter 1835 til Smøla, der barna stort sett ble gifte. De er ikke i FT Bolsøy 1865. Dødemelding nr. 22 Folio 396 i Kleive 1873. død 30 nov 1873 og begravet  7. desember og jordfestet 14 desember 1873. Enche qvinde  Ingeborg Jacobsdtr. Stadsnes. på Talsetter (Talsetbøen) . 73 år gammel (f. 1800) . Trolig er hun returnert fra Smøla til barndomsheimen etter at ektemannen døde vs 1870.

       A.   Petter Bernhard Pettersen Stadsnes, f. 17 nov 1826 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Hansdatter, f. 1835 i Nesset, Møre og Romsdal, d. i Smøla.  Petter døde ett 1880 i Molde?, Møre og Romsdal.  Dåp nr. 13 år 1826 i Molde folio 34 Far: ugift matros og dagarbeider i Molde Petter Pedersen Stadsnes (fra Sunnylven).  Født 17 nov 1826 på Molde og døpt 3. des samme sted. Mor: ugift Ingeborg Jacobsdtr. Talset(bø). Begges 1. leiermål. BN: Peter Bernhardus Petersen Stadsnes. Faddere: Hans Uhre. Petter Knutsen Aarøe. Andreas Hartun, Martha Tynning, Anne Halsdorsdtr. Aarøe. og Anne Christophersdtr. Aarøe.

       B.   Beret Maria Petersdtr. Stadsnes, f. 10 mar 1828 i Molde. Møre og Romsdal.  Dåp Molde Nr. 7 år 1828 folio 67 dpøte i Molde 1828: Far matros Peter Pedersen Stadsnes og hustru Ingeborg Jacobsdtr. BN: Beret Maria f. 10/3-1828 dpt. 1 januar 1829, Bevitnet av klokker Grue, Anders Hansen Berg. Erik Jonasen for Blakstad. Madsi Knutsdatter. Beret Sivertsdtr. for Sommerschield og Marine Ellingsdtr. for Wesvig.

       C.   Nicoline Pettersdtr. Stadsnes, f. 15 jul 1831 i Molde. Møre og Romsdal.  BN Nicoline døpt 19 okt 1831 som Nr. 8 Folio 97.

       D.   Jacob Pettersen Stadsnes, f. 12 apr 1834 i Molde. Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Elisabet Johannesdtr. Baadnes, f. 1842 i Smøla, Møre og Romsdal, d. i Smøla, Møre og Romsdal.  Jacob døde 1891 i Smøla, Møre og Romsdal.  Døpt 24 oktober 1834 i Moldekirka. Faren kalles nå Arbeidsmand på Molde.

II.   Nils Jacobsen Talsetbø, f. ca 15 okt 1803 i Franset, Kleive. Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Pedersdtr. Lillebostad (Tolaas), gift 28 okt 1838 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 10 nov 1793 i Lillebostad, Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Peder Arnesen (1) Lillebostad Eikrem og Beret el. Birreth Olsdtr. Røvik Lillebostad),  Nils døde 1889.  Vielse i Bolsøy 1838 mellom UK Nils Jacobsen Talsetbø  (32 år gammel) og EQ Ingeborg Pedersdtr. Tolaas (46). Forlovere: Knut Knutsen Strande og Jacob Nilsen Talset. Nils Talsetbø var tjørebrenner og bruker etter sin far til han ble enkemann. Konfirmert på Kleive 11 okt 1818 Folio 462, nr. 15 oppgitt døpt 21 okt 1803.

III.  Knut Jacobsen Talsetbø, f. 1808 i Bordvika, Vågane. Bolsøy,  Møre og Romsdal, d. 1841 i Talsetbøen, Kleive. Møre og Romsdal.  Konfirmant 21 mai 1824 på Kleive, folo 472, Nr. 14 oppgitt født 1808 i Bordvika. Vågane kapellani. Bolsøy prestegjeld.

IV.  Anders Jacobsen Talset, f. 1812 i Talsetbøen. Kleive. Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Mari Jacobsdtr. Øverli, gift 1856 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 8 des 1821 i Øverli. Kleive, Møre og Romsdal (datter av Jakob Olsen Bergsnakken Romuld Øverli og Synnøve Larsdatter),  d. 1907 i Bolsøy.  Anders døde 1900 i Talset. Kleive. Møre og Romsdal.  I FT Bolsøy 1865 finnes familien på Talseth m Fransæde. Anders Jacobsen Talset er gårdmand og selveier 53 år gammel gift med Mari Jacobsdatter som er 45.  På garden er samtidig broren Nils Jacobsen 64 år som er kårmann. Videre Sønnøve Larsdatter 80 år gammel kårkone.

       A.   Martha Andersdtr. Talset, f. ca 1856 i Kleive, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Jens Johansen Moldenæs, gift 12 jul 1789 i Molde, Møre og Rmsdal, f. 1758 i Molde, Møre og Romsdal (sønn av Johan Joensen Moldenæs).  Hun giftet seg med (2) Ole Olsen t.o. (1) Romuld Moldenæs, gift 27 des 1793 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. ca 1761 i Ytre Romuld, Kleive, Bolsøy, Møre og Romdal (sønn av Ole Lassesen Ytre Romuld og Siri Romuld),  d. 10 may 1835 i Moldenæs, Molde.  Martha døde 31 mar 1831 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

       B.   Klaus Andersen Schultzhaven.

       C.   Ole Andersen Talset, f. ca 1759 i Kleive, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Gjertrud Pedersdtr. Ytre Mjelve (Talset), gift 12 jun 1769 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. ca  1750 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Peder Olsen Ytre Mjelve og Ingeborg Larsdtr. Tornæs Mjelve), .

 ******

Arne Olsen (4) Fivelstad Franset, f. 1730 i Fivelstad. Sunnylven.  Han giftet seg med Gunhild Harkildsdtr. Lillebø, f. 1734 i Sunnylven, Møre og Romsdal, d. 1816 i Sunnylven, Møre og Romsdal.  Arne døde 1819 i Fivelstad, Sunnylven.  Arne Olsen bought Fivelstad at a price of 30 Rd in 1761. Familien emigrerte fra Sunnylven til Kors i Rauma, men barna kom til  Veøy, Bolsøy og Fræna.

I.     Gunhild Arnesdtr. Fivelstad Volstad, f. ca 1759 i Fivelstad, Sunnylven, Møre og Romsdal.

II.   Haagen Arnesen  (1) Fivelstad Franset, f. 1761 i Fivelstad, Sunnylven, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Marit Olsdtr. Franset, gift 14 aug 1797 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1766-1770 i Frantsæde/Fransetet, Bolsøy (datter av Ole Olsen Franset og Anne Jonsdtr.),  d. 25 jan 1854 i Bolsøy.  Haagen døde 1831 i Franset, Bolsøy. Møre og Romsdal.

       A.   Gunnild Haagensdtr. Franset, f. 1796 i Bolsøy.  Hun giftet seg med Ole Reiersen Thornæs Fuglset Indre Aarøe, gift 4 jun 1830 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 26 jun 1795 i Sommernes, Fræna (sønn av Reier Olsen Rødset Sommernes og Bereth Pedersdtr. (2) Malme Sommernes),  d. ett 1860 i Indre Aarøe, Bolsøy.

       B.   Tron Hågensen Franset, f. ca 1798 i Bolsøy.

       C.   Ole Hågensen Franset Fuglsetnæs, f. 3 mai 1801 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Jensdtr. Moldenæs, gift ca 1825 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. før 1803 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Jens Johansen Moldenæs og Martha Andersdtr. Talset),  Ole døde 16 nov 1882 i Fuglsetnæset. Bolsøy, gravlagt 23 nov 1882 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

       D.   Anna Haagensdtr. Franset, f. 21 aug 1804 i Franset, Kleive,Molde, Møre og Romsdal.

       E.   Mallene Haagensdtr. Franset, f. 26 aug 1805 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Sørensen Skjevik, gift 1829 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1805 i Skjevik, Bolsøy.

       F.   Arne Haagensen Franset, f. 31 jan 1806 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anne Iversdtr. Eidsæter, gift 1832 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1813 i Bolsøy, d. 1896 i Boløsy.  Arne døde 1879 i Bolsøy.  Konfirmant nr. 7 folio 478 i Bolsøy 1823.

       G.   Sivert Hågensen Franset, f. 11 apr 1811 i Kleive, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Beret Marie Iversdtr. Fransgjerde, gift 1863 i Kleive, Møre og Romsdal, f. 22 nov 1830 i Kleive. Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Iver Nilsen (2) Fransgjerde og Magnhild Jonsdtr. (2) Hungnes), . Konfirmert i Bolsøy 1826 som 15-åring.

III.  Kristi Arnesdtr. Fivelstad, f. 1762 i Sunnylven.  Hun giftet seg med Lars Ingebrigtsen Ljøen, f. 1740 i Sunnylven (sønn av Ingebrigt Rasmussen Øvre Ljøen og Malina Larsdtr. Flydal),  d. 1830 i Sunnylven.  Kristi døde 1845 i Sunnylven.

IV.  Bridt Arnesdtr. Fivelstad Bordvik, f. 1763 i Fivelstad, Sunnylven, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Knut Eriksen Bordvik, gift 26 jan 1808 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1761 i Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Erik Bordvik), d. 1821 i Bordvika, Vågane, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Anders Knutsen Eikrem Fuglsetnæs, gift 7 jun 1824 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. omk 15 apr 1761 i Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Knut Arnesen Eikrem Gjeitnes og Ingeborg Kjøstelsdtr. (2) Eikrem),  Bridt døde 25 mai 1851 i Fuglsetnæset, Bolsøy, Møre og Romsdal, gravlagt 31 mai 1851 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Døde kvindekjøn i Bolsøy 1851, Folio 257, Nr. 8 død 25/5-1851, bgr. 31/5 i alder av 88 1/2 år. (f. 1763 i Sunnylven). Bridt Andersdtr. Fuglsetnæset. (etternavn feilaktig bokstavert, korrekt skal være Arnesdatter).

       A.   Ole Knutsen Bordvik, f. 1813 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Marit Sivertsdtr. Røvikhagen, gift 1836 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1815 (datter av Sivert Andersen Røvikhagen og Kari Justsdtr. Røvik),  d. 1844.  Han giftet seg med (2) Anne Pedersdtr. Flovik, gift 1845 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1822 (datter av Peder Knutsen (1) Dalset Flovik og Berit Iversdtr. Indre Horsgård),  Ole døde ett 1857.   He settled in Isfjorden, later Bordvika 1845-46.

V.   Else Arnesdtr. Fivelstad Franset, f. ca 1764 i Grytten, Rauma, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Pedersen nr. 2 Aarøe, gift 22 nov 1809 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. omk 1750 i Bolsøy, Møre og Romsdal, d. omk 1808 i Aarøe, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Alternativt fødested Fivelstad i Sunnylven.

VI.  Ole Arnesen Fivelstad Kringstad Bringsli, f. ca  1765 i Grytten, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Berit Knutsdtr. Bringsli, gift 1805 i Vågøy, Møre og Romsdal (datter av Knut  Bringslid og Anna Kristoffersdtr.),  d. 1835 i Bringsli, Fræna, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Synnev Eriksdtr. Bringsli, gift 1809 i Vågøy, Aukra,. Møre og Romsdal, d. 1811 i Bringslia, Søre Fræna.  Han giftet seg med (3) Lisbeth Bottolvsdtr. Brendefur Bringsli, gift 1814 i Aukra, Møre og Romsdal, f. 1776 i Brendefur, Eid. Sogn og Fjordane, d. 1849.  Ole døde i Bringslia, Søre Fræna.

       A.   Erik Olsen (1) Fivelstad Kringstad Bringsli, f. 13 jan 1805 i Grytten, Romsdal.  Han giftet seg med Synnøve Ellingsdtr. Åndal, gift 1830 i Fræna, f. 1804 i Åndal, Søre Fræna, Romsdal (datter av Elling Knutsen Åndal Holm og Kari Trondsdtr. Kjersem Åndal),  Erik døde ett 1900 i Bringslia, Søre Fræna.  Erik Olsen Fivelstad er født i Grytten 1808 av Ole Arnesen Fivelsstad og Berit Knutsdatter. Erik Olsen Bringsli  is found in the sensus  of Fræna 1900 on page 98f.

       B.   Bridt (Berit) Olsdtr. Kringstad Bringsli, f. 2 jul 1813 i Kringstad, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Rasmus Johannesen Bringsli Valle, gift 20 jun 1841 i Fræna, Møre og Romsdal, f. 125 des 1812 i Jostedal, Luster, Møre og Romsdal (sønn av Johannes Andersen Sperle Grov Bringsli og Eli Larsdtr. Frydenberg Bruheim),  d. 18 jul 1858 i Bringslia, Fræna, Møre og Romsdal.  Bridt døde ett 1900 i Bringslia, Fræna, Møre og Romsdal.  Bridt is conditioning retired widow at Bringslia in Fræna 1900 on page 99.

       C.   Synnev Olsdtr. Bringsli, f. 13 sep 1814 i Bringslia, Fræna, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Andreas Olsen (1) Toresgard Tverli, f. 2 sep 1810 i Toresgard, Dokk, Ål, Buskerud (sønn av Ole Andreasen Strand Toresgard Tverli og Jørand  (Gjørri) Olbjørnsdtr. Dokk Tverli),  d. 12 feb 1868 i Tverlia, fræna, Møre og Romsdal, gravlagt 9 apr 1868 i Vågøy, Fræna.  Synnev døde 7 mai 1882 i Tverlia, Fræna.

       D.   Arne Olsen Hollingen Torhaugmyr, f. 23 feb 1815 i Bringslid, Fræna.  Han giftet seg med Marta Marie Knutsdtr. Fuglset, gift 13 jul 1845 i Aukra, Møre og Romsdal, f. 3 feb 1820 i Bolsøy or Molde. Møre og Romsdal (datter av Knut Knutsen (2) Fuglset Røbekk og Mari Jørgensdtr. (2) Fuglsetnæset),  d. ett 1900 i Aukra.  Arne døde 11 jul 1901 i Nr. 2 Torghaugmyr, Gossen, Møre og Romsdal.  The sensus  of Aukra 1865 is rather faulty. Correct is BB Aukra Vol. 4, p. 26.  Arne Olsen Hollingen also farmed at Fuglset, Bolsøy in 1850.

       E.   Lisbeth  Olsdtr. Bringsli, f. 22 apr 1818 i Fræna.

       F.   Bolla Olsdtr. Bringsli, f. 10 sep 1822.  Hun giftet seg med Iver Bårdsen Fanghol, gift 13 nov 1853 i Aukra, f. 28 jan 1810 i Aukra (sønn av Bård Larsen Fanghol og Helge Iversdtr. Misund),  d. 21 aug 1864 i Aukra.  Bolla døde ett 1875.

 ******

 Etter å ha avslørt at Våganeboka s. 439 nederste halvdel  ikke stod til truverde om enka D2 Beret Knutsdtr. Bordvik f. 1776 g.2.g. med enkemann Anders Knutsen Fuglsetnæs 6/7-1824, siden dette var Bridt Arnesdtr. Fivelstad f. 1762 på Fivelstad i Sunnylven. Det bød også på grunnleggende skepsis til hovedoppsettet, nemlig at C1 Ingeborg Pedersdtr. Bordvik, (1745-1808), skulle være gift med Knud Markildsen (1745-1782) for å holde på Solemdals navnsetting, husmannen som drukna under vinterfiske. To barn nevnes: Markild Bordvik f. 1767 og Berit Bordvik f. 1776.  Dette er nøyaktig sitat fra Våganeboka. For bygdebokforfatteren synes ikke å kjenne de mest relevante kildene, som at Arne Fivelstad er gift med Gunhild Harkildsdtr. Lillebø.  Da blir det umiddelbart et valg mellom Markild og Harkild. Siden han bare finner belegg i kirkeboka til det siste barnet, under fødte i Bolsøy 1776: Knud Brevigen (feil for Bordvik) og Ingebor(g), folio 50. Jeg ble sågar utskjelt for å skrive Ingebor som i kirkeboka i stedet for Ingeborg som i arveskiftet. Normerte Beret er også unormerte Birreth dpt. 4. februar 1776. Her blir det i  strid med trulovinga 28. desember 1768 nederst på sida slik det lyder: Landvern Knud Harkildsen (Halkieldsen) fra Strand Præstegjeld paa Søndmør som havde præsteattest med Ingebor Pedersdtr. Morch. Som ble viet 9. juli 1769. Første deduksjon gikk på at Solemdal hadde feillest Harkild (Harkjeld) for Markild. Det er betegnelsen fra skiftet, for registraren ved sorenskriverkontoret skriver mannen som Knud Harkildsen Bordvik i innhaldsregisteret for den aktuelle mikrofilmen. Blant formynderne for gutten Peder Brune fra Norddalen og Erich Fransen Fivelstad på Nesje. For jenta Christen Pedersen Mjelve for hvem var nærværende Arne Pedersen Morch. Disse to på vergesida var selvsagt brødre fra Mork i Bolsøy. Dermed var det godtgjort at også kona Ingebor Pedersdtr. er fra Mork i Bolsøy, og ikke fra Bordvik i Vågane. Nå fortalte jeg mine leserne av ”disforum” at jeg hadde pløyd gjennom  noen tiår av kirkebok for Stranda og funnet Knud Halkieldsen blant andre steder på Klevberget. Nå blei det brått veg i vellinga. Først falt Peder Brune i  Norddalen på plass. FT Stranda 1801 holder Peder Pedersen Brune, 66 år gammel kårmann, gift  1756 Gjertud Iversdtr. (75 år i 1801).  Knud Halkieldsen Skarbø gift i Ørskog 1758 med Agnete Pedersdtr. Vår granskervenn fra Ålesund, Kai Løseth,  skapte orden i brasene: Halkield Halkieldsen Skarbø var mannen, gift i rekkefølge med Marthe Knudsdtr. Lied og Birthe Siursdtr. Øgaar. Han var først gift 1727 med Marthe Knutsdtr. Lied (1704-1737). Av 3 barn på Klevberget var Knud f. 1734 yngst. Hans andre gifte var med Berte Sjursdtr. Ødegaard, de fikk 11 barn. Øgaar og Ødegaard blir hipp som happ. Da Knud Halkieldsen var bruker på Klevberget, var han gift med Agnete Pedersdtr. Øvrebust fra Stordal. Andre gang gift med (Turid/Torid/Torri) Opsvik (variant av Oxvigen). I dette kullet var det en sønn Halkjeld. Harkild (rettere Halkjeld) var altså tilført feil foreldre av Solemdal i Våganeboka s. 439. Det er nå motbevist at mora var Ingebor Pedersdtr. Morch fra Bolsøy. I normal sammenheng vil vi aldri skrive Morch i stedet for gardsnavnet Mork i Jelsetbygda av Bolsøy. Knud  f. 1734 var derimot en sønn fra et første av tre ekteskap. I følge Stranda bygdebok var Knud gift 1. gang i 1758 med Agnete Pedersdtr. Øvrebust (1735-1760), og 2. gang 1765 med Turid (Torid/Torri/Tørri) Iversdtr. Opsvig el. Oxvig (1739-1765). Turid kan neppe foretrekkes, siden det er prestens misfoster av et navn. Helst bør vi nok foretrekke Torid eller Torri. Enkemand Knud Halkieldsen (Klevberget) af Skarbøen og Tørri Iversdtr. af Oxvigen gifter seg 1765. Sonen Halkjeld ble døpt 1765. Faren til Knud var Halkield Halkielsen Skarbø, (1705-1772), som var gift to ganger: 1: 1727 med Marthe Knudsdtr. Lied (1704-1772) og 2: i 1737 med Berthe Siursdtr. Ødegård. Det hevdes også at Halkield måtte gå fra garden Skarbø og kom til nabogarden Helsem der han til slutt døde. Skifte fins i Arkivverket. Ikke til å undres over at menigmann oppfatter slektsgransking som kaudervelsk.

Datautskrift med Brother’s Keeper over Mork-slektas opprinnelse i Bolsøy:

Peder Pedersen (1)  Fuglsetbøen Mork Mjelve, f. 1700 i Mjelve, Bolsøy, Romsdal.  Han giftet seg med (1) Berit Andersdtr. Dvergsnes, gift 1730 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. ca  1705 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Anders Andersen Dvergsnes), d. 1763 i Mork, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Anne Johansdtr. (2) Mjelve Fuglsetbøen, f. 1708 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Johan Johnston (2)  Scot Mjelve og Elsebe Johanne Rogart Andersdtr. Bredahl),  d. 1763 i Farm nr. 50 Mork, Bolsøy.  Peder døde i Mork, Bolsøy.  Fogedrekneskap 1763: Martrikkel på Mork i Bolsøy Peder Pedersen Mork 1 vog 1 pund 16 mark. Han var 1 år gammel  på Dvergsnes i 1701.

I.    Christen Pedersen Fuglsetbøen UhrenØde Mjelve, f. 1742 i Fuglsetbøen, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Forhold til Berithe Pedersdatter, d. jan 1773 i Mjelve, Møre og Romsdal.  Han er samboer med (2) Anna Fuglsetbøen.  Han giftet seg med (3) Martha Johansdtr. (1) Mjelve, gift 11 jan 1776 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1751 i Mjelve, Bolsøy (datter av Johan Aslaksen (3) Aarøe Mjelve og Ingeborg Larsdtr. Tornæs Mjelve),  d. ett 1806.  Christen døde 1789 i Fuglsetnæset, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Christen was the first (?)  husbond of Martha Johansdtr. Mjelve who is 50 in 1801, then 2nd time married to Ole Johansen Wesnes på  Mjelve who is 48.

A.   Christen Christensen (3) Fuglsetbøen, f. 1767 i Fuglsetbøen, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Beret Knutsdtr. Strande, gift 27 des 1789 i Molkde, Mørfe og Romsdal (datter av Knut Jonsen Sør-Nesje Strande og Ingeborg Pedersdtr. Persegard Sør-Nesje). Skifte Romsdal Sorenskriver 1773 den 5/3 på Mjelve etter avgangen quinde Birthe Pedersdtr. EM Christen Pedersen Mjelve. Ett barn: sønnen Christen Christensen Fuglsetbøen  6 år gammel i 1773,  ergo født 1767.

1.    Christen Christensen (4) Fuglsetbøen, f. ca 1810 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

B.   Jens Christensen Mork Fuglsetbøen, f. 1775 i Bolsøy.

C.   Marit Christensdtr. Mork Mjelve, f. ca  1776.  Hun giftet seg med Ismael Hansen (søfarende)  Nerland, gift 15 jan 1804 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1767 i Nerland, Hustad, Møre og Romsdal (sønn av Hans Hansen (1) Nerland og Christi Andersdtr. Eidskrem Løvik), .

1.    Hans Christian Ismaelsen Nerland, f. 13 mai 1803 i Molde, Møre og Romsdal.

2.    Christine Ismaelsdtr. Nerland, f. 30 okt 1805 i Molde, Møre og Romsdal.

3.    Gjertine Ismaelsdtr. Nerland, f. 22 jun 1806 i Molde, Møre og Romsdal.

4.    Marit Ismaelsdtr. Nerland.  Hun giftet seg med Ole Davidsen (2) Ner-Reistad Vestadstrand el. Westad, gift 6 jan 1807 i Sekken, Veøy,  Møre og Romsdal, f. 1770 i Veøy, Møre og Romsdal (sønn av David Davidsen (2) Kjersem Ner-Reistad og Ane Olsdtr. Samset (Ner-Reistad) .

5.    Andreas Ismaelsen Nerland, f. 6 jun 1813 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anne Marie Eriksdtr. Knutsen, gift 12 sep 1839 i Domkirken, Trondheim, f. 1815 i Molde (datter av Erik (bryggemann) Knutsen).

D.   Berit Christensdtr. Mork Mjelve, f. 1779 i Mjelve, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Berit (Britt) must have died young as she isn’t heard of later on.

E.   Peder el. “Gammel-Pe”  Christensen (UhrenØde) Mjelve, f. 1780 i Uhren Øde,  Mjelve, Bolsøy.  Han giftet seg med Anne Pedersdatter Lillebostad, gift 26 des 1805 i Kleive, Møre og Romsdal (datter av Peder Arnesen (1) Lillebostad Eikrem og Beret el. Birreth Olsdtr. Røvik Lillebostad),  Peder døde ett 1865 i Nr. 74/2 Hagen, Bolsøy.

1.    Christen Pedersen Ner-Hagen Kroknes, f. 1807 i UhrenØde, Mjelve, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anne Thoresdtr. Bolsøe, f. 1810 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Thore Andersen  (2) Kolstad Bolsøe og Gjertrud Karina Knutsdtr. Daugstad),  Christen døde i Kroknes, Fræna, Møre og Romsdal.  Kristen var på Hagen til 1853. Befant seg som husmann med jord på Kroknæset i Fræna i FT Fræna 1865. Skjøte  på gard nr. 53/1 Uhren Øde fra Gammel-Pe Christensen Uhren Øde til sønnen Christen Pedersen dagsett 29 nov 1838.

2.    Anne Pedersdtr.(2) Mjelve el. Ner-Hagen, f. 18 okt 1818 i Bolsøy.  Dåpsvitne 1 jan 1844 for brorsønnen Thore Christensen i Kleive kyrkje.

3.    Peder el. “Rev-Pe” Pedersen Hagateigen Hjelsetbakken, f. 1816 i UhrenØde, Mjelve, Møre og Romsdal.

4.    Ingeborg Pedersdtr. Uhren Øde, f. 27 okt 1821 i Uhren, Mjelve, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Olsen Ellingsgård Tornæs, gift 26 jun 1842 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1813 i Ellingsgård, Bolsøy.

5.    Andreas Pedersen Uhren Teigen Ekren, f. ca 1835 i Uhren, Mjelve, Bolsøy.  Han giftet seg med Guri Anna, gift ett 1865.  Kan være ham som er ugift skomaker på Mjelve i FT 1865 på side 77.

6.    Johan Pedersen Ner-Hagen.  Nevnt som dåpsvitne for brorsønnen Thore Christensen i Kleive kirke 1 jan 1844.

7.    Martha Pedersdtr. Nerhagen, f. 1816 i Nerhagen, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Mads Knutsen (2) Aurehaug Aure, gift 23 jun 1843 i Fræna, Møre og Romsdal, f. 1809 i Ytre Hoem, Fræna, Møre og Romsdal (sønn av Knut Ellingsen (1) Aure Ytre Hoem og Bereth Madsdtr. Helset (Aure)),  d. 6 sep 1881 i Nr. 2 Aurehaug, Aure, Fræna, Møre og Romsdal.

F.   Johan Christensen Mork Mjelve, f. 1782.

G.   Ingeborg Christensdtr. Mork Mjelve, f. 1788 i Mjelve, Bolsøy, Møre og Romsdal.

H.   Rasmus Christensen Mork Mjelve, f. 1789 i Mjelve, Møre og Romsdal.

II.   Ingebor Pedersdtr. (1) Mork, f. 1745 i Mork, Bolsøy. Møre og Romsdal, d. ca  1750 i Mork, Bolsøy.  I skifte etter mora Berit Mork 1765 er dattera Ingeborg Pedersdtr. 16 år gammel. This daughter must have died early as there is another sibling offered the same name. As there is only one Ingeborg mentioned in 1803, we must assume she is Ingeborg nr. 2 Mork Mjelve.

III. Ingebor Pedersdtr. (2) Morch, f. 1748 i Mork, Bolsøy, , Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Knud Halkjeldsen Klevberg Bordvik, gift 29 jul 1769 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1734 i Stranda, Møre og Romsdal (sønn av Halkjeld Halkjeldsen Skarbø og Marte Knutsdtr. Lied),  d. 1782 i Bordvik. Bolsøy,  Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Knud Knudsen (1) Rechdahl Bordvik, gift 1782 i Bolsøy, Møre og Romdal, f. 1738 i Farm nr. 27 Nordigard 2,  Rekdal, Vestnes, Møre og Romsdal (sønn av Knut Pedersen (2) Kroksæter Rechdahl og Ingeborg Knutsdtr. (2) Rechdahl),  d. 1804 i Bordvik, Vågane, Bolsøy, Møre og  Romsdal.  Hun giftet seg med (3) Knut Eriksen Bordvik, gift 1805 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1761 i Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Erik Bordvik), d. 1821 i Bordvika, Vågane, Møre og Romsdal.  Ingebor døde 1808 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

A.   Berit (Berthe)  Knutsdtr. Bordvik Røbekk Talsetbø, f. ca 1 feb 1776 i Bordvik, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Jacob Nilsen Røisen  Bordvik Talsetbø, gift 16 jan 1799 i Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1773 i Årønæs, Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Nils Hansen Aarønæs Reknes Røisen Kringstad og Guri Jakobsdtr. Kringstad),  d. 6 feb 1843 i Talsetbøen, Kleive. Møre og Romsdal, gravlagt 14 feb 1843 i Kleive, Møre og Romsdl.  Berit døde 2 apr 1855 i Talsetbøen, Kleive, Møre og Romsdal, gravlagt 29 jun 1855 i Kleive, Møre og Romsdal.  Fødte i Bolsøy 1776: Far Knut Brevigen (feilskrift for Bordvik) Mor: Ingeborg BN: Birreth Folio 50 døpt 4. februar 1776.  A. Solemdal gir i Våganeboka feilaktig opplysninger om at hun er Berit Knutsdtr. Bordvik f. 1778 som datter av Knut Markildsen Bordvik og hustru Ingeborg Pedersdtr. Bordvik.  Kirkebok for Romsdal villeder også når ved giftermål  blir kalt Berit Knutsdtr. Røbekk.

1.    Ingeborg Jacobsdtr. Røvikmyr Talsetbø (Stadsnes), f. 1800 i Røisen. Molde. Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Petter Pedersen Statsnæsset el.  Stadsnes, gift 29 nov 1827 i Molde, Møre og Romsdal, f. 28 okt 1792 i Borgund, Møre og Romsdal (sønn av Peder Christophersen Røyrhus Statsnæss og Berthe Knutsdtr. (Steinvåg) Stenvoggjerde),  d. ca 1870 i Fattighuset, Innlandet, Møre og Romsdal.  Ingeborg døde 30 nov 1873 i Talsetbøen, Kleive. . Møre og Romsdal, gravlagt 7 des 1873 i Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Konfirmant 17 år gammel 17 dom p trin 1817 i Kleive. Altså, konfirmert 16.september 1817. Gift i Molde-kirka 29 nov 1827 med matros Petter Pedersen Stadsnes. Etter som barnekullet kom til, ble han kalt sjømann, byvekter og arbeidsmann. Familien reiste etter 1835 til Smøla, der barna stort sett ble gifte. De er ikke i FT Bolsøy 1865. Dødemelding nr. 22 Folio 396 i Kleive 1873. død 30 nov 1873 og begravet  7. desember og jordfestet 14 desember 1873. Enche qvinde  Ingeborg Jacobsdtr. Stadsnes. på Talsetter (Talsetbøen) . 73 år gammel (f. 1800) . Trolig er hun returnert fra Smøla til barndomsheimen etter at ektemannen døde vs 1870.

2.    Nils Jacobsen Talsetbø, f. ca 15 okt 1803 i Franset, Kleive. Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Pedersdtr. Lillebostad (Tolaas), gift 28 okt 1838 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 10 nov 1793 i Lillebostad, Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Peder Arnesen (1) Lillebostad Eikrem og Beret el. Birreth Olsdtr. Røvik Lillebostad),  Nils døde 1889.  Vielse i Bolsøy 1838 mellom UK Nils Jacobsen Talsetbø  (32 år gammel) og EQ Ingeborg Pedersdtr. Tolaas (46). Forlovere: Knut Knutsen Strande og Jacob Nilsen Talset. Nils Talsetbø var tjørebrenner og bruker etter sin far til han ble enkemann. Konfirmert på Kleive 11 okt 1818 Folio 462, nr. 15 oppgitt døpt 21 okt 1803.

3.    Knut Jacobsen Talsetbø, f. 1808 i Bordvika, Vågane. Bolsøy,  Møre og Romsdal, d. 1841 i Talsetbøen, Kleive. Møre og Romsdal.  Konfirmant 21 mai 1824 på Kleive, folio 472, Nr. 14 oppgitt født 1808 i Bordvika. Vågane kapellani. Bolsøy prestegjeld.

4.    Anders Jacobsen Talset, f. 1812 i Talsetbøen. Kleive. Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Mari Jacobsdtr. Øverli, gift 1856 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 8 des 1821 i Øverli. Kleive, Møre og Romsdal (datter av Jakob Olsen Bergsnakken Romuld Øverli og Synnøve Larsdatter),  d. 1907 i Bolsøy.  Anders døde 1900 i Talset. Kleive. Møre og Romsdal.  I FT Bolsøy 1865 finnes familien på Talseth med Fransæde. Anders Jacobsen Talset er gårdmand og selveier 53 år gammel gift med Mari Jacobsdatter som er 45.  På garden er samtidig broren Nils Jacobsen 64 år som er kårmann. Videre Sønnøve Larsdatter 80 år gammel kårkone.

B.   Knut Knutsen (2) Bordvik Mausetbø, f. 1784 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Gjørid Jakobsdtr. Wigen Talsetvik, gift 18 jun 1815 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1775 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Jakob Sjursen el. Sivertsen (1) Wigen Indre Aarøe og Margrethe Kristoffersdtr. Helland),  d. 1818 i Mausetbøen, Kleive, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Marit Knudsdtr. Talsetvik, f. 1785 i Bolsøy, d. ca 1868 i Bolsøy.  We read in the church cronicles of Bolsøy nr. 5 that soldier Knut Knutsen Røvik married  on 18 Jun 1815 with widow Gjørid el. Gjørri Sivertsdtr. Talsetvik. Sponsors were Anders Knutsen Tolaas and Hågen Franset. Anders Knutsen is probably a brother of Knut Knutsen Røvik.

1.    Knut Knutsen (3) Talsetvik Uren Hungnes, f. 1816 i Talsevik, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Forhold til Berit  Sivertsdtr. Solemdal “Wigen” Talsetvig, f. ca 25 apr 1813 i Myhren, Berg, Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Sivert  (Sjur) Olsen Solemdal Der bort (“Wigen”) Talsetvig og Guri Thorstensdtr. Opdal Myhren),  d. bef 1859 i Steinløyse, Kleive, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Ingeborg Thomasdtr. (3) Opdal, f. 1816 i Opdøl, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Thomas Torsteinsen (2) Opdal og Margrethe Jonsdtr. Hungnes), . Konfirmert på Kleive 1830 som Knud Knudsen Mausetbøen (1830:15). Foreldre: Plassefolket Knud Knudsen Mausetbøen og Jørrid Sivertsdtr.

2.    Anne Knutsdtr. Mausetbø, f. 20 nov 1817 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

C.   Anders Knudsen Rechdal Tolaas, f. ca 1785 i Vestnes, Møre og Romsdal.

D.   Peder Knudsen Røvik Aarøe Uhren, f. 21mar 1786 i Farm nr. 14/1 Bordvika, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anne Ottesdtr. Aarøe, gift 26 mar 1817 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1792 i Indre Aarøe, Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Otte Sivertsen (Sjursen)  I.  Aarøe “af Trondheim” og Karie Pedersdtr. Krogseter Aarøehagen),  d. 1880 i Uren Mjelve, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Peder døde 1854 i Bolsøy.   Peder Knudsen Uren was embulatory teacher in the bezirks from Hjelset to Kringstad of Bolsøy parish.  He was educated at Molde Seminarium like Niels Pedersen Ytre Hoem and others. He was a member of the community council in 1837. Both his 2 sons became teachers like their father. Nils Parelius writes about his family as possible Rechdahls of Molde, without going  more closely into their background at all. Parelius accuses Rekdal of errors i Fiksdal/Rekdal-boka, but mixes together two Knut Knutsens, the farmer and the harbour olderman.

1.    Knut Pedersen (1) Aarøe Fuglseth, f. 28 jan 1821 i Årø, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Marie el. Marit Pedersdtr. Stavne (Fuglseth), gift 21  okt 1847 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 19 okt  1821 i Sør-Fron, Oppland (datter av Peder Olsen Stavne (Fuglset) og Anne Andersdatter),  d. i Bolsøy.  Også oppgitt født 28 jan 1821. Knut Pedersen Aarøe Fuglseth var husmann med jord og fisker på Fuglset.  Viet 24 okt 1847 i Bolsøy som ungkar og korporal med pige Marit Pedersdtr.  Havne, som er feilskrift for Stavne,  på Fuglset (25) født 19  okt 1819 i Sør-Fron.  Attest av 21 sept 1843 fra sogneprest Tronhuus. Fedre: Skoleholder Peder Knutsen Uhren og pladsbruger Peder Olsen Havne el. Stavne nå på Fuglset. I FT Bolsøy 1865 hadde han mormora Anne Andersdtr. boende hos seg og søstera Karen.

2.    Erik Pedersen (1) Uhren Aarøe, f. 31 aug 1819 i Bolsøy.

3.    Knut Pedersen (2) Uhren Aarøe, f. 28 jan 1821 i Årø, Bolsøy.

4.    Karen Pedersdtr. Aarøe Uhren, f. 7 jan 1824 i Uhren, Mjelve, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Forhold til Anders Knutsen Jelsethagen.  Forhold til Aret Halvorsen Dalen I. Skorgen Reknes Røisen, f. 24 sep 1828 i Vistdal, Nesset (sønn av Halvor Halvorsen Indre Skorgen og Gjertrud Aritsdtr. Sollibø Lønsethagen),  d. 1 apr 1867 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (3) Jon el “Nobbe-Jo” Eriksen Nobben Nerland, f. 1807 i Vistdal, Nesset (sønn av Erik Larsen  Olagard Bugge og Guri Aslaksdtr. Nerigard Tjelle),  d. 1892.  Karen døde 1902 i Årø, Bolsøy.

5.    Otto Pedersen (2) Uren Aarøe, f. 28 des 1825 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Beret Ingebrigtsdtr. Siem, gift 1 jan 1860 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1841 i Siem, Eid, Møre og Romsdal (datter av Ingebrigt Knutsen Siem).

6.    Anne Pedersdtr. Ytre Aarøe, f. 14 jan 1827 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Knut Lassesen Strande Ytre Aarøe, f. 19 apr 1810 i Strande, Bolsøy, Møre og Romsdal (sønn av Lasse Sørensen Stokke Strande og Anne Knutsdtr. Strande), .

7.    Erik Pedersen (2) Uren Aarøe, f. 13 okt 1828 i Bolsøy.

8.    Andreas Pedersen Aarøe, f. 8 sep 1833 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

IV. Anders Pedersen t.o. Mork Mjelve Fuglset, f. 1749 i Mork, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Berit el. Bergitte Knutsdtr. Fuglset Rødset, gift 12 jun 1788 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1756 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Knut Knutsen (1) Fuglset og Bergitte Jonsdtr. Strange Fuglset),  d. 27 jul 1833 i Rødset, Fræna, Møre og Romsdal.  Anders døde 1806 i Bøen,  Fuglset, Bolsøy.  Anders Pedersen Mork is found under Fuglset in the sensus of Bolsøy 1801, commented in Bolsøyboka vol 3 on page 230 f. In a hereditary exchange 1788 after sheriff of Fanne Knut Knutsen Fuglset b 1738 who is married into our family at Eikrem in Bolsøy (today  called “Henden”), the heirs favour their “dear” brother-in-law viz Anders Pedersen Mork b 1752 , the husbond of Beret Knutsdtr. Fuglset. Anders is a brother of Arne Pedersen Mork. Christen Pedersen Mjelve and Peder Pedersen Mork. When Anders Mork died, Beret remarried at Rødset. There were no children.

V.   Sigri Pedersdtr. Mork Øverland, f. 1751 i Øverland, Bolsøy.  Hun giftet seg med Tron Tronsen (3) Julbø, f. 1744 i Julbø nr. 1, Aukra (sønn av Tron Tronsen nr. 1 Nør-Heggdal Julbø og Anne Pedersdtr. nr. 1 Julbø),  d. 8 aug 1827 i Julbø nr. 1, Aukra.  Sigri døde ca  1807 i Julbøen nr. 1, Aukra.

A.   Ole Tronsen Julbø, f. 1791 i Holen, Malmefjord, Søre Fræna, d. 2 jul 1791 i Malmefjord.

B.   Rasmus Tronsen (2) Julbø Jendemsgjerde, f. 1793 i Julbøen  nr. 1, Aukra parish.  Han giftet seg med Mali Knutsdtr. Jendemsgjerde, gift 20 jul 1823 i Aukra, Møre og Romsdal, f. 1782 i Jendemsgjerdet, Fræna, Møre og Romsdal (datter av Knut Olsen Jendemsgjerde og Mari Knutsdtr. (2) Jendemsgjerde),  d. 22 aug 1850 i Fræna, Møre og Romsdal.

1.    Sigri Rasmusdtr. Jendemsgjerde, f. 26 des 1824 i Jendermsgjerde, Fræna, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Andreas Knutsen Haukebø, gift 1847 i Aukra, Møre og Romsdal, f. 2 mai 1824 i Nr. 2 Haukebø, Aukra, Møre og Romsdal (sønn av Knut Knutsen Ugelvik Haukebø og Anne Pedersdtr. Haukebø),  d. 24 mai 1886 i Nr. 2 Haukebø, Aukra.  Sigri døde 1922 i Nr. 2 Haukebø, Aukra, Møre og Romsdal.

C.   Marit Tronsdtr. den yngre Julbø (Riksfjord), f. 1796.  Hun giftet seg med Johan Pedersen Riksfjord, d. 1834 i Aukra.   Mari married at 13/1 Riksfjord.

1.    Anthon Johansen Riksfjord, f. 1829 i Aukra.

D.   Margrethe Tronsdtr. Julbø, f. 1818 i Aukra.

E.   Kari Tronsdtr. Julbø, f. 1823 i Aukra.

VI. Arne Pedersen Mork, f. 1753 i Mork in Bols±y.  Han giftet seg med Anne Iversdtr. Stenså, gift 1788 i Veøy, f. 1756 i Veøy (datter av Iver Henriksen Stenså Ytre Berg og Mette Pedersdtr. Sør-Nesje Stenså), .

VII.      Peder Pedersen (2) Mork Fuglsetbøen, f. 1756 i Mork, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Larsdtr. Haukebø (Fuglsetbøen), gift 31 des 1795 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. omk 1754 i Haukabøen, Aukra, Møre og Romsdal (datter av Lars Rasmusen Haukebø og Berethe Olsdtr. Rørset Haukebø),  d. 1826 i Harnesmyr, Harøya, Sund, Møre og Romsldal.  Peder døde omk 1802 i Fuglsetbøen, Bolsøy.  A hereditary exchange after Peder Pedersen nr. 2 Mork Fuglsetbøen took place on Oct 27 1803 at Fuglset in Fanne otting, according to Romsdal district recorder that year.

A.   Peder Pedersen (3) Fuglsetbøen Aarøe, f. ca  1800.  Han giftet seg med (1) Christi Knutsdtr. Fuglset, gift 10 sep 1820 i Bolsøy, Møre og Romsdal, d. 1820 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Olava Olsdtr. Bjørset, f. ca  1812 i Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Ole Olsen (2) Bjørset og Beret Knutsdtr. Molde), .

1.    Peder Pedersen (2) Aarøe, f. 25 jan 1821 i Bolsøy.

2.    Lars Pedersen Nordhaug Strande, f. 26 mai 1835 i Aarøe, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ane Amundsdtr. Øverli (Øvrebø) Istad, gift 11 mai 1871 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 14 sep 1837 i Kleive, Møre og Romsdal (datter av Amund Olsen (2)  Istad og Mali Pedersdtr. Øverli Istad), . Lars Pedersen Strande f. 1835 var skipstømmermann.

VIII.     Anna Pedersdtr. Mjelve Bergmyhren, f. 1756 i Kristiansund, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Knut Stephensen (1) Årøhagen Berg Myhren, gift ca 1790 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1769 i Vestadstrand, Sekken, Veøy, Møre og Romsdal (sønn av Stephen Knutsen Y. Slemmen Vestadstrand og Anna Christensdtr. (2) Havnevik),  d. 4 mar 1845 i Bergmyra, Bolsøy, Møre og Romsdal, gravlagt 11 mar 1845 i Molde, Møre og Romsdal.

A.   Stephen Knutsen (2) Myhren Berg, f. 30 jun 1793 i Berg Myhren, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Aleth Nilsdtr. Tolaas Bergmyhren, gift 26 jun 1819 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1789 i Der ne, Tolaas, Bolsøy (datter av Nils E. Solemdalsgjerde Der ne Tolaas og Anna Larsdtr. Røbekk (Der ne Tolaas)),  d. ett 1865 i Bergmyra, Bolsøy.  Stephen døde i Slemmen, Bolsøy.  Stephen el. Steffen Knutsen was  a self-owning farmer at farm nr. 29, viz Berg Myhren in the Bergmo-Øverland area of present-day Molde. His family is first traced to Vestadstrand, Sekken and  further back to Ytre Slemmen, Veøy.

1.    Anne Stephensdtr. (1) Berg  (Der ne Solemdal), f. 9 mai 1819 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med “Gammel-Pe” el. Peder Eriksen Der ne Solemdal, gift 1841 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1820 i Der ne, Solemdal, Kleive, Møre og Romsdal (sønn av Erik Knutsen d. e. Der ne Solemdal og Marit  Olsdtr. Sotaaen),  d. 1904 i Der ne, Solemdal, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Anne døde 1902 i Der ne, Solemdal, Bolsøy, Møre og Romsdal.

2.    Kanutte Stephensdtr. Berg, f. 11 mar 1822 i Bolsøy, d. 22 des 1910 i Bolsøy.

3.    Knut Stephensen (3)  Myhren  Berg, f. 27 mai 1822 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Olina Olsdtr. Torhus (Bergmyhren), gift 6 nov 1856 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 9 des 1833 i Torhus, Bolsøy, Møre og Romsdal (datter av Ole Jonsen Torhus og Marit  Jakobsdtr. Gude Røbekk (Torhus)), .  Knut Steffensen Berg b 1821 in Bolsøy is farmer and self-owner at farm nr. 20 Berg in Fanne in the sensus  of Bolsøy 1865. He is married to Oline Olsdtr. age 33. They have 4 children: Steffen 9, Ole 7, Søren 5 and Marit 2. (cfr. Bolsøy 1865 on page 36).

4.    Niels Stephensen Myhren Berg, f. 4 sep 1824 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

5.    Christi Anne   (Kristianna) Stephensdtr. Myhren Berg, f. 9 jul 1827 i Bolsøy.  Hun giftet seg med Knut Olsen (2) Julset, gift 1856 i Fræna, Møre og Romsdal, f. 20 okt 1831 i Fræna, Møre og Romsdal (sønn av Ole Knutsen (1) Julset og Kristi Bjørnsdatter (Vigesen)), . Flyttet 18 juli 1856 som gift kone til Julset i Malmefjord.

6.    Peder Stephensen Myhren Berg, f. 23 nov 1849 i Bergmyra, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Forhold til Ingeborg Ingebr.dtr. (2) Nør-Gribbestad, f. 1832 i Veøy, Møre og Romsdal (datter av Ingebrigt Bottolvsen (2) Nør-Gribbestad og Ingelev Iversdtr. (2) Ytre Gribbestad),  d. 1859 i Veøy, Møre og Romsdal.

B.   Christiana Knutsdtr. Myhren Berg, f. 1799 i Bolsøy,  Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Steen Ottosen  Wiingaard, gift 29 des 1825 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. ca 1 apr 1794 i Borgund, Møre og Romsdal (sønn av Otto Andreas Nicolaisen Wiingaard og Sebastiane Christophersdtr. Rasch), .

1.    Nicoline Christine Olsdtr. Wiingaard, f. 14 apr 1826 i Kristiansund, Møre og Romsdal.  Konfirmant nr. 27 i Kristiansund 1840, folio 231. Født i Kristiansund 14 april 1826. (Ref. 532+533). Foreldre Ole St Wiingaard og Kristine.

2.    Oluffa Severina Wiingaard, f. 12 apr 1827 i Kristiansund.

3.    Bastiane Carstine e. Caroline Emilie Olsdtr. Wiingaard, f. 27 sep 1829 i Kristiansund, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Tøllef Edward Petersen, gift 1854 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. 8 okt 1829 i Kristiansund, Møre og Romsdal.

4.    Oluf Olsen Wiingaard, f. ca 1830 i Kristiansund?, Møre og Romsdal.  Forhold til Antonette Sophia Hansdtr. Ibsen Myrseth, f. 22 may 1834 i Munchaugveita, Wahl, Bjugn (datter av Hans Bull Hansen Ibsen og Kirsten el. Kjerstina Iversdtr. Sanden Tørum),  d. 8 sep 1875 i Ålesund, Møre og Romsdal, gravlagt 10 sep 1875 i Buholmstranda, Ålesund, Møre og Romsdal.  Oluf døde ett 1875 i Ålesund, Møre og Romsdal.

C.   Anne Knutsdtr. Myhren  Berg, f. 1795 i Molde, Møre og Romsdal, d. 11 mar 1875 i Molde.

IX. Anders Pedersen t.y. Ner-Mork, f. ca  1758 i Bolsøy.  d. ett 1803.   There are 2 siblings in this family called Anders Pedersen Mork. They are only to be identified by age and adding of the older and the younger. Both are reported to be grown-ups in the hereditary exchange after Peder Pedersen nr. 1 Mork Fuglsetbøen on Oct 27 1803.

A.   Ingeborg Andersdtr. Ner-Mork, f. 1774 i Bolsøy.

B.   Synnøve Andersdtr. Ner-Mork.

X.   Ingeborg Pedersdtr. nr. 2 Mork Mjelve, f. 1762 i Mork.  Hun giftet seg med Nils Nilsen (1) Mjelve, gift 21 feb 1812 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. ca  1786 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Peder  Pedersen nr. 2 who is newborn and Ingeborg Pedersdtr. age 4, who both are children of Peder nr. 1 Mork and his 2nd wife viz Anne Johnsdtr. Mjelve, both have Arne Larsen Aarøe as guardian. Guardian for the widow is sheriff Ingebrigt Eikrem who are relatives of their mother’s.

A.   Karen Nilsdtr. Mjelve, f. ca  1810 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Anders Nilsen Engjaberg Mjelve, gift før 1840 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1788 i Engjaberg, Hafslo, Sogn og Fjordane, d. 19 mar 1858 i Røbekk, Bolsøy, Møre og Romsdal.

B.   Nils Nilsen (2) Mjelve, f. 7 jan 1812 i Mjelve, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Marit Eriksdtr. Heggem, gift 25 aug 1844 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1806 i Stangvik, Møre og Romsdal (datter av Erik Olsen Heggem).  The family of Nils Nilsen (2) Mjelve b 1812 and his wife Marit Eriksdtr, b 1806 at Stangvik, Nordmøre is found in the Bolsøy sensus of 1865 p 76.

1.    Nils Nilsen (3) Mjelve, f. 1836 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

2.    Erik Nilsen  Mjelve, f. 1845 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Karen Anna Pedersdtr. Bolsøe, f. 27 okt 1844 i Bolsøy (datter av Peder Olsen N. Brokstad Bolsøe og Karen Larsdtr. Bolsøe Aarøenæs),  Erik døde 1909.

3.    Johan Nilsen Mjelve, f. 1846 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Mali Jonsdtr. Kathamar Mjelve, f. 1844 i Tingvoll, Møre og Romsdal (datter av Jon Pedersen Orset Kathamar og Gjøa Larsdtr. Slettet Hegerberg), .

4.    Ingeborg Nilsdtr. (2) Mjelve, f. 1849 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

5.    Mali Nilsdtr. Mjelve, f. 1849 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

SLUTT

Foto: Eier av Kværner Brug i Kristiania, Oluf Adelsteen Onsum.

Innledning:

 Den prominente Onsum-familien er omhyggelig behandlet i nasjonale kilder, eksempelvis Arbeidernes Leksikon og Store Norske Leksikon. Dette gir som resultat sanksjonert informasjon. Dens liv og virke er knyttet som aspekt til vår nasjons historie. Likevel må vi i samme åndedrag føye til at Onsum også gir assosiasjoner om Molde-historie. I utallige sammenhenger omtales den såkalte ”Onsumkrigen”, som fant sted 13. april 1787, og som utgjør et avgjørende tidsskille i norsk arbeiderbevegelse. Familiens opprinnelse lokaliseres i det store og hele til Gausdal, Veblungsnes og Molde.  Byens historikerguru statsadvokat Nils Parelius gjorde for 50 år siden et grundig registreringsarbeid hva angår forbindelsen Ziegler og Onsum fra Veblungsnes for Romsdalsarkivet, registrert og presentert i Romsdal Sogelags diverse eldre årsskrifter. Så sentral den politiske konkurransen mellom høgresida og venstrekreftene i samfunnslivet skulle arte seg i forrige århundre, kan det ikke forundre at Onsum-familien stadig vies oppmerksomhet, i dag kanskje mest som ledd i Kværner-konsernets historie. Av denne grunn har jeg valgt å innlede min framstilling med å gjengi journalist Lars Kluges innsiktsfulle artikkel i A-Magasinet 18. april 2008, før dette gjennomtenkte bidraget måtte forsvinne i skoddeheimen. Sjelden har årsakene til oppstanden vært analysert så inngående. Vårt overordnede fokus må likevel bli vår romsdalske lokalhistorie. Onsum-familiens opphold i Molde bør betraktes som et fargerikt innslag lokalhistorisk sett. For i den seinere tid er moldehistoria beriket med innsikt som ikke en gang nevnes av Reinhold Ziegler og Kanny Eiks framstilling av dette kondisjonerte borgerskapet. Derfor anbefales leserne å få med seg den oppdaterte Onsum-historia slik den framkommer etter at DIS-medlemmene har framsatt etterlysninger i 2010. Som vi skal se, kan studiet av kirkebøkene for Molde og Bolsøy fremdeles by på store overraskelser, og jeg vil i all beskjedenhet lette litt på lokket ut fra nyere tolkninger av tekstene. Vårt utgangspunkt er og blir: Hvorfor maktet ikke eldre historikerne å gi en fyllestgjørende framstilling av familien  Onsum? Vedlegget etter Kluges artikkel bidrar i mindre grad til å rette opp noen av de historiske skavankene. Jeg synes også han overvurderer Onsum som bondefamilie, for dette var kapitaliser, industrialister og gründere også under oppholdet i Romsdalen.

******

Men hør bare: For 132 år siden gjorde Kristiania-arbeiderne opprør. Det nærmeste vi kommer en norsk utgave av ”væpna revolusjon”, for å benytte 1970-talls-marxistenes forunderlige vokabular. Store militære styrker ble satt inn for å tøyle massene. Fra de usle rønnene på Kampen marsjerte arbeiderne mot fabrikkeierens slott. De var mange, og de var sinte. Resultatet ble en norsk variant av sosialismen.  Helst var det ledd i en utviklingsprosess.

Lars Kluge: Krig på Kampen

Flere hundre arbeidere samlet seg utenfor den gedigne villaen til Oluf Onsum i St. Halvards gate 33 nedenfor Vålerenga i Oslo. Grunnleggeren av Kværner Brug har kuttet lønningene deres med 10 prosent, og de er rasende. Og verst av alt: Det går rykter om at Onsum, Oslos kanskje mektigste mann, har gjort en hemmelig avtale med de andre fabrikkarbeiderne om at alle skal kutte 10 prosent i arbeidernes lønninger.

Det blir mye skrik og skrål. Men etter forsikringer om at Onsum kun har ansvar for lønnskuttet på Kværner, forlater arbeiderne eiendommen. Det er lørdag 13. april 1878, og det er bare begynnelsen på det som senere har fått navnet ”Onsumkrigen”.

Bondegutt. Oluf Adelsteen Onsum var bare 14 år da han kom fra Romsdal til Kristiania. Målet var å bli en dugelig handelsbetjent, og han begynte i lære i Donato Brambanis Isenkram- og Jernvarehandel i Dronningens gate. Da Donato Brambini døde, var butikksvennen 22 år – og Brambanis enke Johanna var 30. Fire år senere var bondesønnen fra Romsdalen både butikksjef og gift med Johanna. Dermed var han også blitt en del av Kristianias handelsborgerskap. Han hadde ikke tenkt å gi seg med det.

For hvorfor måtte alle varene i butikken importeres fra utlandet? Det skulle da være mulig å lage noen av dem i Norge? I 1853 kjøper han gården Kværner ved Loelva og starter jernstøperi.  25 år senere er han sjef for en industri på over 250 ansatte. Han har vært Stadshauptmann i byens borgervæpning, innehar en lang rekke verv og sitter i byens formannskap – der han bare blir kalt for ”Slægga”. Og 13. april 1878 blir han skyteskive for raseriet til Kristianias arbeidere.

Dagen etter, søndagen, kommer de tilbake. De er mange flere nå, og store politistyrker er på plass. Steiner suser mot vinduene i Onsums stallbygning. Men det blir med det, foreløpig. Morgenbladet slår fast at opptøyene ikke har noen foruroligende karakter, og Aftenposten forklarer sine lesere hvor alvorlig på villspor arbeiderne er. Avisen skriver at på grunn av de dårlige tidene, er lønnsnedslaget gjennomført på en rekke mekaniske verksteder i inn- og utland. Dessuten er arbeiderne med lavest lønn skjermet.

De tjener 20 øre timen. Det blir som om man i 2008 skulle klare seg med en timelønn på 11 kroner. Det er verkstedsarbeiderne som rammes av nedskjæringene. De tjener mer. Dessuten jobber de akkord og kan ”med en tiende del større flid tjene det samme som før”, poengterer Aftenposten.

Mobilisering. Nå mobiliserer arbeiderne. Det samme gjør myndighetene. Tirsdag braker det løs for alvor. Morgenbladet skriver at det er svart for folk fra Onsums slott og hele veien ned til Grønlands kirke. Det anslås at 5000 til 6000 mennesker er ute i gatene. De drives tilbake fra Onsums eiendom der store politistyrker er samlet.

På Galgeberg har Veivesenet samlet en stor hang med pukkstein. Dette gir arbeiderne overflod av kasteskyts. Kvinner og barn samlet stein i forklær og lommer og frakter dem frem til ektemenn, fedre og storebrødre som utsetter politistyrkene for et kraftig bombardement. Da går politiet til angrep med lange eikekøller, støttet av rittmester Jørgensens ridende jegere. Arbeiderne drives tilbake.

Ifølge Morgenbladet har 2000 av dem seg over Loelva for å angripe Onsums eiendom fra østsiden. Også her tvinges de på retrett. Flere politifolk og jegere blir skadet, iblant dem rittmesteren selv. Ikke før klokken elleve om kvelden er gatene ryddet. Partene slikker sine sår og forbereder seg på hovedslaget som skal stå neste dag.

”Rå og formørkende”. Onsum selv hevder det ikke er Kværner-arbeidere blant oppviglerne. Mange historikere mener han kan ha hatt noe rett i det. Husmannsånden blant arbeiderne er ennå så sterk at mange ikke våger å gå mot sin egen fabrikkeier. Dessuten har opptøyene sitt utspring på Kampen. Kværner-arbeiderne bodde for det meste på Vålerenga.

Innbyggerne på Kampen er kjent for å være mer uforsonlige og revolusjonære enn beboerne i de andre arbeiderbydelene. Ifølge presten på Ekerhaugen, Honoratius Halling, har Kampen ”en stor del av hovedstadens verste elementer”. Han betegnet innbyggerne som ”rå og formørkede”. Opptøyene har skaket opp hele byens borgerskap. Det er bare syv år siden Pariskommunen, det revolusjonære arbeiderstyret i Paris som ble forbilde for alle senere arbeiderrevolusjonære. 20000 drepte menn, kvinner og barn lå igjen i gatene og på barrikadene før regjeringstroppene igjen fikk kontroll over den franske hovedstaden.

Tørk tårene, knytt nevene. Det er onsdag ettermiddag, 17. april. Står Kristiania på randen av et blodbad? Kavaleriet har besatt Onsums privateiendom, Kværner Brug og ikke minst pukksteinshaugen på Galgeberg. Infanteriet har to kompanier klare til innsats. I tillegg kommer de ridende jegerne og ridende kavaleri. Hver soldat får utdelt ti skarpe skudd. I Onsums enorme villa sitter amtmann og magistrat klare til å lese opp opprørsloven. Den må kunngjøres tre ganger før soldatene kan skyte inn i mengden. De militære styrkene i Kristiania er klare til kamp.

Nå kommer arbeiderne mot Onsumslottet. Det er mellom 15000 og 20000 av dem, påstår Aftenposten. Senere er det blitt hevdet at frykten fikk borgerskapets reportere til å se dobbelt, minst. Men de er mange, og de er sinte. Likevel lykkes det kavaleriet å trenge dem tilbake nedover Åkebergveien. Arbeiderne trekker opp i den bratte Normannsgata og benytter overhøyden til å pepre soldatene med stein. Og nå er Kampen-innbyggerne på hjemmebane. Fra vinduene hagler det stekepanner, kaffekjeler, tallerkener og annet husgeråd. Aftenposten kan fortelle at ”denne siste art skyts blev benyttet av en masse fruentimmer”.

Kavaleriet må trekke seg tilbake. Men nå kommer infanteriet med blanke og senkede bajonetter. Mengden jages på flukt. For enkelte går flukten opp trapper, ut loftsvinduer og over tak. Opprøret er knust. 49 mann blir arrestert. Ingen er alvorlig skadet. Rikshospitalet er satt i alarmberedskap men får bare soldater til behandling. Arbeiderne ordner skadene sine selv for å unngå arrestasjon og bøter.

Men uroen i byens arbeiderfolkning fortsetter. I september året etter er det store protester utenfor Frimurerlosjen på Grev Wedels plass. Frimurerne utnytter bønder, arbeidere – og særlig unge jenter, mener demonstrantene. Mindre enn et år senere utkjempes ”Schibbyekrigen”. Teglverksarbeiderne, mange av dem bosatt på Kampen, streiker for høyere lønn. Da de ikke får gjennomslag, marsjerer de mot hjemmet til L.B. Schibbye, eieren av Ensjøverket, et av Norges største teglverk.

Her tar arbeiderne seg helt inn i første etasje, mens familien forskanser seg i andre. Eldste sønn i huset står på trappen med et ladd gevær. Infanteriet klarer ikke å tøyle de rasende arbeiderne. Men når kavaleriet kommer ridende fra byen, blir opprøret slått ned. Morgenbladets reporter Henrik Jæger er rystet over resultatene av herjingene på Schibbye-familiens eiendom. ”…den råeste råhet,  om man hadde åpnet haven og huset for en flokk av de aller ondskapsfulleste aper, kunne ikke ødeleggelsen vært fullstendigere”. Året etter skyter soldater inn i mengden av streikende sagbruksarbeidere i Drammen, og dreper én av dem.

Kampen fortsetter. Utover på 1880- og 1890-tallet fortsetter de spontane opptøyene. De er uorganiserte uttrykk for misnøye og tilsynelatende uten ledelse. Opptøyene brukes til å argumentere for at de sterke militære garnisonene i byene må opprettholdes. De brukes også som argument mot å gi ”pøbelen” stemmerett.

Men mange på borgerlig side ser også behovet for å styre arbeidernes misnøye inn i organiserte former. Lenge før Onsumkrigen meldte Oluf Onsum seg inn i det nystiftede Kristiania Arbeidersamfund, som da var en motvekt til Marcus Thranes radikale arbeiderbevegelse. Og den samme Henrik Jæger, som med avsky hadde skildret opptøyene for Morgenbladet, skriver senere at han tar ”hatten av” for sosialistlederen Carl Jeppesen fordi han hadde disiplinert arbeideren til å nøye seg med fredelige streiker og demonstrasjoner.

Oluf Onsum blir aldri den samme etter Onsumkrigen. Han er 58 år gammel og møter for første gang i sitt liv virkelig motstand. Og han tåler det ikke. Seks år senere mister han både sønnen som skulle overtatt Kværner, og sin kone. Dermed er gnisten gått ut av ham. Tre år senere går han konkurs. Men Kværner-navnet skal leve videre i over 120 år. Inntil Aker Kværner 3. april 2008 byttet navn til Aker Solutions. Og dermed sa farvel til et av de mest tradisjonsrike industrinavnene i Norge

lars.kluge@aftenposten.no

Kilder:

Sverre G. Ljungblad: Onsumkrigen. Arbeidermagasinet 1936.

Berit Morland: Bruget.

Erik Oluf Melvold: Arbeideruroligheter i Kristiania, St. Hallvard 1/2007

Jan Eivind Myhre: Oslo bys histore vol. 3

******

Onsum som objekt for slektsforskning:

Initiativet til nye skråblikk på Onsum-familien siste året startet med et ønske om informasjon vedrørende pige Dorthea Gulbrandsdtr., som døpte et uekte barn Fredrik 25. juli 1848 i Bolsøy. Folio 32, Døpte i Bolsøy 1847. Nr. 12. Far: UK overtoldbetjent Henrik Fredrik Zeiner, Mor: pige Dorthea Gulbrandsdtr. Etterlysningen ble omgående kombinert med en etterlysning i Norsk Genealogisk Tidsskrift med henvisning til Norske Tollere: Zeiner, Herman Fredrik, f. 1802, kontorist på Kongsberg. Undertoldbetjent i Larvik 1828, overtoldbetjent i Holmestrand 1838, overtoldbetjent Molde 1839, Drammen 13. juni 1853., d. 9. februar 1860. Påheng: I 1865-folketelling, sønn av Hermann Fredrik Zeiner i Christiania. Fostersønn av kjøpmann Hans Theodor Henriksen. Dermed intervenerte jeg overfor debattantene med forslag om at dette kunne være datter av Gulbrand Onsum. For erfaringsvis skulle det være et svært begrenset utvalg av personer med fornavnet Gulbrand i de romsdalske kirkebøkene etter 1801. Derfor utførte jeg litt høgttenking, og skreiv:

Jeg vandret omkring en stund og tenkte litt, og dermed så jeg lyset. Når utgangspunktet er som galest, må utfallet bli originalest. Medlemmene ble med andre ord bedt om å søke foreldrene til ei Dorthea. Som rettere burde skrives Thea eller Ingeborg Thea. Kun etternavnet kunne være korrekt i utgangspunktet. For vi skjønte fort at dette dreide seg sekundært om en Zeiner, mens Onsum-navnet offisielt er tett knyttet til familienavnet Ziegler, og det er mindre kontroversielt i leksikal sammenheng.

Så jeg anbefalte ut fra gammel sedvane folket å starte med Kanny Eiks artikkel ”Gudbrand Onsum og hans etterslekt – og litt om teglverket i Romdalsvika”. Kanny kaller ham feilaktig for Gudbrand som bestefaren i stedet for Gulbrand, men det er konsekvens i redigeringa. Dette er en sentral sogelagsartikkel. Jeg mente videre det vel ville være greiest å spørre tidl. tannlege Alex Ziegler om slekta, Moldes beste utforkjører gjennom tidene. Hun er for øvrig søster av dr. Hermann Ziegler som sammen med dr. Bjørn Venaas tilhørte eliten i Molde & Omegn Idrettsforening (MOI) der også mine foreldre var aktive medlemmer lenge før krigen. På dette tidspunkt i søket uttalte jeg også at når vi reflekterer en smule på alder, kunne Dorthe(a –Thea) være ei unevnt datter av Gulbrand Onsum og Marie Føxen. I så tilfelle født i Grytten etter 1814. Jeg var også reservert til å kritisere framstillinga i ”Raumadalsfolket”, [rettere Henrik O. Røvik: Noen familier og ætter av Raumadalsfolket. (2. opplag Romsdal Sogelag 2005, med nysnekret register av museumslektor Austigard].

Nå ble jeg også kjent med Per Nermos framstilling av Onsum-familien som avviker fra hva jeg hadde lest i andre sammenhenger. Gulbrand Østensen Ovren og Rangdi Larsdtr. oppgis som foreldre for Gulbrand. Dermed oppstår to sett av besteforeldre: 1: Østen Olsen Øvren (NB ikke slurv) og Kari Gulbrandsdtr. 2: Lars Pederen Restad og Sidsel Iversdtr. Føxen kalt Fyksen burde derimot være uproblematiske offisielle varianter. Jeg sa også at grunnen til at jeg hadde litt peiling på Onsum, er at jeg studerte Arbeidernes Leksikon grundig i forbindelse med Kværner-konsernet og ”Menstadslaget”. Jeg er arvelig belastet i så måte siden min far startet Handel- & Kontor i Molde 1935. og var lagets første formann. Sammen med partikollega Niels de Sève startet han for øvrig byens coop i 1936. Les partisekretær Sigvart Grøvdals jubileums-bråsjyre fra femtiårsjubileet.

Museumslektor Sygni Jakobsen anbefaler at flere skaffer seg en cd av digitaliserte Årsskrift 1921-1995, med register. Dessuten ytterligere utvidet, en Serreptas Krukke  for lokalhistorikere.  Fra det utførlige kilderegisteret omtales Gulbrand Onsum 1925/16, 1933/17, 1966/9 blad 67, Harald Onsum 1977/68, 1978/76, 1986/80. Ola Gjendems bok om romsdalsprent er også nyttig for granskerne. Noen parallellutgave til Dansk biografisk lexikon er det dessverre liten utsikt skal komme på beddingen i Norge. Kildemateriale finnes, men familien kjenner sikkert sine aner best. Hva DIS-amatørene driver med, er mindre relevant. Iallfall er det liten grunn til å knytte prestisje til opplysninger om en berømt familie som denne. Reinhold Ziegler dokumenterte alt ved århundrets begynnelse  forbindelsen til Onsum fra Gausdal. Noe vi ikke kunne vite, var Onsum-familien hadde sin hemmelighet – et bortstuet uekte barn.

Kannys framstilling vil i ettertid opplagt måtte betraktes som et mønster på dyktig granskingsprosedyre, selv om noen kimser ved detaljer. Familiens eldre historie og opphav forbigås i stillhet. Kanny bygger sitt oppsett på nå avspaserte Bjørn Austigards forskning på tidlige industriprosjekter i Romsdal. Detaljer er for lengst korrigert i andre sammenhenger. Onsum-slekta er også revidert ved gjennomgang i Alf Christophersens forskning. Det er nok de nye opplysningene etter 2000 Per Nermo har tilegnet seg, selv om han ikke overbevisende gjør rede for kildetilfang.

Østen Olsen Øvren (1721-1801) fra Slette i Heddale er sønn av Ole Olsen Slette og Anne Pedersdtr. Horgen. Østen giftet seg med Kari Gulbrandsdtr. Strande (1726-1792). Ennå kommer ikke den nye framstilling til uttrykk i de sanksjonerte framstillingene. Nå opplever vi at selv Store Norske Leksikon må holdes kunstig i live av hensyn til kulturformidlinga – mens ingen kan gå god for sakligheten hos konkurrenten Wikipedia. Det er dybde hos Ibsen: ”evig eies kun det tapte”. Dermed blir historisk sannhet redusert til en definisjonssak. Ottar Dals kriterier for validitet synes å betraktes som en unødig trivialitet.

Nye lesere av Bolsøy kirkebok starter nok en gang jakt på en ubestemt person, Dorthea, som er utslag av tvilsom navnsetting. For barnet kalles Thea til konfirmasjonen. Skeptiske som enhver bør være overfor all informasjon inntil alt er kryssidentifisert, hefter vi heller ikke med Thea, for hennes fullstendige navn er Ingeborg Thea, så enkelt som oppkalt etter Thea Ingeborg Ingebrigtsdtr. Næss fra Rauma. Her stod valget mellom Kleive-Ness og Ness i Åndalsnes (av gardene Åndal og Ness). Ingen støtte å få i ”Raumadalsfolket” som etter underegnedes syn i utgangspunktet er et privatforetak med laber validitet som direkte følge. Vårt utgangspunkt er at toller Zeiner under sitt korte moldeopphold ble far til et uekte barn i Onsum-familien. Ingen har hittil  maktet å rokke ved min foreløpige raske hypotese. Halvparten av denne familien er avbildet i Nils Parelius’s artikkel “Et bilde fra sommertinget på Veblungsnes først på 1900-tallet”. Her diskuteres  et hageportrett  med forsamlede slektninger og venner av Onsum. [Kilde: Romsdal Sogelag Årsskrift 1986, side 79-82].

Foto: Onsum-klanen på Veblungsnes 1902.

Bakerste rad fra venstre:  Fogdfullmektig Rasmussen, fru Gudrun Hertzberg f. Onsum, ved siden av sin mann høyesterettsadvokat, seinere sorenskriver i Romsdal, Nils Christian Egede Hertzberg, fru Ingeborg Kvale. f. Berner, gift med kaptein Gudbrand Kvale. fru Josepha Marie Berner. f. Schive, gift med sorenskriver Berner, Overrettssakfører Nicolay Leth. overrettssakfører, senere h.r.advokat Birger Stuevold-Hansen, sorenskriverkontorist Andreassen. Midtrekken: Lensmann i Grytten Knut K. Toenberg (Tomberg?), fogd Carl G. Petersen, handelsmann og eier av Veblungsnes Harald Onsum. sorenskriver Morten Fridtjof Berner, fru Bertha Knudsen f. Onsum, enke etter pastor Knudsen, på hennes fang hunden Kvikk. Foran: Frk. Johanne Aall, datter av overlege Ludvig Aall og Elise f. Onsum. Hun var grandniece av Harald Onsum, edsvoren fullmektig H. P. Hjelm-Hansen som ankom Molde i 1901. Fru Kvale som er med på bildet, døde i Molde 11.o8.1903. Bildets midtpunkt Harald Onsum (1818-1912) var gårdbruker, handelsmann, foruten poståpner og ordfører i Grytten 1852-55 og 1868-81. På sin 90-årsdag i 1908 ble han ridder av St. Olavs orden. Påbudet om å stille i full uniform på tinget ble avskaffet ved kgl. resolusjon  24/4-1908.

******

Reinhold (Ulrichsen) Ziegler var født på Bauker i Gausdal 24. august 1839. Han døde på Grefsen 30. juli 1918. Reinhold Ziegler ble 1879 gift med Marie Katarine Brambani Onsum som ble født på Veblungsnes 2. februar 1860 og døde i Oslo 1. november 1935. Dette var ei datter av Harald Isak Onsum og Betsy Julie Evensen. Han var sønn av sjef for Ringebuske Kompani, kpt. Ulrich Reinhold (Hermannsen) Ziegler (1791-1854) og hustru Kirstine Margrethe (Madsdtr. 1796-1882), f. Bjerregaard. Far:  Hermann Heinrich Jensen Ziegler, Mor: Dorothea Maria Andersdtr. Heiberg. Slekta føres tilbake til Heinrich Ziegler som var ansatt som “geschworener” ved Kongsberg sølvverk fra 1681 til 1689, og som stammet fra Freiburg i Sachsen. Hans eldste sønn Reinhold Ziegler kom til landet fra Hannover i 1686. Han døde i 1729 som eier av Lesja Jernverk. Dennes eldste sønn het Jens (Reinholdsen)  Ziegler og var sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal. Da han døde kring 1786 var han kammerråd og eier av Holleby-godset i Østfold. Blant hans barn var kancelliråd Hermann Heinrich Ziegler (1749-1814) i Halden, som igjen var far til Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854), oberstløytnanten som gir opphav til Molde-familien Ziegler. Deres eldste datter var Kristine Margrethe som ble gift med kaptein Theodor Raabe. Så fulgte Harald Ulrik Reinhold Ziegler (1882-1967) som var kaptein, eier av Alexandra Hotell  og fylkesrevisor. Han giftet seg med Helga Christine Hanevold. Barn nr. 3 var Ulrik Herman Gregorius Ziegler, kaptein og baneinspektør ved N.S.B. Gift med Helga Knutsson, fra 1937 bosatt i Bergen. Nr. 4 var Maria (kalt Mia) som giftet seg med marinekaptein Charlie A. Arentz. Nr. 5 Ruth Ziegler gift med Victor Hansen i Århus. Nr. 6 Reinhold Ziegler, kaptein i utenriks gift med Agnes Reitan. Nr. 7 og yngst: Atethe Ziegler gift med gardbruker i Hurdal. Niels Juel.

Uten å ta for hardt i, må en kunne fristes til å uttale at det bør anses å være en pest og en plage nå granskerne ikke kan dokumentere sine utsagn i utgangspunktet. Alt for ofte startes på dette viset jakt på fantomer. Som oftest uteblir også korrekte resultater siden ingen gir tilsvar. Eller utspillet utarter til diskusjoner om profetens skjegg. La meg i denne sammenheng først uteske Zeiner-sporet som egentlig er en sak for seg, selv om Onsum er hovedsaken. Litt nyssgjerrige blir granskerne i møtet med personer utstaffert med navn som likner på etterkrigstidas forsvarsjef Herman Fredrik Zeiner-Gundersen, f. 1915 i Helsinki, d. 2002. Så jeg googlet raskt fram til Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem (1955)? på side 321.

Her leser jeg at Wilhelm von Krogh-Fladmark, overlærer i Oslo, f. 26. august 1887 giftet seg 1913 med Bergljot Henriksen f. 18. september 1889, datter av oblt. Herman Fredrik Zeiner Henriksen (1842-1925) og hustru Wilhelmine Bing Paulsen (1880-1942). Det meste tyder derfor på at dette er en fetter av moldenseren det refereres til i det første innlegget. Sjekker vi Store Norske Leksikon ut forsvarssjefens foreldre, viser det seg at det er skipsmegler Herman Gundersen (1886-1949) og hustru Annette Zeiner-Henriksen, søster av overlærerens hustru. Bolsøy kirkebok et tatlat, når mannen bare skrives Fredrik, uten at hans foreldre lanseres i en formell, autorisert versjon. Det er flere norske greiner Henriksen. Nærmest som en selvfølge måtte det være påkrevet å sjekke sporet mot FT Christiania 1865, siden søket i utgangspunktet nærmest ble foretatt i løse luften. Her leser vi under Storgaten 26, Vor Frelses Menighet krins i hovedstaden:

Nr. 1052 1. Hans Theodor Henriksen, husfader, kjøbmand, 54 år gammel. f. Gjerdrum, Akershus.

Nr. 1053 2. Malla Henriksen, hustru, 54 år gammel, f. Kongsberg, Buskerud

Videre, børn:

Theodora H. ugift 24 år.

P. Thorvald  H. handelsbetjent. Ugift 22 år

Anette H. 11 år.

Til slutt: Frederik Zeiner fosterbarn 18 år, født i Molde.

En kort visitt til Gjerdrum kirkebok viste da:

Far: overstiger Thorsten Henriksen

Mor: Anna Kirstine Røgeberg

BN: Hans Theodor f. 21 april 1812, pdt. 1 mai 1812.

Tilsvarende besøk Kongsberg kirkebok viste:

 Far: Peder Zeiner handelsmann

Mor: Maria Sundnes. (Dette er feilskrift, for i andre innførsler kalles hun Sunne.)

BN: Malene. (Malla er slang.) døpt 7. februar 1812. Folio. 145.

Hvem er så Peder Zeiner?

Han viser seg i Kongsberg kirkebok å være en sønn av stiger Christopher Hermandsen Zeigner (slik nøyaktig bokstavert), og hustru Kiersten Pedersdtr. Falch.

BN: Peder dpt. 26. november 1771. Bevitnet av onkelen Sr. Abraham Zeigner og tanta Malene Hendriksdtr. Zeigner. Peder Zeigner gift med Helle Maria Poulsdtr. Sunne på Kongsberg i 1768. De fikk en Hermand dpt. 5. januar 1779 folio 129, før det ble Peders tur. Sr. Wilhelm Zeigner som fikk en sønn Christian Friedrich 18/6-1800 er nok en annen onkel.

Det er også snakk om et første ekteskap for Christopher Hermansen Zeigner f. 1742 på Kongsberg. Buskerud med Maren Malene Gjerulff (1748-1782). Hun er datter av  Friedrich Christian Gierulff født 1698 i Odense, Fyn død 1724 og hustru Maren Malene Pedersdtr. Skaboe (1691-1747). De fleste av barnekullet omkom tragisk som spebarn: a: Anne Margrethe (1725-1725), b: Hans Jochum (1727), c: Peder (1733), d: Helle Christine (1751-1754), e: Friedrica Christina (1754-1755), f: Anne Elisabeth (1756-1757).

Så dermed er det avklart om det var vennskap eller slektskap som avgjorde adopsjonen. For under konfirmasjonen på Kongsberg 1817, folio 474, kan vi lese at F: Peder Zeiner , og M: Helle Sunne konfirmerer sine to sønner Poul Christopher Zeiner dpt. 20. august 1801 (altså 15 ½ år gammel) og Herman Friedrich dpt. 29. mars 1803 (14 år gammel). Jeg tar ikke for sterkt i når jeg hevder at Bolsøy kirkebok feilskriver navnet som Herman Fredrik i 1847. Balansegangen mellom navnenormering og skriveslurv er et stort problem ikke bare i slektsforskninga, men i samfunnsvitenskapen i det store og hele.

Her følger til sist en oppdatert oppsummering av Onsum-familiens forbindelse til Molde uttrykt ved slektforskningsprogrammet Brother’s Keeper:

Østen Olsen Ovren.  Han giftet seg med Kari Gulbrandsdatter.

I.    Gudbrand Østensen Owren.  Han giftet seg med Rangdi Larsdtr. Restad (datter av Lars Pedersen Restad og Sissel Iversdatter), .

A.   Gulbrand Gudbrandsen Onsum, f. ca 1 feb 1787 i Onsum, Østre Gausdal, Oppland.  Han giftet seg med (1) Mari Iversdtr. Føxen el. Fyksen, gift 14 nov 1813 i Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, f. 5 okt 1791 i Østre Gausdal, Oppland (datter av Iver Johanson Føxen el. Fyksen og Marit Svendsdtr. Isum),  d. 20 nov 1868 i Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal.  Forhold på Molde  til Marta Tronsdtr. Sporsem Legrovik, f. 1810 i Sporsem, Aukra, Møre og Romsdal (datter av Tron Paulsen (1) Nordigard Sporsem og Marith Sørensdtr. Småge), d. 27 jul 1881 i Torhus, Bolsøya, Bolsøy, Møre og Romsdal, gravlagt 9 okt 1881 i Bolsøy, Møre og Romsdal. Gulbrand døde 29 aug 1856 i Kristiania, Akershus.  Gulbrand Onsum kjøpte garden Veblungen på Veblungsnes i 1809 av Peder Andersen Veblung(en).  Han fikk odelsskjøte på garden 25. juni 1810. Kjøpmann på Molde fra 1817 da han solgte til Amund Fladmark.  Han kjøpte garden Romdalsvik på Sekken i 1839 av Lars Bjertesen Leikarnes (Romdalsvik) og startet teglverk der. Hans sønn Harald kjøpte igjen Veblungen i 1849.

1.    Regine Mathea (1) Gulbrandsdtr. Onsum, f. 15 feb 1810 i Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, d. 4 des 1812 i Grytten, Rauma, Møre og Romsdal.

2.    Johan Gerhard (1) Gulbrandsen Onsum, f. 31 jun 1812 i Grytten, Møre og Romsdal, d. 21 feb 1831 i Molde, Møre og Romsdal.  Begravet mars 1831 19 år gammel på Molde.

3.    Regine Mathea Gulbrandsdtr. Onsum, f. 26 okt 1814 i Veblung, Grytten , Møre og Romsdal, d. 4 okt 1889 i Grytten, Møre og Romsdal.

4.    Annæus Martinus Gulbrandsen Onsum, f. 13. okt 1816 i Molde, Møre og Romsdal, d. 24 mai 1839 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 3 jun 1839 i Molde, Møre og Romsdal.  Døde på Molde 24 mai 1839  22 1/4 år gammel som kontorbetjent for amtmand Hilmar Meinche Krohg.

5.    Harald Isach Gulbrandsen Onsum, f. 15 aug 1818 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Betzy Julianne Evensen, gift 9 jan 1853 i Bragernes, Drammen, Buskerud, f. 3 jun 1832 i Drammen, Buskerud, d. 22 okt 1894 i Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal.  Harald døde 21 jan 1912 i Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal. I dette tilfelle er foreldrene sikkert bestemt. Dåpsmelding for Betzy Juliane lyder slik: Døpte Bragernes (Drammen, Buskerud)  1832-33, nr. 4, folio 166; f. 3. juni 1832, ægte. dpt. 22. desember 1832. Far Ole Evensen (på Bragernes) og hustru Lovise Kierstine Nordby.

6.    Oluf Adelsteen (Gulbrandsen) Onsum, f. 27 jun 1820 i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Johanne Caroline Brambani, f. 1846 i Kristiania, Akershus.  Oluf døde 9 des 1899 i Kristiania, Akershus. Stifter av Kværner Brug og Christiania Spigerverk. Brambani og Rumi var italienske forretningsfolk. Caspar  Brambini  (1834-1906) startet kalkfabrikker i Sandvika, Bærun. Sandvigens Kalkfabrik og Teglværk (1871) og Kampebraatens Kalkfabrik (1874). Caspar var sønn av  Donato Gaspare B. (1800-1843) som kom fra Germasino ved Comosjøen, mens mora Johanne Caroline ble født av italienske foreldre i Norge.

a.    Elisa Caroline Olivia Onsum, f. 1850 i Kristiania, Akershus.  Hun giftet seg 1873 med Ludvig Christian Lauritz Aall, f. 1847 i Brunlanes , d. 1921 i Oslo. Han var sønn av prest og stortingsmann Hans Cato Aall (1807-1862) og hustru Karen Nicoline Harris, og han var utdannet cand. med. og fungerte som stadslege i Oslo. Hans Cato Aall ble fostret av onkelen Niels Aall som var bror  Jacob Aall (1871-1844). Begge de to siste var prominente Eidsvoldsmenn. Jacob Aall som blant andre fag fikk sin bergverksutdanning i Freiburg, kjøpte Næs Jernværk ved Arendal i 1799.

7.    Marianne Elisabeth Gulbrandsdtr. Onsum, f. 10 jun 1823 i Molde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Hans Jacob Rasmusen Woxen, gift i Kristiania, Akershus, f. 1819, d. 1900 i Kristiania, Akershus.  Marianne døde 30 sep 1901 i Kristiania, Akershus. I dette tilfelle opereres det med 3 varianter av etternavn: Woxen, Voksen og Voxen. Ektemannens  foreldre er Rasmus Johannesen f. 1785 og hustru Karen Helene Eriksdatter (1794-1856). Besteforeldre skulle dermed være Johannes Jochumsen  Woxen el. Voxen (1758-1834) og Gunhild Rasmusdtr. Wold.

8.    Carl Gabriel Ivanius Gulbrandsen Onsum, f. 19 jul 1825 i Molde, Møre og Romsdal, d. 17 feb 1854 i Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal.

9.    Rudolph Emil Gulbrandsen Onsum, f. 21 des 1827 i Molde, Møre og Romsdal, d. 21 mar 1910 i Kristiania, Akershus.

10.  Johan Gerhard (2) Gulbrandsen Onsum, f. 3 mai 1833 i Molde, Møre og Romsdal, d. 17 des 1833 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 24 des 1833 i Molde, Møre og Romsdal.

11.  Ivar Gulbrandsen Onsum, f. 11 des 1834 i Molde, Møre og Romsdal, d. 19 jun 1881 i Kristiania, Akershus.

12.  Ingeborg Thea Gulbrandsen Onsum, f. 1822 Molde, Møre og Romsdal.  (Dorothea i Dåp nr. 6 for Fredrik Zeiner) Gulbrandsdtr. (Lønset).  Forhold til Herman Fredrik  Zeiner, f. 1803 i Larvik? Telemark, kf. Kongsberg, d. 9 feb 1860 i Kristiania. Akershus.

Klokkerbok for  Bolsøy, Konfirmater i Bolsøy 1837, folio 501. F. Gulbrand Onsum M: Martha Throndsdtr. Sporsem ”af Molde”. BN Ingeborg Thea Lønset, fødselsår unevnt ved konfirmasjonen der Gulbrand Onsum kalles far.  Tilstrekkelig belegg tilsier at Gulbrand Onsum har hatt et uekteskaplig forhold med følge fødsel  i  1822 av  jentebarnet Ingeborg Thea på Molde.  Så følger maskepi med hemmelighold av farskapet og bortsetting av barnet på Lønset mot betaling.  Moldepresten var trolig  også med på å dekke over sakens realiteter. Kildetilfanget gir ikke belegg for å tro at Gulbrand Onsum hadde kontakt med sin uekte datter på seinere tidspunkt. Dertil var klasseskillet for sterkt.

a.    Fredrik Hermansen Zeiner, f. 29 mai 1849 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  F: tollbetjent Hermand Zeiner M: pige Thea Gulbrandsdtr. af Molde.  BN: Fredrik Zeiner (uekte).  Dåp nr. 6, f. 29. mai 1749. Dåpsvitner Markus Knutsen Næss. Ole Reiersen Aarøe. Ole Fladmark. Ingeborg  Jørgensdtr. Næs, Inger Anna  Olsdtr. og Anna Olsdatter. I FT 1865 fostersønn av kjøpmann Hans Theodor Henriksen i Kristiania.

B.   Svend Gudbrandsen Owren.  Han giftet seg med Maria Bratland.

1.    Ole Anton Svendsen Owren, f. 31 aug 1816 i Molde, Møre og Romsdal.

Slutt

Foto: krigshistoriker Sverre Hartmann

I denne artikkelen gjøres det  et forsøk på å undersøke:

1: Hvorfor vedstår norske myndigheter seg kun den såkalte Trondheimsavtalen av 9. juni 1940, og slik underslår hemmelige tilleggsavtaler, så som tillegg i Bjørnefjellsavtalen (10/6) og Narvikavtalen (11/6)?

2: Hvem kunne profittere på at historiske begivenheter ble utradert fra historieberetningen?

3: Hvordan har det seg at general Otto Ruge mellom 1952-54 ble taus og båndla sine notater?

4: Hvilke motiver lå bak at offisersstanden kom til å beskylde Sverre Hartmann for smørekampanje mot general Ruge?

5: Hva er bakgrunnen for at de norske militære, Odd Lindbæck-Larsen og Gabrielsen, ville samarbeide med tyskerne?

6: Avsatte Den Norske Overkommando i realiteten regjeringa Nygaardsvold etter evakueringa  til London?

7: Var kapitulasjonsavtalene gyldige for hele den norske forsvarsmakten til krigens avslutning?

8: Hadde avtalenes tyske ordlyd fortrinn framfor seinere særnorske tolkninger av disse?

9: Er falskspillet om kapitulasjonen ledd i en apologetisk strategi fra Administrasjonsrådet, Kretsen og Det norske arbeiderparti?

10: Innebærer ikke også kapitulasjonen et skudd for baugen  for tradisjonalistenes beretning som bidrag til norsk krigshistorie?

Foto: generalstabssjef i 1940 Otto Ruge.

 Innledning:

Da journalist i Dagbladet og statsstipendiat, Sverre Hartmann, (1917-2003), lanserte ti dokumentariske artikler under overskrifta ”Nytt lys på 1940” i  arbeidertidsskriftet ”Aktuell”, (tidligere redigert av Per Bratland), i året 1970, ble han injuriert fra militært hold, spesielt av krigsdeltagende befal oberst Odd Munthe-Kaas og oberstløytnant Ragnvald  Roscher Nielsen,  den siste etter krigen generalmajor. De to nøt begge myndighetenes gunst etter frigjøringa som anerkjente militære og kunne i etterkrigstida frisere sin egen krigsbiografi.

 Sverre Hartmann utmerket seg kanskje mest som historiker i forbindelse med rettsoppgjøret 1945. Han forsket ikke bare på verdenskrigen i tyske arkiver, men var også bisitter ved krigsforbrytertribunalet i Nürnberg. Hans produksjon omfatter de kjente bøkene ”Spillet om Norge” (1958), ”Fører uten folk”, (om Vidkun Quisling, 1959) og den skandalepregede ”Nytt lys over kritiske faser i Norges historie under annen verdenskrig”, (1965). Den siste er stykkevis representert i Hartmann-artikkelen på min hjemmeside. Han lanserte ytterligere en artikkel om åndsfrenden  Johan Scharffenberg i Samtiden nr. 10 i året 1969. Viljen til selvstendig tenkning gjorde juristen til revisjonist i forhold til det etablerte historikermiljøet, som stort sett besto av Skodvin-skolens historikere.  Ikke bare ble historiefaglig dyktighet trukket i tvil, men verst at han rokket ved deres rettslige vitnemål for ordlyd og omfang ved kapitulasjonsavtalen overfor tyskerne.  Det ble antydet at  han hadde svertet den norske øverste kommanderende general Otto Ruge nedrig og usømmelig. Som vi skal se var usaklighet som personangrep vel ansett metode i debatten om  krigens begivenheter på norsk jord. Først 8. oktober 1955 i ”Orientering” i en artikkel med overskrift ”Forsvarssamarbeid med tyskerne” foreslo major Odd Lindbäck-Larsen og fylkesmann Gabrielsen i 1940 søksmål for inkurier. Denne bygde på Administrasjonsrådet protokoll fra møte 20. august 1940. For denne overlevde krigen, og kan ennå studeres. I underpunkt nr. 1 heter det at Rådet mottok Gabrielsen og Lindbäck-Larsen fra Nord-Norges administrasjon. De ønsket å drøfte med Rådet en del viktige og aktuelle spørsmål om landsdelens sikkerhet ved angrep fra øst. Begge mente de at et tysk-norsk samarbeid om forsvar av Nord-Norge var aktuelt og burde utredes av Administrasjonsrådet. Da blir det selvsagt trivielt at verken Johan Nygaardsvold, Halvdan Koht og forsvarsminister Birger Ljungberg i 1947 i den såkalte Schancke-saken er oppegående og får så dårlig hukommelse at de ikke kjenner til noen grenseavtale fra august 1940. Like lite troverdig blir selvfølgelig også historieprofessor Magne Skodvins innlegg ”Mellom nøytrale og allierte” på historikerkonferansen i Helsingfors om norsk utenrikspolitikk 1939-41 som fant gikk av stabelen i august 1957. Så ble han da også filologisk ordklyver for Arbeiderpartiet. Til hans historikerinnsats hører det med at han diktet til uttrykket “noch vorhandenen” for i det hele tatt å få til tolkningen “dei samla ennå beståande norske stridskrefter” uten hold i originalteksten.  Nordmenn skal holde med Ptolemeus i at jorda er flat, som om Galilei aldri hadde motbevist overtroen om de stillestående fiksstjernene på himmelvelvet. I sin memoarbok omtaler forøvrig Roscher Nielsen  Narvikavtalen som en bagatell, “a scrap of paper”.  Seinere har Arnfinn Moland og  Ivar Kraglund gjort seg til sannhetsvitner for denne historiske omskrivning av dokumentert norsk krigshistorie. Det blir i så tilflelle tale om å benytte seg av oppned-briller i tolkninga av kapitulasjonsmøtene mellom de krigførende parter.

Advokat og faghistoriker Sverre Hartmann mente felttogets øverstkommanderende norske general Otto Ruge av uforståelige grunner båndla sine militærtekniske vurderinger, tilsynelatende etter press fra offiserskorpset og de partitro faghistorikerne. Disse ville ikke en gang vedkjenne seg at norske militære hadde inngått noen Bjørnefjellsavtale på Spionkop 10. juni 1940 og enda en etter forhandlinger i Narvik 11. juni s.å. Dermed blir avstanden til den offisielle versjonen om kapitulasjonen så stor at det kunne være egnet til å gi noen og hver en støkk, skriver Sverre Hartmann. Nå skulle sannheten om krigen settes til veggs, og nasjonen dulles inn i selvforherligelsen som ledd i sosialdemokratisk nasjonsbygging.  Seierherrenes versjon ble en rosenrød skjønnmaling. Omkring myten om gode nordmenn ble det knyttet en rettskaffen idyll, mens NS-medlemmer, tyskertøser og Lebensborn-unger måtte svart-hvitt-regnes som representanter for ”de andre på feil side” fra holdningskampen under krigen. Konklusjonen på denne elementære vurderingen må bli at også general Otto Ruge av ukjente grunner skiftet skjorte som han i 1954 befant seg på tradisjonalistenes side i den ideologiske kampen for AP-statens idealer. For ikke å havne i den samme ideologiske fella med motsatt fortegn, benytter Hartmann seg utelukkende av den originale krigsdagboka til Gruppe XXI, med andre ord skriv knyttet til den tyske overkommandoen i Norge, for  sin  tolkning av tekstene. Det er viktigst hvordan tyske myndigheter hadde oppfattet en avtale som de selv var med å  formulere betingelsene til.

Foto: Brevet fra Ruge til Harmann viser at han 1952 ikke hadde innvendinger til offentliggjøring av detaljer omkring Narvik-avtalen 1940.

Foto: Otto Ruge ønsket i 1954 ingen åpenhet om Narvik-avtalen.

Men så fikk altså generalen såkalt ”kalde føtter” og ønsket ikke meir oppmerksomhet omkring sine krigsmeritter. Han hadde avsluttet sin militære karriere under ærefult fangenskap på tysk jord. Kapitulasjonsbetingelsene ble overlatt til lavere norsk befal, men det var han som fikk overdratt ansvaret for forsvarsmakten da regjeringen dro i utlendighet på HMS ”Devonshire” før kampene i Nord-Norge var avsluttet tross alliert framgang ved Narvik. Her kommer derfor først general Otto Ruges merkverdige reaksjon i offentligheten på publisering av hovedbestemmelsene i Narvik-avtalen først i 1950-åra. Sverre Hartmann understreker i en Dagbladet-artikkel fra 1952  at hans utgangspunkt er det samme saklige og redelige om hos krigshistoriker Johann Scharffenberg i boka ”Oppgjør nå” i Samtiden nr. 1 1945.  For ikke å opptre som opportunisten Peer Gynt hos dramatiker Ibsen, benytter han som utgangspunkt den originale krigsdagboka til Gruppe XXI, den tyske overkommandoen i Norge. De norske offiserene derimot ble seinere de reneste tolkingsmestre på egne hjemmesnekrede versjoner.

Til mytedannelsen hører det med villedende innlegg fra oberst Odd Munthe-Kaas om at general Otto Ruge slett ikke hadde stilt norske styrker under tysk overkommando i Finnmark, og at advokat Sverre Hartmann i avisspaltene like etter krigen hadde turet fram så Otto Ruge ikke hadde fått anledning til å ta til motmæle mot hans fordreide uttalelser. Omsider kan vi tross alt konstatere at konformistene ikke lenger har mulighet for å benekte at det tross alle dekkaksjoner ennå fins både norsk og tysk dokumentasjon for eksistensen av den såkalte Narvik-avtalen to dager etter at den tysk-norske hovedavtalen var blitt undertegnet i Trondheim 9. juni 1940.Muligheten er faktisk at flere hemmelige militære avtaler med tyskerne som ikke er blitt offentligheten til del i etterkrigstida. Men et originaldokument fra general Nikolaus von Falkenhorst til rikskommisær Josef Terboven gjør det vanskelig for konformistene å benekte sannhetsgehalten i saken:

Foto: Falkenhorst gratulerer Terboven for seier over den norske forsvarsmakt i juni 1940.

  Den samme ordlyden gjentas også i dokumentet ”Durchführungsbestimmungen” av 10. juni 1940: ”zwischen dem Deutschen Oberkommando in Norwegen, vertreten durch major Neef und dem Norwegischen Oberkommando, vertreten durch Oberstleutnant Ragnvald Roscher Nilsen. Dokumentet av 10/6-1940 underskrevet av den tyske sambandsoffiseren Neef og oberstløytnant  Roscher-Nielsen er det eneste som ennå foreligger i original. Hvem fjernet de fem kopiene av Trondheimsavtalen fra krigskartotekene? Det blir traurig å påstå at avtalen bare tok sikte på våpenstillstand for 6. divisjon. Et tysk utkast til kapitulasjons-formuleringer presiserer da også hvem som bør ytes æresfulle betingelser: Innledning: I betraktning av den tapre holdning den norske 6. divisjon har vist, innrømmes den før nedleggelsen av våpnene nedenstående (el. ”nedenunderstående”) æresfulle betingelser. Og pkt. 1 fortsetter: De norske stridskreftene til lands, til vanns og i luften, legger ned våpnene og forplikter seg til ikke å gripe til dem (våpnene) under den pågående krigen, det være seg mot Det tyske rike, eller dets forbundne”. Trondlheims-avtalen  foreligger også i fulltekst på tysk, og Magne Skodvin bekrefter sine mangelfulle filologiske forutsetninger:

Sitat:

Zwischen dem Deutschen Oberkommando in Norwegen, vertreten von Herrn Oberst  im Generalstabe, Buschenhagen, und dem Norwegischen Oberkommando, vertreten durch Herrn Oberstlt. im Generalstabe  R. Roscher-Nielsen, ist heute nachstehendes Abkommen geschlossen worden.

In Anbetracht der tapferen Haltung der Norwegischen 6. Div. werden ihr für die Niederlegung der Waffen, nachstehende  ehrenvolle Bedingungen gewährt:

§1

Die gesamten Norweg. Streitkräfte  legen die Waffen nieder und werden nie während der Dauer des gegenwärtigen Krieges  nicht wiedeer gegen das Deutsche Reich oder dessen Verbundete ergreifen.

§2

Das Norweg. Oberkommando übergibt sogleich die in seinem Gewahren befindlichen deutschen Kriegsgefangenen sowie eine Liste über abtransportierter Verwunderter und Gefangener. Das Deutsche Oberkommando übernimmt die Aufsicht über die deutschen und  die den alliierten Truppen entstammenden Verwundeten. Die ärztliche Betreuung übernehmen die zuständigen norwegischen Stellen.

§3

Das Norweg. Oberkommando veranlässt die Niederlegung und Auslieferung aller vorhandenen Waffen, militärische Fahrzeuge zu Lande und zu Wasser, der vorhandenen Vorräte an Munition, Gerät, Brennstoffen, Schmierstoffen, Bereifung und Sprengstoffen in unverzährten Zustand. Bezüglich der vorhandenen Vorräte die nicht übergeben können, wird ein vollständiges Verzeichnis übergeben, desgleichen über alle Schiffe über 100 Tons. Das Deutsche Oberkommando wird die für die Ernährung erforderlichen Fahrzeuge, welche im vollzählig und eindeutig auf einer Liste zu bezeichnen wird, freigeben.

§4

Das Deutsche Oberkommando wird nach erfolgter Ausleiferung der deutschen Kriegsgefangene sowie der Waffen und Gegenstände die Entlassung der nicht beruflichen dienenden Offiziere, Unteroffiziere und Mannschaften in  ihre Heimat bewilligen. Berufssoldaten haben die Wahl zwischen Abgabe  ihrer Ehrensworte, in diesem Kriege nicht wider das Deutsche Reich oder seine Verbündeten die Waffen zu fortnehmen, oder ehrensvoller Kriegsgefangenschaft. Den Offizieren verbleiben ihre persönlichen Waffen.

§5

Das Norweg. Oberkommando wird dem Deutschen Oberkommando umgehend ein vollständiges Verzeichnis  aller angelegten Kampfwidernisse, z.B. Land- und Seeminen, Sperren, verbreitete Sprenggangen (Minen), einschl. der von alliierten Truppen hergestellten, mit Lageskisse sowie eine Skisse der sämtlichen vorhandenen Nachrichten-mittel  (Draht, Funk usw.) übergeben. Das Norweg. Oberkommando wird dem Deutschen Oberkommando alle erforderlichen, in seinem Bereich befindlichen Fahrzeuge und  weiteren Kampfmittel zur Beseitigung  der un virugeb Absats bezeichneten Kampfhinderhisse zu Lande und zu Wasser  zur Verfügung stellen. Das Norweg. Oberkommando wird sich sogleich der Bemühung  der Nachrichtsmittel zum Verkehr  mit dem Ausland enthalten und Verkehrungen treffen dass auch Zivilbehörden und Privatpersönen kein Funk-, Telefon- und Telegrammverkehr min den gegen  das Deutsche Reich im Kriege befindlichen Staate  stattfindet.  Der Grenzverkehr mit Schweden und Finland bleibt in dem wirtschaftlig erforderlichen Umfqng aufrechterhalten.

§6

Das Norweg. Oberkommando wird auf Anforderung dem Deutschen Oberkommando Schifferaum unter seekundiger Führung in den erforderlichen Ausmasse für Wehrmachtstransporte gegen Verfügung zur Verfügung stellen.

§7

Die bereits vom Norweg. Oberkommando eingeleitete Demobilisierung wird auf die in Finnmarken stehenden Norweg. Truppen ausgedehnt. Die Bestimmungen über die Niederlegung  und Ablieferung der Wappen, die Geräte usw. treffeb auf sie in gleichem Ausmass  an, ausgenommen sind  2 Batl. und . 1 Battal. An der ostfinnmärkischen Grenze. Diese enhalten bis zur entgültigen Regelung des Grenzschutzes unter dem Befehl des Fylkesmannes von Finnmark und unter der Bezeichnung ”Grenzschutz-Polizei-Batallion” bsw. ”-Batterie” den Grenzschutz wie bisher.

§8

Das Norweg. Oberkommando wird die zuständigen Behörden anweisen, den Forderungen der Deutschen Wehrmacht vom Schutz Norwegens und zur Sicherstellung der Schiffs- und Luftfahrt im Bezug at Lutzen- Seezeichen und Leutchtfeuerwesen sowie auf dem Wetterdienst zu entsprechen.

§ 9

Dieses Abkommen trifft mit sofortiger Wirkung in Kraft. Zur Regelung von Einzelheiten seiner Durchführung ist der Verbindungsoffizier der Deutschen Wehrmacht  beim Norweg. Oberkommando bevollmächtigt. Das Abkommen ist in 5 deutschen und 5 norweg. Ausforderungen herausgeställt. Für seine Auslegung ist der deutsche Text massgeblich.

Trondheim, den 9. Juni 1940

Sitat slutt

De tre sidene utgjør den fulle tyske teksten til kapitulasjonsavtalen den 9/6-1940 avsluttet kl. 17 i Trondheim. Dette er en avskrift fra det tyske utenriksministeriets politiske arkiv i Bonn. Løpenummeret er 022146-46 og refererer til Pol. 1 A1 8299 g. bilag 1. Den viktigste bestemmelsen er at norske stridskrefter legger ned våpnene og forplikter seg for den pågående krigens varighet til ikke å gripe til våpen mot det tyske riket eller dets alllierte. § 4 knytter an til honnørtillegget i §1 for 6. divisjon  §7 gjelder grensevaktstjeneste i Finmark

At det forelå planer om et forsvarssamarbeid med tyskerne i nord, kan ikke benektes så lenge det foreligger protokoll fra Aministrasjonsrådets møte 20. august 1940. Lindbäck- Larsen og Gabrielsen var begge bekymret over utviklingen mellom Sovjet og Finland og fryktet dermed  for ”faren fra øst” ikke bare tok de sikte på å tilpasse seg tyske troppekonsentrasjoner i Øst-Finmark, men drøftet også ”brent jord”-taktikk og sennepsgass og minegater om aktuelle stridsmidler. Utspillet møtte spesielt forståelse hos Paal Berg og Gunnar Jahn. Etter krigen var det Orienterings-kretsens Jakob Friis og Finn Gustavsen som avslørte planene om forsvaret  på nordkalotten fra krigsutbruddets tid. Rådet konkluderte at Lindbäck-Larsen og Gabrielsens forslag måtte vurderes nøye.

Foto: Administrasjonsrådet ga trolig Otto Ruge en hemmelig  tilbakemelding eller instruks med myndighet til å inngå en tysk-norsk grenseavtale i Finnmark. Lindbæck-Larsen møtte således Dietl i Kåfjord ved Alta for å utforme detaljer i avtalene.

Det er avslørt som en myte at Forsvarets Overkommando begrenset seg til å stryke flagg og legge ned våpnene etter at konge og regjering dro til London 7. juni 1940. Var statsministeren uvitende om hvor vide fullmakter han hadde gitt Ruge før avreisen fra Tromsø? For bare et par dager seinere avsatte overkommandoen regjeringa Nygaardsvold i en tilleggsavtale til selve kapitulasjonsbetingelsene. Samtidig erklærte den seg villig til å stille de norske styrkene (2 brigader) under tysk overkommando. Så til general Otto Ruge og hans rolle. Etter krigen ble det merkelig nok hevdet at regjeringa i London ikke fikk melding om dette, selv om det kan påvises at Ruge hadde varslet gjennom kurertjenesten til Stockholm/Helsingfors, med regjeringa Nygaardsvold som den endelige adressaten. General Ruge hadde dermed en videre konstitusjonell myndighet enn hva Skodvin-skolens historikere har hevdet overfor det norske folk i etterkrigstida. De hemmelige formuleringene bemyndiget Ruge til å organisere nye norske offiserskadre. Reservasjonen var at intet måtte skje før krigstilstanden mellom Norge og Tyskland var avsluttet. General Ruges hemmelige instruks til oberst Lindbäck-Larsen forutsatte at oberst Wilhelm Faye skulle være sjef for grensevakten i Øst-Finnmark, de som skulle avløse de tyske troppene  som kunne settes inn i stridshandlinger på Nordkalotten. En kopi av den hemmelige instruksen ble oversendt med et brev 4 måneder seinere med et følgeskriv datert 24. oktober 1940. til Det Kommisariske Riksstyret  representert ved Innenriksdepartementet. Det var i alt vesentlig oppsatt av oberst Lindbäck-Larsen og fylkesmann Gabrielsen

Foto: Lindbæck-Larsen og Gabrielsen som etter instruks fra Otto Ruge respektive Administrasjonsrådet (Paal Berg, Gunnar Jahn o.a.) foreslo forsvarssamarbeid med tyskerne i 1940.

General Otto Ruge måtte selvsagt ha syn for at tyskerne kunne overskride ordlyden i avtalenes bestemmelser. Spesielt kinkig var passusen om noe samrøre ”så lenge det ikke er sluttet fred mellom Norge og Tyskland” måtte finne sted. Så skulle da Hitler to år seinere ønske seg nazifiserte norske offiserer som befal på Østfronten. I sakens anledning blir det dermed aktuelt å minne om tankegangen bak oberst Lindbäck- Larsens PM til 6. divisjon for okkupasjonstida: Her følger et avsnitt fra forsvarssjef Otto Ruges redegjørelse overfor Administrasjonsrådet. Skrivet er datert dagen før generalen utferdiget sin hemmelige instruks til oberst Lindbäck-Larsen og fylkesmann Gabrielsen før forhandlingene med Dietl i Alta:

Sitat

Ordningen med norske grensevaktsbataljoner i Øst-Finnmark strandet å visse øyeblikkelige vanskeligheter i de daværende avdelinger. Men selve ordningen var den for Norge og Norden fordelaktigste og beste. Den bør søkes gjennomført. Med hensyn til de tyske behov for sikkerhet er å merke at slike bataljoner ikke kan bety noen som helst trussel mot den tyske okkupanten. Selv om en bortser fra at bataljonenes viktigste befal vil være bundet av sine æresord, vil bataljonene for sin eksistens være avhengig av tilførsler og transportmidler som tyskerne helt vil kunne kontrollere. Styrken bør mobiliseres son normale formasjoner av 6. Divisjon. Den styrken av korporaler og menige bør meddele Russland at Tyskland hadde overtatt vaktholdet i Øst-Finnmark. Jeg avslo, idet jeg gjorde oppmerksom på at Norge og Tyskland ennå er i krig og at norske tropper derfor ikke kan stå under tysk kommando. Den tyske forhandler holdt på sitt, bare på dette grunnlag kunne Tyskland overfor Russland forklare at Øst-Finnmark var besatt av tyskerne. Vi inngikk et kompromiss. Den tyske overkommandos  representant skulle kunne gi ordrer til fylkesmann Gabrielsen, som så igjen skulle gi disse ordrer videre i sitt navn, til avdelingene i Øst-Finnmark. Forholdet skulle holdes hemmelig for alle unntatt fylkesmannen. På dette grunnlag skulle så Tyskland meddele Russland at Tyskland har overtatt vaktholdet i Øst-Finnmark. Hertil har den tyske overkommando ikke benyttet seg av adgangen til å gi ordre.

Sitat slutt

Bilde: To dokumenter, nr. 144 teleprinter-beskjed til Gruppe Narvik 11. juli om Trondheimsavtalen dagen før mellom Buschenhagen og Roscher-Nielsen. Her nevnes ny overenskomst den 11/6 mellom de samme personene. Det andre: ordre av 7/7 til tidl. forsvarssjef i Finnmark viser til Trondheimsavtalen og tillegg av 11/6 i Narvik. Det framgår at de norske styrkene er satt under tysk kommando.

Avslutningsvis bør vi minne om grunnlaget for kommunistfrykten og overbevisningen om ”trusselen fra øst”. Det russiske angrepet på Finland 30. november 1939 var for myndighetene som et ekko av nazistenes overfall på Polen, som hadde innledet den andje verdenskrig. Dermed rykket krigen nærmere på nordkalotten.. Otto Kuusinen som maktet å organisere den demokratiske republikk Finland i desember 1939, etter at russiske tropper hadde rykket inn i finske grenseområder, forårsaket stor bekymring i de øvrige nordiske land.  Norske høgreekstremister trodde faktisk i 1939 på faren for væpna revolusjon blant finnmarkingene. En person som bidro til å helle olje på ilden, var sjefen for utrykningspolitiet, Jonas Lie. I februar 1940 dreiv han i samarbeid med den seinere hirdsjefen K. A. Marthinsen med kartlegging av kommunister i landsdelen. Utvilsomt var antikupplanene sterkt overdrevne. Likevel fikk fantasteriene gjenklang hos forsvarssjefen i Øst-Finnmark. På tross av dette er det grunn til å tro at de tyske militære var større realister enn lederskapet hos Vidkun Quislings parti NS. Nyere forskning viser da også tydelig at ministerpresidenten hadde mindre innflytelse på Hitler når der gjelder ”Operation Weserübung” enn offisielle norske historikere har hevdet om nazilederens besøk hos Der Führer i Berlin 1939.

Artikkelens konklusjon må bli  en heller entydig påpekning av at historieskriverne gjorde iherdige forsøk på å kamuflere krigens realiteter etter fredsslutninga i 1945. Ennå  mangler forutsetning for ubundet forskning på norsk krigshistorie.  Nøkterne utenlandske bidrag er ikke lenger en sjeldenhet. Krigsberetningen måtte framtre som et snevert ledd i den sosialdemokratiske nasjonsbygginga.  Myten omkring “Elverumsfullmakten” ble utnyttet for alt den var verdt. Hvordan kunne et forslag stortinget ikke engang stemte over, bli gyldig?, spør jusprofessor Johs Andenes. Ut fra historisk validitet var den nok heller et fata morgana, et ikkevedtak som ble eltet til det reneste regjeringsalibi. Handlemåten i 1940 ekskluderte faktisk Norge fra det gode selskap på de alliertes side. Derfor var ikke Norge berettiget til noen som helst krigserstatning, hevdet den sovjetiske utenriksminister V. Molotov overfor vestmaktene i 1946. Han hadde sitt på det tørre. Siden den gang har det forekommet en kamp om sannheten. Historiker Harald Berntsen gjorde en utmerket jobb for to år siden med å avsløre midlene som ble brukt etter landets frigjøring i 1945 med boka ”Statsministerkuppet” på Centrum Norsk Forlag. Alt før krigsutbruddet hadde næringslivet og politikerne forberedt den kuppregede maktovertakelsen da freden brøt løs. AP hadde  jobbet under krigen med saken fra sitt kontor i Gøteborg. Berntsen følger opp med sitt bidrag den revisjonistiske fløyen innen krigslitteraturen fra pionerene Johann Scharffenberg og Sverre Hartmanns tid. Lund-kommisjonen som saumfarte misbruket av de hemmelige tjenestene blant annet til å overvåke egne statsborgere i etterkrigstida, avslørte eklatant vilke prøvelser etterkrigstidas radikale stemmer ble utsatt for i AP-staten.  Dyktige historikere ble truet til taushet. I dag sitter Skodvin-disiplene på defensiven igjen i skam med frynsede CVer. Min egen beskjedne oppgave som historieinteressert etterkommer av en  lokal XU-leder i Møre og Romsdal, ble å avkle de priviligerte etterplaprerne med sin subjektive og frekke agenda. Til dagens situasjon hører ikke lenger lyssky dekkaksjoner fra priviligerte og rettroende. Det vil være usmakelig og utålelig. Lufta må renses, og historien omformuleres enda en gang. I dette billedet kan en trygt si at Sverre Hartmann var en av de dyktigste og modigste av sin generasjon i sitt søk etter historisk sannhet. Han var vitenskapsmannen i motsetning til den kristne humanisten Martha Steinsvik med sine “Frimodige ytringer”. Fremdeles ønsker myndighetene forskning etter strutseprinsippet for å opprettholde meir enn én bløff. Fortjener ikke den yngre generasjon at sannheten om krigen omsider kommer for en dag? Er ikke tida inne for å kaste nye objektive blikk på den falske norske prektigheten? Når kan vi starte med fri forskning på den norske krigshistorien som bestanddel av europeisk felleseie?

SLUTT

Foto: 9. april 1940.

Tyske tropper på Carl Johan, uforståelig eskortert av ridende norsk politi, neppe utkommandert av Oslos antinazistiske politimester Kristian Welhaven (1883-1975). Var opplegget avtalt med norske myndigheter på forhånd? En stund seinere på Akershus festning: Hakekorset heises av tyske soldater, mens en norsk gardist bivåner i stram giv akt. Slike bilder passer dårlig inn i mytologien rundt krigen på norsk jord. Ikke til å undres over at sentrale myndigheter fikk behov for å kontrollere beretningene om hva som egentlig hendte, og foretrakk sine egne kadre av partitro krigshistorikere og deres priviligerte mediekorps som opprettholder offisiell krigshistorie.

Innledning

 I dag viser kalenderen 7. juni, og da mimrer Olav Versto ”på den 3. side”  i avisa VG. Hva hendte da i 1940? Jo, kong Haakon og regjeringa Nygaardsvold fikk melding om at de allierte styrkene i nord trakk seg tilbake fordi situasjonen på kontinentet var blitt presserende. Styresmaktene fant situasjonen så vanskelig at Norge ikke kunne fortsette motstanden mot den tyske aggresjonen aleine. De besluttet å evakuere til Storbritannia, og kunne fra den stund ikke lenger betraktes  som krigførende part da de 7. juni stakk til sjøs fra Tromsø med krysseren HMS ”Devonshire”. Dagen etter startet forhandlinger om kapitulasjon for de norske styrkene, og stridshandlingene opphørte 9. juni kl. 24.00.

Etter fem år i utlendighet kom Kong Haakon på den symbolske dato 7. juni 1945 til Honnørbryggen i hovedstaden med krysseren HMS ”Norfolk”. Han kom i lag med kronprinsesse Märtha, prinsessene Ragnhild, Astrid og prins Harald. Mottakelseskomiteen omfattet kronprins Olaf, høyesterettsjustitiarius Paal Berg (fra ”Kretsen”), statsminister Johan Nygaardsvold og fungerende Oslo-ordfører Einar Gerhardsen, omkranset at et folkehav som ønsket dem velkommen hjem til ellevill jubel.

Jorunn Sem Fure og Harald Stanghelle hegner begge om tradisjonalistenes pinlig tovede krigsversjon. Hovedtesen lyder: intet nytt under sola. Det skal mye til for å måtte endre den offisielle krigsberetningen. For de store linjene skal liksom være korrekt beskrevet en gang for alle. I beste fall blir det kun plass for mindre retusjering av bildet. Olav Versto presenterer sin egen versjon under overskrift ”Dramatisk flukt”. Den hastige avreisen innledet en av de mørkeste kapitler i Norges historie; følelsen av håpløshet grep et helt folk.

I dag er det 70 år siden kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen Nygaardsvold forlot Tromsø med den britiske krysseren ”Devonshire” for å ta opphold i England resten av verdenskrigen. Motstanden mot det tyske overfallet var oppgitt, Tyskland seiret på alle fronter. Alle vi som ikke opplevde disse dagene, kan nesten ikke leve oss inn i den tilstanden av nederlag og usikkerhet som overmannet nordmenn sommeren 1940. For vi kjenner jo fortsettelsen – hvordan kongen i eksil i London ble samlingsmerke i motstanden mot nazismen, og hvordan han kom hjem igjen i triumf på samme dato fem år senere.

Men i juni 1940 tydet det meste på at de tyske triumfene skulle bli varige. Selve bunnmålet på fortvilelsen og pessimismen kom to uker etter kongens avreise, da Frankrike kapitulerte. Det bidro til å utløse den skammeligste episoden i Stortingets historie, presidentskapets anmodning til kongen om å abdisere. Kongens svar derimot, ført i pennen av utenriksminister Halvdan Koht, er et av de klokeste, verdigste og mest gripende dokumenter fra Norges forvaltningshistorie. Punkt for punkt tilbakeviser kongen presidentskapets begrunnelse for kravet om å gå av. Krystallklart forklarer han hvorfor det er han og regjeringen som står på forvaltningens grunn og er bærere av landets suverenitet. Kompromissløst erklærer han at han og hans råd fra eksilet skal lede an i kampen for friheten.

Mange ble kjent med kongens svar gjennom hans tale i radio. Flere fikk vite innholdet gjennom de illegale avisene som snart kom i omløp. Etter hvert sto kongens program klart for alle nordmenn. Og alle gode nordmenn sluttet seg til det. Kong Haakon var aldri i tvil om at det var riktig å forlate landet i 1940. Men han var i høy grad usikker på om det han gjorde, ville bli forstått og akseptert. Og han ble usigelig lettet da det etter hvert ble klart at folket fortsatt så opp til ham som landets overholde og samlingsmerke i kampen for frihet.

Dermed blir det klart at også VG-journalist Olav Versto har bruk for svart-hvitt-skillet ”de gode nordmenn” og ”de andre på feil side” av grensesettingen under det tvilsomme landssvikoppgjøret. Ennå skal leserne holde med de gode og forakte de onde, inklusive de passive NS-medlemmene. Like påfallende blir honnørordene knyttet til Halvdan Koht. Han framstilles som medansvarlig for kongens nei til abdikasjon og norsk underkastelse av naziveldet. På motsatt side forekommer ikke et pip om hvorfor han ikke skjøttet sin embetsplikt da det var mest presserende for landets sikkerhet.

Tradisjonalistene i norsk historieforskning, og deres hoff av etterplaprere, gjorde i følge den utskjelte  krigshelten, Svein Blindheim, en ting etter krigen ingen kunne gjøre dem etter. Som forvaltere av ”ordet” forandret de fortiden. Siden 1945 er følgelig historieberetningen blitt glorifisert slik at Nygaardsvold-regjeringens fallitt fram til kapitulasjonen i Trondheim 1940 kan fortone seg som heroisk. Ordlyden er ennå omstridt. Kapitulasjonen ble skrevet på tysk, men er aldri blitt oversatt korrekt til norsk. Var krigen i Norge slutt? Kan man i så fall dømme frontkjemperne for å ha kjempet for tysk side, hvis de implisitt var løst fra sitt oppdrag som norske soldater?

Hvordan kunne det ha seg at Oslo-gjengen (Max Manus og Gunnar Sønsteby) ble hauset opp som ”seierherrene”, når soldatene fra Narvik-avsnittet og Finnmarks befolkning ble oversett av de offisielle beretningene? Tore Pryser har plausible forklaringer også på dette: Gerhardsen-regjeringen satset på nasjonsbygging og gjorde derfor vesen av utvalgte helteskikkelser. Den fremste oppgaven for tradisjonalistene i historieskrivningen var mytedannelse. Like treffsikkert fant det sted en demonisering av medlemmene fra NS-arkivene og andre ”på feil side”. Først Lund-kommisjonen avslørte Arbeiderpartistatens agenda.

Lars Borgersrud utfordret Hjemmefrontsmuseet. Forsvarsmuseet. Institutt for forsvarsstudier og Forsvarets forskningsinstitutt for å ha dominert og styrt forskning på norsk krigshistorie. Fremdeles vernes ettermælet etter offiserene som skriftet skjorte under krigen. En god del norske offiserer som rømte til England, hadde vært tyskvennlige før krigsvinden snudde. Under den kalde krigen ble de beskyttet av sperreregler. Disse ble stort sett opphevet etter 50 års båndlegging.

De tunge krigsaktørene praktiserer i dag langt større åpenhet enn Norge. Tida er overmoden for å gjøre slutt på falskspillet overfor vår egen befolkning. I dag opplever vi en forskyvning fra sentralplan (Oslo-gryta) til distriktene (Bergen, Stavanger, Narvik og Finnmark). Skodvin-skolens klakører bør starte med å ta den nye historiske orienteringen til etterretning. For budskapet fra Olav Versto og Harald Stanghelle blir oppfattet som utdatert og stadig kunstigere. Torgrim Titlestad: ”Frihetskampen i Norge – og historikerne som sviktet” (Spartakus, 2010) får opplagt gravende oppfølgere av inspirerte beundrere.

Vedlegg nr. 1

Kilde: Dagbladet Kulturspalte, søndag 25.06.2006. http://www.dagbladet.no/kultur/2006/06/25/469826.html

Ingerid Hagen  og Jon JERPSTAD: FORBUDT KRIGSHISTORIE

Filmskaperne Ingerid Hagen og Jon Jerpstad fastholder at dokumentarfilmen ”Krigshelt i utakt” representerer en historieoppfatning som er blitt fortiet i Norge fordi den truer den autoriserte versjonen, skapt av folk i motstandsbevegelsen. Dokumentarfilmen, der blant andre Svein Blindheim medvirker, blir sendt på nytt av NRK-Fjernsynet i månedsskiftet august-september (2006).

Forsker Jorunn Sem Fure hevder i sitt innlegg i Dagbladet den 11. juni at programmet ”Krigshelt i utakt” kommer med gammelt nytt om krigen. Det kan hende Svein Blindheims versjon av krigen og motstandskampen er gammelt nytt for historieforskere i sine elfenbeinstårn, men for en vanlig TV-seer vil Blindheims vitnesbyrd by på mye nytt. Ikke minst for nye generasjoner som er lei av helte- og skurkeversjoner som lyder hule og kunstige. ”Krigshelt i utakt” fikk 40 prosent seeroppslutning onsdag 14. juni på tross av at programmet ikke var forhåndsannonsert. Hvorfor? Det har sin åpenbare forklaring i at mye av det som kommer fram i programmet lenge har vært ansett som forbudt historie og derfor ikke vært framstilt i lærebøkene. På mange måter er ”Krigshelt i utakt” en historieframstilling som truer den autoriserte versjonen, skapt av folk i motstandsbevegelsen og historieforskere som har gjort karriere på den kalde krigens fiendebilde.

Historikernes oppgave bør være å forvalte kunnskapen om fortiden med et kritisk blikk og ikke være museumsvoktere. Til tross for ny kunnskap om krigstiden, kan denne oppgaven ikke ha vært utført skikkelig, all den tid svart/hvitt-bildet om gode og dårlige nordmenn fortsatt råder grunnen. Blindheims fortelling formidler derimot en ny forståelse av krigen og etterkrigstiden, en forståelse som kan bidra til å myke opp og nyansere den tradisjonelle svart/hvitt-tenkningen. Er det ikke dette Fure selv er opptatt av? – selv om hun later til å argumentere mot seg selv i sitt innlegg.

I den grad framstillinger som Blindheims versjon har nådd ut till omverdenen tidligere, har de enten blitt fortiet eller stemplet som useriøse. Mange historikere har derfor funnet det opportunt å unngå problematiske sider ved krigshistorien av hensyn til videre karriere. Det finnes dessuten mange måter å straffe de som forsøker å sette i gang en konstruktiv revideringsprosess. Fures påstand om at ingen journalist eller historiker i fredstid er trukket for retten p.g.a. sine  oppfatninger, er derfor langt på vei uriktig.

I 1948 utga major Oliver H. Langeland, sjef for Milorg D13 under krigen, boka ”Dømmer ikke”. Her kritiserer han regjeringen Nygaardsvolds opptreden i tiden før og etter 9. april 1940, og tar til ordet for riksrett mot regjeringsmedlemmene for å fastslå ansvaret i 1940 som et nødvendig ledd i rettsoppgjøret etter krigen.

Langeland er svært kritisk til den form og omfang oppgjøret fikk, hvor selv passive NS-medlemmer ble straffet. I boka offentliggjør han en rekke dokumenter som viser blant annet hvordan framtredende embetsmenn, som ikke var medlem av NS, tilpasset seg og samarbeidet med den tyske  okkupasjonsmakten og NS-myndighetene de første krigsårene. Mange av disse fikk sentrale posisjoner etter krigen, blant andre justisminister O.C. Gundersen (Ap) i årene 1945-52. Boka ble raskt inndratt av myndighetene, og Langeland ble truet med rettslige tiltak. I ettertid er boka mortifisert og Langeland gjort til en ikke-person.

Teologen og journalisten Marta Steinsvik utga i 1946en pamflett med tittelen ”Frimodige ytringer” hvor hun retter sterke angrep på rettsoppgjøret og behandlingen i landssvikdømte i fengsler. Hun ble også truet med rettslige tiltak, men er etter sin død gjort til en ikke-person. Svein Blindheims mangeårige kritikk av den autoriserte versjonen av krigshistorien har også møtt betydelig motstand og ikke gått upåaktet hen.

Forsker Fure mener det er historiefaglig svært problematisk å hevde at Quisling ikke hadde noen rolle i det tyske angrepet og henviser til biografiene av Odvar Høidal og Hans Fredrik Dahl.

Den franske krigshistorikeren Francois Kersaudy har imidlertid kommet fram til et annet resultat. Ifølge ham ble Quisling satt helt utenfor de tyske planene mot Norge. Når en kjent fransk krigshistoriker ved Sorbonne-universitetet i Paris, som inngående har studert forspillet til 9. april, kommer fram til et motsatt resultat, hvorfor har da ikke norske historikere tatt hensyn til dette?

Kersaudys bøker ”Kappløpet om Norge” og ”Vi stoler på England” som ble utgitt for over 10  år siden i Norge, viser dessuten at det var vestmaktene med Churchill i spissen som trakk Norge inn i krigen. Dette perspektivet har heller ikke kommet tydelig fram i den autoriserte versjonen i ettertid, men vært tidd i hjel. Fure er jo selv opptatt av å framheve at historieforskning alltid innebærer en stadig revidering av tidligere oppfatninger. Gjelder ikke dette forskningsresultater fra utenlandske historikere?

Det er liten tvil om at det var Arbeiderpartiet som forhindret en riksrettssak mot regjeringen Nygaardsvold etter krigen. Professor Magne Skodvin og hans etterfølgere har senere unnlatt kritisk  å vurdere forholdene rundt hendelsene før og etter 9. april 1940. Et annet eksempel på røyklegging, som Fure også påpeker, er mangelen på systematisk vitenskapelig framstilling av det økonomiske samarbeidet, selv om temaet nå begynner å bli drøftet av mange historikere. I den forbindelse kan likevel nevnes at flere forsøkte tidlig å ta det opp, blant andre Helge Krog og Nils Kåre Dahl. De ble begge truet med rettslige tiltak. Terje Valens ”De tjente på krigen” i 1974 ble motarbeidet, og en lovende historikerkarriere ble stoppet.

Videre kan nevnes at dr. philos. Lars Borgersruds vektige forskningsbidrag om de norske kommunistenes krigsinnsats, også ble motarbeidet i mange år. Borgersrud har søkt utallige forskerstillinger opp gjennom årene. Han er et meget godt eksempel på en kritisk forsker som har opplevd alt fra yrkesforbud til trussel om rettssak. Han har aldri oppnådd vitenskapelig avansement, enda mange vil regne han som Norges fremste krigshistoriker.

Fure anklager oss videre for ikke å differensiere motstandsbegrepet godt nok. Vi ekskluderer dermed i hennes øyne den langt viktigere formen for motstand som holdningskampen var under krigen. Hun glemmer imidlertid selv å skille mellom ideologisk holdningskamp og militær holdningskamp. Vi snakker om militær holdningskamp.

Fram til sommeren 1944 var sabotasje som kampmiddel forbudt i Milorg. De som drev sabotasje før den tiden var de norske kommunistene eller enkelte nordmenn i britisk tjeneste. Etter krigen er dette perspektivet blitt borte. Fures påstand om at holdningskampens erfaringer skapte ”en langt mer konsolidert tilslutning til demokratiske verdier enn tilfellet var før krigen”, er dessuten ytterst problematisk. Hvordan måler man det? Arbeiderpartiets lange dominans i partipolitikken innebar forfølgelse av personer med alternative stemmer. Lund-kommisjonen avdekket jo nettopp dette. Svein Blindheims skjebne er et eksempel i så henseende.

Det viktigste må være å få alle fakta på bordet, uavhengig av hvilken side man representerte under krigen. Først da kan man begynne å snakke om ærlighet, sannhet og modenhet i  omgang med egen krigshistorie.

******

Vedlegg nr. 2

Kilde: Aftenposten, Innenriks, Nyheter: 08.04.2010: Den glemte krigen i nord.

http://www.aftenposten.no/nyheter, iriks/article 3596097.ece?service:print

Ole Magnus Rapp: Den glemte krigen i nord.

Krigsinnsatsen ved Narvik våren 1940 ble glemt. Mange soldater og pårørende tok bitterheten med seg i graven. I storverket ”Norge i krig” ble kampene ved Narvik viet 11 av 2100 sider. De ca. 3700 norske soldatene som deltok i kampene kunne etter krigen søke om deltagermedalje. Noe svært få gjorde. Fortsatt tror det offisielle Norge at ”gutta på skauen” sto for all norsk krigsinnsats.

Kun én som deltok i den mest omfattende krig som ble utkjempet i Norge. Ble dekorert med krigskorset; general Carl Gustav Fleischer, etter sin død. Totalt har 282 fått denne høye utmerkelsen.

Etter krigen passet det norske myndigheter godt å glemme krigshandlingene i nord og heller opphøye lokal motstandskamp rundt Oslo, sier professor Oddmund Joakimsen som i dag utgir boken ”Narvik 1940”. Han påpeker at Norge var svært lite forberedt på krig. Med unntak av soldatene i nord. Der general Fleischer mobiliserte uten sine sjefers samtykke.

Far var soldat

 Joakimsen er overlege i nevrologi og hadde en  far som deltok som norsk soldat. Gjennom jobben som lege har han møtt mange krigsveteraner. Og han har engasjert seg for å få fram hva som virkelig skjedde rundt Narvik fra 9. april 1940. I boken omtaler han styrkeforhold og følger krigens utvikling detaljert fra 9. april til ordren om å stanse motstanden kom fra London 9. juni.

Han forteller om kulde og uvær, om mangel på håndgranater og maskinpistoler. Om heltebragder og stor krigskunst. Men også om grove feil, og dårlig samarbeid mellom allierte og norske ledere. Ved Narvik fikk Hitler-Tyskland sine første tilbakeslag under 2. verdenskrig. Norske og allierte soldater utførte bragder som er nøye omtalt i internasjonal krigslitteratur, men nærmest oversett i Norge, sier Joakimsen.

Oppkalt etter Narvik

 Han viser til at det både i England, Frankrike og Polen er gater og steder oppkalt etter Narvik, nettopp for å minnes hvor viktig denne motstandskampen var. Han har erfart mye bitterhet blant krigsveteranene. De var på offensiven og hadde tatt Narvik tilbake. De tyske styrkene var i ferd med å rømme inn i Sverige. I to mån4eder stanset de den tyske framrykningen nordover, slik at regjeringen og kongehuset kunne rømme landet via Tromsø 7. juni 1940.

Oddmund Joakimsen påpeker i sin bok at Norge slukte den tyske krigspropagandaen. Man bruker gale tall og fakta. Til nå har det vært akseptert at Tyskland møtte en enorm overmakt på 30.000 mann, og derfor måtte de trekke seg tilbake. Norske, polske, franske og engelske styrker utgjorde drøyt 10.000 soldater, de fleste var ikke med i de hardeste kampene høyt til fjells. Tyskland hadde ca 6.000 godt trente og utstyrte soldater i bakkekrigen, sier han.

Norske og allierte soldater vant slaget om Narvik. Men måtte stanse krigen etter ordre fra London. Andre verdenskrig kunne fått et helt annet utfall om de norske styrkene hadde fått forsette, sier Joakimsen.

Historiker Arvid Petterson tror Norge nærmer seg et tidsskille i synet på krigsinnsats og evakuering i nord. Han gir Joakimsen helt rett i at krigshandlingene rundt Narvik var enormt viktige og riktige. Men at de ble glemt av det offisielle Norge i ettertid. Både kongehuset og regjeringen kunne blitt tatt som krigsfanger om ikke tyskerne ble stanset ved Narvik. Det ville vært en enorm propagandatriumf for Hitler, sier han.

Pettersen har blant annet skrevet boken ”Fortiet fortid” om krigen og tvangsevakueringen fra Finnmark og Nord-Troms. Også han har påpekt gal og skjev vinkling i den offisielle norske krigshistorien. Like etter krigen ble historien skrevet i Oslo, mens man i nord brukte flere tiår på å bygge opp landet. Først på 70-tallet begynte man å samle egen historie, men da var alle de store verkene om krigen allerede skrevet, sier han.

General Fleischer hadde kritisert regjeringen og ble derfor sendt nordover. Her bygde han opp landets beste forsvar uten regjeringens samtykke. Dette ville man glemme i ettertid. Og dette må vi nå 70 år etter gjøre hva vi kan for å huske, sier Arvid Pettersen.

*******

Vedlegg nr. 3

Kilde: Aftenposten, A-magasinet, hver fredag i Aftenposten 03.05.2010

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3633886.ece?service=print

Lars Kluge: Kampen om krigen

Hvem?

Okkupasjonshistoriker Lars Borgersrud

Hvorfor?

Mener fortsatt at mye forties om okkupasjonen – 70 år etter det tyske angrepet på Norge.

Hvorfor er det så enorm interesse for den annen verdenskrig i Norge?

 Fordi folk vet, fra sin egen familie og sitt eget lokalmiljø, at det fortsatt er så mye som ikke er fortalt. Vår krigshistorie er offisiøs og preget av hvordan Arbeiderpartistaten, og især Forsvaret, vil at den skal bli fortalt. Men det er en annen historie. Og den prøver lokalhistorikere og uavhengige forskere å få fram. Problemet er å nå et bredt publikum.

Hva er galt med historien om krigen. Sånn som vi kjenner den?

 Det siste halve året av krigen ble det gjennomført svært mange sabotasjeaksjoner i Norge, og de aller fleste likvideringene skjedde også i denne perioden. Men det gis inntrykk av at Kompani Linge og Milorg drev en slik aktiv, væpnet motstand under hele okkupasjonen.

Gjorde de ikke det?

 Nei, sannheten er helt annerledes. Linjen til den norske regjeringen i London og Hjemmefronten var at det ikke skulle drives væpnet motstand eller gjennomføres sabotasjer. Og det norske samfunnet, styrt av okkupantene og det nazifiserte embetsverket, fungerte omtrent som før krigen.

Men vi har lært om lærerne, kirken og idretten som nektet å la seg nazifisere?

 Ja, men det var sivil ulydighet, ikke væpnet kamp. Regjeringen og tunge næringsinteresser ønsket ikke at norsk eiendom eller infrastruktur skulle ødelegges. Dessuten fryktet man represalier.

Dermed skjedde det ingenting?

 Jo, engelskmennene var uenige. De skapte Kompani Linge under sin kommando og gjennomførte flere raid mot norskekysten. Dessuten var den sovjetorienterte Osvald-organisasjonen aktiv.  Deres aksjoner mot virksomheter som var viktige for den tyske krigsmakten, ble fordømt av den norske regjeringen i London – i likhet med de engelske angrepene. Hjemmefrontens passivitet er blitt fortiet i den  offisielle krigshistorien, og Osvald-sabotørene har aldri fått den takken de fortjener. I flere år sto de alene om den væpnede motstanden hjemme.

Hva gjorde Milorg?

 De mottok våpen gjennom flyslipp og drev med øvelser, hadde forbud mot væpnet kamp og var lenge ganske puslete. Da Milorg i Oslo i 1943 oppdaget at de var truet av angiveri, var de ikke i stand til selv å håndtere situasjonen og fikk medlemmer av Osvald-organisasjonen til å gjennomføre likvidasjoner for dem.

Men da sabotasjene kom i gang på høsten 1944, ble aktiviteten etter hvert omfattende. Mange ble så likvidert?

 Ja, særlig fr årsskiftet 1944-45. Men hvor mye gjorde det fra eller til så sent i krigen? Hadde aksjonene derimot vært gjennomført i 1942, ville de hatt stor betydning.

Hvilken rolle spilte det norske offiserskorpset etter at kampene var over våren 1940, og okkupasjonen var et faktum?

 Da de norske styrkene i Sør-Norge kapitulerte, ga offiserene æresord til tyskerne om ikke å fortsette kampen. Dette løftet følte de fleste seg bundet av. De betydde at de som hadde som yrke å forsvare landet, nesten ikke gjorde noe. I august 1943, da de fikk varsel om at de skulle interneres i Tyskland, satt flere hjemme i uniform med ferdig pakket koffert og ventet på transport. Bare noen få dro ut for å kjempe. Denne lite ærefulle historien er noe mye av årsaken til at Forsvaret har hatt så stort behov for å kontrollere krigshistorien. En kontroll de etter min mening har utført gjennom Hjemmefrontmuseet og Institutt for forsvarsstudier.

Hvordan mener du krigshistorien burde vært forvaltet?

Hjemmefrontmuseet burde ikke vært underlagt Forsvaret og burde ikke latt noen bestemte krigsveteraner få prege virksomheten. Det blir ingen uavhengig forskning når aktørene selv har hånd om historieskrivningen. Penger til forskning om krigen burde i større grad gått til uavhengige forskere fordelt gjennom normale kanaler for fordeling av forskningsmidler. I andre land som var okkupert, er forskningen om krigen mye mer uavhengig, og åpenheten om det som skjedde tilsvarende større. I Norge er vi blitt servert et glansbilde av krigen.

Hva mener du med det?

Mye er fortiet. Alt gikk liksom så greit. Men krigen var også fryktelig for dem som var i de aktive gruppene. Jeg har fått historier fra dem som er vanskelig å fortelle videre. I en illegal organisasjon der ingen kan stole på noen, rir frykten for angivere – og ikke minst frykten for selv å bli anklaget for å være angiver, frykt for alle. – For å holde ut var det alkohol og bruk av amfetamin. Tortur knekket dem som ble tatt. Og det var stridigheter mellom gruppene, og om hvordan kampen skulle føres. Likvideringene har jeg ikke ønsket å publisere noe om så lenge noen av dem som var aktive, fortsatt lever. Men om noen år vil også dette kapitlet bli avdekket.

Så bildet vårt av krigen kommer til å endre seg?

 Ja, den prosessen er allerede i gang.

Vedlegg nr. 4

Kilde: Aftenposten kommentarer, side 3, søndag 30. mai 2010, H. Stanghelle, politisk redaktør, ”På en søndag”:

Harald Stanghelle: Krigen om krigen

Selv 70 år etter okkupasjonen av Norge blir vi ikke ferdige med krigen. Heller ikke med fortellingene om den. Professor Torgrim Titlestad – Peder Furubotns ivrige og dyktige talsmann blant norske historikere – har tatt til orde for en åpen høring om hvordan det som skjedde under krigen, er framstilt for ettertiden.

Forslaget er både fascinerende og fristende, men krever nok både et stort forarbeid og nesten ubegrenset med tid. For fortellingene om krigen er snart like mangfoldige som krigen selv. Senest fredag ble til dels nytt og spennende materiale lagt fram på Lysebu: ”Danske tilstander – Norske tilstander 1940-45”, heter boken der det for første gang blir laget en studie – ikke spesielt sammenlignende – om hvordan to nokså like nordiske land møtte den tyske okkupasjonen på forskjellig vis.

Konsekvenser

 I Danmark ga man den 9. apil raskt opp å gjøre motstand. I Norge fortsatte den noen uker. Her flyktet konge og regjering, og de tyske okkupantene betrodde Vidkun Quisling ”statsroret”. I Danmark aksepterte den sosialdemokratiske regjeringen tilbudet om en såkalt fredsokkupasjon, og både kongehus og regjering ble sittende.

Det finnes med andre ord dype forskjeller mellom Danmark og Norge. men når det graves under overflaten, finner vi likheter. Sikkert er det at våre to lands valg fikk konsekvenser – ikke minst for hvordan ettertiden kom til å forstå og bruke de fem okkupasjonsårene.  

Fremtidspeker

 Det er et kjernepunkt, dette. For altfor sjelden minner vi hverandre på at 1940 er blant de få år i Europas historie som satte sitt umiskjennelige preg også på de neste fem tiårene. Uten det store krigsutbruddet ville ikke oppgjøret mellom nazismen og fascismen ha ført til verdenskrig. Og uten verdenskrigen ville neppe Sovjet-imperiet oppstått. Det ville heller ikke den kalde krigen – og de mange årene da den akse verdenspolitikken dreide rundt var supermaktsrivaliseringen mellom USA og Sovjetunionen.

Men dett er også en påminnelse om at som ingen annen krig på det europeiske kontinent var dette et ideologisk oppgjør. Paradoksalt nok ryddet Hitler-regimets undergang veien for sovjetisk dominans av sentral- og Øst-Europa. Samtidig var et knekket Nazi-Tskland en forutsetning for en demokratisk utvikling i Vest-Europa. Det fantes ikke grunnlag for kompromiss.

Makaber relativisering

 Med et slikt bakgrunnsteppe er det ikke det spor merkelig om mange krigsveteraner har vært skeptiske til en relativisering av det som skjedde under krigen. Det har jo til og med vært gjort forsøk på å framstille ivrige frontkjempere på Nazi-Tysklands side som like ”gode nordmenn” som dem som risikerte livet i oppgjøret med okkupasjonsmakten.

Nokså makabert, selvsagt. Men det viser hvordan tiden kan rydde rom for så mangt et tankegods. Det har den da også gjort når det gjelder krigshistorien. Mange av debattene om slikt har vært friske og opplysende. Likevel er det noe underlig når det nå er i ferd med å utvikle seg en trend blant forfattere og journalister om at det er først nå vi får sannheten om det som skjedde under krigen.

Sikker PR-sans

 Stikkord som det norske medansvaret for jødedeportasjonene, frontkjemperne, landssvikoppgjøret, partisanene, kommunistenes motstandsbevegelse og den politisk-administrative vinglingen i 1940, kan nevnes som eksempler.

Med sikker sans for PR er det mange som de siste årene er blitt slått inn åpne dører. Og det blir jo gjerne noe bulder og brak når man ramler inn åpne dører med samme kraft som om de var lukket. Det er jo for eksempel allerede over tyve år siden Nils Johan Ringdal og Per Ole Johansen dokumenterte det norske politiets ansvar da jødene ble deportert. Det er lenger siden Egil Ulateig skrev om frontkjempernes skjebne. Og Asbjørn Sundes biografi (av Egil Ulateig) kom i 1989 – Sundes egen bestselgerfortelling så tidlig som i 1947. Hans Fredrik Dahls skjellsettende Quisling-biografi har allerede rukket å bli en klassiker.

Et nordnorsk fyrverkeri

 Og nettopp i ei uke der Kjell Fjortoft ble begravet i Tromsø, kan det minnes om at dette nordnorske fyrverkeriet ikke bare skrev om partisanene før noen andre. Men også utga tre bøker om den norske usikkerheten ved krigens begynnelse. Listen kunne gjøres lenger – også med mer tradisjonelle historiefortellere enn de nevnte.

Poenget er ikke at det nødvendigvis er bortkastet å ta debatten på ny. Men det er enten historieløst eller uredelig å late som om disse debattene er en ny oppfinnelse på denne siden av tusenårsskiftet. Det er de ikke.

Nye myter

 Men fortellingene om den tid som var, er selvsagt preget av den tid som er. Det ville vært nesten naturstridig om det var gråsonene, sidesporene og selvkritikken som dominerte historien som ble skrevet i de første etterkrigsårene. Ikke bare var ønsket om å legge de vonde krigsårene bak seg sterkt. Det samme var behovet for å bruke de beste fra denne tiden i gjenoppbyggingens tjeneste.

Da er det ikke til å unngå at det også oppstår noen seiglivede myter. Men det er ingen unnskyldning for å erstatte disse med nye myter klekket ut i vår egen tid. Myter som gjerne er bygget på konspirasjonsteorier det ikke finnes dekning for. Og som ikke blir sannere av at de bæres fram av folk som rir sine egne kjepphester. Historien gjentar seg ikke. Det er det historikerne som gjør, lyder en av Geir Lundestads spissformuleringer.

Politisk vaksine

 På Lysebu ble det fredag diskutert om fortellingen fra okkupasjonsårene fortsatt kan ha en misjon som prisme for norske verdier – eller like gjerne demokratiske verdier. Om den også i framtiden vil ha verdi som et slags politisk-moralsk kompass. Mye tyder på det. På samme måte som 1814 og 1905 er en del av vår nasjonale resonansbunn, vil nok også krigsårene være det. Også fordi det for hele det norske etterkrigssamfunnet har hatt en utrolig stor verdi at det som kom ut av krigen var en effektiv politisk vaksine mot alle former for fascisme. Samt et sterkt medvirkende til at vi som folk har avvist de autoritære tendensene. Her har krigsveteraner, holocaustoverlevende og politiske fanger spilt en avgjørende rolle.

Gjenfortelling?

 Så vil det nok fortsatt være gråsoner fra de fem okkupasjonsårene som venter på å bli belyst. Flere større prosjekter er på gang. Det vil helt sikkert bli flere. For lite tyder på at den store nasjonale fortellingen er fortalt en gang for alle. Når det gjelder de store linjene, vil vi neppe få vite så mye nytt, men nye generasjoner vil tolke mye annerledes. Kanskje det er en gjenfortelling av den store fortellingen vi nå står overfor?

******

Vedlegg nr. 5

Kilde: Aftenposten Debatt side 5 Lørdag 05.06.2010

Ingerid Hagen: Fortsatt noe mørklagt om krigen

Okkupasjonshistoren

 I sin kommentar i Aftenposten den 30. mai med tittelen ”Krigen om krigen”, hevder redaktør Harald Stanghelle blant annet at debattene om de mer problematiske sidene ved okkupasjonshistorien ikke er ”en ny oppfinnelse på denne siden av tusenårsskiftet”. Dører som mange har sparket inn de siste årene. Har allerede vært åpne en 15-2o års tid, påstår han.

Det henvises blant andre til forfatterne og journalistene Kjell Fjørtofts og Egil Ulateigs pionertid – hvis bøker i sin skapte en stor debatt. Et sentralt spørsmål blir likevel som følger: Er Fjørtofts og Ulateigs banebrytende journalistarbeid blitt fulgt opp av historikerne siden?

Slik jeg vurderer det, er svaret nei, eller i svært liten grad. Faktum er vel heller at mange av Stanghelles såkalte ”åpne dører”  fortsatt er boltet og låst, noe de har vært siden frigjøringen.

Mørklagte temaer

 Jeg har de siste årene arbeidet historievitenskaplig med flere mørklagte temaer fra krigens dager. Hver gang jeg har gått i gang med et prosjekt, har det slått meg hvor uendelig mye som ennå er ugjort innenfor historieforskningen om krigen.

Ikke minst erfarte jeg dette under arbeidet med boken min ”Oppgjørets time. Om landssvikoppgjørets skyggesider”. Her var det ikke snakk om å ”ramle inn åpne dører”, men tvert om komme i berøring med viktig kildemateriale som hadde ligget nedstøvet i de offentlige arkivene i over 60 år.

Et annet eksempel er bøkene til Milorg-sjef Oliver H. Langeland, som i sin tid ble beslagt, men er nå gjenutgitt. For et år siden var Langeland ukjent for de fleste. I fjor på denne tiden ventet jeg på å få innsyn i injuriesaken mot ham i 1950. Riksarkivet hadde på det tidspunktet ennå ikke greid å spore opp saken hans. Det ble omsider funnet bortgjemt i Oslo politikammers arkiv etter flere måneders leting.

Måneders leting

 Jeg var således den første historikeren som kunne gjøre bruk av sakens akter – og det skjedde nærmere 60 år etter at Milorg-sjefen ble frikjent. Var det noen som snakket om å slå inn ”åpne dører”?

SLUTT

Jeg overdriver ikke når jeg meiner de fleste forsøk på å modernisere synet på Norge under 2. verdenskrig har vært et tungt lerret å bleike. For arrogansen fra foretrukne, partitro historikere har vært til å ta og føle på siden 1960. Forvaltning av de offisielle betraktninger på historiske begivenheter har også medført tilgang til stillinger i yrkeslivet; i motsatt fall det tyskerne så treffsikkert kaller ”Berufsverbot”, så velkjent under Stasi-regimet. Ingen må tro at ikke våre landsmenn også ble rammet av partisensuren. Gro Harlem Brundtland forsvarte oven i kjøpet praksisen overfor ei kritisk skandinavisk presse. I dag bør folk være kvalifisert, eller ikke kvalifisert. Det norske arbeiderpartiet har dessverre like hardnakket ruget over sitt glansbilde av et ettermæle. Falskneriet ble i utgangspunktet satt i system av Skodvin-skolen innen historieforskningen. Når demningen nå brister i offensiven fra en yngre generasjon historikere ledet av Lars Borgersrud og Torgrim Titlestad, fatter vi igjen tro på at norsk historieforskning med tid og stunder vil kunne legge av sitt frynsete renommé fra etterkrigstida. Hvordan kunne Fleischer-biografien få styggere medfart enn den til Jens Chr. Hauge få år etter?  Personlig finner jeg det gledeligst at Aftenpostens scoop-team finner gjenklang i avisas redaksjonelle profil. Slikt må til for å holde posisjonen blant våre fremste riksaviser. Selv Gunnar Sønsteby har kvittet seg med de provoserende spissformuleringene overfor revisjonistene fra tidligere tiår. De yngre vil beundre ham for hans forsonlige tale.  Så synd bare, at Kiberg-partisanenes talsmann, Kjell Fjørtoft, ikke fikk oppleve den nye dagningen. Takk til deg, Kjetil S. Østli, for en glimrende journalistikk. Det skal likevel ta sin tid før budskapet synker ned til den sedate, selvtilfredse norske folkesjela! Dette har jeg ventet  på så lenge, og knapt trodd jeg skulle oppleve det i min levetid. Tilgi meg at jeg sprer dine synspunkter på hjemmesida.

P.G.

Det er Sønsteby vi intervjuer. Igjen og igjen.

FAKTA:

NORGE I SVART, HVITT OG GRÅTT

1. Ingerid Hagen: Oppgjørets time. Om  landssvikoppgjøret.

2. Eirik Veum: De som falt. Om nordmenn som vervet seg til tysk tjeneste.

3. O.H. Langeland: Dømmer ikke. (nyutgitt), og For at I ikke skal dømmes (utgis snart).

4. Frode Fanebust: KrigshistorienTM

5. Torgrim Titlestad: Frihetskampen i Norge – og historikerne som sviktet.

6. Synne Correll: Krigens ettertid, okkupasjonshistorien i norske historiebøker (avhandling).

7. Kjell Staal Eggen: Skammen – om jødeforfølgelsene i Norge.

8. Helle Aarnes: Tyskerjentene. TV-dokumentaren Sabotører i mørke – om motstandsgruppen Osvald-gjengen (NRK)

9. Kinofilmen Strengt hemmelig, om stornazisten Kåre Marthinsen og likvidasjoner.

10. Danske tilstande –norske tilstander. En sammenligning av norsk og dansk okkupasjonshistorie (antologi, utkommer 28.mai).

• Hvorfor samarbeidet så mange nordmenn med tyskerne?
• Hvorfor pågrep norske politimenn jøder?
• 65 år etter den annen verdenskrigs slutt angripes den offisielle krigsfortellingen.
• En historie om helter. De nordmenn som skal hedres, blir færre når krigens nyanser skrives inn i historien.
• Bølge av bøker og filmer. Filmen ”Max Manus” skapte interesse for heltedåder under okkupasjonen. Nå utfordres heltebildene.

Engelsk radio med sterk norsk bistand laget svada for oss, så vi begynte så smått selv å tro at vi var helter, mens våre prestasjoner nøkternt sett var særdeles beskjedne. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie.

 Det skriver major Oliver H. Langeland, Milorg.leder i Oslo under krigen, i boken ”Dømmer ikke” (1948, gjenutgitt januar 2010).

Å si at boka er kontroversiell, er en underdrivelse. Riksadvokaten beordret forfatteren tiltalt for injurier, boken ble behandlet i Stortinget og drøftet i statsråd. Boken ble deretter fjernet fra markedet, og Langeland radert ut av historien. Han finnes knapt i noen bøker. Dette viser to interessante trekk. Kritikk av okkupasjonshistorien er ikke noe nytt. Men kritikken slukes av heltehistorien om ”de gode nordmenn”. Om nordmannen, som ifølge Langeland først framstår tapper og heltemodig da krigen endelig var over, skriver majoren. Ingen turde lenger å innrømme at han var et jevnt, aminnelig hverdagsmenneske som under krigen og ellers hadde vist mange svakheter.

Hvilke helter ser vi?

Morgenen 8. mai 2010. Eldre menn i dress håndhilser. ”Gratulerer med dagen!” sier de. Én ser til at alle bord har norsk flagg på, en annen spør om lokalavisen ”Adresseavisa” endelig kommer, nå som de har så fornem hedersgjest. De sier: ”Hvor mange er vi igjen? Seks, hvis vi  tar med dem på sykehjem?” Krigsseilerne.  De sivile sjøfolkene som var i fronten under hele krigen. Noen av dem 24 timer i døgnet i fem år, lastet med forsyninger og våpen til de allierte styrkene, i konstant fare for å bli senket av tyskerne, markerer frigjøringsdagen. Jubileet har stor betydning for dem. Av 10.000 nordmenn som omkom under krigen, døde nesten halvparten på sjøen. Krigsseilerne ble, på tross av innsats og store tap, elendig behandlet av myndighetene, og det tok mange år før de fikk sin plass i krigsfortellingen.

-          Han kommer! Sier flere, stemningen stiger, opp trappen kommer Gunnar ”Kjakan” Sønsteby (92). Krigsseilerne står i kø for å hilse på ham, og Sønsteby sier: ”Det er viktig for meg å være i Trondheim i dag. Oslo vies for stor plass i historien. Oslo er ikke Norge”.

Så sier han til Krigsseilerforeningens leder, Egil Berg:

-          Jeg ser at jeg ikke har fått en plass i programmet. Jeg er ikke kommet hit for å glane,vettu, jeg dauer heller enn å sitte stille. Jeg vil tale. Kan dere ordne det?  Jeg vil si at det var dere i handelsflåten som bar krigen. Vår innsats kan ikke sammenlignes med deres.

Berg virker overrumplet over hedersgjesten. Han ser ned i gulvet.

-          Neei, men det er jo forskjellige innsatser, da, sier Berg omsider.

-          Nei, vi er smågutter i forhold til dere. Jeg åpner alle mine foredrag med å understreke det. Handelsflåten bidro til å forkorte krigen. Det greide ingen av oss andre.

Det oppstår her noe, for oss, pinlig. Sønsteby, selve symbolet på stolt norsk motstandskamp, ber oss fokusere på de få krigsseilerne som sitter stille bak ham, men det er Sønsteby vi intervjuer. Igjen og igjen. Vi kjenner hans historie. Men vi dras mot ham, også “Adressa”, som nå er på plass. Det er 65 år siden frigjøringen. Og etter 1800 boktitler, mange filmer og TV-dokumentarer trodde mange vi var ferdige med krigen. Vel, 1,2 millioner så ”Max Manus” (2008) på kino. Bøkene til Sønsteby toppet bestselgerlistene i vår. Flere tiår etter at de utkom. Så er da også historiene spektakulære, ja, uunnværlige for nasjonsbyggingen som startet i 1945.

Nye fortellinger.

Noen historiefortellinger dominerer over andre. Fortellingen om hvordan de staute nordmennene i den lille nasjonen sto sammen i innbitt kamp mot den onde overmakten, og til slutt krontes med seier og frihet, 8. mai 1945, er det moderne Norges ”masterfortelling”. Etter krigen samles man om gjenoppbygging. Som historiker Hans Fredrik Dahl sier: ”For at krigsfortellingen skal samle og oppdra nasjonen, må man fremheve noen heroiske trekk og fjerne nyansene”. Det var vi (gode nordmenn) mot de andre (tyskerne og NS-medlemmene, det gode mot det onde. Ut av denne hollywoodske fortellingen stiger en patriotisk nasjon frem.

 Fortellingen finnes i en mengde krigslitteratur, 17. mai-taler, jubileer og skoleverk

-          Historieskriverne har vært fanget i en svart-hvitt-tenkning. Nyanser av grått har ikke hatt plass her, sier Synne Correll. Som har analysert historieverk om okkupasjonen.

Ikke før nå. Etter ”Max Manus”-filmen har en bølge av forskning, bøker og filmer utfordret den norske krigsfortellingen (se faktaramme). Emner som tas opp: Landssvikoppgjøret, norske bidrag til holocaust, likvidasjonene, fortielsen av kommunistiske motstandsgrupper, frontkjempere (nordmenn som kjempet for nazismen), NS’ relativt store oppslutning og det store antall nordmenns samarbeid med okkupasjonsmakten.

Det var på høy tid. Mener kulturhistoriker Anne Eriksen. Som i ”Det var noe annet under krigen” punkterer forestillingen om at ”alle var med” i motstandskampen.

-          Denne bølgen er kjempeinteressant. Og det er naturlig at den kommer nå, sier Gunnar Sønsteby. Nye generasjoner blir nyssgjerrige når de hører om krigen, og de lurer: Hva skjedde egentlig? Hva var rett? Hva var galt? Men noen flagger egne meninger fremfor å lage objektiv historie. Det blir galt, sier han.

Frode Fanebust angriper i ”Krigshistorien” (2009) det han kaller den ”offisielle” krigshistorien. Hvorfor hørte jeg ikke at NS samlet flere medlemmer enn den organiserte Hjemmefronten? Eller at flere nordmenn i uniform kjempet med tyskerne enn mot dem?

-          Vi vant ingen krig. Vi var knapt i krig. Vår frigjøring kan vi takke andre for. Likevel dyrkes heltemotet til Max Manus og ”Kjakan” Sønsteby som om det karakteriserte vårt land, sier Hans F. Dahl.

En varslet overraskelse?

9. april 1940 inntar tyskerne flere norske kystbyer. Angrepet kom svært overraskende, sier historien. Men norske myndigheter kan ikke ha vært helt uforberedt. Milorg-leder Langeland lister opp flere varsler, i tillegg til krigsutbruddet i 1939. 19. mars 1940: Den britiske utenriksminister Chamberlain sier at krigen står på dørstokken til Norge. 29. mars 1940: Norges utsending til Tyskland skriver at Norge bør holde sitt forsvar i orden så sterkt som vår ytterste evne tilsier. Kun hver tidende mann er da mobilisert. 5. april: Aftenpostens mann i Berlin forteller at ”alle” visste om angrepet på Norge, men Utenriksdepartementet ber avisen om ikke å trykke nyheten. Generalstaben foreslår mobilisering, men regjeringen avslår. 8. april: Regjeringen hører at tyske skip er på vei til Narvik.

Ca. 03.00 den 9. april besluttes delvis mobilisering med innkalling pr. brev og oppmøte 11. april. Regjeringen hevdet i ettertid at den vedtok full mobilisering, ikke hver tiende vernepliktige, men at Generalstaben misforsto den viktige beslutningen.

”Nordmenn kunne slått tyskerne tilbake med paraplyer” (General Louis Spears).

Regjeringen flykter.

Det er fortsatt riktig å si at Norge var uforberedt. Norske myndigheter førte en nøytralitetspolitikk og hadde helt siden utbruddet av første verdenskrig rustet ned Forsvaret. Mellomkrigstidens ”brukne geværs politikk” medførte at landets forsvar i 1940 både var svakt utstyrt og dårlig trent. Det er dessuten sagt at overmakten var så stor. Om størrelsen på angrepet skriver den britiske generalen Louis Spears i ”Forklaringen på katastrofen”: ”De nordmenn som  kom forbi, kunne ha slått tyskerne tilbake med paraplyer”. Toppen av vanviddet, sier Spears, var da norsk ridende politi eskorterte tyskerne inn i hovedstaden.

Oslo overgis uten kamp. Svein Blindheim. En av Norges høyest dekorerte krigsveteraner, sier i filmen ”Krigshelt i utakt” at dette må være første gang i historien  at fallskjermsoldater kan kjøre inn i en hovedstad og innta byen mens all myndighet er borte. Jens Bjørneboe, som mente norsk natur var som skapt for å stanse en invasjon, skriver i ”Under en  hårdere himmel”: ”Det var en David med Goliats hjerte”.

Kritikerne av Arbeiderparti-regimet mente den burde stilles for riksrett for å ha lagt landet åpent for tyskerne og for å flykte uten kamp. Om mange i 1940 delte dette synet på flukten og eksilet i England, hersker i dag bred enighet om at kongen og regjeringen gjorde det rette. Spørsmålet er hvilke signaler regjeringen ga før den dro. I ”Til det norske folk” skriver den: ”Det kan sjå mørkt ut i denne stunda, og mykje kan det lukkast for valdsherrane å få øydelagt. Men regjeringa har den visse von at ei ny og lys framtid skal koma for landet ein gong.” To måneder etter invasjonen kapitulerte de norske styrkene i Nord-Norge.

Hvem arresterte jødene?

De som skrev historiebøkene, fikk muligheten til å bestemme hvordan krigen kunne beskrives, sier Synne Correll. Historikeren har studert store populariserte historieverk om krigen. ”Norges krig” (1947-50), ”Norge i krig” (1984-87) og ”Norsk krigsleksikon’” (1995). Blant forfattere og redaksjonsmedlemmene i ”Norges krig” var flere sentrale Arbeiderparti-politikerne, deriblant statsminister Einar Gerhardsen. De fleste i redaksjonen kjente hverandre fra motstandsarbeid under krigen.

Hva sier verket om jødene? De nevnes knapt. ”Selv en så rystende tragedie som denne, blir likevel  bare en detalj i den avgrunn av brutalitet og råskap som tyskerne viste  i sine fengsler”. Bare en detalj? Teksten unnlater også å opplyse om at norske embetsmenn hjalp nazistene å kartlegge jødene og deres eiendeler, og at norske politimenn arresterte jødene. ”De ble arrestert”, står det, ”de ble deportert”. Som om ingen gjerningsmann fantes. Men at politimenn i skjul var med i motstandskampen, står det mer om.

I åttebindsverket ”Norge i krig”, som utkom på 1980-tallet, vies ”jødeaksjonen” større plass. Politietaten møtte  tidlig krav om  innmeldelse i Vidkun Quislings parti, NS. At nær halvparten meldte seg inn, beskrives som ”forskrekkende høyt”, men heroiske trekk legges til. Om massearrestasjonene oktober og november 1942 står det: ”Mange jødiske familier ble kontaktet og fikk vite at politiet var innkalt til storrazzia neste natt, og selv om ingenting ble sagt, regnet man med at det var jødene som sto for tur. Derfor hadde politifolk delt byen mellom seg for å forsøke å varsle alle. Men varslet ble ikke alltid trodd. Og det hendte at de samme politifolk som med alvorlig risiko for seg selv hadde varslet, samme natt måtte arrestere dem de hadde forsøkt å få til å rømme”. Denne storstilte varslingen er ikke dokumentert. Men det mest interessante er hva man i teksten hoppet bukk over, nemlig at ”gode nordmenn” var med på jødeutryddelsen. Der 767 jøder ble deportert fra Norge og kun 32 overlevde. Og hva skjer?

- Teksten går langt i å antyde at jødene selv har ansvar for at det gikk som det gikk, mens politifolkene fremstår som heroiske, sier Correll.

I ”Norge i krig” renvaskes Norge for antisemittisme. Rasehatet tillegges NS alene og omtales som ”importert” eller ”lånte fjær”, jødeforfølgelsene var ”i tysk regi”, og etter ”tysk mønster”. Altså unorsk. Slik opprettholdes myten om ”gode nordmenn”.

Men ifølge Corell viser landsvikoppgjøret noe annet. 27. oktober 1942, dagen etter at jødene ”ble tatt”, fører to grenseloser det jødiske ekteparet Jacob og Rachel Feldmann mot Sverige. På veien raner de to ekteparet, dreper dem, binder dem med ståltråd og dumper de drepte i et tjern. I rettsaken i 1947 sier de to losene at de gjorde det for å unngå at Sverige-ruten skulle avsløres. Motstandsmenn vitner for de tiltalte, og begge frifinnes for drap. Og hva med Knut Rød, politiinspektøren som ledet arrestasjonene av jødene? Han ble frikjent i 1948, fordi ”de isolerte bistandshandlinger han har utført, utvilsomt har vært av liten vekt sammenlignet med det meget verdifulle og risikable arbeid han har utført mot fiendens interesser”.

”Instruksen fra England var å føre en passiv og samarbeidende linje” (Hans Fredrik Dahl).

En kommunist er ingen helt.

Vår krigshistorie er preget av hvordan Arbeiderpartistaten, og særlig Forsvaret, i etterkrigsårene ville at den skulle bli fortalt, mener Hans Fredrik Dahl. Man kan lett få inntrykk av at Milorg (den militære motstandsorganisasjonen, ledet av Forsvarets overkommando i Storbritannia) utgjorde motstandskampen alene, og at de saboterte krigsviktige anlegg fra krigens start. Det er feil. Frem til 1944 var instruksen fra England å føre en passiv og samarbeidende linje. Fra 1941 til -44 var det i hovedsak kommunistiske motstandsgrupper, især Osvaldgjengen, som bedrev sabotasje. Aksjonene fikk krass kritikk fra eksilregjeringen, som fryktet represalier mot sivilbefolkningen. Men den ”passive” linjen skapte frustrasjon i Milorg. Og i 1944 snudde eksilregjerningen. Ifølge Hans Fredrik Dahl så regjeringen at Milorgs ønsker om aksjoner ikke lot seg stoppe. Man fryktet også at motstnadsfolk gikk over til kommunistene. Og en påfølgende velgerstrøm til de røde etter krigen.

-          Poenget er, uavhengig av rett eller galt: Etter krigen kan sentrale Milorg-menn og AP-politikere nå, samtidig med at den kalde krigen oppstår, skrive at deres valg (først samarbeid, deretter sabotasje) var det riktige, sier Synne Correll. I ”Norges krig” (1947-50) finnes ikke Osvaldgjengen eller lederen, kommunisten Asbjørn Sunde, en av motstandsbevegelsens mest aktive menn. Kommunistenes krigsinnsats ble fortiet eller mistenkeliggjort som politisk styrt av Moskva, (sjekk ”Sabotører i mørke” i faktarammen).

-          Som om ingen kommunister kjempet for Norge. Og som om motstandsfolk fra Arbeiderpartiet ikke tenkte politikk, sier Sunne Correll.

Gunnar Sønsteby: – Det er blitt kritisert at kommunistene ikke ble dekorert. Vel, nesten ingen ble det! Og man må huske at kommunistene manglet en plan. Det gjaldt kun ”ødelegg og saboter”. Da blir aksjoner fort meningsløse. Alle mine aksjoner var godkjent av London, vi fulgte en plan for å vinne krigen.

Svart, hvitt og grått.

Det er lett å forstå ønsket om å fortelle en historie som gjør oss stolt av å være norsk. Men krigshistorien handler om at over 5.000 nordmenn frivillig vervet seg til tysk krigstjeneste, sier Eirik Veum, som har skrevet ”De som falt – nordmenn drept i tysk krigstjeneste” (2009). Hvis vi skal lære av historien, må vi også vise at normale mennesker kan gjøre feil. Ondskap er ikke alltid tysk, sier han.

Ved å fortie det problematiske og å fokusere på heltedåder, gjøres hele den norske krigsfortellingen heroisk. Og hele nasjonen blir en del av motstandskampen. – Og det er jo feil. Sannheten er at svært mange var passive eller samarbeidet med okkupanten, sier Hans Fredrik Dahl. Holdningen hos myndighetene var at man skulle holde hjulene i gang. Blant annet ved å oppfordre norsk industri til å handle med nazistene. Og det gjorde man. Alan Milward viser i ”The Fascist Economy of Norway”, at tyskernes bygging av infrastruktur i Norge ødelegger myten om at krigen ga landet et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Hovedindeksens ved Oslo Børs doblet seg i perioden 1940-45 ifølge ”Krigshistorien”.

Et æreløst folk?

”Norges omdømme ute i verden sto ikke høyt våren 1940”, skriver forfatterne av ”Norges krig”, delvis fordi den amerikanske korrespondenten Leland Stowe i artikler beskrev nasjonen som ”et folk med et usedvanlig stort antall forrædere, eller som et slapt folk uten ære”.

Den største skammen dreide seg om Vidkun Quisling og Nasjonal Samling (NS), som på det meste under okkupasjonen telte 50.000 medlemmer. Det høye tallet skyldtes krav om NS-medlemskap for å beholde jobben, eller for å få jobben man søkte. At Norge med Quisling hadde skapt et nytt ord for judas/forræder, (= ”quisling”), var også pinlig.

Hvordan skulle historikerne forklare NS? En metode var å bortforklare. Ved å gjøre NS-folk umenneskelige eller dumme. Vidkun Quisling kalles for Vidkjent Usling fra Sans og Samling, og en av Norges mest kjente okkupasjonshistorikere, Magne Skodvin, sier det slik: ”Det spørs om han (Quisling) noensinne ble helt klar over hvor skrøpelig stoff NS alt i alt var gjort av”. De er ”medløpere”, ”mindreverdige”, eller hadde ”innviklede sosiale tilpasningsvansker”. Slik kan man unngå det problematiske.

Men mest utbredt var samarbeidet på det økonomiske plan. Dette visste Hjemmefrontens ledelse da den 15. desember 1944 skrev til eksilregjeringen: ” En stor del av landets bedrifter,0 og en vesentlig del av den arbeidsføre befolkning har direkte eller indirekte arbeidet for okkupasjonsmakten. Og et overveldende antall personer har arbeidet frivillig eller endog søkt det”.

Landssvikerne.

93.000 nordmenn ble tiltalt for landssvik. 50.000 ble dømt. Tallet er ”sinnsykt” høyt for en så alvorlig tiltale i et land med så få mennesker, sier historiker Ingerid Hagen, som i boken ”Oppgjørets time” viser hvordan ”gode nordmenn” etter krigen hevnet seg på fengslede landssvikfanger. Fanger ble torturert, uten at de ansvarlige for rettsoppgjøret grep inn. Men hvordan er hele 50.000 landssvikere mulig? Fordi NS-medlemmer kollektivt ble funnet skyldig.

Straffeloven hadde lover for landssvik (§86). Men paragrafen ble ikke funnet god nok av Hjemmefronten og eksilregjeringen, som i 1942 og 1944 utarbeidet provisoriske anordninger til det kommende landssvikoppgjøret. Hvem sto bak de nye lovene? Hjemmefrontens ledelse, især Erik Solem, Jens Chr. Hauge og Sven Arntzen. De samme mennene får også viktige stillinger i selve landssvikoppgjøret. De må ha hatt ”en forunderlig evne til ikke å forstå at de kan være inhabile”, skriver Langeland. Regjeringen som godkjente de strenge anordningene, ønsket å følge opinionen i Norge. Og hvem var opinionsdannerne? Det var Hjemmefronten selv, som foret eksilregjerningen med informasjon fra Norge, sier historiker Ingerid Hagen.

-          At rettsoppgjøret handlet mest om NS, i mindre grad om økonomisk og administrativt samarbeid med okkupanten, kan skyldes at Hjemmefrontens motstandsarbeid i hovedsak ble rettet mot NS-regimet. Noen av mennene bak landssvikoppgjøret hadde dessuten sine egne svin på skogen når det gjaldt samarbeid med fienden, sier Hagen.

”Flere av mine beste menn jobbet for tyskerne”. (Gunnar Sønsteby)

”Hekseprosess”, skriver Oliver H. Langeland, som mente de egentlige svikerne gikk fri. Nordmenn bygde brakker. Landingsfelt for fly og militære anlegg for tyskerne: Den 24. april 1940 står en kunngjøring i Adresseavisa: Tysk overkommando trenger 2.000 arbeidere til å bygge Værnes flyplass. Kunngjøringen er signert ordføreren og andre fylkestopper. Og den går ut til leserne samtidig som kamper pågår nord for flyplassen. Og nordmenn melder seg.

Og her kommer Langelands poeng: Verken regjeringen, som ”la landet åpent for tyskerne”, ”tyskerarbeiderne” (mellom 200.000 og 500.000 nordmenn, kildene varierer) som bygget krigsanlegg for nazistene, eller myndighetene som oppfordret til det, eller industrien som profitterte på samarbeidet, dømmes, mens de små, og passive NS-medlemmer, dømmes bokstavlig talt fra gård og grunn, fratas jobben, mister stemmeretten og muligheten til å drive næringsvirksomhet.

Gunnar Sønsteby: – ”Tyskerarbeider” er et diskutabelt begrep. Det innebar ikke nødvendigvis ”tyskerstøtte”. Man måtte jo jobbe. Flere av mine beste folk jobbet for tyskerne. Hva var alternativet? Massearbeidsløshet?

Korsfest, korsfest.

De som hadde størst grunn til å skamme seg over egen krigsinnsats, ropte nå ”korsfest, korsfest”, skriver Langeland, som synes det er ”komisk” at eksilregjeringen, som hadde levd i sikkerhet i England, ble så streng da den kom hjem.

- Passive NS-medlemmer må leve med landssvikstemplet, og ble slått i hartkorn med de verste krigsforbryterne, sier Hagen.

Var anordningene gyldige? Fanebust lister opp motargumenter: Loven ble ikke ordentlig kunngjort, kunne man da vite om man brøt loven, eller ikke? Loven ble gitt tilbakevirkende kraft og gjorde det straffbart, det som var lovlig da ”forbrytelsen” fant sted. Å straffe kollektivt medlemmer av en organisasjon (NS) og kollektivt frikjenne fagorganiserte som arbeidet for tyskerne, bryter med prinsippet om likhet for loven.

- Flere kritiserte rettsoppgjøret underveis. Men hva skjedde med dem? De ble stemplet. Noen ble tiltalt for injurier. Og Milorg-leder Langeland? Han ble radert ut av historien. Han kritiserte den norske krigsfortellingen. Og det gjorde ham til en farlig mann. Sier Ingerid Hagen.

- Tilbake til Gunnar Sønsteby i Trondheim, 8. mai 2010. Etter markeringen kommer ikke publikum til krigsseilerne. De går til ”Kjakan”. Offiserer fra Forsvaret ber om autografen. Folk fotograferer ham. Journalister spør ”Kjakan” om ”Max Manus”-filmen.

- Jeg får daglig en bunke med henvendelser. Det er en flom! På godt og ondt. Det gode er at filmen ga et realistisk bilde av nazismens ondskap. Men filmen var også noe overdrevet.

Kulturhistoriker Anne Eriksen har spurt seg hvorfor ”Max Manus” ble en vanvittig suksess.

-          Den er god, ja. Men den må ha truffet noe i oss. Den er liksom nordmenn. Det å være moralske og modige helter i nikkers og anorakk. Det er kanskje slik vi ønsker å fremstå.

Kilde:

kjetil.ostli@aftenposten.no

Aftenposten, Magasinet Nr. 20, 21. mai 2010.

Bilde: Danchert Danchertsen Krohn (1726-1795)

Eldste sønn av Claus Krohn (1691-1744) og hustru Gidschen (Gedske) Danchertsen. Hans far Claus kom fra Diedrichshagen. Mechlenburg-Schwerin, Nordostvorpommern. Ypperlig informasjon  for regionen forekommer på nettstedene The Rostock-Diedrichshagen Travel Guide og The Warnemünde-Diedrichshagen Travel Guide – Live like a German. Arbeidet ved Det tyske kontor på Bryggen. Egen forretning 1734. Gift 1753 med Anna Pegelau (1735-1756). Far: Henrich Peter (kjøpmann) Pegelau og Mor: Margrethe Molle(s) (også alt.  skrevet Mollis). Ble som enkemann  1757 gift ned Johanne Margrethe  Giertsdtr. von der Ohe (1728-1894).  Også skrevet van der Oh el. van der O. Far: Giert Johansen evt. Joensen von der Ohe (1690-1757) og Mor: Margaretha Catharine Johannsdtr. Gewert (1692-1776). Datter av Johann (kjøpmann) Gewert og Benthe Catharine Jensdtr. Sprang. Danchert Danchertsen kalles hoffagent 1782. Eier av Lungegården og Fjøsanger gård. Sammen med sin bror etatsråd Wollert Krohn eier av Landås, Haukeland, Solheim, Nordås, Sørås, Stend og Espeland. Skiper av D. Krohns Stiftelse. Konferer artikkel fra 1939 i Romsdals Budstikke som jeg har publisert på http://pergjendem.com/ Herværende bidrag til minne om  vår gode venn, grosserer Danckert Krohn, født 21 feb 1923 i Molde. som  forlot oss i går kveld 25.04.2010,  87 år gammel. Det er ikke vanskelig  å gjenkjenne familielikheten hos Wollert Krohn i vår levetid, gårdbrukeren på Indre Årø i Bolsøy.

 Innledning:

For 8 år siden la jeg ut på nettet en artikkel om Danchert Krohn-stiftelsen i Bergen. Inspirert av redaktør Kjell Steinsvik i Romsdals Budstikke som før krigen satte seg fore å presentere gamle patrisierfamilier i byen. Det hele tiltenkt å avrundes med en presentasjon av Møller på Moldegård der nasjonalskaldene, Ibsen. Bjørnson og Kjelland,  på rekke og rad var velsette husgjester. Det kunne ikke underslås at Krohn på Indre Årø hadde en like gloriøs familiebakgrunn i Bergen. Her var Danchertsen. Friele. Konow og Grieg på liknende vis reneste kjendisgalleriet.

Gang på gang ble jeg av mine nærmeste venner blant  senior-Krohnene  på Indre Årø,  Fritjof Krohn og Endre Quie Krohn, oppmodet til å finne forbindelsen til ”Dietrichshagen nær Rostock”, slik A. Juliane Hopstock uttrykker seg i ”Stamtavle over familiene Garman. Schanche, Krohn og Hopstock”, i sin slektsbok publisert i Bergen 1876. Oppgaven var i utgangspunktet halsbrekkende, ikke minst på grunn av utilstrekkeligheter, normalisering i navnebruken, foruten også andre feil og mangler.  Det betyr ikke at min presentasjon er perfeksjonert. For siden min studietid på 1970-tallet er kravene til kildekritikk blitt betraktelig meir omfattende.

Årsaken var selvsagt ikke dårlig forskningshåndverk, men registreringsproblemet i en tidsalder da muntlige kilder var nærmest tilgjengelig. Som kjent er minne skrøpelig som verktøy for historiske registreringer.  Nå føyes nytt kildemateriale til de gamle beretningene. Wikipedia supplerer Store Norske Leksikon med uverifisert materiale, selv om leseren må høyne reservasjonsfaktoren til framsatte påstander. Jeg fant at Dietrichshagen i dag offisielt kalles Diedrichshagen. Det har ikke kommunen alltid hett. Stedet ligger i Bundesland: Mecklenburg-Vorpommern med Neuenkirchen som administrasjonssentrum. Ikke meir enn 8 kilometer  fra sentrum i byen  Greifsfeld. Stedet ble bokstavert Diedrichshagen (1271), Dyetricheshagen (1280), Diderikeshaghen (1285), Dyderticeshaghen (1347), Diderkeshaghen (1462), Dietrichshagen (1643). Det var kirkereformator Martin Luthers fortjeneste at også navnsetting skulle bli standardisert.

Imidlertid gjør Allan Strand oppmerksom på at det i Rostock-området også finnes et annet Diedrichshagen. Det ligger et par kilometer nord for Fürstlich Elmenhorst.  Plassen er langt mindre enn den som det reklameres for av turistorganisasjonene. Lokalhistoriker Grit Ende gjorde ikke oppmerksom på at krohningene på et historisk tidspunkt kunne knyttes til en klynge  meir provinsielle steder. Viktigere synes det imidlertid å være at både adelsslektene Krohn og von der Lippe  kan knyttes til Bremen. Cron/Crohn/Krohn, uten at variasjonen kan sies å gi presisjon,  kan oppvises blant annet i Didrichshagen. Stülow. Bieslow, Lichtenhag, Steffenhagen etc. alle spredt rundt omkring Rosctock. Franz Schuberts utvider i sin oppstilling, se kildelista.  over familienavn i svensk Pommern utbredelsen betydelig ut fra variasjonen  i unormert bokstavering.

Etter 30-årskrigen tilhørte denne delen av Nordøstvorpommeren i årene 1648-1815 til Sverige. Selve Pommern ble svensk i 1630, og gikk i oppløsning da hertug Bogislaw 14 døde 1637. Bakpommern kom da under Brandenburg, mens Vorpommern  ble svensk provins.  Stoda varte til etter Den store nordiske krig  (1700-1721) da landområdet  sør for Peene kom inn under Preussen. Vi kan forundres over at Sverige beholdt myndigheten så lenge som de gjorde. Etternavn som Starck (sv. Sterk), Bull (sv. Bulle/Bolle) og Krohn (sv. Crone),  kan tyde på karolinsk militær bakgrunn. Christian 4 kriget i landsdelen også med nederlandske og skotske leietropper.  Tollblokkaden begrenset handelen på Rostock. 

Østersjøbyene Greifsfeld og Warnemünde vitner om handelsvirksomhet tilknyttet Det hanseatiske forbund med Bremen som det toneangivende  administrasjonssentrumet. Vi tenker umiddelbart på Thomas Mann ”Das Haus Buddenbrooks”. Ikke minst  var patrisierne i Kristiansund, Mecklenborg og Mühlenphort, tidlige emigranter fra disse grevskapene.  Hansatiden var en forretningsmessig blomstringstid. Nordlandshandelen med tørrfisk gjorde Bergen til utkant i Hansa-imperiet. Bergensnavnet Krøpelien, ganske riktig en  variant av  Krøpelin/Kropelin/Krepelin i Kreis Anklam, i svensk Pommern,  som i følge Madam Hopstock tilhører Bergen bys eldste patrisierfamilier.

Madam Hopstock hevder dessuten forunderlig nok at Danchertsen-navnet vitner om skotsk adel. Kanskje hennes fremste bidrag til mytedannelsen. Iøynefallende er det ikke minst at fornavnene Wollert og Danchert er prominente også her. Selv om det samtidig hevdes at Danchertsen-familiens røtter er ”meget usikre”, hevder de fleste  forskere bestemt at også denne greina var av ”de tydske” og stammer fra Braunschweig. Religionsforskerne knytter Cron til egnen Cron Marie i Pommern, men i følge Institut Deutsche Adelsforschung er dette  ikke bare Cron fra Pommern, men også Cronhielm/Cronhelm fra Dippolduswalde i Sachsen. Samgiftet med adelsfamilien von der Lippe i Bergen tyder på at også krohnene kan tilhøre  svensk adel med et noe ullent utgangspunkt i Bremen. På 1600-tallet ville strategiske giftermål under stand og verdighet vært den reneste utenkelighet.

Institut Deutscshe Adelsforschung sier sier på første side i “Ihre Internet-Platform zum Deutschen Adel” at svensk adel i stor utstrekning stammer fra Baltikum og tysk område med tidvis svensk styre, for eksempel i svensk Vorpommern. Det gjøres oppmerksom på at andre navn ble brukt, men deretter nobilisert. Hartmann i Tyskland  ble til Adlerhielm i Sverige. Når krohningene i denne sammenheng omtales som Cron evt. Crohn fra Bremen,  er det mest sannsynlig at det her refereres bredt til Det hanseatiske forbundet. Krohn i Bergen har til felles med von der Lippe at de lokaliseres i de østlige hertugdømmene i Mecklenburg og Pommern i brytningsområdet mot den slaviske katolisismen. I bergenske kilder kalles de uansett bremerianere, noe som oven i kjøpet gir falske assosiasjoner.

Allan Strand skriver at slekta von der Lippe opprinnelig stammer fra Paderborn og har sitt navn etter elva Lippe som renner ut i Rhinen. Jacob von der Lippe kom  fra Bremen  til Bergen og tok borgerbrev i 1655. Han hadde ei datter Weinche Jacobsdatter (ca 1660-1733). Joachim el. Jochum von der Lippe  som kom fra Bremen og tok borgerbrev om lag 1680, føres død 1703. Weinche og Joachim giftet seg ca 1680 og fikk blant andre datter Gjertrud Joachime født 1684. Familien var formuende og holdt til på Bredsgården på Bryggen.

Jeg har gjort et  besøk på nettstedet www.von-der-lippe.de. Under familiens nordiske grein nevnes først Jacob von der Lippe fra Bremen som tok borgerskap i Bergen 17. jun 1655 og døde 1702, etterlatende seg en formue på 3512 Rd. I ekteskap med Gjertrud Hernannsdtr. Sennechen fem barn. Deretter slektningen Joachim (var. Jochum) v.d. Lippe d. 1703 i Bergen som tok borgerskap 13. okt 1680 og kalles stadskaptein. Gift med kgl. tillatelse 19 mars 1680 med Meinche Jacobsdtr. Siste emigcrant derfra  Lüder von der Lippe fra Bremen som tok borgerskap i Bergen 2. okt 1671 gift 14. feb s.å. med Anne Jorisdtr. En sønn.

Familien v.d. Lippe i Bergen bør rangeres under navnet von der Lipe slik det ble benyttet i Mecklenburg, Pommern og Mark. I grevskapet Mark var det ei løve i våpenskjoldet, mens den ble erstattet av pilespiss i Mecklenburg og Pommern. Navnet til denne adelsgreina stammer fra en samling landsbyer kalt Lipe el. Lipen, altså avvikende skrivemåte fra det normale. Ordet “lipe” betyr lindetre i slaviske språk. Den gamle svenske adelsslekta Crohn fra Bremen  med tysk opphav høres meir tilforlatelig ut i vår genealogiske sammenheng.

I sin oppstilling over Rostocker Hausgeld-Register der 1.-11. Fahne 1688 finner Tore Hermundsson Vigerust  (2002) en Gjert Krohn, en Steffen Krohn og en Peter Krohn. Den vanlige bokstaveringen var da således alt etablert av protestantene. Trettiårskrigen (1618-1648) var i dybden en religionskonflikt – og katholisismens tilhengere foretrakk latiniserte former som Crone i stedet for Krohn. Kroningene fra Bremen omtales som Cron  el. Crohn..

Her følger en slektutskrift over Krohn-familien 1600 til 1900 med Brother’s Keeper.

Hanss (den eldst kjente) Crohne el.  Krohn, f. 1601 i Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Engel Gribbenisse, f. bef 1605 i Fürstlich Elmenhorst. Mecklenburg- Schwerin. Tyskland (datter av Bartolt Gribbenize og NN Clausdtr. Møller),  d. jan 1676 i Rostocker Elmenhorst, Mecklenburg-Schwerin, gravlagt 13 jan 1676 i Lichtenhagen. Rostocker Elmenhorst, Mecklenburg-Schwerin.  Hanss døde 1676 i Rostock Elmenhorst, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland, gravlagt 26 feb 1676 i Lichtenhagen. Hanss Crohne el. Krohn  arbeidet 1626 til 1658 som Hüfner (Besitzer eines Hufes), jordeier, og Schulte  fra 1636, lokal administrator,  (Gemeindevorstehender). Kanskje stammer han fra Nicolaus Gribbenitz under reformasjonen i Rostock.  Bartolt Gribbenize (alternativt Griebnitz, Gribbenisse, Gribbenitz) fungerte  fra 1557 til 1597 i Fürstlich Elmhorst som Baumann (bygningsmann), mens Claus Møller i samme perioden  var notert som Kosser, (småbruker).

I.     Michel Hansen  Crone el.  Krohn, f. 1629 i Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Greta Dethloff, f. ca |642 i Rostocker Elmenhorst, Mecklenburg- Schwerin, d. ett 1704.  Michel døde ett 1704 i Elmenhorst, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Michel Krohn arbeidet som Schulze (jordseier) i året 1667 i Rostocker Elmenhorst. Hans navn opplyses i en folketelling (av eldre voksne) i  Elmenhorst i år 1704.

A.   Hanss Michelsen Crone  el. Krohn, f. bef 1634 i Elmenhorst. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Han giftet seg med (1) Margaretha Plessentin, gift 1668 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. bef 1647 i Gross Klein. Mecklenburg. Schwerin, Tyskland, d. 24 aug 1707 i Diedtrichshagen, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland. Alt tyder på at hun er søster av Trien Plessentin (1645-1683) gift med Steffen Dethloff, foruten broren Peter Plessentin (1651-bef 1730) gift med Margaretha Bartem. Hanss giftet seg med (2) Magdalene Ecklenborg, d. 20 mar  1713 i Bergen, Hordaland hos sønnen Claus.  Hanss døde i følge Grit Endes notater i august  1707 i Dietrichshagen Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Han arbeidet i  perioden 1668  til 1701 som Hüfner (jordeier) i Diedrichhagen. Han nevnes i en folketelling år 1704 som daglønnet eller småbonde. Helst var vel også kone nr. 2 født i Tyskland.  Det skal ikke underslås at navnet Magdalene Ecklenborg (ca 1660-1707)  mor til Claus Hanssen Krohn født 24. august 1694, er et stort mysterium, siden navnet opptrer i begrenset sammenheng. Dermed kan vi ikke  fri oss for mistanke om feilskrift for rettere Ecklenburg/Eckelborg, eller mest sannsynlig Mecklenburg. I genealogisk sammenheng finner jeg navnet nevnt kun en eneste tvilsom etterlysing til en hollandsk maler. Tar man derimot den siste tolkningen som utgangspunkt, gir det straks assosiasjoner til hertugslekta i Mecklenburg, nemlig Adolphus Frederik 2 (1686-1752) og kona Magdalena. Og da har vi som i min From-artikkel  om militærslekta From i Trøndelag, begge beina plantet i det dansk-svenske kongehuset von Simmern på 1600-tallet. Jeg minner om at det er først i det siste at svenske forskere kastet seg over dette stoffet.

1.    Engel Hanssen Crohne, f. mar 1672 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

2.    Anna Hanssdtr. Crohn, f. jun 1674 i Dietrichshagen, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.

3.    Jacob Hanssen Krohn, f. nov  1675 i Dietrichshagen, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland, d. ett 1704.  Han var engasjert som arbeidshjelp hos  sin bror Michael Krohn i Dietrichshagen i ei folketelling året 1704.

4.    Michael Hanssen  Krohn, f. mar 1678 i Dietrichshagen, Mecklenburg.Schwerin, Tyskland.  Han giftet seg med Elisabeth Petersdtr. Bath, gift 21 jun 1701 i Dietrichshagen/Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin (datter av Peter Bath), d. 1742 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 2 sep 1742 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Michael døde 1713 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Nevnt i folketelling for Dietrichshagen i 1704.

a.    NN1 Michaelsen Krohn, f. 1702.

b.    NN2 Michaelsen Krohn, f. 1703.

c.    NN3 Michaelsen Krohn, f. 1704.

d.    Hanss Michaelsen Krohn, f. 1706 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Elisabeth Bade, gift 5 okt 1734 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. ca 1711 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hanss døde ca 1785.

(1)  Elisabeth Hanssdtr. Krohn, f. ca 1735 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Hinrich Sasse, f. ca 1730 i Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. ca 1796 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Elisabeth døde ett 1763 i Dietrichshagen.

(a)   Margaretha Maria Hinrichsdtr. Sass, f. okt 1765 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Hans Jochim Jochimsen Susemihl, gift 10 jun 1796 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. mar 1776 i Dietrichshagen. Mechlenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Jochim Hinrich Hanssdtr. Susemihl og Catharina Sophia Hanssdtr. Krohn),  d. 1829 i Diedrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[1]  Margaretha Sophia Hansdtr. Susemihl, f. 19 aug 1799 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Frantz Jacob Hinrichsen Radloff, gift 3 des 1824 i Gross Klein. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. jul 1800 i Gross Klein. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Hinrich Radloff og Catharina Maria Holst),  d. 11 nar 1869 i Gross Klein. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Margaretha døde 2 jul 1859 i Gross Klein. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 5 jul 1859 i Warnemünde, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun døde av Schwindzucht (Tæring dvs. Lungetuberkulose.)

[2]  Catharina Elisabeth Hansdtr. Susemihl, f. 1797 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Peter Bade, gift 1817, f. ca 1790.  Catharina døde 1819.

[A] Margaretha Elisabeth Petersdtr. Bade, f. 1819 i Gross Klein, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[3]  Jochim Hinrich Hansen Susemihl, f. 1801 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[4]  Jochim Steffen Hansen Susemihl, f. 25 mar 1803 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (1) Anna Catharina Elisabeth J. Baade, gift 5 des 1825 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 7 aug 1804 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Johan  Jochim Baade og Catharina Maria Gribnitz),  d. ett 1826.  Han giftet seg med (2) Catharine Cloeres el  Cläeries, gift 8 des 1826 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. ca 1804 (datter av Simon Kloerss og Anna Maria Beckmann),  Jochim døde 31 mai 1885 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 3 jun 1885 i Warnemünde. Mechklenburg-Schwerin. Tyskland.  Fra 1825/26 var han husvert i Hufe 4 i Dietrichshagen, fra 1852 til 1872 var han ansatt ved Hellig Ånds Hospital i Damerow som arveansvarlig. Fra 1860 til 1867 var han Hufe 4 husvert og kårmann. Han fødtes 1867 i Dietrichshagen i Rostocker Distrif Gehøft nr. 4 i folketellinga.

[A] Hans Jochim Simon J.  Susemihl, f. 22 feb 1828 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Catharina Maria Sophia Johannsdtr. Badten, gift 23 nov 1860 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 22 okt 1832 i Evershagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Johann Joachim Badten og Dorothea Margrethe Kempe),  d. 4 apr 1899 i Evershagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hans døde 11 jan 1903 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 14 jan 1903 i Lichtenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Arveforpakter og menighetsfostander.

1.    Sophie Wendula Katharine Marie Susemihl.

2.    Heinrich Friedrich Jacob Martin Susemihl, f. i Evershagen. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.

3.    Joachim Heinrich Hans Peter Susemihl, f. 1864 i Evershagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 1865.

4.    Johann Joachim Karl Albrecht H. Susemihl, f. 1865 i Evershagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 1867.

5.    Hans Karl Wilhelm H. Susemihl, f. 1868 i Evershagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 1868.

6.    Marie Katharine _Cordula Jakobine Friederike Susemihl, f. 22 okt 1869 i Evershagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 6 apr 1870.

[B]  Steffen Jacob Daniel J. Susemihl, f. 18 okt 1833 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Katharina Marie Sophie Henrica Joachimsdtr. Krempien, gift 1857, f. 1831 i Schutow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Joachim Heinrich Krempien), d. 1905 i Schutow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Steffen døde 3 nov 1923 i Schutow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  1864 til 1884 var han arveforpakter. I 1923 hadde han kår som gårdeier.

1.    Joachim Peter Heinrich Susemihl, f. 1857 i Schutow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 1859.

2.    Joachim Heinrich Jacob S Susemihl.

3.    Joachim Heinrich Jacob S Susemihl, f. 1860 i Schutow. Mecklenburg-Schwerin-Tyskland, d. 1861.

4.    Wilhelm Johann Joachim Albrecht Susemihl.

5.    Catharina Wendula Marie Sophie Susemihl.

[C] Jochim Hinrich J. Susemihl, f. 25 apr 1837 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Maria Sophia Hansdtr. Krempien, gift 1863 i Biestow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 28 jun 1842 i Biestow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Jochim døde 1911.

1.    Heinrich Steffen Hans Jacob Susemihl.

2.    Marie Sophie Catharian Susemihl, f. 1867 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

3.    Hans Peter Friedrich J. Susemihl, f. 1869 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Sophie Katharine Henriette Barten, gift 1903 i Lichtenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 28 jun 1842 i Bieschow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Hans Joachim Arnt Krempien og Wendula Sophia Kempe), .

a.    Heinrich Steffen Hans Jacob Susemihl.

b.    Marie Sophie Catharina H. Susemihl, f. 1867 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

c.    Hans Peter Friedrich H. Susemihl, f. 1869 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Sophie Katharine Henriette Barten, f. 1879 i Lichtenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 1964 i Elmenhorst. Mecklenburg. Tyskland.  Hans døde 1954 i Elmenhorst. Mecklenburg. Tyskland.

d.    Wilhelm Jacob Joachim H. Susemihl, f. 1872 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

e.    Emma Amanda Wendula H. Susemihl, f. 1872 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[5]  Hans Jacob Hansen Susemihl, f. 1806 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[6]  Anna Dorothea Hansdtr.  Susemihl, f. 1807 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[7]  Hans Hinrich Hansen Susemihl, f. 1810 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(2)  Catharina Sophia Hanssdtr. Krohn, f. des 1744 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Jochim Hinrich Hanssdtr. Susemihl, gift 1 nov 1765 i Warmemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. jan 1744 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Hanss Susemihl og Catharina),  d. 1828 i Diedrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(a)   Hans Jochim Jochimsen Susemihl, f. mar 1776 i Dietrichshagen. Mechlenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Margaretha Maria Hinrichsdtr. Sass, gift 10 jun 1796 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. okt 1765 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Hinrich Sasse og Elisabeth Hanssdtr. Krohn),  Hans døde 1829 i Diedrichshagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han  arbeidet i 1796 i Dietrichshagen som husvert.

[1]  (se barn foran)

5.    Anna Hanssdtr. Krohn, f. okt 1680 i Dietrichshagen. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.

6.    Joachim Hanssen Krohn, f. apr 1685 i Diedrichahagen. Mercklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Magdalena (“Lehna”)  Eichelberg, gift 26 jun 1690 i Warnemünde. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. bef 1665 i Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 20 mar 1713.

a.    Claus Joachimsen  Krohn.

7.    Claus Hansen Crone el Krohn, f. 1 feb  1691 i Dietrichshagen, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Han giftet seg med Gidsken (Geske)  Danchertsen, gift 20 apr 1725 i Domkirken. Bergen. Hordaland, f. 17 apr 1702 i Bergen, Hordaland (datter av Danchert (kjøpmann) Danchertsen og Gjertrud Joachime J. von der Lippe),  d. 23 okt 1771 i Bergen. Hordaland, gravlagt 6 nov 1771 i Domkirken. Bergen. Hordaland. Nå hadde Claus blitt 34 år gammel og bruden 23.  Han skattet første gang 1727 med 10 Rd og var registert som nordlandshandler og bosatt i rode 24 Dreggsalmenning nær Bryggen. Claus døde 3 nov 1744 i Bergen, Hordaland.  Claus H. Crohne  ble 53 år gammel. Navnet Krohn skal være antatt  av en landsby Didrichshagen  ved Fürstlich Elmenhorst nær Rostock.  Strand dokumenterer at Madam Hopstock tross alt har rett i sin halvkvedede uttalelse. Han kom til Bergen 1710, der han først var på Tyskebryggen, tok 1725 borgerskap som kjøpmann og blei en formuende mann. Strand gjør oppmerksom på at Claus Krohn kom til Bergen under utskrivingene av soldater til Den storie nordiske krig. Claus Krohn var mulighens i arbeid ved det tyske kontor på Bryggen fra 1710 til 1715. Andre kilder vil ha det til at han var i arbeid som husbond i betydningen ansatt hos Weinche von der Lippe.  Madam v.d. Lippe hyret ham som en slags fullmektig eller disponent, men var aldri gift med henne. Iallfall er han ikke registrert som ektemann av Weinche von der Lippe fra 1715. Hun skattet 300 Rd i 1720 om årstallet er rett. og må da ha hatt en av Bergens største inntekter. Weinche er bestemor til hans kommende hustru Gidsken Danchertsen. Bestemor. mor og datter bodde i det samme huset på Bryggen der Claus skulle bli  husbond. Ved giftermålet blir det fortalt at brudeparet fikk medgift med fiskevær, eiendommer og likvide midler både fra Danchertsen- og von der Lippe-familiene. Claus Krohn løste borgerbrev 5 måneder etter  vielsen. Det foreligger ikke uttalelser om hans finansielle stilling før tidspunkt for  giftermålet. Han eide  etter dette gården Krohnstad nær Bergen som i hans tid må ha fått dette navnet. Mens den ennå i matrikkelen før 1667 blei kalt Honstad, opprinnelig Hunstad. Gården blei i 1753  kjøpt av tollinspektør Knud Geelmuyden. Strand supplerer også her: Danchert Ottersen kom fra Braunschweig til Bergen  og  tok borgerskap 1638. Han hadde en sønn Wollert Danchertsen d. |703 som giftet seg med Gedske (var. Gidschen) Rollefsdtr. Middeltorp d. 1724. Sønnen Danchert Danchertsen, (1680-1724) giftet seg med Gjertud Joachime v.d. Lippe. Paret fikk ei datter Gedsche Danchertsdatter (1702-1768). Familien var velstående og eide i 1715 både Landås og Haukeland ved Brann Stadion. Bydelen og fotballbanen, og ditto fotballklubb fra egnen sør for innfartsbroen, Krohnsminde, bærer sitt navn fra Claus Krohns eiertid i byen.

a.    Danchert (hofagent) Danchertsen Krohn, f. 22 jan 1726 i Bergen. Hordaland. Anders Bjarne Fossen, som bygger sin informasjon på NBL, har en autoritativ kildebegrunnet artikkel om ham i Store Norske Leksikon.  Han giftet seg med (1) Anna Peglau el. Pegelau, gift 14 des 1753 i Bergen. Hordaland, f. 27 nov 1735 i Bergen. Hordaland, d. 13 jan 1756 i Bergen. Hordaland.  Året etter (1754) tok han borgerskap i  Bergen. Han giftet seg med (2) Johanna Margarethe  Giertsdtr. von der Ohe, f. 18 okt 1735 i Bergen. Hordaland (datter av Giert (kjøpmann) von der Ohe og Margarethe Catharine Gewert),  d. 30 apr 1804 i Bergen. Hordaland. Om vi går til døpte i Korskirken, finner vi: “Døpte anno 1690, folio 46 den 25/6, BN: Giert af Foreldre Joen van der Oe (var. O) og hustru Margrethe van der Orss Møller. Faddere: Cort van Lybechs kone Anna van Lybech, Anders Møllers kone Anne Brynildsen, Syllef Hammersen og Jan Major, begge ved Contoiret”.  Margarethe Catharine er datter av Johann Gewert og Benthe Cathrine Jensdtr. Sprang. Giert Ohe døpte  så søstera Margrethe ved Korskirken 1692.  Danchert gravlagt 27 jun 1795 i Domkirkesoknet. Bergen. Hordaland.  Han sikret seg praktisk utdanning ved farens handelshus, blant annet på Bellgården på Bryggen og ved opphold i Bremen og andre tyske handelssteder. Selv fikk han seg handelsstue på Kappen. Startkapitalen var 1500 Rd, men han lånte i tillegg 11000 Rd hovedsaklig innen den bergenske handelsstanden.  Danchert D. Krohn tilegnet seg gjennom omfattende handel en betydelig formue, nedla handelen i 1786 og flyttet til Lungegården som han kjøpte fra stervboet etter Albert Henrik Meyer. Gården strakte seg den gang like til Fløen og innbefattet det nåværende Kalfaret. Nedre. Søndre, Nordre. Øvre Nobben og Lille Starefossen,. mens solgtes i 1786 for 6501 rdlr. til Laurtits H.  Nikolaysen,. med forbehold av tomt til naust i Nedre Nobbens fjære  og kjøreveg  derfra opp til nyvegen tett sønnafor  Korsbro.  Han var gift to ganger. Flere stiftelser i Bergen mottok store gaver av disse ektefolkene, og den ene bærer navnet “Hofagent Danchert D. Krohns Stiftelse”. Leksikalt fins en god del kildemateriale, mest før 1. verdenskrig. [NB: jeg har lagt ut på hjemmesida om denne Krohn-stiftelsen].

b.    Hans (Clausen) Krohn, f. 30 jun 1717 i Bergen, Hordaland, d. 22 jun 1731 i Bergen,  Hordaland.

c.    Joakin von der Lippe Krohn, f. 6 mai 1729 i Bergen, Hordaland, d. 22jun  1731 i Bergen. Hordaland.

d.    Wollert (Clausen) Krohn, f. 5 jan 1731 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med (1) Ingeborg Benedikte W. Danchertsen, gift nov 1758 i Bergen. Hordaland, f. 4 feb 1739 i Bergen. Hordaland (datter av Wollert Danchertsen og Catharina Elisabeth Meyrshof),  d. 19 aug 1783 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med (2) Wenke Cecilie Johannsdtr. de Besche, gift 16 nov 1786 i Bergen. Hordaland (datter av Johan Peter Karl de Besche), d. 23 nov 1805 i Bergen, Hordaland.  Wollert døde 6 mai 1789 i Bergen. Hordaland.  Kjøpmann i Bergen og etatsråd. en av Norges rikeste menn, eier av betydelige jordegods ved Bergen, slik at han, i følge sagnet. kunne gå på sin eiendom like fra Fløen til Fana, prestegjeldet der han hadde setegården Stein. To ganger gift, etterlot seg en sønn og ei datter. Eneste krohning nevnt i Dansk Biografisk Lexikon (sitat): “Krohn, Wollert (1731-1789): Handelsmand, tilhørte en fra Mecklenburg indvandret Slægt og blev født i Bergen 6. januar 1731. Han drev i denne By stor Handelsvirksomhed og vcar inden sin Død en af Norges rigeste Mænd. Navnlig ejede han betydelige Jordeindomme i Omegnen af Bergenmed Hovedgaarden Sten. — K. døde som Etatsraad 6. mai 1789. Var gift 1. med Ingeborg Benedicte Danchertsen  f. 4 Feb 1739 d. 19 Aug 1783 og 2. Wenke Cecilie de Besche d. 30. Nov 1803 (Sitat slutt) Yngvar Nielsen (signert).

(1)  Gedske Wollertsdtr. Krohn, f. 12 sep 1759 i Bergen. Hordaland, d. 12 sep 1759 i Bergen. Hordaland.

(2)  Claus Wollertsen Krohn, f. 21 seå 1760 i Bergen. Hordaland, d. 1761.

(3)  Christiane Benedikte Wollertsdtr. Krohn, f. 7 jul 1762 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Herman Didrik Helmiksen Janson, gift 21 mar 1687 i Bergen, Hordaland, f. 8 jul 1757 i Bergen. Hordaland (sønn av Helmik Janson og Juditte Hermanda Dwerhagen.),  d. 12 mar 1822 i Bergen. Hordaland.  Christiane døde 10 mar 1788 i Bergen, Hordaland.  Hun døde 26 år gammel ipå barselsseng.

(a)   Ingeborg Benedikte H. Janson, f. 3 des 1786 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Edvard Eilersen Hagerup, gift 1808 i Bergen. Hordaland, f. 9 sep 1781 i Ribe el. Kristiansand (sønn av Eiler (Eilersen) Hagerup og Edvardine Magdalene Margarethe Kristie),  d. 29 mar 1853 i Bergeb, Girdakabd.  Ingeborg døde 6 des 1849 i Bergen. Hordaland.

[1]  Christiane Benedikte E. Hagerup, f. 19 jun  1810 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Boye Christopher (justitiarius) Johansen Riis, gift 3 des 1831 i Bergen, Hordaland, f. 16 aug  1790 i Bergen, Hordaland (sønn av Johan Ludvig (skogeier) Riis), d. 14 jul 1851 i Bergen. Hordasland.  Christiane døde 28 feb 1871 i Bergen, Hordaland.  Kristiane var andre hustru av Boye Riis.

[A] Mariane Sofie Boyesdtr. Riis, f. 22 sep 1832 i Bergen, Hordaland.

[B]  Ingeborg Benedikte Boyesdtr. Riis, f. 24 apr 1834 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med James Smith Lund, f. 26 apr 1827 i Bergen. Hordaland.

1.    Elisa Geelmuyden Lund, f. 1865 i Bergen. Hordaland.

2.    Dagmar J. Lund, f. 1866 i Bergen, Hordaland.

3.    Edvard Hagerup Lund, f. 1867 i Bergen. Hordaland.

4.    Kristian J. Lund, f. 1871 i Bergen. Hordaland.

[C] Fanny Eveline B. Riis, f. 26 aug 1835 i Bergen, Hordaland.

[D] Edvard Hagerup B. Riis, f. 28 sep 1836 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Fredrikke Lovise P. Irgens, gift 28 des 1865 i Tromsø, Troms, f. 24 jun 1839 i Tromsø. Troms (datter av Peter Andreas (adjunkt i Tromsø) Irgens og Maren Anna  Holmboe Giæver),  d. 21 jul 1887 i Kristiansand. Vest-Agder.  Edvard døde 9 jan 1909 i Kristiania, Akershus.  Sivilingeniør i kanalvesenets tjeneste, først i Fredrikstad, seinere stadskonduktør i Kristiansand.

1.    Herdis Edvardsdtr. Riis, f. 1865 i Årdal. Sogn og Fjordane.

2.    Kristiane Benedikte E. Riis, f. 1868 i Fredrikstad. Østfold.

3.    Ragna Edvardsdtr.Riis, f. 1870 i Fredrikstad. Østfold.

[E]  Johan Ludvig B. Riis, f. 30 aug 1838 i Bergen. Hordaland, d. 1 okt 1838.

[F]  Birgithe Maria B. Riis, f. 18 jul 1842 i Bergen. Hordaland, d. 24 jul 1842.

[G] Johanne Ludevika B. Riis, f. 6 sep 1843 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Oluf Valdemar Rasch Nergaard, gift 6 jun 1864 i Bergen. Hordaland, f. 1831 i Bergen. Hordaland (sønn av Knud (sorenskriver)  Nergård og Emilie Ramm), .

1.    Emilie Christiane Olufsdtr. Nergaard, f. 1865 i Bergen. Hordaland.

2.    Inga Olufsdtr. Nergaard, f. 1866 i Bergen. Hordaland.

3.    Tryggve O. Nergaard, f. 22 sep 1868 i Bergen. Hordaland.  Tvilling med Birger.

4.    Birger O. Nergaard, f. 11 sep 1869 i Bergen. Hordaland.

[H] Oscar Boyesen Riis, f. 1844 i Bergen. Hordaland.  Eier av leiebibliotek i Bergen.

[2]  Edvardine Margrethe E. Hagerup, f. 20 okt 1811 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Friedrich Henrich Ob.lt. von Kühle, gift 19 mar  1835 i Domkirken Bergen. Hordaland, f. 9 okt 1784 i Bloustrød. Fredriksborg. Danmark, d. 18 feb 1837 i Bergen. Hordaland.  Edvardine døde 17 augc 1887 i Larvik. Vestfold.

[A] Carolin Marie Friedrichsdtr.  Kühle, f. 1 mar 1836 i Bergen. Hordaland, d. 16 feb 1902 i Bergen. Hordaland.

[3]  Christiane Margrethe E. Hagerup, f. 3 des 1812 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Adam Walter (rittmester) Müller, gift 12 mai 1835 i Bergen. Hordaland, f. 22 feb 1791 i Bergen, Hordaland (sønn av Johan Josef (kjøpmann)  Müller og Helene Olsen),  d. 1874 i Bergen. Hordaland.  Christiane døde 30 mai 1872 i Bergen. Hordaland.

[A] Maren Berentine Adamsdtr. Müller, f. 9 apr 1836 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Christopher  (kjøpmann) Ellerhusen, gift 20 jul 1865 i Bergen. Hordaland, f. 15 des 1835 i Bergen. Hordaland, d. ett 1900 i Bergen. Hordaland.

[B]  Edvard Hagerup Adamsen Müller, f. 10 okt 1837 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Johanne Margarethe Ege, gift 22 jun 1866 i Bergen. Hordaland, f. 17 mar 1842 i Kristiania. Akershus (datter av Joachim (auditør) Ege), d. 1 feb 1912 i Bergen. Hordaland.  Edvard døde 17 feb 1904 i Bergen. Hordaland.  Skipskaptein seinere bryggerieier i Bergen.

1.    Karl Edvardsen Müller, f. 1867 i Bergen, d. 1878 i Bergen.

2.    Adam Walter E. Müller, f. 1868, d. 1868.

3.    Edvard Edvardsen Müller, f. 12 mai 1872 i Bergen. Hordaland.

4.    Walborg Ege  E. Müller, f. 3 mar 1875 i Bergen. Hordaland.

5.    Astrid E. Müller, f. 1879 i Bergen. Hordaland.

[C] Nicolai August Adamsen Müller, f. 16 sep 1839 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Annette Løvenskjold.  Artilleriløytnant i Kristiania.

1.    Thomas Heftye N. Müller, f. 1869 i Kristiania. Akershus.

2.    Katharine N. Müller, f. 1771 i Kristiania. Akershus.

[D] Ingeborg Benedikte Adamsdtr. Müller, f. 7 feb 1841 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med August Christian (kjøpmann)  Mowinckel, f. 19 sep 1822 i Bergen. Hordaland (sønn av Johan Ludvig (kjøpmann) Mowinckel).

1.    Augusta A. Mowinckel, f. 6 feb 1863 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Helin Kaspar Nilsen, gift 10 nov 1882 i Bergen. Hordaland.

2.    Hugo A. Mowinckel, f. 7 feb 1868 i Bergen. Hordaland.

[E]  Landa  Adamsdtr. Müller, f. 22 jun 1842 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med James Lund Danielsen Meyer, gift 30 mai 1863 i Nykirken. Bergen. Hordaland, f. 9 mar 1837 i Bergen. Hordaland (sønn av Daniel (stadsmegler) Meyer), d. 29 aug 1871 i Kønigsberg. Tyskland.

1.    Landa Jamesdtr. Meyer, f. 18 sep 1864 i Bergen, Hordaland.

2.    Kristiane Margrethe J. Meyer, f. 14 des 1869 i Bergen. Hordaland.

[F]  Harald  Adamsen Müller, f. 7 jul 1844 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Hertha (dansk) Thomsen, f. 24 jun 1849 i Odense. Fyn, Danmark.  Kjøpmann i Odense på Fyn.

1.    Adam Walter H. Müller, f. 1 sep 1870 i Odense. Danmark.

2.    Thora Andrea H. Müller, f. 17 mai 1871 i Danmark.

3.    Johan Ludvig H. Müller, f. 1875 i Danmark.

4.    Magdalene Margrethe H. Müller, f. 1877 i Danmark.

[G] Henriette Konowska A. Müller, f. 24 okt 1846 i Bergen. Hordaland.

[H] Jens Andreas Adamsen Müller, f. 26 mar 1849 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Laura Bolette Emanuelsdtr. Larsen, gift 10 mar 1874 i Bergen. Hordaland, f. 29 mar 1849 i Bergen. Hordaland (datter av Emanuel Krispinius Larsen).

1.    Jenny Bolette J. Müller, f. 25 okt 1874 i Bergen. Hordaland.

2.    Emma Mathilde Jensdtr. Müller, f. 23 jan 1876 i Bergen,. Hordaland.

3.    Ragna Jensdtr. Müller, f. 5 mar 1884 i Bergen. Hordaland.

[I]   Edvardine Magdalene Margrethe A. Müller, f. 5 jan 1851 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Johan Anton Mohr Mowinckel, f. 18 sep 1844 i Bergen. Hordaland.  Edvardine døde 1871 i Bergen, Hordaland.

1.    Johan Ludvig Johansen Mowinckel, f. 22 okt 1870 i Bergen. Hordaland.

2.    Magdalon Johansen Mowinckel, f. 14 okt 1871 i Bergen, Hordaland.

[4]  Gesine Edvardsdtr. Hagerup, f. 18 jan 1814 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Alexander (konsul)  Johnson   Grieg, gift 8 nov 1836 i Bergen, Hordaland, f. 1 jul 1801 i Bergen. Hordaland (sønn av John (engelsk konsul i Bergen) Grieg og Maren Regine Haslund),  d. 13 sep 1875 i Bergen. Hordaland.  Gesine døde 123 okt 875 i Bergen. Hordaland.

[A] Maren Regine Alexandersdtr. Grieg, f. 17 aug 1837 i Bergen. Hordaland, d. 1905 i Bergen. Hordaland.  Hun var klaverlærerinne i Bergen og Kristiania.

[B]  Ingeborg Benedikte A. Grieg, f. c18 des 1838 i Bergen. Hordaland, d. 1918 i Bergen. Hordaland.

[C] John Alexandersen Grieg, f. 1 jul 1840 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Fanny Emma Caroline Adolfsdtr. Ehrhardt, gift 1 aug 1867 i Bergen. Hordaland, f. 3 nov 1845 i Dresden, Sachsen, Tyskland (datter av Adolf Ehrhardt), d. 1931 i Bergen. Hordaland.  John døde 10 okt 1901 i Bergen. Hordaland.  Kjøpmann i Bergen.

1.    Signe Johnsdtr. Grieg, f. 22 aug 1868 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Ludvig August Mueller, gift 26 jan 1895 i Bergen. Hordaland, f. 29 mar 1868 i Bergen. Hordaland, d. 1 aug 1922 i Bergen. Hordaland.  Signe døde 1 aug 1922 i Bergen. Hordaland.

2.    Marie Johnsdtr. Grieg.

3.    Anna Johnsdtr. Grieg, f. 19 apr 1873 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Johan Halvaorsen, gift 28 jun 1894 i Drammen. Buskerud, f. 15 mar 1864 i Drammen. Buskerud, d. 4 des 1935 i Drammen. Buskerud.  Anna døde 4 des 1935 i Drammen. Buskerud.

4.    Alexandra Johnsdtr. Grieg, f. 3 feb 1875 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Asbjørn Bjerke, gift 18 sep 1902 i Bergen. Hordaland, f. 18 apr 1872 i Kristiania. Akershus, d. 25 okt 1934 i Bergen. Hordaland.  Alexandra døde 25 okt 1934 i Oslo, Akershus.

5.    Ole Bull Johnsen Grieg.

6.    Ingo Johnsen Grieg, f. 10 des 1886 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Anette Tellefsen, gift 4 mar 1916 i Chicago. Illinois. USA, f. 5 mar 1881 i Lillesand. Aust-Agder.  Ingo døde 25 mar 1917 i Chicago. Ill. USA.

[D] Edvard Hagerup A. Grieg, f. 15 jun 1843 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Nina (søskenbarn) Hermansdtr. Hagerup, gift 11 jun 1867 i Johanneskirken. København. Danmark, f. 24 nov 1845 i Bergen. Hordaland (datter av Herman (maltkontrollør) Hagerup og Adeline Louise Falk),  d. 9 des 1835 i København. Danmark.  Edvard døde 4 sep 1907 i Bergen hospital. Bergen. Hordaland.  Den verdensberømte norske komponisten på Trollhaugen.

1.    Alexandra E. Grieg, f. 10 apr 1868 i Bergen. Hordaland, d. 21 mar 1869 i Bergen. Hordaland.  Barnet døde av hjernehinnebetennelse.

[E]  Elisabeth Kembell Alexandersdtr. Grieg, f. 30 mar 1845 i Bergen, Hordaland, d. 1905 i Bergen. Hordaland.

[5]  Eiler Edvardsen (kommandørkaptein) Hagerup, f. 22 feb 1815 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Emma  Kühle, gift 17 sep 1844 i Bergen. Hordaland, f. 15 nov 1818 i Bergen. Hordaland.  Eiler døde 10 mar 1899 i Kristiania. Akershus.  Kommandørkaptein i marinen, bosatt i Kristiania.

[A] Edvard Eilersen Hagerup, f. 5 jul 1845 i Stavern. Vestfold.  Han giftet seg med Tilla Eline Ovidia Hegstad.

1.    Ragnhild Edvardsdtr. Hagerup, f. 1881 i Kristiania. Akershyus.  Hun var et adopsjonsbarn.

[B]  Caroline Benedicste Eilersdtr. Hagerup, f. 13 nov 1850 i Stavern. Vestfold.  Hun giftet seg med Hans Geelmuyden, gift 9 sep 1873 i Stavern. Vestfold, f. 10 jan 1844 i Stavern. Vestfold.

1.    Christian Hansen Geelmuyden, f. 12 nov 1875 i Kristiania. Akershus.

2.    Theodora Hansdtr. Geelmuyden, f. 1877 i Kristiania. Akershus.

3.    Sofie Hansdtr. Geelmuyden, f. 1882 i Kristiania. Akershus.

[6]  Herman Didrik Edvardsen Hagerup, f. 1 aug 1816 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Adelina Louise (enke) Werligh  Falck, gift ca 1843 i Bergen, Hordaland, f. 23 des 1813 i Trankebar. Svendborg. Langeland. Danmark, d. 11 des 1907 i Bergen. Hordaland.  Herman døde 9 des 1900 i Bergen. Hordaland.  Hernan Didrik Hagerup var først kjøpmann i Bergen. så en tid bosatt i Danmark, men returnerte for å bli maltkontrollør i Bergen.

[A] Anthonie Hermansdtr. Hagerup, f. 31 aug 1844 i Bergen, Hordaland, gravlagt 1939 i Oslo Domkirke, Oslo.  Hun var frøken og lærerinne.

[B]  Nina (søskenbarn) Hermansdtr. Hagerup, f. 24 nov 1845 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Edvard Hagerup A. Grieg, gift 11 jun 1867 i Johanneskirken. København. Danmark, f. 15 jun 1843 i Bergen, Hordaland (sønn av Alexander (konsul)  Johnson   Grieg og Gesine Edvardsdtr. Hagerup),  d. 4 sep 1907 i Bergen hospital. Bergen. Hordaland.  Nina døde 9 des 1835 i København. Danmark.  Gift 1866 med  den berømte komponisten Edvard Hagerup Grieg. De var barnløse. mente Madam  Hopstock.

1.    (se barn foran)

[C] Yelva Hermannsdtr. Hagerup, f. 22 aug 1847 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Karl  Wilhelm Julius (lege) Nommels, gift 11 jun 1873 i København. Danmark, f. 21 des 1845 i Garding. Schleswig-Holstein, Tyskland, d. 11 jun 1873 i Odense. Fyn. Danmark.  Yelva døde 29 mar 1886 i Fåborg. Svendborg. Danmark.

1.    Åge Nommels, f. 1874 i Danmark.

2.    Edvard Grieg Nommels, f. 1875 i Danmark.

3.    Ellen Nommels, f. 1875 i Danmark.

[7]  Johanne Margarethe E. Hagerup, f. 3 sep 1817 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Jens Munthe (ob.lt) Johansen Bull, gift 11 mai 1852 i Domkirken. Bergen, Hordaland, f. 23 mai 1815 i Bergen, Hordaland (sønn av Johan (apoteker) Storm Bull), d. 3 feb 1905 i Bergen. Hordaland.  Johanne døde 26 nov 1888 i Bergen. Hordaland.

[A] Benedicte Marie Wilhelmine Jensdtr. Bull, f. 1 mai 1853 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Peter Stamer (kjøpmann) Steineger, gift 8 apr 1878 i Bergen. Hordaland, f. 12 des 1826 i Bergen. Hordaland, d. 6 mar 1921.

[B]  Edvard Hagerup Jensen Bull, f. 1 jan 1855 i Bergen, Hordaland.  Juridisk studen. 1872 artium med præceteris, 1873 annen eksamen med præceteris.

[C] Johan Storm Jensen Bull, f. 1 okt 1856 i Bergen, Hordaland.  Studerte på et polyteknisk institutt i Zürich.

[D] Schak Steenberg Jensen Bull, f. mai 1858 i Bergen. Hordaland.  Også han studerte ved samme politekniske institutt i Sveitz.

[E]  Henrik Jensen Bull, f. 1 sep 1859 i Bergen. Hordaland.

[8]  Wilhelm Christie E. Hagerup, f. 30 okt 1818 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Constanse Amalie Therese Carlsen, gift 30 jul 1850, f. 27 apr 1824 i Frogner. Akershus, d. 26 mai 1891 i Kristiania. Akershus.  Wilhelm døde 14 jun 1894 i Kristiania. Akershus.  Fullmektig i revisjonsdepartementet.

[A] Ingeborg Benedikte W. Hagerup, f. jan 1851 i Kristiania. Akershus.  Hun giftet seg med Josef (kristianiakjøpmann) Adamsen Müller, gift 1875 i Kristiania. Akershus (sønn av Adam Walter (rittmester) Müller og Sofie Susanne Balchen), .

[B]  Carl Andreas Wilhelmsen Hagerup, f. 1852 i Kristiania. Akershus.  Kjøpmann.

(4)  Gjertrud Wollertsdtr. Krohn, f. 20 jul 1763 i Bergen. Hordaland, d. 10 des 1763 i Bergen. Hordaland.

(5)  Gedske Wollertsdtr. Krohn, f. 20 jul 1763 i Bergen. Hordaland, d. 7 des 1763 i Bergen. Hordaland.

(6)  Wollert Danchertsen (kjøpmann) Krohn, f. 17 mai 1765 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med (1) Cecilie Margarethe Michaelsdtr. Meyer, gift ca 1787 i Bergen. Hordaland, f. 18 mai 1763 i Bergen. Hordaland (datter av Michael Olrik (skipskaptein) Meyer og Bergithe Margarethe Kamstrup),  d. 5 nov 1797 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med (2) Alida Kathrine Gertsdtr. Geelmuyden, gift 1798 i Bergen, Hordaland, f. 7 aug 1763 i Bergen. Hordaland (datter av Gert Pedersen (toller) Geelmuyden og Kathrine Johanne Smith),  d. 9 jan 1836 i Bergen. Hordaland.  Wollert døde 24 okt 1834 i Bergen. Hordaland.  Wollert Danchertsen Krohn ble 69 år gammel. Han tok borgerskap i Bergen 15 januar 1788  og fikk seinere tittel av agent, arvet setegården Stein av sin far. To ganger gift. i første ekteskap 3 barn og i andre 4 barn.

(a)   Ingeborg Benedikte W. Krohn, f. 14 jun 1788 i Bergen, Hordaland, d. 1788 i Bergen. Hordaland.

(b)  Wollert Wollertsen Krohn, f. 12 des 1790 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Henrikke Jensdtr. Gran, gift 26 nov 1811 i Nykirken. Bergen. Hordaland, f. 2 mar 1790 i Bergen. Hordald (datter av Jens (bergenskjøpmann) Henrichsen Gran og Katharine Lexau),  d. 27 jan 1849 i Bergen. Hodaland.  Wollert døde 8 feb 1849 i Bergen. Hordaland.  Både han og kona døde av kolera, kjøpmann i Bergen. russisk visekonsul. Ridder av St. Olavs orden.  Wollert Krohn og Henrikke Gran fikk 11 barn, 6 sønner og 5 døtre.

[1]  Wollert Danckertsen Krohn, f. 1 sep 1812 i Bergen, Hordaland, d. 26 feb 1814 i Bergen. Hordaland.

[2]  Catharina Wollertsen Krohn, f. 3 sep 1814 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Søren Dolholt (kjøpmann) Larsen Holst, gift 17 jan 1836 i Grimstad. Aust-Agder, f. 11 apr 1811 i Grimstad, Aust-Agder (sønn av Lars Johannes (skipskaptein) Holst og Kristine Margarethe Dolholt),  d. 1885 i Berrgen. Hordaland.  Catharina døde 12 mar 1903 i Bergen. Hordaland.

[A] Henrikke Sørensdtr. Holst, f. 4  okt 1837 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Karl (kjøpmann) Karlsen  Tresselt, f. 3 mar 1832 i Bergen. Hordaland (sønn av Karl Ludvig Wilhelm (kjøpmann) Tresselt og Elisabeth Schnelle), .

1.    Katharine Elisabeth K. Tresselt, f. 12 jul 1857 i Bergen, Hordaland.

2.    Karoline Lovise Wilhelmine Tresselt, f. 13 jan 1859 i Bergen. Hordaland, d. 26 aug 1862.

3.    Henrikke Karlsdtr. Tresselt, f. 6 apr 1860 i Bergen. Hordaland.

4.    Olaf Karlsen Tresselt, f. 20 apr 1861 i Bergen. Hordaland.

5.    Thorvald Karlsen Tresselt, f. 26 jun 1865 i Bergen. Hordaland.

6.    Louise Cecilie K. Tresselt, f. 30 mai 1866 i Bergen. Hordaland, d. 2 feb 1867.

7.    Søren Karlsen Holst Tresselt, f. 27 nov 1867 i Bergen. Hordaland, d. 10 sep 1868.

8.    Mathildle Karlsdtr. Tresselt, f. 26 des 1868 i Bergen. Hordaland, d. 30 jan 1869.

9.    Karl Ludvig Wilhelm K. Tresselt, f. 6 nob 1870 i Bergen. Hordaland.

10.  Louise Karlsdtr. Tresselt, f. 23 feb 1872 i Bergen. Hordaland.

[B]  Lars Johannes Sørensen Holst, f. 27 jul 1843 i Bergen, Hordaland, d. 1843.

[C] Lars Johannes Sørensen Holst, f. 7 jan 1867 i Bergen. Hordaland, d. 1867.

[D] Lars Kristian S. Holst, f. 22 nov 1848 i Bergen. Hordaland.  Student ved Bergen skole 1867, cand jur 1870 med haud. redaktør av Bergens Tidende.

[E]  Kristiane Sørensdtr. Holst, f. 13 des 1850 i Bergen. Hordaland.

[F]  Wollert Sørensen Holst, f. 3 nov 1852 i Bergen. Hordaland.  Bergenskjøpmann.

[3]  Wollert Danckertsen Krohn, f. 2 sep 1815 i Bergen. Hordaland.

[4]  Cecilie Margaretha Wollertsdtr. Krohn, f. 16 des 1816 i Bergen. Hordaland, d. 1867 i Bergen. Hordaland.

[5]  Jens Wollertsen Krohn, f. 5 jun 1818 i Bergen. Hordaland.  Ugift bergenskjøpmann.

[6]  Wollert Danckert Danckertsen Krohn, f. 2 sep 1820 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Ulriche Antonette Petersdtr. (Møller Krohn), gift 2 jun 1850 i Molde, Møre og Romsdal, f. 5 mai 1827 i Molde, Møre og Romsdal (datter av Peter Richardus (1)  Hansen  Møller og Ingeborg Antonetta Pedersdtr.  Øwre),  d. ett 1900 i Indre Årø. Bolsøy. Møre og Romsdal.  Wollert døde 1 jul 1890 i Indre Årø. Bolsøy, Møre og Romsdla.  Eier av gården Indre Årø ved Molde.  I FT Bolsøy 1865 er han gårdbruker. selveier og landbruksskolelærer  46 år gammel og ankommet fra Bergen.

[A] Wollert Wollertsen Krohn, f. 1852.  Han giftet seg med Serine Krohn, f. 1854 i Stavanger. Rogaland.  I  FT Bolsøy 1900 er han f. 1852 og selveier og sparebankkasserer.

1.    Anthonette Wollertsdtr. Krohn, f. 1882 i Bolsøy. Møre og Romsdal.  Hjelpekontorist og hjelper sin far med husstellet.

2.    Endre Wollertsen Krohn, f. 1890 i Molde. Møre og Romsdal.  Skolegutt i FT Bolsøy 1900.

[B]  Peter Rikardus Wollertsen Krohn, f. 1854 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

[C] Henrikke Wollertsdtr. Krohn, f. 19 des 1855 i Molde, d. ett 1900.  I FT Bolsøy 1900 er hun ugift f. 1856 med syltetøysforretning og husgjerning på Krohngodset.

[D] Ingeborg Wollertsdtr. Krohn, f. 1862 i Indre Årø, Bolsøy. Møre og Romsdal.  I FT Bolsøy 1900 er også hun beskjeftiget med syltetøysforretning og husgjerning.

[7]  Michael Wollertsen Krohn, f. 27 jan 1822 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Catharine Sophie Bertelsdtr. Hoff, gift 25 mai 1853 i Bergen,. Hordaland, f. 25 jul 1825 i Bergen. Hordaland (datter av Bertel (kapteinvaktmester) Hoff og Anne Marie Torstensen),  Michael døde 1897.  Privat dimmitert student 1840 med non. annen eksamen 1841 med haud, 1846 medisinsk embetseksamen med haud. Fra høsten 1846 bosatt i Hassel, Nordland som privatiserende lege og var nesten hver vinter engasjert som fiskerlege i Lofoten. Fra november 1851 konstituert som distriktslege i Vesterålen og Lofoten. Fra nov 1852 til mars 1853 oppholdt han seg ved universitetet og rikshospitalet i Kristiania. 36 mai 1855 ble han utnevnt som distriktslege i Nordhordland med bopel i Lindås. 1862 forflyttet til Indre Nordhordland distrikt med bopel på Haus på Osterøya. (Kfr. Kiær:: Norges læger p. 255).-

[A] Marie Henrikke Mikaelsdtr.Krohn, f. 7 apr 1854, d. 1854.

[B]  Anna  Marie Mikaelsdtr. Krohn, f. 7 mar 1857.

[C] Henrik Wollert Mikaelsen  Krohn, f. 5 aug 1858.

[D] Bertel Mikael  Mikaelsen Krohn, f. 5 sep 1859.

[E]  Johan Plahte Bruun Krohn, f. 31  okt 1861.

[F]  Gerhard Marius Mikaelsen Krohn, f. 13  okt 1864.

[G] NN (datter) Krohn.  Dette barnet døde ung.

[8]  Alida Kathrine Wollertsdtr. Krohn, f. 7 jan 1824 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Jørgen F. Meldal Arentz, gift 27 des 1849 i Bergen. Hordaland, f. 5 feb 1810 i Bjelland, Marnardal. Vest-Agder (sønn av Fred. (sokneprest) Holberg Arentz og Pauline Adamine Berner), .

[A] Fredrik Holberg J. Arentz.

[B]  Henriette Krohn J. Arentz, f. 25 nov 1852 i Hadsel, Nordland, d. 1858 i Hadsel, Nordland.

[C] Hans Severin J. Arentz, f. 30 aug 1856 i Hadsel. Nordland.

[D] Pauline Bolette Sofie J. Arentz, f. 6 okt 1858 i Hadsel. Nordland, d. 1862 i Hadsel. Nordland.

[E]  Betty Cathrine J. Arentz, f. 6 jun 1861 i Hadsel. Nordland.

[9]  Henrik Wollertsen Krohn, f. 10 mai 1826 i Bergen., Hordaland.  Han giftet seg med Johanne Augusta Klausdtr. Kamstrup, gift 1851 i Bergen, Hordaland, f. 24 aug 1829 i Bergen,. Hoirdaland (datter av Klaus Winther (sokneprest) Kampstrup og Mariane Hauge),  Henrik døde 14 jun 1879.  Først kjøpmann i Bergen, så eier av Stedje i Sogndal. Habn vil huskes som kjøpmann. redaktør og tidlig nynorsk forfatter. Han var sønn av kjøpmann og russisk visekonsul i Bergen Wollert Krohn (1790-1849) og hustru Henrikke Gran (1790-1849). Da har var 9 år gammel. flyttet familien til Stend i Fana. Begge foreldrene døde med kort tids mellomrm av kolera vinteren 1849. Seksten år gammel dro han til sjøs. Men denne levemåten ga han fort opp, og så slo han seg på handel. Som bergenskjøpmann var han med på å stifte Det islandske handelssamlaget og Vestmannalaget. Dette var det første mållaget i Norge. I 1866 kjøpte han Stedje på Sogndal der han anla en fyrstikkfabrikk. Her ble han boende til sin død. Han var gift med Johanna Augusta Kamstrup f. 1829. Han var utgiver av Ferdamannen. Eit Vikoblad aat Aalmugen. Dette var det andre nynorskbladet i landet etter Dølen. Bladet kom ut fra høsten 1865 til 1868. Han var også redaktør for Vestmannalaget blad Fraa By og Land i 5 år. Han har meir til felles med Åsmund O. Vinje og Olaus Fjørtoft enn Ivar Aasen.

[10] Bolette Sofie Wollertsdtr. Krohn, f. 7 apr 1827 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Simon A. (kjøpmann) Hansen, gift 1 nov 1849 i Bergen. Hordaland, f. 2 okt 1818 i Bergen. Hordaland (sønn av Ananias (megler) Hansen og Gedske Nagel), .

[A] Ananias S. Hansen, f. 7 aug 1850 i Bergen. Hordaland.

[B]  Wollert Krohn S. Hansen, f. 2 mar 1852 i Bergen. Hordaland.  Student fra Bergens skole 1870 med laud, theol. cand. 1875 med laud.

[C] Gedske S. Hansen, f. 18 nov 1853, d. 1853.

[D] Christopher  Nagel S. Hansen, f. 21 sep 1855 i Bergen, Hordaland, d. 1855.

[E]  Henriche  S. Hansen, f. 30 jun 1857 i Bergen, Hordaland.

[F]  Lucie Catharine S. Hansen, f. 15 mai 1859 i Bergen, Hordaland.

[G] Bolette  Sophie S. Hansen, f. 19 feb 1861 i Bergen. Hordaland.

[H] Johan Plate Krohn S. Hansen, f. 5 feb 1863 i Bergen. Hordaland.

[I]   Bolette Sophie S Hansen, f. 18 jun 1865 i Bergen. Hordaland.

[J]   Anna Korthea S. Hansen, f. 26 apr 1868 i Bergen. Hordaland.

[11] Fredrikke Louise Wollertsdtr. Krohn, f. 5 feb 1830 i Bergen, Hordaland, d. 16 nov 1833.

(c)   Michael Wollertsen (bergenskjøpmann) Krohn, f. 14 mai 1793 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Fredrikke Louise Larsdtr. Monrad, gift 11 mar 1817 i Bergen. Hordaland, f. 8 des 1794 i Bergen. Hordaland (datter av Lars (apoteker) Monrad og Charlotte Amalie Oppenheim),  d. 17 jul 1868 i Bergen, Hordaland.  Michael døde 31 aug 1878 i Fana, Hordaland.  Kjøpmann og konsul i Bergen. har gjort mye  til byens velstand i hensende den store Nygårdsbroen, dampskipsfalrten og det mekaniske verftet i Solheimsviken. Eiler av gården Hop i Fana sokn. Michael Krohn (1793-1878) kjøpte lyststedet Wernersholm på Hop i Fana i 1829. Her dreiv han også et eldre marmorbrudd itil 1850-årene. Michael Krohn var drivkraften bak opprettelsen av en rekke store selskaper i Bergen. blant andre Det Bergenske Søassuranceselskap i 1845. Det Bergenske Dampskibsselskap 1851  og Bergen Mekaniske  Verksted 1855 og Bergens Privatbank 1855. I 1849 etablerte hans Bergens første gassverk. Han fiikk også bygd brua over Nygårdsstrømmen i 1852. Ei gate i Laksevåg har fått navn etter Michael Krohn. Bjørnstjerne Bjørnson besøkte Krohn på Wernersholm i Fana og skreiv da nasjonalsangen Ja. vi elsker dette landet.

[1]  Wollert Danchertsen Krohn, f. 8 nov 1819 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Bolette Jensdtr. Gran (datter av Jens (bergenskjøpmann) Henrichsen Gran og Katharine Lexau), . Kjøpmann i Bergen.

[2]  Charlotte Amalie Mikaelsdtr. Krohn, f. 1821 i Bergen. Hordaland.  Hun døde ung.

[3]  Lars Monrad Mikaelsen Krohn, f. 20 feb 1822 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Cecilie Katharine F. Konow (datter av Fredrik (konsul) Konow og Margarethe Grieg), . Eier av Løve-apoteket.

[A] Hjalmar Monrad Larsen Krohn, f. 1850 i Bergen, Hordaland.  Student fra  Bergen skole 1869 med laud, pharmaceutisk eksamen 1872.

[4]  Danchert Mikaelsen Krohn, f. 17 aug 1823 i Bergen, Hordaland, d. 10 okt 1824 i Bergen, Hordaland.

[5]  Georg Herman Mikaelsen Krohn, f. 16 okt  1831 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Oline Sullestad, f. i Bergen. Hordaland.  Georg døde 1870 i Kristiania. Akershus.  Skuespiller i hovedstaden. Paret hadde flere barn.

[6]  Fredrikke Louise Mikaelsdtr. Krohn, f. 23 mar 1834 i Bergen, Hordaland.  Hun døde ung.

(d)  Danchert Wollertsen Krohn, f. 3 jul 1797 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Fredrikke Joakime Orning, f. bef 1800 i Bergen. Hordaland, d. ca 1861 i Bergen. Hordaland.  Danchert døde 1823 i Bergen. Hordaland.

[1]  Danchert Danchertsen Krohn, f. 29 feb 1822 i Bergen, Hordaland, d. 6 apr 1834 i Bergen, Hordaland.

(e)   Johan Plathe Wollertsen Krohn, f. 30 jan 1800 i Bergen, Hordaland, d. 18 jul 1861 i Bergen, Hordaland.  Rentenist, eier av gården Lien på Damsgård ved Bergen. Han var ugift.

(f)   Cecilie Margarethe W. Krohn, f. 20 aug 1801 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Jean Etienne (skipskaptein) de Chezaulz Abel, f. 8 okt 1792 i Bergen, Hordaland (sønn av Etienne Mathias (sokneprest) Abel og Kristine Karine Geelmuyden),  d. 20 jun 1869 i Bergen. Hordaland.  Cecilie døde 22 jun 1842 i Bergen, Hordaland.

[1]  Mathias J. Abel, f. 27 des 1828 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Magdalene Margrethe K. Vigdal Lossius, gift 11 jul 1859 i Bergen. Hordaland, f. 27 feb 1831 i Bergen. Hordaland (datter av Kasper Kahrs (overtollbetjent)  Lossius og Andrea Sofie Kaspara Preuss Rønne), . Handelsfullmektig hos kjøpmann Kristen Gran.

[A] Jean Etienne de Chezault Abel, f. 4 apr 1860 i Bergen. Hordaland.

[B]  Kasper Lossius M. Abel, f. 16 sep 1861 i Bergen, Hordaland.

[C] Mathias Mathiasen Abel, f. 2 jul 1863 i Bergen, Hordaland.

[D] Johan Gerhard M. Abel, f. 13 okt 1867 i Bergen, Hordaland.

[E]  Sofus Mathiasen Abel, f. 13 okt 1867 i Bergen, Hordaland.

[F]  Cecilie Kristine M. Abel, f. 11 sep 1869 i Bergen, Hordaland.

[G] Magdalene M Abel, f. 11 sep 1869 i Bergen, Hordaland.

[2]  Alida Katharine J. Abel, f. 4 apr 1832 i Bergen. Hordaland, d. 21 apr 1856 i Bergen, Hordaland.

[3]  Kristine Cecilie J. Abel, f. 24 sep 1835 i Bergen. Hordaland.

[4]  Wollertine Hansine J. Abel, f. 6 apr 1839 i Bergen. Hordaland, d. 2 mar 1853.

(g)   Gerhard Wollertsen Krohn, f. 6 apr 1804 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Marie Danielsdtr. Wiese, gift 23 jun 1840 i Bergen, Hordaland, f. 6 okt 1804 i Bergen, Hordland (datter av Daniel (bergenskjøpmann) Johansen Wiese og Dorothea Sofie Klausdtr. Krohn),  d. 10 mar 1878 i Bergen. Hordaland.  Rentenist og eier av gården Fjøsanger ved Bergen. Han var kjøpmann.

[1]  Wollert Danchertsen Krohn, f. 19 mai 1841 i Bergen. Hordaland, d. 20 jul 1841.

(7)  Gedske Wollertsdtr. Krohn, f. 20 mar 1768 i Bergen. Hordaland, d. 7 feb 1769 i Bergen. Hordaland.

(8)  Wenche Elisabeth Wollertsdtr. Krohn, f. 20 sep 1769 i Bergen. Hordasland, d. 28 nov 1770 i Bergen. Hordaland.

e.    Hans (Clausen) Krohn, f. 10 jul 1732 i Bergen. Hordaland, d. 19 jan 1736 i Bergen. Hordaland.

f.     Johan Joachim Clausen Krohn, f. 24 feb 1734 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Abelone Kristiansdtr. Hartmann (datter av Kristian Hansen (skomager/borger) Hartmann og Anne Henriksdtr. Holtermann),  Johan døde 27 jan 1797 i Bergen. Hordaland.

g.    Gjertrud Magdalene Clausdtr. Krohn, f. 20 apr 1737 i Bergen, Hordaland, d. 3 mai 1838.

h.    Gjertrud Magdalene  Clausdtr. Krohn, f. 13 jun 1739 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med (1) Henrik Normann, f. 1724 i Bergen. Hordaland, d. 15 nov 1790 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med (2) Kristian (bergenskjøpmann) Røiching, d. 17 jul 1815 i Bergen. Hordaland.  Gjertrud døde 15 nov 1809 i Bergen, Hordaland.  Hun var gift to ganger. Begge de to  ekteskapene barnløse.

i.     Hans Clausen Krohn, f. 17 jan 1742 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med (1) Anna  Margrethe Hansdtr.  Jordan, gift 15 jan 1767 i Korskirken. Bergen. Hordaland, f. 27 jun 1749 i Bergen. Hordaland (datter av Hans Joakim (kjøpmann) Jordan og Lydia Berentine Meyerhoff),  d. 3 jul 1768 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med (2) Sofie Amalie Kramer, gift 27 apr 1769 i Bergen. Hordaland, f. 8 nov 1740 i Bergen. Hordaland, d. 12 okt 1771 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med (3) Enger Weiner Garmann, gift 2 okt 1772 i Korskirken,. Bergen, Hordaland, f. 19 jan 1751 i Bergen. Hordaland, d. 5 jan 1777 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med (4) Anna Rebekka Johansdtr.  Garmann, gift 1777 i Bergen, Hordaland, f. 25 feb 1754 i Bergen, Hordaland (datter av Johan (sorenskriver) Garmann og Wenke von der Lippe),  d. 31 mar 1786 i Bergen. Hordaland.  Hans døde 12 okt 1808 i Bergen. Hordaland.  Avdødd 1808 da 66 år gammel, meget formuende kjøpmann i Bergen, av tittel agent. beboende et hus i Klosteret. der nå befinner seg “Hotell Skandinavie”, de 4 store trær som ennå står der utenfor, lot han plante. Han eide to handelsstuer på Tyskebryggen, 6 fiskevær derav Løkøy og Glesvær, mange skip, et landsted i Sandviken som nu eies av kjøpmann Wallendahl og et på Fladøy ved Alverstraumen. 4 ganger gift 12 barn derav 7 sønner og 5 døtre. Av disse levde kun 4 opp.

(1)  Klaus Hansen Krohn, f. 5 jul 1767 i Bergen, Hordaland, d. 31 mar 1776 i Bergen,. Hordaland.  Søde kl. 6 om morgenen etter en langvirig  skade.

(2)  Anna Margarethe Hansdtr. Krohn, f. 27 jun 1768 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Henrik (kjøpmann) Kristiansen  Krøpelien, gift 28 mar 1791 i Bergen. Hordaland, f. 29 sep 1764 i Bergen, Hordand (sønn av Kristian (bergenskjøpmann) Krøpelien og Maren Weinwich),  d. 1793 i Bergen, Hordaland.  Anna døde 1791 i Bergen. Hordaland.  Født  kll 8 1/2 om morgenen. Død 1791.

(a)   Hans Krohn Henriksen Krøpelien, f. 23 jun 1792 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Anna Lexau, f. 14 jun 1795, d. 13 aug 1872 i Bergen. Hordaland.  Hans døde 15 nov 1862 i Bergen. Hordaland.

[1]  Johan Hansen Krøpelien, f. 28 jun 1816 i Bergen,. Hordaland.  Han giftet seg med Gjertrud Barclay, gift ca 1842 i Bergen. Hordaland, f. 21 mai 1825.

[A] Anna Karoline Johansdtr. Krøpelien, f. ca 1843 i Bergen, Hordaland.  Hun forble ugift.

(b)  Henrik  Henriksen (kjøpmann) Krøpelien, f. 4  okt 1794 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Severine Hermansdtr.  Friele, gift 1 des 1814 i Bergen. Hordaland, f. 16 aug 1796 i Bergen, Hordaland (datter av Herman (skipskaptein) Friele og Bergithe  Morup),  Henrik døde 11 apr 1871 i Bergen, Hordaland.

[1]  Alida Katharine H. Krøpelien, f. 12 aug 1815 i Bergen, Hordaland, d. 5 okt 1828 i Bergen. Hordaland.

[2]  Henrik Johan Henriksen Krøpelien, f. 21 des 1816 i Bergen, Hordaland, d. 5 feb 1847 i Bergen. Hordaland.

[3]  Bergithe Henriksdtr. Krøpelien, f. 2 okt  1819 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Adolf von Tangen Jordan, gift 21 aug 1844 i Bergen, Hordaland, f. 17 jun 1818 i Bergen, Hordaland (sønn av Wollert Danchertsen Jordan og Johanne Lydia von Tangen),  d. 3 sep 1855.

[A] Johanne Severine  A. Jordan, f. 5  okt 1845 i Bergen. Hordaland.

[B]  Henriette Adolfsdtr. Jordan, f. 9 okt 1852 i Bergen, Hordaland.

[4]  Johan Henriksen Krøpelien, f. 14 jul 1831 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med (1) Augusta Andrea Andersen, gift 21 okt 1863 i Bergen. Hordaland, f. 4 okt 1838 i Bergen. Hordaland (datter av Anders (korpsbørsemaker) Andersen og Maren Andersen),  d. 17 aug 1864 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med (2) Karen Elisa Olufa Petersdtr. Birkeland, gift 18 okt 1871 i Bergen, Hordaland, f. 16 okt 1842 i Bergen. Hordaland (datter av Peter Hersleb Graah Birkeland og Severine Elise Angell Gram),  Johan døde i Bergen. Hordaland.  Offiser 1853, premierløytnant i marinen 1864. Bosatt i Bergen.

[A] Johan Gustav J. Krøpelien, f. 22 jull 1864 i Bergen, Hordaland.

[B]  Henriette Johansdtr. Krøpelien, f. 28 aug 1872 i Bergen. Hordaland.

[C] Peter Hersleb Birkeland Krøpelien, f. 15 sep 1875 i Bergen, Hordaland.

(3)  Alida Katharina Hansdtr. Krohn, f. 1769 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Johan (kjøpmann) Weinvich Krøpelien, gift 24 nov 1788 i Bergen, Hordaland, f. 1766 i Bergen, Hordaland (sønn av Kristian (kjøpmann) Krøpelien og Maren Winvich),  d. 28 feb 1803 i Bergen, Hordaland.  Alida døde 25 mar 1824 i Bergen. Hordaland.  Hun led 20 år av sinnsvakhet.

(a)   Kristian J. Krøpelien, f. 6 apr 1789 i Bergen, Hordaland, d. 1855 i Bukkesteen, Eid, Sogn og Fjordane.  Han var ugift.

(b)  Sofie Amalie Johansdtr. Krøpelien, f. 9 apr 1790 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Daniel (bergenskjøpmann)  Kristoffersen  Lau, gift 23 apr 1813 i Bergen, Hordaland, f. 22 apr 1791 i Bergen. Hordaland (sønn av Kristoffer Henrik (toller) Dahmsen Lau og NN),  d. 6 feb 1867 i Bergen. Hordaland.  Sofie døde 26 nov 1861 i Bergen, Hordaland.  Sinnsvak, begrlavet 1 des samme år ved Hammer kirke. seinere henflyttet til Nykirkekjelleren og til sist på kirkegården ved byporten.

[1]  Karl Kristoffer Henrik D. Lau, f. 12 jan 1814 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Kirsten Marie Jørgensen, gift 23 apr 1841 i Bergen. Hordaland, f. 5 jul 1796 i Bergen, Hordaland.

[A] Sofie Amalie Karlsdtr. Lau, f. 15 apr 1841 i Bergen,. Hordaland, d. 29 sep 1863 i Bergen. Hordaland.

[2]  Johan D. Krøpelien Lau, f. 24 mar 1815 i Bergen, Hordaland.  Ugift.

[3]  Dahm Kristian Danielsen Lau, f. 26 jul 1816 i Bergen, Hordaland, d. 4 swa |821.

[4]  Hans Krohn Danielsen Lau, f. 6 jun 1817 i Bergen. Hordaland.

[5]  Daniel Friele D. Lau, f. 11 des 1819 i Bergen Hordaland.  Ugift.

(4)  Kristoffer Kristian Hansen Krohn, f. 19 okt 1770 i Bergen, Hordaland, d. 20 feb 1797 i Bergen, Hordaland.  Fantes druknet i brorens sjøgård. Bjørnegården.

(5)  Danchert Danchertsen Krohn, f. 4 okt 1771 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Synnøve Kristine Tornøe, gift 11 jun 1804 i Bergen. Hordaland, f. 16  apr  1782 i Bergen. Hordaland, d. 17 mar 1818 i Bergen. Hordaland.  Danchert døde 11 jul 1859 i Bergen, Hordaland.  Døde 78 1/2 år gammel. kjøpmann i Bergen. seide hjørnehuset av Dreggen og Slottsgaden og Lokøy noen mil sørøst for Bergen.

(a)   Hans Danchertsen Krohn, f. 4 nov 1804 i Bergen. Hordaland.  Bergenskjøpmann. Han døde ugift.

(b)  Hans Tornøe Danchertsen Krohn, f. 2 jul 1806 i Bergen, Hordaland.  Kjøpmann i Bergen, student fra Bergen latinskole 1823 med haud. annen eksamen med laud, ugift.

(c)   Christoffer Cramer Danchertsen Krohn, f. 28 jul 1807 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Inger Georgine Jansdtr. Stein, gift 1834 i Bergen, Hordaland, f. 11 jun 1813 (datter av Jan Henrich Stein), d. 7 mai 1882 i Bergen. Hordaland.  Christoffer døde 21 mar 1890 i Bergen. Hordaland.  Landhandler i Førde, seinere baker i Bergen.

[1]  Synnøve Kristine Kristoffersdtr. Krohn, f. 26 sep 1836 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Erik (kirkesanger) Hausvær, d. i USA.  Synnøve døde i USA.

[A] Eilert Hausvær, f. 1861 i Sunnfjord. Sogn og Fjordane.

[B]  Kristoffa Hausvær, f. 1863 i Sunnfjord.

[C] Ludvig Hausvær, f. 1867 i Sunnfjord.

[2]  Henriette Kristine Kristoffersdtr. Krohn, f. 14 aug 1837 i Bergen. Hordaland, d. 1837.  Hun ble 8 dager gammel.

[3]  Henriette Kristine Kristoffersdtr. Krohn, f. 17 okt 1838 i Førde. Sogn og Fjordane.

[4]  Danchert Danchertsen Krohn, f. 6 feb 1841, d. 6 jun 1841.

[5]  Danchert Danchertsen Krohn, f. 28 jul 1842.  Han giftet seg med Julie Hansen, gift 1875 i Drammen. Buskerud.  Danchert døde i Oporto,  Spania.  Kjøpmann i Oporto.

[6]  Amalie Sofie Kristoffersdtr.  Krohn, f. 12 des 1844, d. 8 mar 1846.

[7]  Hans Christophersen (skipskaptein) Krohn, f. 3  feb 1847 i Førde. Sogn og Fjordane.  d. i Bergen. Hordaland.

[A] Dankert Hansen Krohn.

[8]  Kristoffer Georg Kristoffersen Krohn, f. 9 mai 1849 i Førde, Sogn og Fjordane, d. i Bergen, Hordaland.  Baker i Bergen.

[9]  Johan Henrik Kristian Ingeman Krohn, f. 20 jul 1851 i Førde, Sogn og Fjordane.  Rebslager i Kristiania.

[10] Hans Thornøe Kristoffersen Krohn, f. 22 des 1853 i Førde. Sogn og Fjordane.  Kontorist i Hamburg.

[11] Mikael Kristoffersen (styrmann) Krohn, f. 14 des 1855 i Førde, Sogn og Fjordane.

(d)  Sofie Amalie Danchertsdtr. Krohn, f. 28 des 1808 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Jens Boalth Valentinsen, d. i Vik, Sogn og Fjordane.  Sofie døde aug 1866 i Vik. Sogn og Fjordane.  Ingen barn.

(e)   Anna Kristine Danchertsdtr. Krohn, f. 8 aug 1810 i Bergen,. Hordaland.  Hun giftet seg med Mikael Sundt Tuchsen  Thomasen Fasting, gift 11 mar 1835 i Bergen. Hordaland, f. 6 jul 1801 i Bergen., Hordaland (sønn av Thomas (ob.lt.) Fasting og Karen Daae Tuchsen),  d. 22 nov 1873.

[1]  Karen Mikaelsen Fasting, f. 6 jul 1835 i Bergen. Hordaland.

[2]  Kristine (Ina) Mikaelsdtr. Fasting, f. 5 nov 1836 i Bergen, Hordaland.

[3]  Bergithe Sofie Amalie M. Fasting, f. 13 jun 1839 i Bergen. Hordaland.

[4]  Kristiane Fredrike Mikaelsdtr. Fasting, f. 5 okt 1842 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med NN (landhandler) Simonsen, gift i Herøy. Møre og Romsdal.

[5]  Hansine Thora Mikaelsdtr. Fasting, f. 11 des 1846 i Bergen, Hordaland.

[6]  Thomas  Mikaelsen Fasting, f. 9 mar 1852 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Synneve Thora Hansine G. Harmens, gift 20 sep 1876 i Bergen. Hordland (datter av Georg Johansen (kjøpmann) Harmens og Gjertrud Magdalene Danchertsdtr. Krohn),  Thomas døde i Kristiansund,. Møre og Romsdal.  Sakfører i Kristiansund

(f)   Gjertrud Magdalene Danchertsdtr. Krohn, f. 7 nov 1813 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Georg Johansen (kjøpmann) Harmens, gift 30 mar 1837 i Bergen, Hordaland, f. 13  nov 1810 i Bergen. Hordaland (sønn av Johan Kordt (kjøpmann) Marmens og Anna Helmers),  Gjertrud døde 28 jan 1903 i Bergen. Hordaland.

[1]  Johan Cordt  (kjøpmann) G. Harmens, f. 29 des 1837 i Bergen, Horddaland.  Han giftet seg med Marie Jakobsdtr. Kooter, f. 25 jul 1847 i Bergen. Hordaland (datter av Jakob (kjøpmann) Kooter og Marie Balchen), .

[2]  Danchert Krohn G. Harmens, f. 10  mai 1839 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Charlotte Rosted, gift ca 1867 i Bergen, Hordaland, f. 13 des 1847 i Bergen, Hordaland.

[A] Gjertrud Danchersdtr. Krohn Harmens, f. 3 aug  1868 i Bergen. Hordaland.

[B]  Marie Dagny D. Harmens, f. 30 sep 1869 i Bergen, Hordaland.

[C] Agnes Danchertsdtr. Harmens, f. 1 mai 1871 i Bergen, Hordaland.

[3]  Anna Georgsdtr. Harmens, f. 12 sep 1840 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Caspar (skipsbyggmester) Jacobsen Trumpy, gift 13 novc 1863 i Korskirken. Bergen. Hordaland, f. 17 jul 1836 i Bergen,. Hordaland (sønn av Jacob  (skipsbyggmester) Trumpy).

[A] Jakob C. Trumpy, f. 11 mar 1865 i Bergen. Hordaland.

[B]  Gjertrud C. Trumpy, f. 24 jan 1867 i Bergen, Hordaland.

[C] Georg Harmens C. Trumpy, f. 2 nov 1868 i Bergen, Hordaland, d. 1868.

[D] Georg Harmens C. Trumpy, f. 27 jul 1870 i Bergen. Hordaland.

[E]  Anna Harmens C. Trumpy, f. 1872 i Bergen, Hordaland.

[F]  Inga C. Trumpy, f. 14 jan 1875 i Bergen. Hordaland.

[G] Eyvind C. Trumpy, f. 2 sep 1877 i Bergen. Hordaland.

[H] Johan C. Trumpy, f. 5 jan 1879 i Bergen. Hordaland.

[4]  Georg Georgsen Harmens, f. 2 jul 1843 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Henriette J. Trumpy, f. 25 feb 1852 i Bergen. Hordaland (datter av Jacob  (skipsbyggmester) Trumpy).  Løytnant i landetaten.

[A] Gudrun Georgsdtr. Harmens, f. 21 mai 1874 i Bergen, Hordaland.

[5]  Synneve Thora Hansine G. Harmens.  Hun giftet seg med Thomas  Mikaelsen Fasting, gift 20 sep 1876 i Bergen. Hordland, f. 9 mar 1852 i Bergen, Hordaland (sønn av Mikael Sundt Tuchsen  Thomasen Fasting og Anna Kristine Danchertsdtr. Krohn),  d. i Kristiansund,. Møre og Romsdal.

(6)  Johan Hansen Krohn, f. 21 des 1773 i Bergen, Hordaland, d. 15 des 1774 i Bergen, Hordaland.  Døde ett år gammel. Var av Hans Krohns 3. ekteskap.

(7)  Johan Weiner Hansen Krohn, f. 4 feb 1775 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med (1) Karen Frimann Karstensdtr. Schanche, gift 23 jan 1799 i Bergen. Hordaland, f. 26 nov 1779 i Avaldsnes. Karmøy, Hordaland (datter av Karsten Henrik (sokneprest) Schanche og Karen Marie Garmann),  d. 3 mar 1812 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med (2) Willhelmine Marie Johansdtr. Suurman, gift 19 sep 1820 i Bergen. Hordaland, f. 15 apr 1786 i Nantes. Frankrike, d. a  1875 i Bergen. Hordaland.  Johan døde 6 jul 1832 i Bergen., Hordaland.  Først begravd i Nykirkekjelleren, nu begravd med sin andre hustru. franske fru Krohn på kirkegården utenfor byporten. Kjøpmann og agent i Bergen. eier av Fladøy og landstedet i Sandviken. To ganger gift.

(a)   Engel Sofie Amalie Johansdtr. Krohn, f. 30 aug 1799 i Bergen.  Hordaland.  Hun giftet seg med Jens (stadsmegler) P. Jürgensen, gift 1816 i Bergen. Hordaland, f. 24 jul 1785 i Bergen. Hordaland (sønn av Peter (bergenskjøpmann) Jürgensen og Anna Blix Hvid),  d. 1875 i Bergen. Hordaland.  Engel døde 26 des 1834 i Bergen. Hordaland.

[1]  Anna Jürgensen, f. 21 mai 1817 i Bergen. Hordaland, d. 1817.

[2]  Anna Johanne Jensdtr. Jürgensen, f. 28 jun 1817 i Bergen. Hordaland.  Ugift.

[3]  Karen J. Jürgensen, f. 12 okt 1819 i Bergen. Hordaland, d. 25 sep 1845 i Bergen. Hordaland.

[4]  Dorothea J. Jürgensen, f. 7 nov 1820 i Bergen. Hordaland.

[5]  Peter J. Jürgensen, f. 20 nov 1821 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Sofie Adolfine  Eriksdtr. Petersen, gift 16 jul 1852 i Kristiania. Akershus, f. 10 mai 1822 i Kristiania, Akershus (datter av Erik (kjøpmann) Petersen og Karoline Magdalene Kristoffersdtr.  Berg).  Siden nyttår 1970 autorisert lege ved Berkens kommunale sinnsykeasyl, privat dimittert. student 1843 med haud, annen eksamen  1843 med haud, medisinsk embetseksamen 1850 med haud. Se Kier: Norges leger pagina 230.

[A] Engel Karoline Jürgensen, f. 16 apr 1853 i Bergen. Hordaland.

[B]  Jenny Jürgensen, f. 17 mai 1854 i Bergen, Hordaland, d. 1854.

[C] Karen Amalie Jürgensen, f. 28 sep 1855 i Bergen. Hordaland.

[D] Emilie Jürgensen, f. 20 des 1857 i Bergen. Hordaland, d. 1857.

[E]  Jenny Jürgensen, f. 24 jul 1861 i Bergen. Hordaland, d. 34 jul 1861.

[F]  Sofus Peter Adolf Jürgensen, f. 1862 i Bergen. Hordaland, d. 1863.

[G] NN Jürgensen, f. 1864.  en dødfødt sønn

[6]  Engel J. Jürgensen, f. 21 aug 1823 i Bergen. Hordaland, d. 7 des 1825 i Bergen. Hordaland.

[7]  Louise Jensdtr. Jürgensen, f. 29 seo 1824 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Johan (kjøpmann) Karlsen Nüske, gift 1 mai 1861 i Bergen. Hordaland (sønn av Karl Friedrich Nüske og Sofie Magdalene Petersen), . Hun giftet seg med sin svoger enkemann Johan Nüske. kjøpmann i Bergen.

[8]  Engel J. Jürgensen, f. 19 feb 1826 i Bergen, Hordaland.

[9]  Johan Weiner Krohn Jürgensen, f. 3 mar 1828 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Ingeborg Johansdtr. Bruun, gift 31 aug 1851 i Bergen. Hordaland, f. 27 okt 1832 (datter av Johan Nordahl Bruun og Anna Halven),  d. 1879.  Johan døde bef 1900.  Kjøpmann i Bergen. seinere språklærer i Trondheim.

[A] Engel Jürgensen, f. 23 mai 1852 i Bergen, Hordaland.

[B]  Johan Nordahl Bruun Jürgensen, f. 9 nov 1853 i Bergen, Hordaland.

[C] Anna Jürgensen, f. 17 jun 1855 i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Hun giftet seg med Abraham Wilhelm Støren Hoffmann, gift 17 jul 1874 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 26 aug 1843 i Molde, Møre og Romsdal (sønn av Jacob Ludvig (1, Justinsen) Hoffmann og Hanna Gabriele Friederichsdtr.  Steenbuch),  Anna døde 1935 i København, Danmark.

1.    Gottfried Anton Abrahamsen Hoffmann, f. 1875, d. 1923.

2.    Jean Louis Abrahamsen Hoffmann.  Murmester i USA.

3.    Thomas Abrahamsen Hoffmann, d. 1897 i Danmark.  Gartner i Danmark.

[D] Johan Weiner Jürgensen, f. 5 mai 1857 i Bergen, Hordaland, d. 5 jun 1859 i Bergen. Hordaland.

[E]  Elisabeth Klaudine Jürgensen, f. 24 apr 1859 i Bergen, Hordaland.

[F]  Ingeborg Jürgensen, f. 4 feb 1863 i Trondheim. Sør-Trøndelag.

[10] Amalie Jensdtr. Jürgensen, f. 5 mai 1829 i Bergen. Hordaland, d. 29 des 1830 i Bergen. Hordaland.

[11] Jens Jensen Jürgensen, f. 23 mai 1831 i Bergen. Hordaland, d. 1 jun 1855 i Bergen. Hordaland.

[12] Amalie Jensdtr.  Jürgensen, f. 10 jun 1832 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Johan (kjøpmann) Karlsen Nüske, gift 27 okt 1854 i Bergen. Hordaland (sønn av Karl Friedrich Nüske og Sofie Magdalene Petersen),  Amalie døde 4 okt  1855 i Bergen. Hordaland.  Hun døde i barsel.

[A] Amalius Johan J. Nüske, f. 27 sep 1855 i Bergen, Hordaland.

[13] NN Jürgensen, f. 23 okt 1833.  en dødfødt sønn

[14] NN Jürgensen, f. 19 des 1834.  ei dødfødt datter

(b)  Karen Marie Johansdtr. Krohn, f. 13 feb 1801 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Danchert (kjøpmann)  Danchertsen, gift 1819 i Bergen. Hordaland, f. 21 apr 1792 i Bergen. Hordaland (sønn av Danchert (bergenskjøpmann) Danchertsen og Beathe Olritz),  d. 26 apr 1832 i Bergen. Hordaland.

[1]  Danchert Danchertsen, f. 17 jan 1819 i Bergen, Hordaland, d. i Napoli. Italia.  Dansk generalkonsul og norsk-svensk konsul i Napoli.

[2]  Karen Danchertsen, f. 11 apr 1822 i Bergen. Hordaland, d. 9 feb 1853 i Bergen. Hordaland.

[3]  Johan Weiner Krohn Danchertsen, f. 11 apr 1824 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Johanne Dorthea Kristiansdtr. Gade, gift 10 okt 1855 i Bergen. Hordaland, f. 31 okt 1834 i Bergen. Hordaland (datter av Kristian Fredrik Georg Gade og Anna  Brunchorst),  Johan døde i Kristiania. Akershus.  Kammerherre. kaptein i landetaten. Bosatt Kristiania. Eier av Frogner hovedgård.

[A] Marie Johansdtr. Danchertsen, f. 10 jun 1858 i Bergen. Hordaland.

[B]  Anna Johansdtr. Danchetsen, f. 8 mai 1861 i Bergen. Hordaland.

[4]  James Caulder Danchertsenh, f. 18 aug 1825 i Bergen. Hordaland.  Ugift. Distriktslege i Tromsø. Dim. 1846, student med haud. Se Kjær: Norges leger p. 88.

[5]  Karl Danchertsen, f. 23 okt 1826 i Bergen. Hordaland, d. 20 okt 1848 i Konstantinopel.

[6]  Hans Danchertsen, f. 3 des 1827 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Amalie Solberg, gift 14 jun 1863.  Hans døde i La Crosse. Wisc. USA.  Distriktslege i La Crosse USA

[A] Johan Hansen Danchertsen, f. 16 jun 1864.

[7]  Beate Olritz Danchertsen, f. 20 mai 1829 i Bergen. Hordaland.

[8]  Kathrine D. Danchertsen, f. 22 jan 1831 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Wilhelm Nikolai (politimester) Sten, gift 8 okt 1852 i Kristiania. Akershus (sønn av Even (kristianiakjøpmann) Sten og Ambrosia Elisabeth Dedekam),  Barnløs.

[9]  Marius D. Danchertsen, f. 24 apr 1832 i Bergen. Hordaland.

(c)   Johanne Wilhelmine J. Krohn, f. 22 feb 1822 i Bergen. Hordaland, d. 1824 i Bergen. Hordaland.

(d)  NN J. Krohn.  Døde straks.

(e)   NN J. Krohn.  dødfødt

(8)  Sofie Amalie Hsnsdtr. Krohn, f. 25 feb 1776 i Bergen. Hordaland, d. |776.  Hjemmedøpt og døde dagen etter i Bergen.

(9)  Engel Sofie Amalie Hansdtr. Krohn, f. 12 mar 1778 i Bergen. Hordaland, d. 5 nov 1804 i Bergen. Hordaland.  Hun var datter i hans fjerde ekteskap. Hun omkom i sin første barsel. Faren Hans Krohn skriver om henne: Natt til femte november behavede den den høyeste at bortkalle henne på barselseng fra dette timelige til sitt evige rike. Hun var meg en kjær datter og av alle både fattige og rike høyt elsket.

(10)  Johan Herman Hansen Krohn, f. 22 apr 1779 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Henninge Margarethe Schanche, gift 30 sep 1805 i Bergen. Hordaland, f. 12 jun 1785 i Bergen. Hortdaland, d. 10 jun 1877 i Bergen. Hordaland.  Født kl. 1 om ettermiddagen den 28 april  død 1854 den 15 mars 75 år gammel. Kjøpmann og stadskaptein i Bergen. eide huset og vinhandelen i 8. rode nr. 27 ved Murallmenning og landsted Henningslyst i Sæledalen tidligere også handelsstuen Guldskogården på Tyskebryggen og landstedet Eide ved Valestrand på Osterøya. Allerede 7 år gammel mistet han sin fromme moder Anna Rebekka Garman. ble seinere sendt til Hamburg der han var i 6 år, først på et institutt. seinere på et handelskompani. Etter hjemkomsten hjalp han faderen med hans mange forretninger inntil han etter farens død 1808 overtok ovennevnte handel. Han giftet seg 1805 med sitt søskenbarn Henninge Margarethe Schanche f. 1785  som ennu (1876) lever 90 år gammel på sitt landsted Henningeslyst. datter av sokneprest til Avaldsnes Karsten Henrik Schanche og Karen Marie Garman. Mange omskiftelser opplevde disse i sitt 48 årige ekteskap. Thi i de først var det Napolionskrigens hårde år. især hungersåret 1812, da den bekjente Strilekrig var i Bergen. og hvor de måtte koke sjøvatn til salt. Så i 1815 den store pengeforandring. Hvor 1 daler først ble til 6, siden 2 shilling. hvorved just rike  folk tapte mest. I 1830 brente kvartalet fra Murallmenning  til Nallmenning der de selv 22de dade den gang hadde 14 levende barn og mange tjenere. måtte forlate det brennende huset. Men Herren hjalp dem alltid kjærligt. mangen glede hadde de dog også sammen så som i 1818 var de ved Kong Karl Johans kroning i Trondheim, hvortil de på åpen båt reiste til og fra Molde. Besøkte familie og handelsvenner langs kysten. og hvor hustruen var den eneste dame fra Bergen.

(a)   Hans Johansen Krohn, f. 2 nov 1805 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Henriette Johansdtr. Marmens, gift 27 mar 1828 i Bergen. Hordaland, f. 18 aug 1808 i Bergen. Hordaland (datter av Johan Kordt (kjøpmann) Marmens og Anna Helmers), . Kjøpmann. seinere maltkontrollør i Bergen.

[1]  Johan Herman Hansen Krohn, f. 24 apr 1830 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Josefine Kathrine  Simonsdtr. Tiller, gift 11 aug 1861 i Stavanes. Sogn og Fjordane, f. 4 jul 1841 i Sunnfjord, Sogn og fjordane (datter av Simon Pedersen Tiller og Karoline Petronelle Lindgård). Handelsmann på Staveneset på Sunnmøre seinere kjøpmann i Bergen.

[A] Harald J. Krohn, f. 1 mai 1863 i Stavanes. Sogn og Fjordane.

[B]  Astrid J. Krohn, f. 9 mar 1866 i Stavanes. Sogn og Fjordane.

[C] Sigvald J. Krohn, f. 19 jun 1868 i Bergen. Hordaland.

[D] Henriette J. Krohn, f. 16 apr 1871 i Bergen. Hordaland.

[E]  Petra Karoline J. Krohn, f. 1873 i Bergen. Hordaland.

[F]  Einar Ingemund J. Krohn, f. 12 mai 1875 i Bergen. Hordaland.

[2]  Anna Hansdtr. Krohn, f. 11 jan 1832 i Bergen. Hordaland.

[3]  Johan Kordt Harmens Krohn, f. 11 nov 1833 i Bergen. Hordaland, d. nov 1834.

[4]  Hans Henrik Hansen Krohn, f. 12 jun 1835 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Lucie Marie Hansdtr.  Dahl, f. 14 des 1844 i Bergen, Hordaland (datter av Hans (kjøpmann/kemner) Dahl og Inger Anna Wiingaard), . Kjøpmann i Bergen. Hans Henrik Krohn konverterte til den katolske religion i England i 1866. Paret fikk ei datter.

[A] Marie Louise Agnes Edvarda Kaswall Krohn, f. 6 jan 1875 i Bergen. Hordalnd.

[5]  Johan Kordt Harmens Hansen Krohn, f. 8 mar 1841 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Alette Fredrikke Johansdtr. Rademacher, gift 12 mai 1871 i Bergen, Hordaland, f. 31 des 1852 i Bergen. Hordaland (datter av Johan (blikkenslager) Rademacher og Georgine Thornqvist), . Optikus i Bergen.

[A] Georgine Henriette J. Krohn, f. 25 mar 1872 i Bergen. Hordaland.

[B]  Axel Johansen Krohn, f. 27 apr 1873 i Bergen. Hordaland.

[C] Ragnvald Johansen Krohn, f. 24 mar 1875 i Bergen. Hordaland, d. 6 apr 1875 i Bergen. Hordaland.

[6]  Henninge Margrethe Schanche Krohn, f. 21 mai 1842 i Bergen. Hordaland, d. 22 mai 1847 i Bergen. Hordaland.

[7]  Hildebrandt Charles Emil H. Krohn, f. 16 okt 1844 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Magdalene Alexandersdtr. Lude, gift 22 okt 1874 i Bergen. Hordaland, f. 21 mai 1843 i Bergen. Hordaland (datter av Alexander (skipskpt/rebslager) Lude og Augusta Gullaksen), . Kjøpmann i Bergen.

[8]  Henry Marius Schanche Hansen Krohn, f. 14 mai 1854 i Bergen. Hordaland.  Handelsfullmektig.

[9]  Emanuel Hansen Krohn, f. 11 des 1855 i Bergen. Hordaland.  Har vært lenge i Kvinnherad og arbeider ved banken der.

(b)  Anna Rebekka Johansdtr. Krohn, f. 11 mai 1807 i Bergen. Hordaland, d. 1807.

(c)   Karen Marie J. Krohn, f. 7 jun 1808 i Bergen. Hordaland.  Lever fremdeles ugift på Henningslyst.

(d)  Karsten Henrik J. Krohn, f. 14 seå 1810 i Bergen. Hordaland, d. 1810.

(e)   Karoline Henriette J. Krohn, f. 20 nov 1811 i Bergen, Hordaland.  Tvilling. Lever ugift på Henningslyst.

(f)   Anna Rebekka J. Krohn, f. 20 nov 1811 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Otto Ocken Danielsen Wiese, gift 30 jun 1837 i Bergen. Hordaland, f. 1 aug 1800 i Bergen. Hordaland (sønn av Daniel (bergenskjøpmann) Johansen Wiese og Dorothea Sofie Klausdtr. Krohn),  Anna døde 14 feb 1895 i Bergen. Hordaland.

[1]  Dorothea  Sofie Krohn Ottosdtr. Wiese, f. 23 jun 1838 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Ole Sørensen (lærer/kirkesanger) Ulvig, gift 3 jul 1863 i Hylestad. Sogn og Fjordane, f. 15 des 1839 i Øen sokn. Hylestad. Sogn og Fjordane (sønn av Søren (gårdbruker) Hermannsen og Synnøve Sørensdtr. Ulvig),  d. 17 nov 1917 i Sørbøvåg, Hylestad. Sogn og Fjordane.  Dorothea døde 6 mar 1917 i Øen, Ytre Sogn. Sogn og Fjordane.

[A] Otto Ocken Wiese Ulvig, f. 16 jul 1864 i Teigen. Sunnfjord.  Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med Gina Johnsen, gift 17 feb 1891 i Bergen. Hordaland, f. 4 nar 1868 i Bergen. Hordaland.

[B]  Sigvald Olsen Ulvig, f. 16 jun 1866 i Hylestad, Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med Marie Madsen, gift 23okt 1901 i Bergen. Hordaland, f. 7 des 1866 i Bergen. Hordaland.  Sigvald døde 16 jan 1922 i Hylestad. Sogn og Fjordane.

[C] Elisa Margrethe  Olsdtr. Ulvig, f. 27 jul 1868 i Hylestad. Sogn og Fjordane.  Lærerinne i folkeskolen.

[D] Dorothea Olsdtr. Ulvig, f. 8 nov 1870 i Sunnfjord.

[E]  Anton Garman Ulvig, f. 1 feb 1871 i Hylestad. Sogn og Fjordane.

[F]  Sigfried Olsen  Ulvig, f. 5 des 1874 i Hylestad. Sogn og Fjordane, d. 3 des 1879.

[G] Johanne Henriette O. Ulvig.  Hun giftet seg med Severin (handelsmann)  Haugland, f. 31 jan 1872 i Askøy, Hordaland.

[H] Signe Julie O. Ulvig.  Hun giftet seg med Ole Ask.

[2]  Johan Herman Krohn Ottosen Wiese, f. 14 nov 1840 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Martine Helene Emanuelsdtr. Lundgren, gift 1 okt 1870 i Bergen, Hordand, f. i Kristiania. Akershus (datter av Emanuel (optikus) Lundgren og Helene Holvei), . Kjøpmann i Nagelgården.  Tvilling med Henninge Margrethe.

[3]  Henninge Margrethe Schanche O. Wiese, f. 14 nov 1840 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Oluf Angell Madsen Lie, gift 4 okt 1863 i Domkirken. Bergen. Hordaland, f. 21 des 1835 i Bergen. Hordaland (sønn av Mads (smedmester) Lie og Helene Marie Brøndlund Reimers),  d. 3 mar 1913 i Bergen. Hordaland.  Henninge døde 25 feb 1923 i Bergen. Hordaland.  Tvilling.

[A] Rebekka Lie, f. 2 des 1864 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Theodor Tellefsen, gift i Bergen. Hordaland, f. 18 jun 1859 i Bergen. Hordaland, d. 8 alug 1913 i Hemnes. Helgeland. Nordland.

[B]  Magdalena Lie, f. 2 jul 1866 i Bergen. Hordaland.

[C] Waldemar Lie, f. 19 nov 1867 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Mary Baily Heath, f. 6 feb 1871.  Kjemiker

[D] Elisabeth Lie, f. 24 nov 1868 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Albert Emil Tølche, f. 24 des 1851 i Holmestrand, Vestfold, d. 19 des 1900.  Tvilling.

[E]  Henriette Lie, f. 24 nov 1868 i Bergen, Hordaland, d. 18 nov 1872 i Sundfjord.  Tvilling. Hun døde hos besteforeldrene i Sunnfjord.

[F]  Otto Lie, f. 30 jun 1870 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Johanne Jensen.  Forretningsmann

[G] NN Lie, f. 13 jul 1871 i Bergen. Hordaland.  En sønn som døde like etter fødselen.

[H] Hilda Lie, f. 12 sep 1872 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Haldor Clementsen, f. 20 mar 1870 i Bergen. Hordaland.

[I]   Clara Lie, f. 13 feb 1874 i Bergen. Hordaland.

[4]  Gerhardine Marie Krohn O. Wiese, f. 28 des 1842 i Bergen.  Hordaland.  Hun giftet seg med Ole Barth  (dampskipsfører) Tellefsen, gift 19 apr 1866 i Bergen. Hordaland, f. 9 aug 1836 i Arendal, Aust-Agder (sønn av Tellef (bødkermester) Steansen og Magdalena Rasmussen),  d. 6 feb 1906 i Kopervik, Karmøy. Rogaland.  Gerhardine døde 11 jun 1893 i Bergen. Hordaland.

[A] Magda Tellefsen, f. 24 des 1866 i Bergen. Hordaland.

[B]  Otilie  Rebekka Tellefsen, f. 8 des 1868 i Bergen. Hordaland.

[C] Otilie Rebekka Tellefsen, f. 16 mar 1869 i Bergen. Hordaland.

[D] Marie Tellefsen, f. 26 sep 1871 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Johan Daniel Stub Irgens, gift i Bergen. Hordaland, f. 30 okt 1867 i Bergen. Hordaland, d. 1 jan 1924 i Bergen. Hordaland.

[E]  Anton Tellefsen, f. 16 feb 1873 i Bergen. Hordaland.

[F]  Mathilde Tellefsen, f. 6 mai 1874 i Bergen, Hordaland.  Hun giftet seg med Johan William Kahrs, gift 17 apr 1905 i Amsterdam. Nederland, f. 26 jul1872.

[G] Hanna Barbara Tellefsen, f. feb 1876 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Erling Nordbøe, f. 6 apr 1866 i Stavanger. Rogaland, d. 16 okt 1918 i Stavanger. Rogaland.

[H] Erling Barth Tellefsen, f. 1879 i Bergen. Hordaland, d. 1879.

[I]   Anna Rebekka Krohn Tellefsen, f. 18 apr 1880 i Bergen. Hordaland, d. 6 apr 1897.

[J]   Hildegard Emilie Tellefsen, f. 18 okt 1881 i Bergen. Hordaland, d. 1883.

(g)   Wenke Garmann Johansen Krohn, f. 25 mar  1814 i Bergen. Hordaland, d. 2 feb  1842 i Bergen. Hordaland.  Forloveet med O. A. Hopstock. Se familien Hopstock a1, b2, f3, a4.

(h)   Henninge Margarethe Krohn, f. 16 apr 1815 i Bergen. Hordaland, d. 9 des 1856 i Bergen, Hordaland.

(i)    Johan Herman Johansen Krohn, f. 17 nov 1816 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med Juliane Marie Henriksdtr. Thomsen, gift 25 apr 1860 i Øksnes. Nordland, f. 30 apr 1822 i Bergen. Hordaland (datter av Henrik Georg (skipskaptein)  Meyer Thomsen og Martha Evje), . Sokneprest til Øksnes i Vesterålen. Dimmitert fra Bergen latinskole, student 1836 med laud. 1837 annen eksamen med laud. 1841 teologisk embetseksamen med haud. var lærer i Bergen. Ble 1858 sokneprest i Øksnes men måtte 1863 søke avskjed på grunn av sykelig helbred og bor nu i Bergen.. Paret hadde i tillegg til sin egen datter et pleiebarn ved navn Peter Fredrik Balle Hoem f. 19 sep 1856 på Øksnes. Den adopterte sønnen var ban av fattigforstanderen ved banken i Øksnes, og mor var Kristine Dreyer.

[1]  Henninge Margrethe Johansdtr. Krohn, f. 7 sep 1861 i Øksnes, Nordland.

(j)   Engel Sofie Amalie J. Krohn, f. 6 apr 1818 i Bergen. Hordaland, d. 26 jan 1841 i Bergen. Hordaland.

(k)  Henrik Schanche Johansen Krohn, f. 27 mar 1820 i Bergen. Hordaland, d. 6 apr 1840.  Druknet på seiltur ved Ålesund  på hjemtur fra Molde der han  hadde vært kontorist. Han hadde tidligere nesten gjennomgått Bergens latinskole.

(l)    Jens Garman J. Krohn, f. 3 sep 1822 i Bergen, Hordaland, d. 16 sep 1868 i Gaustad sinnsykehus ved Kristiania.  Kjøpmann i Begen. døde ugift på Gaustad. Han overtok ca 1850 huset og handelen etter sin far. ble 1860 sinnsyk og måtte 1863 sendes til Gaustad.

(m)  Cecilie Katharine Johansdtr. Krohn, f. 12 mai 1824 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Frantz Philip Jensen  Hopstock, gift 1 aug 1852 i Risør, f. 28 mai 1827 i Risør (sønn av Jens Krog Hopstock og Karen Marie O.  Scheen),  Cecilie døde 1 aug 1873 i Bergen,. Hordaland.  Hun ble 49 år gammel.

(n)   Elisabeth Severine Johansdtr. Krohn, f. 22 sep 1825 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Ole Andreas F. (landhandler) Hopstock, gift 24 jul 1844 i Henningslyst ved Bergen. Hordaland, f. 25 mar 1815 i Risør.  Elisabeth døde 21 jan 1850 i Bergen. Hordaland, gravlagt feb 1850 i Vik, Sogn og Fjordane.

(o)  Anna Julie Johansdtr. Krohn, f. 6 des 1826 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Jens Sigfrid (havnefogd) Hopstock, gift 1 aug 1852 i Bergen, Hordaland, f. 17 okt 1825 i Risør.  Hun ble i september 1844 elev av prest Jakob Andreas Lindeman og hustrus fortrinnnelige institutt på det vakre Lunde i Sokn, var fir år lærerinne i Nordfjord først på Løken hos sorenskriver Wilhelm Huitfeldt og senere på enkefru Lindemans institutt i Daviken.

(p)  Danchert Danchertsen Krohn, f. 19 nov 1828 i Bergen, Hordaland, d. 9 jan 1875 i Bergen. Hordaland.  Levde ugift som bonde og eide gården Leervig på Holsnesøy.

j.     Claus Clausen Krohn, f. 2 mai 1745 i Bergen, Hordaland.  Han giftet seg med (1) Marie Gillesdtr.  Eglidorph, gift 31 jan 1769 i Bergen. Hordaland, f. ca 1753 i Bergen. Hordaland (datter av Gilles Jørgensen (kjøpmann)  Eglidorph og Dorthea Sofie Ocken).   Han giftet seg med (2) Divert Henrikke Albertsdtr. Meyer, gift 27 sep 1774 i Bergen. Hordaland, f. 10 sep 1752 i Bergen. Hordaland, d. 30 des 1781 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med (3) Frøiche Hildebrandtsdtr. Meyer, f. 29 jan 1746 i Bergen. Hordaland (datter av Hildebrandt (borgermester) Meyer og Susanne Gjæver),  d. 14 okt 1821 i Bergen. Hordaland.  Claus døde 27 han 1804 i Bergen, Hordaland.  Kjøpmann og agent i Bergen. Eier av Krohnengen i Bergen, beliggende mellom gamle Sandviksvei og Wesselengen. Tre ganger gift.

(1)  Dorothea Sofie Klausdtr. Krohn, f. 16 feb 1774 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Daniel (bergenskjøpmann) Johansen Wiese, gift 25 sep 1797 i Bergen, Hordaland, f. 9 mai 1768 i Uteren. Schleswig-Holstein. Tyskland (sønn av Johan Christoph Wiese og Anna Sophie Dorothea Hasse),  d. 22 aug 1835 i Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Dorothea døde 2 jan 1838 i Bergen. Hordaland.  Hun var datter av første ekteskap. Hadde flere rette søsken som alle døde unge.

(a)   Claus Krohn Danielsen Wiese, f. 14 jul 1798 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Memrikke Sivertsen, gift 1827 i Bergen, Hordaland, f. 14 mar 1800 i Bergen. Hordaland, d. 23 aug 1885 i Kristiania. Akershus.  Claus døde 1 mar 1859 i Eid. Sogn og Fjordane.  Landhandler på Nordfjord-Eid, Sogn og Fjordane.

[1]  Daniel Clausen (landhandler) Wiese, f. 22 nov 1827 i Eid. Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med (1) Dorthea Carlsdtr. Hagelsteen, gift 12 apr 1850 i Bergen. Hordaland, f. 7 jan 1830 i Bergen. Hordaland (datter av Nikolai Carl  (mølleeier) Hagelsteen og Elisabeth Cathrine Olsen),  d. 12 mar 1864 i Eid. Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med (2) Christine Bolette Jansdtr. Batalden, gift 30 okt 1866 i Kinn. Sogn og Fjordane, f. 10 sep 1843 i Kinn. Sogn og Fjordane, d. 24 apr 1908 i Eidsvold. Akershus.  Daniel døde 24 jun 1877.  Landhandler på Nordfjord.Eid.  To ganger gift. Hans andre ekteskap er ukjent. men det skal ikke vært barn i dette. 6 barn i første ekteskap.

[A] Elisabeth Wiese, f. 1853 i Eid, Sogn og Fjordane.

[B]  Klaus Krohn Wiese, f. 23 aug 1852 i Eid. Sogn og Fjordane.  Student 1871, deltok i den fransk-tyske krig 1770-1871 som frivillig. men ble  tatt til fange i slaget ved Orleans og ført til Würtemberg. og han kom tilbake derfra sommeren 1871.

[C] Nicoline Charlotte Danielsdtr. Wiese, f. 7 jan 1854 i Eid, d. 2 feb 1904 i Eid.

[D] Martinus  Olaf Danielsen Wiese, f. 21 nov 1856 i Eid.

[E]  Magdalene Wiese, f. 1859 i Eid.

[F]  Lianda Wiese, f. 9 mai 1860 i Osnes. Eid, Sogn og Fjordane.  Hun giftet seg med Nicolai  (kjøpmann) Jørgensen, gift ca 1889.  Lianda døde 30 jun 1899 i Brevik, Telemark.

[2]  Sivert Valerius Clausen Wiese, f. 30 nov 1828 i Bergen. Hordaland.

(b)  Anne Margrethe D, Wiese, f. 25 jun 1799 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Nikolai Carl  (mølleeier) Hagelsteen, f. 25 sep 1797, d. 22 jan 1856 i Davik, Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Anne døde nov 1875 i Bergen. Hordaland.  Hun var gift med Karl Nikolai Hagelsten eier av Stormøllen i Sandviken. Hun var hans andre hustru. Barnløs.

(c)   Otto Ocken Danielsen Wiese, f. 1 aug 1800 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Anna Rebekka J. Krohn, gift 30 jun 1837 i Bergen. Hordaland, f. 20 nov 1811 i Bergen. Hordaland (datter av Johan Herman Hansen Krohn og Henninge Margarethe Schanche),  d. 14 feb 1895 i Bergen. Hordaland.  Bødkermester i Bergen. seinere handelsman på Elven i Åfjorden i Sunnfjord.

[1]  (se barn foran)

(d)  Anne Sofie Dorothea Danielsdtr. Wiese, f. 16 okt 1801 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med (1) Theodor (landhandler) Rønneberg.  Hun giftet seg med (2) Niels Eliasen Rønneberg, gift 9 mai 1839 i Korskirken. Bergen. Hordaland, f. 24 jun 1795 i Ladeberget. Valderhaug. Borgund, Møre og Romsdal (sønn av Elias Kristoffersen Rønneberg og Ulrikke Antonette (2) Petersdtr. Jalles),  d. 8 jan 1857 i Resvik. Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Anne døde 16 des 1886 i Nedre Våge, Nordfjord. Sogn og Fjordane.

[1]  Theodor Theodorsen Rønneberg.  Landhandler som sin far på Revigen i Sogn.

[2]  Daniel Theodor Nielsen Rønneberg, f. 13 jun 1840 i Selje. Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med Alis Jonsdatter, gift 16 okt 1859 i Selje. Sogn og Fjordane, f. 1840 i Selje. Sogn og Fjordane.  Gardbruker.

[A] Anna Danielsdtr. Rønneberg.

[B]  Johan Olaf D. Rønneberg.

[C] Nelianda D. Rønneberg.

[D] Mathilde D. Rønneberg, f. 1868.

[E]  Daniel Theodor D. Rønneberg, f. 1871.

[F]  Alida D. Rønneberg.

[G] Nils Daniel D. Rønneberg.

[H] Gabrielle D. Rønneberg, f. ca 1881.

[3]  Marius Nielsen Rønneberg, f. 31 aug 1842 i Bergen, Hirdaland, d. 3 mai 1843 i Bergen. Hordaland.

(e)   Johan Christopher Danielsen Wiese, f. 14 nov 1802 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Agnethe Catharina  Pettersdtr. Koren, gift 14 jan 1830 i Bergen, Hordaland, f. 29 sep 1804 i Bergen. Hordaland (datter av Petter (kjøpmann) Koren), d. 4 des 1855 i Bergen, Hordaland.  Johan døde 1 mai 1876.  Han var først eier av Unneland og Solheimsviken. med slo seg til som landhandler på Dommestein i Nordfjord.

[1]  Else Fredrikke Johansdtr. Wiese, f. 27 aug 1834 i Solheimsviken ved Bergen. Hordaland, d. 26 feb 1913 i Bergen. Hordaland.

[2]  Anne Margrethe Johansdtr. Wiese, f. 19 jun 1840 i Solheimsviken, Bergen. Hordaland, d. 4 des 1909 i Bergen, Hordaland.

[3]  Petter Christian Johansen Wiese, f. 3 okt 1843 i Solheimsviken, Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Antonette Laurense Anine Broch, gift 23 jan 1878 i Innvik, Sogn og Fjordane, f. 23 jan 1859 i Fredrikstad. Østfold.  Petter døde 22 feb 1926 i Bergen. Hordaland.

[A] Johan Christopher P. Wiese.  Han giftet seg med Caroline Ben’s, f. 1874 i Florø, Sogn og Fjordane.

[B]  Helmfried Thjodolf Broch Wiese.

1.    Kaja Larsen.

[C] Petter Koren P. Wiese, f. 19 jul 1881, d. 18 nau 1884.

[D] Lludvig Pettersen Wiese, f. 26 okt 1885, d. 2 jul 1914.

(f)   Marie Danielsdtr. Wiese, f. 6 okt 1804 i Bergen, Hordland.  Hun giftet seg med Gerhard Wollertsen Krohn, gift 23 jun 1840 i Bergen, Hordaland, f. 6 apr 1804 i Bergen. Hordaland (sønn av Wollert Danchertsen (kjøpmann) Krohn og Alida Kathrine Gertsdtr. Geelmuyden),  Marie døde 10 mar 1878 i Bergen. Hordaland.

[1]  (se barn foran)

(g)   Danchert Danielsen (landhandler) Wiese, f. 14 nov 1810 i Bergen,. Hordaland.  Han giftet seg med Didrikke Sophie Kristiansdtr. Uchermann, gift 14 nov 1838 i Bergen. Hordaland, f. 14 jun 1813 i Nordfjord, Sogn og Fjorddane (datter av Kristian Bonny (distriktslege) Uchermann og Sofie Amalie Heiberg),  d. 21 marx 1886 i Osmundvåg, Selje. Sogn og Fjordane.  Danchert døde 1 sep 1872 i Bergen. Hordaland.  Landhandler i Ommundsvåg i Nordfjord.

[1]  Daniel Danckertsen Wiese, f. 24 aug 1841 i Nordfjord. Sogn og Fjordane, d. 6 feb 1846.

[2]  Sophie Amalie Danchersdtr. Wiese, f. 24 des 1842 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Henrik Thomsen (bakermester) Nielsen, gift 26 okt 1863 i Ommundvåg, Selje, Sogn og Fjordane, f. 6 nov 1840 i Bergen. Hordaland.  Sophie døde 1 des 1880 i Bergen. Hordaland.

[A] Gerhart Marius Krohn Nielsen, f. 11 sep 1864 i Selje, Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med Astrid Grytnæs, gift 15 nov 1893 i Aure. Møre og Romsdal, f. 21 jul 1871 i Aure, Møre og Romsdal.  Gerhart døde 29 mar 1918 i Stavanger, Rogaland.  Lege.

[3]  Dorothea Sofie Danchertsdtr. Wiese, f. 12 apr 1844 i Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Hun giftet seg med Peder (byingeniør) Johansen Schaanning, gift 22 sep 1866 i Skien. Telemark, f. 7 mai 1843 i Porsgrunn el. Skien. Telemark (sønn av Johan Jørgen Lange Schaanning og Betzy Louise Bruun),  d. 1 okt  1898 i Kristiania. Akershus.  Dorothea døde 22 mar 1875 i Arendal. Aust-Agder.

[A] Betzy Louise Bruun P. Schaanning, f. 26 mai 1867.

[B]  Didrikke Sofie P. Schaanning, f. 222 mai 1868.  Hun giftet seg med Hans  Harald Dahl Holmsen, gift 17 des 1901 i Kristiania. Akershus, f. 15 jun 1873.

[C] Johan Jørgen Lange  Pedersen Schaanning, f. 3 aug 1870 i Arendal, Aust-Agder.  Han giftet seg med Elisabeth Wilhelmine Mønnich, gift 18 mai 1899 i Kristiania. Akdershus, f. i Kristiansand. Vest-Agder.

[4]  Mette Dorothea Danchertsdtr. Wiese, f. 4 okt 1845 i Nordfjord, Sogn og Fjordane.

[5]  Daniel Danchertsen Wiese, f. 21 jul 1847 i Nordfjord. Sogn og Fjordane, d. 21 apr 1850 i Nordfjord.

[6]  Christian Bonny Danchertsen Uchermann Wiese, f. 21 jul 1849 i Ommundsvåg, Selje, Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med Betzy Johanne Blomberg, gift 19 sep 1872 i Kristiania. Akershus, f. 21 jan 1854 i Kristiania. Akershus (datter av Karl  Johan (tapetserer) Blomberg og Sofie),  d. 22 ju7n 1918 i Sandefjord. Vestfold.  Christian døde 25 jan 1925 i Lillehammer. Oppland.  Student. Ble  landhandler på  Ommundsvåg i Nordfjord.

[A] Danchert Christiansen Wiese, f. 4 jan 1873 i Ommundsvåg, Selje, Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med Marie Fredrikke Olsen, gift 2 apr 1902 i Bergen. Hordaland, f. 30 jan 1874 i Bergen. Hordaland.  Skipsfører

[B]  Karl Johan Kristiansen Blomberg Wiese, f. 24 seå 1874 i Selje. Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med (1) Martha Cunningham Fletscher Sommerville.  Han giftet seg med (2) Thora Henriette Mathilde Raabe.  Advokat

[C] Dorothea Sophie Schaaning Wiese, f. 18 nov 1875 i Selje, Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Hun giftet seg med Carsten Johannes Opsahl.  Dorothea døde 29 des 1917 i Lillehammer. Oppland.

[D] Betzy Johanne Christiansdtr. Wiese.

[E]  Ingeborg Christiansdtr. Wiese, f. 1885 i Selje. Sogn og Fjordane.  Hun giftet seg med Claude Lillingston, gift 1906 i Kristiania. Akershus, f. 29 apr 1881 i Fagervik. Dalsfjord, Møre og Romsdal.

[F]  Christian Bonning Uchermann Wiese, f. i Selje, Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med Alfhild Dahl.

[G] Henning Frithjof Blomberg Wiese.  Han giftet seg med Juanita Stetson Wood.

[7]  Theodora Konstanse Danchersdtr. Wiese, f. 16 feb 1851 i Selje. Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Hun giftet seg med Viggo  Hjalmar Holmer, f. 16 apr 1849 i København. Danmark, d. 17 mai 1897 i København.  Theodora døde 10 nov 1909 i Bergen. Hordaland.

[8]  Didrikke Sophie Danchertsdtr. Wiese, f. 7 nov 1852 i Ommundvlåg, Selje. Nordfjord. Sogn og Fjordane.  Hun giftet seg med Mathias Fredrik Hartvig Heltberg Tollevsen  Ravn, gift 23 nov 1872 i Vanylven. Møre og Romsdal, f. 23 mar 1844 i Åheim, Vanylven. Møre og Romsdal (sønn av Tollev (handelsmann) Lem Ravn og Anna Skjoldager),  d. 2 okt 1929 i Bergen. Hordaland.  Didrikke døde 15 aug 1939 i Bergen. Hordaland.

[A] Tollef Lem Mathiasen  Ravn, f. 19 jun 1875 i Vanylven. Møre og Romsdal, d. 2 aug 1877.

[B]  Diderikke Sophie Wiese Ravn.

[C] Tollef Lem M. Ravn.

[D] Danckert Wiese M. Ravn, f. 18 jul 1880 i Vanylven. Møre og Romsdal, d. 9 aug 1902 i Stettin, Vest.Preussen.

[E]  Wilhelm Sophus M. Ravn.

[F]  Ragnvald M. Ravn.

[G] Anna  Marie Margrethe Ravn, f. 18 mai 1889 i Vanylven. Møre og  Romsdal, d. 8 feb 1891.

[H] Anna Marie Margrethe Schjoldager Ravn.

(2)  Marie Klausdtr. Krohn, f. 1784 i Bergen. Hordaland, d. ett 1825.  Ugift. Hun eide gården Gammelhaugen ved Fjøsanger.

(3)  Divert Henrikke Klausdtr. Krohn, f. 20 jan 1781 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Berendt Kristian Arnoldsen Vedeler, gift 1 okt 1798 i Bergen. Hordaland, f. 5 jun 1767 i Bergen. Hordaland (sønn av Arnold Hindrich (kjøpmann)  Vedeler og Maria Dorothea Andresen),  d. 28 okt 1830 i Bergen. Hordaland.  Divert døde 1 feb 1847 i Bergen. Hordaland.

(a)   Arnold  Berendtsen Vedeler, f. 28 apr 1799 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Emmerentze Wallem.  Arnold døde 12 mar 1875 i Bergen. Hordaland.  Bergenskjøpmann som bodde i Øvregade.

[1]  Divert Henrikke A. Vedeler, f. 1831 i Bergen. Hordaland.

[2]  Maria Dorthea A. Vedeler, f. 1834 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Morten (bergenskjøpmann ) Nielsen.

[A] Rasmus Nielsen, f. 1856 i Bergen, Hordaland.

[B]  Arnold Henrik Nielsen, f. 1858 i Bergen. Hordaland.

[C] Robert Nielsen, f. 1860 i Bergen. Hordand.

[D] Sigurd Nielsen, f. 1861 i Bergen. Hordaland.

[E]  Emma Nielsen, f. 1862 i Bergen. Hordaland.

[F]  Harald Nielsen, f. 1866 i Bergen. Hordaland.

[3]  Mikael A. Vedeler, f. 1835 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Kaja Tausan, f. i Stavanger.  Kjøpmann i Bergen.

[A] Arnold Henrik M. Vedeler, f. 1869 i Bergen, Hordaland.

[B]  Klara M. Vedeler, f. 1870 i Bergen. Hordaland.

[4]  Emmerentze Arnolddtr. Vedeler, f. 1836 i Bergen. Hordaland.

[5]  Ellen Arnoldsdtr. Vedeler, f. 1837 i Bergen Hordaland.

(b)  Klaus Krohn Berendtsen Vedeler, f. 6 mai 1800 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Helche Margrethe Ellerhusen.  Klaus døde 14 mar 1864 i Bergen. Hordaland.  Kjøpmann i Bergen.

[1]  Klaus Klausen Vedeler.

[2]  Fredrik Klausen Vedeler.

[3]  Helene Klausdtr. Vedeler.  Hun giftet seg med Skoleinspektør Irgens.

[4]  Marie Klausdtr. Vedeler.  Hun giftet seg med Herman Didriksen (kjøpmann) Blaauw, f. i Bergen. Hordaland (sønn av Didrik Voss (kjøpmann) Blaauw og Elisabeth Paasche), .

[5]  Johanne Klausdtr. Vedeler.  Emigrert til Zululand, Sør-Afrika.

(c)   Gerdt Henrik Berendtsen Vedeler, f. 7 mai 1801 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Anne Sofie Georgsdtr. Wiese, gift 1 feb 1834 i Bergen. Hordaland, f. 9 apr 1812 i Bergen. Hordaland (datter av Georg (kjøpmann) Wiese og Dorthea Marie Klerk),  Gerdt døde 14 mar 1867 i Bergen. Hordaland.  Kjøpmann i Bergen bosatt i Øvregaten.

[1]  Berendt Kristian G. Vedeler, f. 23 mai 1836 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Johanna Katharina Johansdtr. Schmidt, gift 14 feb 1868 i Kristiania. Akershus, f. 27 jan 1841 i Kristiania. Akershus (datter av Johan Gottfried (kjøpmann) Schmidt og Kristian Frederikke Sofie Døderlein), . Student privat dimmitert 1855. annen eksamen året etter, medisinsk embetseksamen 1862 samtlige med laud. 1869 kompanikirurg ved armeens hovedstasjon i Kristiania. 1873 nasjonal korpslege ved Bergenske brigade.

[2]  Theodor Marie Gertsen Vedeler, f. i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Lieschen Johansdtr. Schmidt, gift i Bergen. Hordaland (datter av Johan Gottfried (kjøpmann) Schmidt og Kristian Frederikke Sofie Døderlein),  Kjøpmann i Bergen.

(d)  Divert Henrikke Berendtsdtr. Vedeler, f. 1802 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Klamer (bakermester) Sudmann, d. ca 1857 i Bergen. Hordaland.

[1]  Adalheid Klamersdtr. Sudmann.  Hun døde i voksen alder.

(e)   Helmert Andreas Berendtsen Vedeler, f. 20 apr 1804 i Bergen. Hordaland, d. 1804.

(f)   Marie Dorothea Berendtsdtr. Vedeler, f. 17 jun 1805 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Albert Fredriksen (kjøpmann) Meyer (sønn av Fredrik Meyer og Divert Mohn),  Marie døde 9 jan 1864 i Bergen. Hordaland.

(g)   Frøiche Berendtsdtr. Vedeler, f. 1807 i Bergen. Hordaland, d. 21 des 1813.

(h)   Berendt Berendtsen Vedeler, f. 15 okt 1808 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Anna Dorthea Henriksdtr. Jansen (datter av Henrik (konsul) Jansen).  Kjøpmann i Bergen.

(i)    Albertine Henrikke Berendtsdtr. Vedeler, f. 18 feb  1812 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Berendt (kjøpmann på Kalfaret)  Friele, f. 5 jun 1810 i Bergen. Hordaland.  Albertine døde 15 des 1853 i Bergen. Hordaland.  Hun var hans første kone.

(j)   Danchert Krohn Berendtsen Vedeler, f. 1 jun 1816 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Dorothea Louise Wiese, gift 14 feb 1847 i Bergen. Hordaland, f. 16 jan 1821 i Bergen. Hordaland.  Kjøpmann og seinere baker i Bergen.

[1]  Georg Wiese Danchertsen  Vedeler, f. 11 jan 1848 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Marie Ernstdtr.  Lochmann (datter av Ernst Ferdinand (professor) Lochmann og Charlotte Marie Eleanore Johnsen), . Løytnant i Bergenske infanteribrigade.

[2]  Berendt Krohn Danchertsen (lege) Vedeler, f. 5 jul 1849 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Otilie Kristensdtr. Schmidt, gift 4 nov 1875 i Bergen. Hordaland (datter av Kristen (kontorsjef ved BDS) Schmidt).

[3]  Dorthea Marie D. Vedeler, f. 23 jul 1851 i Bergen. Hordaland.

[4]  Gerdt Henrik D. Vedeler, f. 2 feb 1858 i Bergen. Hordaland.

(k)  Margrethe Berendtsdtr. Vedeler, f. 1 des 1818 i Bergen. Hordaland, d. 6 apr 1820 i Bergen. Hordaland.

(l)    Susanne Kathrine Fischer Vedeler, f. 25 apr 1822 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med (1) Karl Konow Knutsen  Angell, gift 3 feb 1846 i Bergen. Hordaland, f. 9 jun 1815 i Bergen. Hordaland (sønn av Knut Andreas Angell og Anne Elisabeth Konow),  d. 25 aug 1864 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med (2) Camillo Rantzau Bøchman, gift 1871 i Bergen. Hordaland (sønn av Berendt Kristian (vekselmekler) Bøchman og Amalie Jakobine Lund), . Hun fikk ingen barn.

(m)  Georg Ferdinand Berendtsen Vedeler, f. 20 jan 1825 i Bergen. Hordaland.  Han giftet seg med Eleonora Vogt.

(4)  Susanne Klausdtr. Krohn, f. i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Johan Adolf (bergenskjøpmann) Fischer.  Susanne døde i Bergen. Hordaland.  Datter av 3. ekteskapet til Klaus Klausen Krohn.

(a)   Alette Johansdtr. Fischer.  Hun giftet seg med (1) Niels Brostrup Jørgensen Prahl, f. 24 jan 1779 i Haus. Osterøy, Hordaland (sønn av Jørgen (sokneprest) Prahl og Alhed Sadolin Westbye),  d. 22 aug 1837 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med (2) Knut Kraft Holch, f. 8 jul 1789 i Bergen. Hordaland.

(b)  Frøiche Johansdtr. Fischer, f. 10 feb 1805 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Ratje Harmens Wesenberg, f. 21 jan 1800 i Bergen. Hordaland (sønn av Jak. Wesenberg og Divert Harmens),  d. 6 jan 1870 i Bergen. Hordaland.

(c)   Ingeborg Johansdtr. Fischer, f. 30 nov 1811 i Bergen. Hordaland.  Hun giftet seg med Hans Georg Knutsen Wille, gift 1836 i Bergen. Hordaland, f. 22 nov 1803 i Fron. Akershus (sønn av Knut (sokneprest i Vestby) Wille og Juliane Ernestine Katharine de Stockfledt.),

(d)  Klaus Johansen Fischer.  Gift med ei datter av presten Kristen Bruun som er sønn av biskop Bruun i Bergen.

(e)   Susanne Johansdtr. Fischer.  Hun giftet seg med Berendt (kjøpmann på Kalfaret)  Friele, f. 5 jun 1810 i Bergen. Hordaland.  Susanne er andre kone av Berendt Friele på Kalfaret.

(f)   Marie Johansdtr. Fisher.  Ugift.

(g)   Adolfine Johansdtr. Fischer.  Nu avdød.

(h)   Albertine Johansdtr. Fischer.  Ugift og bosatt på Kalfaret hos svogeren.

B.   Trin Michelsdtr. Krohn, f. bef  1652 i Rostocker Elmenhorst, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Hinrich  Chimsen Klörries, f. 1642 i Rostocker Elmenhorst, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Chim Klörries og Tilsche Eichhorst),  d. jan 1716 i Rostocker Elmenhorst. Mecklenburg-Schwerin, gravlagt 21 jan 1716 i Lichtenhagen. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Trin gravlagt 24 nov 1679 i Lichtenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

1.    Tilsche Hinrichsdtr. Klørrjes, f. 1674 i Rostock Elmenhorst, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Jacob  Hinrichsen Papen Hagen, gift 8 okt  1695 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 1650 i Prince Elemhorst, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Hinrich Papenhagen el. Papen Hagen og Eva Huscher el. Husherr),  d. sep 1709 i Rethwisch, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 1 sep 1709 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Tilsche døde des 1713 i Rethwish, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 12 des 1713 i Rethwish. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun nevnes i folketelling for Rethwish i 1704.

a.    Hans Jacobsen Papen Hagen, f. ca 1696 i Rethwisch. Mecklenburg- Schwerin. Tyskland.  Nevnt i folketelling for Rethwisch 1704.

b.    Catharina Jacobsdtr. Papen Hagen, f. jan 1697 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.

c.    Margareth Jacobsdtr. Papenhagen, f. okt 1700 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Joachim el. Jochen Hinrichsen Fahrenheid, gift 16 nov 1725 i Steffenhagen, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. apr 1695 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. apr 1754 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Margareth døde 6 jan 1782 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun nevnes i folketelling  for Rethwisch i 1704.

(1)  Johan  Hinrich J. Vanheidem  Fahrenheid, f. sep 1726 i Stülow, Mecklenburg- Schwerin, Tyskland.  Han giftet seg med Anna Margaretha (Margreth) Fick, gift 3 nov 1752 i Steffenhagen, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland, f. ca 1731 i Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. ett 1792 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Johan døde 1786-1792 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han døde i Stülow som husvert  wllwe kossat (småbonde).

(a)   Anna Margaretha Johansdtr. Fahreheim, f. sep 1753 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med (1) Hans Bade, gift 4 nov 1768 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. bef 1771.  Hun giftet seg med (2) Gustav Hinrich Bade, gift 10 nov 1772 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 1773 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 20 feb 1773 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med (3) Andreas Jochen Hinrich Clasen Starck, gift 3 jul 1774 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. feb 1753 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Clas Jochimsen Starck og Margreth Joachimsdtr. Fahrenheid),  d. 1793.

[1]  Johan Jochen Heinrich A. Starck, f. mar 1781 i Stüllow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 1794.

[2]  Peter Niclas A. Starck, f. sep 1783 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[3]  Engel Phic Andreasedtr. Starck, f. sep 1786 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Hun giftet seg med (1) Freidrich Johann Heinrich  H,. Schlutow, gift 8 jan 1806 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. okt 1784 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland, (sønn av Hinrich Schlutow og Anna Westphal),  d. 15 jun 1845 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med (2) Friedrich Johann Heinrich Schlutow.  Engel døde 27 des 1844 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 30 des 1844 i Steffenhagen,. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun døde av pleuritt (lungesykdom). Nevnt i folketelling for Stülow 1819.

[A] Heinrich Christian Schlutow, f. 26 mar 1807 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (1) Sophia Elisabeth Lorenz, gift 1835 i Ober Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (2) Hanna Catarina Sophia  Clausdtr. Lange, gift 22 nov 1838 i Ober Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. i Reinshagen. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland (datter av Claus Joachim Heinrich Lange).  Heinrich døde 15 apr 1852 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hauswirt  el. huseier.

1.    Carolina Sophia Dorothea (Lorenz) Schlutow, f. 21 feb 1835 i Ober Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

2.    Sophia Maria Christina H. Schlutow, f. 24  jun 1849 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

3.    Maria Sophia Dorothea Christina Schlutow.

4.    Anna  Joachime Henrike Schlutow, f. 26 jun 1852 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[B]  Anna Maria Sophia Schlutow, f. 25 jan 1809 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Hun giftet seg med Joiachim Gottlieb Anthon Starck, gift 6 nov 1828 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 7 seo 1793 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskalnd, d. 1 des 1847 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Nevnt i folketelling  for 1819.

[C] Johann Gottlieb Friedrichsen Schlutow, f. 21 jan 1812 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Han giftet seg med Anna Maria Elisabeth Joachimsdtr. Westendorf, gift 29 okt 1835 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Johann døde 1 mai 1883.  Notert 1835 ti8l 1849 i Stülow som arbeidsmann og inderst.

1.    Christian Heinrich Martin Schlutow, f. 4 nov 1836 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

2.    Heinrich Christian Joachim Schlutow, f. 16 feb 1838 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

3.    Sophia Maria Christina Schlutow, f. 18 feb 1841 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

4.    Johann Joachim Christian Schlutow, f. 16 sep 1843 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.

5.    Carl Heinrich Martin Schlutow, f. 13 mar 1849 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.

[D] Catharina Maria F. Schlutow, f. 17 feb 1814 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Johann Martin Christian Allwart, gift 2 mai 1845 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 24 aug 1792 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

1.    Maria Sophia Christina Allwart, f. 26 jul 1846 i Steffenhagen. Mecklenburg-Scherin. Tyskland.

2.    Johann Heinrich Martin Allwart, f. 28 sep 1848 i Reddelich. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 18 feb 1863 i Steffenhagen. Meckelnburg.Schwerin. Tyskland.

3.    Joachim Johann Martin Allwart.

[E]  Hans Joachim Heinrich Schlutow, f. ma 1817 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 28 apr 1895 i Stäbelow, Mecklenburg.Schwerin, Tyskland.  Nevnt i 1819 i folketelling for Stülow. Var 1895 husvert og kårmann i Hohenfelde ved Stäbelow.

[F]  Joachim Heinrich Johann Schlutow, f. 25 jun 1823 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 7 mai 1843 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Døde av tæring.

[G] Anna Maria Sophia F. Schutow, f. 25 jan 1809 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Joachim Gottlieb Anthon J. Starck, gift 6 nov 1828 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 7 sep 1793 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Johan  Nieclas C. Starck og Engel Maria Joachimsdtr. Bull),  d. 1  des 1847 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

1.    Mstr. Johann Heinrich Joachim Starck.

2.    Dorothea Maria Sophia J. Strarck.

3.    Johann Joachim Christoph Starck, f. 11 apr 1833 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 5 mai 1840 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han døde av magekrampe.

4.    Wilhelmine Sophie Christine Starck, f. 27 jan 1840 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 31 aug 1859 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun døde av kolera.

5.    Wilhelm Heinrich Christian Starck, f. 14 des 1842 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

6.    Johann Heinrich Christoph Wilhelm Starck, f. 29 jan 1846 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 27 jun 1850 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Døde av Auszehrung (tæring).

[4]  Hans Heinrich A. Starck, f. 8 jan 1790 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Margaretha Sophia Joachimsdtr. Barten, gift 8 nov  1816 i Steffenhagen, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 12 feb 1797 i Ober Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 14 des 1867 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hans døde 30 mai 1860 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hans arbeidet 1807 til 1814  i Stülow som hjelpearbeider. Fra 1816 til 1860 var han husvert og småbruker fra ca 1849. Han er nevnt i folketelling for Stülow 1819.

(b)  Catharina Maria Johansdtr. Fahrenheim, f. des 1754 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.

(c)   Clas Jochen Johansen Fahrenheim, f. okt  1757 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.  Arbeider 1792 i Pôl som hjelpearbeider.

(d)  Maria Elisabeth Johansdtr. Fahrenheim, f. feb 1760 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(e)   Anna  Sophia Dorothea Johansdtr. Fahrenheim, f. sep 1762 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(f)   Maria Dorothea Johansdtr. Fahrenheim, f. aug 1764 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Peter Hinrich Ivendorff, gift 12  okt 1787 i Krøpelin, Mecklenburg-Schwerin, Tyskland.

(g)   Johan Christian Johansen Fahrenheim, f. jul 1767 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(h)   Catharina Margarethe Johansdtr. Fahrenheim, f. des 1770 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(i)    Anna Sophia Johansdtr. Fahrenheim, f. okt 1773 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med (1) Joachim Bull, gift 2 des 1796 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. ca 1755, d. 5 mai 1799 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 8 mai 1799 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med (2) Johann Peter Jochimsen Bull, gift 15 aug 1799 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. des 1769 i Reddelich. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Jochim Bull og Dorothea Catharina Bull),  d. 12 mai 1843 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Anna døde 7 feb 1837 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun døde av Schwindzucht (gallopperende tæring). I året 1792 var hun tilsatt som tjenestejente i Stülow. Nevnt i folketelling for Brodhagen 1819.

[1]  Margaretha Maria Elisabeth J. Bull, f. 18 sep 1797 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 27 okt 1797 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[2]  Johann Christian Joachimsen Bull, f. 25 sep 1798 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 14 feb 1819 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han arbeidet i 1819 i Brodhagen som hjelpearbeider.

[3]  Anna Maria Johannsdtr. Bull, f. 26 jun 1801 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[4]  Sophia Elisabeth Johannsdtr. Bull, f. 5 aug 1803 i Brodhagen, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Peter Christian Niclasen Papenhagen, gift 18 nov 1825 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Niclas Papenhagen), d. 1841.  Sophia døde 22 apr 1841 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun omkom i barsel.

[A] Johan Peter Heinrich Papenhagen, f. 3 des 1816 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[B]  Anna Maria Christiana Papenhagen, f. 25 mar 1829 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 10 mar 1832 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[C] Johanna Sophia Maria Carolina Papenhagen, f. 21 sep 1833 i Brodhagen, Mecklenburg–Schwerin. Tyskland.

[D] Johann Joachim Papenhagen, f. 14 sep 1826 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 11 aug 1844 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[E]  Heinrich Johan Christian Peter Papenhagen, f. 7 apr 1841 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[5]  Peter Johann Christian J. Bull, f. 21 mar 1805 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (1) Anna Sophia Maria Heinrichsdtr. Martens, gift 15 apr 1834 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 20 feb 1812 i Reddelich. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Heinrich Christian Martens og Maria Dorothea Bade),  d. 25 jan 1852 i Brodhagen. Mecklenburg.Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (2) Margaretha Sophia Dorothea Johannsdtr. Westphal, gift 27 apr 1852 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Peter døde bef 1863 i Satow. Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Nevnt i folketelling 1819 for Brodhagen. Konfirmert 1820 i Rethwisch.  Notert som arbeidsmann i 1834. Arbeidet 1834 til 1853 i Brodhagen som kremmer.

[A] Sophia Maria Henrica Bull, f. 1 feb 1834 i Reddelich. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[B]  Johann Peter Christian Bull, f. 15 okt 1835 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Henrike Diedrike Dorothea Niclasdtr. Griese, gift 20 nov 1863 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 6 nov 1833 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Niclas Heinrich Griese og Margaretha Barten),  gravlagt 18 apr 1882 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Johann døde 19 feb 1894.  1863 til 1865 inderst i Glashagen. 1882 til 1889 samme sted som kremmer.

1.    Joachim Christian Heinrich Allwart.

[C] Sophia Maria Christiana Bull, f. 14 des 1837 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Johann  Harms.  Sophia gravlagt 10 jan 1877 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[D] Peater Heinrich Bull, f. 7 jul 1840 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[E]  Anna Sophia Luisa Bull, f. 9 okt 1842 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 5 mai 1844 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun døde av  Krämpfe (tarmslyng).

[F]  Anna Marie Sophie Bull, f. 28 jan 1853 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[6]  Heinrich Niclas Johannsen Bull, f. 10 aug 1810 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin, Tyskland, d. 27 nov 1810 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han døde av brystsvakhet.

[7]  Margaretha Maria Elisabeth Bull, f. 19 apr 1808 i Brodhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Johann Joachim Hansen Allward, gift 23 nov 1829 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. ca 14 des 1800 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Hans Joachim Allward og Margaretha Sophia Westendorf),  d. bef 1871 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Margaretha døde 23 sep 1859 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun omkom i kolera.

[A] Johann Joachim Christian Allward, f. 16 sep 1829 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 6 jul 1869 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Husvert.

[B]  Joachim Christian Heinrich Allwart.

[C] Catharina Maria Sophia Allwart, f. 17 sep 1835 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[D] Christiana Sophia Maria Allwart, f. 30 jun 1838 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 22 apr 1844.

[E]  Heinrich Joachim Friedrich Martin Allwart, f. 22 mai 1841 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Anne Marie Sophie Johannsdtr. Schlutow, gift 13 jan 1871 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 25 sep 1853 (datter av Johann Heinrich Schlutow).  I 1871 var han inderst.

[F]  Henrica Sophia Johanna Allwart, f. 19 jun 1843 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 8 nov 1869 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Dødsårsak lungetæring.

[G] Christof Johann Sophus Allwart, f. 29 jan 1846 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Sophie Marie Henrike Johansdtr.  Schlutow, gift 17 nov 1871 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 10 des 1849 (datter av Johan Heinrich Schlutow).  Inderst i 1871.

(2)  Maria Joachimsdtr. Fahrenheid, f. mar 1729 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(3)  Margreth Joachimsdtr. Fahrenheid, f. apr 1731 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Clas Jochimsen Starck, gift 11 jul 1749 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. nov 172| i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Jochim Starck og Liesebeth Riefe),  d. 1792 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Margreth døde ett 1792.

(a)   Johan  Nieclas C. Starck, f. okt 1755 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (1) Engel Maria Joachimsdtr. Bull, gift 15 okt 1778 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. mai 1756 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Joachim Hinrich Bull og Maria Margretha Mattheifs),  d. 11 aug 1797 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (2) Ann Marick Hinrichsdtr. Masch, gift 10 nov 1797 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. sep 1797 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Hinrich Masch og Ann Dorthie Garbe),  d. 1819 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Johan døde 18 mai 1826 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han døde av alderdomssvakhet. Han arbeidet 1780 til 1826 som husvert i Stülow og som kårmann fra 1818  til 1826. Nevnt i folketelling for Stülow 1819.

[1]  Johan Joachim Hinrich Starck, f. nov 1780 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Magdalena Dorothea Elisabeth Hansdtr,  Utesch, gift 20 nov 1818 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 11 aug 1796 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Hans Jochen Utesch og Margaretha Elisabeth Mattheifs),  Johan døde 25 sep 1852 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Husvert.

[A] Christiana Maria Elisa Starck.

[B]  Christiana Engel Sophia Starck, f. 17 apr 1823 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Carl Johann Christian  Carlsen Schütt, gift 25 jul 1859 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Carl Joachim Christian Schütt).

[C] Henrica Margaretha Maria Starck.

[D] Johann Heinrich Christian Starck.

[2]  Hans Christopher J. Starck, f. okt 1782 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[3]  Anna Maria Johansdtr. Starck, f. feb 1785 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 14 sep 1794 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun døde av Ruhr (tarmsjukdom).

[4]  Anna Margarethe Elisabeth J. Starck, f. 10 des 1787 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Johann Heinrich Masch, gift 8 nov 1805 i Reddelich. Mecklenburg-Schwerin., Tyskland, f. 12 mar 1782 i Reddelich. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Anna døde 2 jan 1853 i Reddelich. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[A] Sophia Margaretha Maria Masch.

[5]  Christian Heinrich Johansen Starck, f. 4 aug 1790 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[6]  Joachim Gottlieb Anthon J. Starck, f. 7 sep 1793 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Anna Maria Sophia F. Schutow, gift 6 nov 1828 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 25 jan 1809 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Friedrich Johann Heinrich Schlutow og Engel Phic Andreasedtr. Starck),  Joachim døde 1  des 1847 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han døde av plauritt.  Kremmer og arbeidsmann.

[A] (se barn foran)

[7]  Johan Friedrich Christian J. Starck, f. 21 des 1795 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (1) Anna Catharina Maria Joachimsdtr. Uplegger, gift 2 aug 1833 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 11 okt 1805 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Joachim Heinrich Uplegger og Anna Margarethe Elisabeth Frahm),  d. 5 mai 1847 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (2) Frederica Elisa Dorothea Johansdtr. Bartels, gift 28 jan 1848 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Johann Christian Bartels).  Johan døde 16 mar 1868 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han døde av avkreftelse. Arbeidet 1833 til 1869 i Glashagen som arbeidsmann, 1834 til 1856 som kremmer og fra 1868 som inderst.

[A] Henrica Maria Sophia Starck, f. 30 jun 1834 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 21 apr 1835.

[B]  Hanna Maria Christina Starck, f. 7 mar 1836 i Glashagen. Mecklenburxg-Schwerin. Tyskland, d. 2 apr 1836.

[C] Johann Heinrich J. Starck, f. 15 aug 1837 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[D] Christian Ludvig Martin Starck.

[E]  Joachim Heinrich Johansen Starck.

[F]  Joachim Christian Heinrich Starck, f. 25 okt 1848 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 38 des 1848.

[G] Sophia Maria Christina Starck, f. 18 jan 1850 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 23 sep 1852.

[H] Henriette Marie Christiane Starck, f. 18 mar 1853 i Glashagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Carl Adolph Julius Wilhelm Schwark, gift 29 okt 1875 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 31 jul 1848.

[I]   Louise Dorothea Anna J. Starck.

[8]  Mstr. Peter Christian Johansen Starck, f. 28 sep 1798 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (1) Maria Sophia Dorothea Kuhse, gift 28 nov 1820 i Doberan. Mecklenburg.-Schwerin. Tyskland, f. ca 1800 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 11 apr 1832 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med (2) Johanna Maria Charlotte Johannsdtr. Steinmann, gift 13 jul 1832 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 23 jan 1810 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Johan  Ulrich Steinmann og Anna Sophie Seyer),  Mstr. døde 13 des 1884 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Mester Peter livnærte seg 1820 ti9l 1884 som hjulmakermester og karjolmaker i Doberan.

[A] Ludwig Joachim Heinrich Starck, f. 22 sep 1821 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[B]  Marie Friederike Sophia Starck, f. 6 jan 1824 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[C] Carl Gottlieb Joachim Starck, f. 16 des 1826 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[D] Wilhelm August Heinrich Starck, f. 8 aug 1830 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 1831.

[E]  Louise Marie Dorothea Starck.

[F]  Mstr. Christian Ludwig Conrad Starck.

[9]  Engel Maria J. Starck, f. 14 mar 1801 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Johann Christian Hansen Utesch, gift 20 nov 1818 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 27 jan 1800 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Hans Jochen Utesch og Margaretha Elisabeth Mattheifs),  d. 22 aug 1870 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Engel døde 1 okt 1876 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[A] Engel Maria Elisa Utesch.

[B]  Henrica Margaretha Sophia Utesch.

[C] Henrica Charlotta Margaretha Utesch.

[D] Luisa Maria Christiana Utesch, f. 10 mar 1840 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 27 feb 1879 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[10] Margaretha Sophia J. Starck, f. 17 jul 1806 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 6 jan 1820.

[11] Joachim Christian J. Starck, f. 17 sep 1822 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Lisette Marie Henrike Carlsdtr. Garbe, gift 16 nov 1855 i Retschow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 18 aug 1835 i Retschow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Carl Friedrich Garbe).  Joachim døde 31 mar 1895 i Doberan. Meckenburg-Schwerin. Tyskland.  Fra 1855 til 1859 var han inderst i Stülow. Fra 1864 var han arbeidsmann i Dobean.

[A] Johann Christian Heinrich Joachim Starck, f. 10 okt 1856 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 7 mai 1864 i Doberan. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han døde av vatersott.

[B]  Heinrich Johann Friedrich Joachim Starck, f. 18 mar 1859 i Stülow. Meckenburg-Schwerin. Tyskland.

(b)  Anna Elisabeth C. Starck, f. aug 1758 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Hans Hinrich Joachimsen Bull, gift 23 okt 1778 i Steffenhagen, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. des 1753 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (sønn av Joachim Hinrich Bull og Maria Margretha Mattheifs),  gravlagt 1 mar 1837 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Anna døde 17 mar 1832 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun døde av asthma. Nevnt som nr. 78 iu folketelling for Stülow av 1819.

[1]  Anna Maria Hansdtr. Bull, f. nov 1780 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[2]  Engel Trin Thic Hansdtr. Bull, f. jan 1782 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[3]  Johann Joachim Heinrich H. Bull, f. 15 sep 1784 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Anna Catharina Margaretha Danielsdtr. Frahm, gift 9 nov 1810 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 6 des 1787 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. (datter av Daniel Christian Frahm og Elisabeth Sophia Sass),  d. 1875.  Johann døde 31 jan 1875 i Stülow.  Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han døde av alderdomssvakhet.  1810 til 1854 var han husvert. Nevnt i folketelling for Stülow 1819. 1875 varhan kårmann.

[A] Joachim Heinrich Johansen Bull, f. 19 nov 1811 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskiland, d. 30 des 1811.

[B]  Margaretha Maria J. Bull.

[C] Johann Heinrich Christian J. Bull.

[D] Christian Sophia Elisabeth J. Bull, f. 3 mai 1820 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 29 jan 1898.

[E]  Christiana Margaretha Sophia J. Bull, f. 2 jun 1822 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[F]  Freiderica Christina Elisa J. Bull, f. 8 okt 1825 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. 8 okt 1825.

[4]  Daniel Niclas Hansen Bull, f. mar 1786 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[5]  Margaretha Elisabeth Hansdtr. Bull, f. 2 des 1788 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun giftet seg med Daniel Gottlieb Frahm, gift 23 nov 1810 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 30 nov 1790 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Margaretha døde 8 des 1847 i Nieder Steffenhagen. Mechlenburg-Schwerin.  Nevnt 1819 i Steffenhagen i folketellinga.

[A] Hans Heinrich Christian D. Frahm, f. 12 des 1811 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin, d. 23 okt 1899.  Nevnt i folketelling for 1819.

[B]  Margaretha Marie Elisabeth Frahm, f. 11 mar 1813 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin, d. 8 des 1893 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin.

[C] Joachim Gottlieb D. Frahm, f. 15 des 1816 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin.

[D] Carl Johann Gottlieb D. Frahm, f. 1 mai 1819 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin.

[E]  Anna Sophia Maria D. Frahm, f. 15 noiv 1821 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin, d. 26 jan 1829.

[F]  Johan Joachim Heinrich D. Frahm.

[G] Christiana Catharina Margaretha D. Frahm, f. 5 des 1826 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin, d. 11 jun 1898 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin.

[H] Louise Henriette Elise D. Frahm, f. 30 okt 1828 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin.  Hun giftet seg med Hans Joachim Radloff.  Louise døde 16 apr 1891 i Parkentin. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[6]  Christine Dorothea H. Bull, f. 19 jan 1791 i Stülow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[7]  Anna Catharina H. Bull, f. 17 jan 1794 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

[8]  Hans Christian H. Bull, f. 7 feb 1797 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Anna Catharina Harkesdtr. Romein, gift 17 okt 1827 i Retschow, Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han var hjelpearbeider i Stülow i 1819. Nevnt som nr. 36 i folketelling for Stülow3  samme  år.

[9]  Jochen Heinrich Hansen Bull, f. 30 mai 1800 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Catharina Margaretha Johannsdtr. Schoff, gift 29 nov 1827 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. 25 sep 1804 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin (datter av Johann Heinrich Schoff og Anna Maria Beckmann),  d. 15 feb 1862 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin.  Jochen døde 4 mai 1885 i Steffenhagen. Mecklenburg.Schwerin. Tyskland.  Var 1819 hjelpearbeider i Stülow.

[A] Henriette Lisette Marie J. Bull.

[B]  Johan Gottlieb J. Bull, f. 10 okt 1829 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 30 mar 1897 i Nieder Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin.  Han var rentenist i Wittenbeck i 1798.

[10] Christine Dorothea Hansdtr. Bull, f. 23 nov 1802 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  d. 18 feb 1854 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Hun døde av kreft.

[A] Johan Heinrich Winter.  I året 1854 var han Einlieger (på norsk: inderst).

(c)   Hans Christian C. Starck, f. jan 1761 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(d)  Maria Dorothea C. Starck, f. mar 1764 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(e)   Jürgen Jacob C. Starck, f. jan 1767 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

(f)   Andreas Jochen Hinrich Clasen Starck, f. feb 1753 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.  Han giftet seg med Anna Margaretha Johansdtr. Fahrenheim, gift 3 jul 1774 i Steffenhagen. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, f. sep 1753 i Stülow. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland (datter av Johan  Hinrich J. Vanheidem  Fahrenheid og Anna Margaretha (Margreth) Fick),  Andreas døde 1793.  Andreas Starck arbeidet 1789 til 1792 i Stülow som husvert.

[1]  (se barn foran)

d.    Christian  Jacobsen Papen Hagen, f. ca 1701 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

e.    Jacob Jacobsen Papen Hagen, f. okt 1703 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

f.     Dorthie Jacobsdtr. Papen Hagen, f. seå 1705 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, d. sep 1714 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland, gravlagt 23 sep 1714 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

g.    Michael  Jacobsen Papen Hagen, f. sep 1708 i Rethwisch. Mecklenburg-Schwerin. Tyskland.

Kilder:

1; Hopstock, A. Juliane: Stamtavle over familiene Garmann. Schanche, Krohn og Hopstock. Bergen 1876. Dessverre stivbeint normalisert i navnsetting.

2: Grit Ende: Ahnen und Familienforschung. Stammbaüme. http://www.ende-genealygy.de. Die Nachkommern des Hans Krohn, Hüfner og Schulze zu Rostocker Elmenhorst.

3: Leksikalt: Wikipedia og Store Norske Leksikon. Kfr. oversyn til  individuelle biografier.

4: http://www.live-like-a-german.com/destination.php?destination_id-499.  Reiselivets nettsted for Mecklenburg-Schwerin.

5: The lines and history of the von der Lippe in Germany. http://vonderlippe.org.  Utbredelsen av slekta over hele verden.

6: Schwedischer Adel deutscher Herkunft bis 1500-1920. Mit Quellen-Nachweise zu einzelnen Namen. Innbefattet svenskspråklig publikasjon: Den Introducerade Svenska Adelns-Ättartavlor. http://home.foni.net/adelsforschung/schwedens.htm. [side 3: Cron (Crohn) aus Bremen].

7: Schwedische Matrikel von Vorpommern. Familiennamen i Schwedisch Pommern 1692 bis 1698 (Dörfer). In der Veröffentlichung von Franz Schubert. http://www.charly.ping.de/bibliothek/schwmatrvp-namen.html.

8: Elgenstierna, Gustaf (1871-1948): Den introducerade svenska adelns ättartavlor med tillägg etc. 9.bd. P. A. Norstedt och Söners Förlag. Stockholm 1925-1936.

9: Populär historia,  Nr. 12/2009 s. 19 ff. Focus: Krigsherren. Karl X Gustavs väg till tronen. Våghals på tronen.

10: GeoEpoche, Magazin für Geschichte,  Nr 29,  2008, Hamburg: Themaheft: Der dreissigjährige Krieg 1618-1648. Vom Prager Fenstersturtz bis zum Westfälischen Frieden.

SLUTT

Fra Grit Ende mottok jeg 16.06.2010 ei tilbakemelding:

Hallo Per,

vielen Dank für deinen Gästebucheintrag auf meiner Webseite http://www.ende-genealogy.de/.

Leider kann ich die von dir genannten Personen meinem Stammbaum noch nicht zuordnen. Vielleicht hast du mehr Details zu dieser Familie, deine bisherigen Informationen klingen sehr interessant. Als ich vor ein paar Jahren die Nachkommen im Internet entdeckt habe, war diese Sache sehr aufregend für mich, da die meisten Auswanderer aus Mecklenburg in die USA oder nach Australien gingen. Seitdem konnte ich durch Hilfe zahlreicher Internetseiten insgesamt 952 Nachkommen von Claus Krohn finden, der 1691 in Diedrichshagen bei Warnemünde in Mecklenburg-Schwerin geboren wurde. Nach diesem Fund, war es ein weiterer Grund, dieses Land einmal selber zu besuchen und so fuhren wir 2005 das erste Mal nach Norwegen. Damals bereisten wir den Raum Bergen und 2007, bei unserem zweiten Besuch, den Raum Stavanger. Mittlerweile sind wir so begeistert von diesem Land, dass wir in 4 Wochen unsere dritte Reise nach Norwegen beginnen, aber die erste mit einem Wohnmobil. Wir haben uns vorgenommen in 17 Tagen mindestens bis nach Ålesund zu fahren.

Ich würde mich freuen, weitere Informationen oder Fotos zu den Nachkommen von Claus Krohn zu erhalten.

Ihre Webseite habe ich mir angesehen, auch habe ich den Bericht zur Familie KROHN entdeckt. Ich werde versuchen, den Text ins Deutsche zu übersetzen.

Nochmals vielen Dank für die Kontaktaufnahme.

Viele Grüße aus Rostock in Mecklenburg,

Grit Ende

De fleste vil kunne enes i synet på at artikkelen fra i fjor om Molde-degnene på 1700-tallet var et nybrottsarbeid. Molde bys historie bd. 1 & 2 , (forfattet av Molde-lektoren Niels de Séve), var ikke en gang opptatt av problematikken. Oven i kjøpet var Niels de Séves framstilling et utpreget, men dyktig, enmannsarbeid. Samarbeidspartnere ville gitt motforestillinger til ensporethet. Da jeg fattet interesse for dette personalistisk-pedagogiske materialet, måtte jeg søke til da ukjente kilder. Relevante opplysninger måtte først og fremst søkes i arveskifter, faglitteratur og skannede kyrkjebøker på Sunnmøre og i Trøndelag. Når det primære formålet er å sette søkelys på problemstillinger, kommer strenghetskravet til ”bevis” langt fra første rekke. Avstanden er stor fra et godt argument til det beste argumentet. Sånn sett blir det følgende bidraget en apologi for nyttigheten av indisier. Nettmediene har revolusjonert tilgjengeligheten. Dagens diskusjon gjelder om det over hodet prinsipielt er mulig å kontrollere den nye åpenheten uten å ende i en parodi på det orwellske storebrorsamfunnet. Legger myndighetene sin klamme hånd på frie ytringer i media, ansporer de samtidig til “The Pirate Bay”-tilstander, og danner grobunn for anarkistene som gjorde furore som ungdomsparti i fosterlandet Sverige, og som de siste åra har gjort karriere som høyrøstet protestparti i Europa.

Tolkninger av kyrkjebøker og arveskifter kan både misforstås, undervurderes og trekkes for langt. Videre forskning betyr å påpeke plausible alternativer. Kritikkens art, hvor enn velment, kan tidvis være malplassert. Derfor var jeg forberedt på sure oppstøt. Teaterrealisten Henrik Ibsen fulgte som kjent den danske litteraturkritikeren Georg Brandes’s råd for skuespiller-kunsten om å sette problemstillinger under debatt. Perspektivet gjorde Ibsen til vår fremste samfunnskritiske dramatiker. Vi kan lære noe av det. Min egen profilering er å starte en prosess med kløktigere undersøkelser av sider ved byens historie. Mye og mangt er underfokusert. Som respons til kommentarene om Cimber-familien på Molde kan svaret bare bli takk for innspillet, og hva så? Hvem er i stand til å supplere i saken med den løse tråd Bastian Jacobsen Friis? Hugskottene har florert. Amatørforskerne har prinsipielt samme utgangspunkt, om enn andre forutsetninger enn arkivforskerne. Floraen av slektsprogrammer har skapt en ny sjanger: slekts-diagrammene på anelistenettstedene. Samtidig har tilfanget av internettkilder eksplodert. Fra den beskjedne, men kunnskapsrike avdelingsingeniør Geir Bjernes ved Salten jordskifterett, bosatt på Ankenesstrand, ei mil sør for Narvik, har jeg mottatt et ganske annerledes innspill. Vi har felles aner fra militærslekta From fra Trøndelag, som fikk sin avlegger i Salten. Han uttrykker for det første glede over at vi begge har kunnet engasjere oss i registrering av From-slekta. For det har vært lite forsket på denne slekta, i alle fall den eldste delen. Den delen som slo seg ned i Salten, stammer fra Ole Christian From. Dette var en adoptivsønn av presten Nicolai Christian Friis, f. 1. februar 1712 på Molde, d. Bergen 22. mai 1777. Han var sønn av Nicolai Christian Christophersen Friis i Bud og kona Anne Johansdtr. Finde (Friis). Sikkert beslektet med den to år eldre Nicolai Christian Christiansen Friis født i LilleFosen av Hornemann/Angell-ætta, bispen som ble gift med Anna Hansdtr. Hornemann. Moldenseren giftet seg i 1745 med Sophia à Møinichen Kolderup, enka etter nordlandsfuten Søren Pedersen Randulf som var født 12. mars 1689 i Tønsberg, og som døde på Løp i 1744. Eldste sønn av sokneprest i Tønsberg, Peder Jensen Randulf f. ca 1652 i Gauldal og hustru Gjertrud Margrethe Søfrensdtr. Schjelderup. Hennes foreldre: Søfren Hansen og Anne Pedersdtr. Hans foreldre: Jens  Pedersen Randulf, f. København, d. 1682 Melhus og Kirstine. Neppe identisk med Kierstine Jacobsdtr. (Falch) d. ca 1633 g.m. Carsten (stjørdalsfut) Jacobsen. Gjetting  på at hun skulle være Kierstine Pedersdtr. (Falch) på Vestnesgodset, forekommer også vel kreativt. Uansett fulgte Ole From som adoptivsønn med presten fra Trondheim til Bodø da han tiltrådte sokneprestembetet i 1744, og arbeidet hos ham på prestegarden der før han giftet seg. Far til Ole var danskefutens militære sønn Christian Ulrich From (1694-1732) som giftet seg med Anna Svane som døde i Trondheim 1761. Her ble det holdt arveskifte etter henne på Kalvskinnet 27. august 1761. Boet etter henne var fallitt. Jeg vil anta at Cristian Ulrich From, premierløytnant ved 2. Trondhjemske Nationale Infanteriregiments Klæboeske Compagnie fra 29. juli 1720 til sin død 1732 på Ølsholm i Skaun, kan ha giftet seg 1720 helst i Trondheim. Dette kunne logisk sett medføre at Anna Svane var trondheimsdame. Navnet Svane kan selvsagt være avledet av svenske Swan. Hypotesen kunne fortone seg spekulativ, om ikke ubegrunnet. Selv kom jeg over opplysninger om at løytnantens mor stammet fra Engan i Ålen, Sør-Trøndelag og følgelig nyttet Engan til etternavn. Imidlertid er opplysningen detaljer i strid med Orkdalsboka der bygdebokforfatter A. Skrondal hevder at Christian Ulrik From var gift med Helena Corneliusdatter som kanskje stammet fra Trondheim. Navnet gir umiddelbart assosiasjoner til Friis- , Richardsen- og Falch-slekta som er representert på Vestnesgodset. Arkivgransker Kåre Hasselberg og Erik Lie har bidratt med vektige artikler i sakens anledning. Da blir det heller ikke forunderlig om kanskje også ”den berømmelige” Anna Svane skulle kunne stamme fra Trøndelag, selv om selve vielsen skjedde etter ankomsten til Bodø prestegard. Geir Bjernes mener det er en svært interessant teori at Anna Svane ikke var født så langt unna Meldal eller Orkdal. Det var Svanum på Kanestrøm. Han spør derfor om hun kan ha tilknytting til Swan-slekta  (også skrevet Swane) på Grutsæter, (kfr. Artikkelen om Gjertrud Karina Ree), som hadde aner fra Kopperleden i Jämtland. I kyrkjeboka for Domkirken skreiv representanter for denne slekta seg med bokstaveringen Svan. Denne teorien har jeg ikke minst derfor vært i utgangspunktet skeptisk til, selv om det er flust av representanter for slekta i området. Da hørtes det tilforlateligere ut hos A. Skrondali Orkdalsboka. Hvilke kilder ble benyttet? Anna Svane fulgte neppe med til stiftshovedstaden fra Sjælland. Fremdeles holder jeg av Bjørn Johnson Dales gullsmedspor til Finnmark som et viktig tolkningsbidrag. Gullsmedene Svane i Trondheim og Borgund skal ha hatt nordlandsbakgrunn. Da blir det interessant at Peternille Dass giftet seg 1680 med trondheimsgullsmeden Niels Niclas Joensen Greger som flyttet til Nordland. Vi merker oss også forbindelsen til Volqvartz-familien og Meyer-familien i Trondheim og på Ørlandet. Anna Svane synes å ha nytt samme sosiokulturelle status som disse kondisjonerte borgerfamiliene. Det var  utgangspunktet for mine undersøkelser omkring Anna Svanes identitet.

Peiter Dass-dattera og trondheimsgullsmed Greger:

Peternille Peitersdtr. Dass, f. 1 nov 1652 i Tjøtta, Nordland. [Kfr. forøvrig mine Petter Dass-artikler på hjemmesida. Dass og Volqvartz-slekta gir sterkt inntrykk av å være intimt knyttet til Anna Svane!] Peternille giftet seg med trondheimsgullsmeden Niels Niclas Joensen Greger, gift 1680 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Peternille døde etter 1743 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

I. Else Marie Nielsdtr. Greger, f. i Tjøtta, Nordland. Hun giftet seg med Peder Rasmusen, gift 7 nov 1703 i Tjøtta, Nordland, f. 1679 i Dønna, Nordland, (sønn av Rasmus Svendsen og Alethe Klæboe) d. 1738 i Bardal, Hemnes, Nordland.

II. Margrethe el. Grethe Nielsdtr. Greger, f. 1680. Hun giftet seg med (1) Elling Torssøn. Hun giftet seg med (2) Johan Andersen Brun, f. i Ytre Sleneset, Nordland. Hun giftet seg med (3) Ole Joenssøn, gift 28 des 1725 i Helgeland, Nordland.

III. Abel Margrethe Nielsdtr. Greger. Hun giftet seg med (1) notarius publicus Marcus Carstensen Volqvartz, gift 1714 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 4 mar 1678 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Carsten Volqvartzen og Kirsten Markusdatter Angell) d. 1720 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med (2) Hans Ogmann (kaptein) Christophersen Grøn, gift 10 nov 1724 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 1687, (sønn av Christopher Johansen Grøn og Elen Hansdtr. Ogman) d. 1774. Abel døde 16 mar 1741 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

Meir om Cimber-sporet:

Cimberne interagerer blant andre med kondisjonerte famlier som Gran, Marstrand. Kittelhones,  Hysing, Muus og Wisløff. Kristianiagullsmeden A. Finckenhagen kobles også til Cimber-familien i Trøndelag (og opptrer på Møre). Vi ser ikke bort fra at videre forskning vil plassere antatte søsken blant søskendebarn-kategorien. Hovedpoenget ved mitt ærende er at det må være nærslekt uansett. Selvsagt var tidens skikk med å tilsnike seg uberettigede slektsmarkører et tilleggsproblem. Enda en kompliserende faktor  var  fenomenet med tidlige dødsfall og ulike motiver for  fostring av barn.

Niels Nielsen (Fosenfut) Cimber, f. 1665 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med (1) NN Nilsdtr. Marstrand, gift ca 1695 i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 1675, (datter av Niels Nielsen (3) Marstrand og (Mette) Sophia Jakobsdtr. Friis (Marstrand)). Marstrand-familien i Helsingør-traktene tillegges et norsk opphav. Han giftet seg med (2) Idde (alternativt Ide) Margrethe Mortensdtr. Finckenhagen (Cimber), gift ca 1710 i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 20 okt 1686 i Kristiania, Akershus, (datter av Morten (christianiagullsmed) A. Finckenhagen og Berthe Marie Nielsdtr. Muus (Finckenhagen)) d. i Ørlandet Sør-Trøndelag. Niels døde 1728 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Foged over Fosen fogderi fra 19 des 1707, konfirmert i kanselliet 28 mai 1731. I følge Dansk biografisk lexikon under oppslag Frederik Hammond (1719-1758). Han ble avløst av Johan Ruberg som Fosen-fut som kom i Niels Cimbers sted 19 nov. 1737. Cimber og Ruberg er slektninger.

I. Mette Nielsdtr. Cimber, f. 1678 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 23 des 1729 i Molde, Møre og Romsdal. Ved gravferda 23 desember 1728 på Molde var hun 51 år 9 måneder og 12 dager gammel.

II. Maren Nielsdtr.(2) Cimber, f. 1698 i Molde, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Erik Olsen (1) “Skredder ” Molde, gift ca 1719 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1700 i Molde ?, Møre og Romsdal, gravlagt 1 jan 1776 i Stod, Innherad, Nord-Trøndelag. Maren døde 1775 i Stod, Innherad, Nord-Trøndelag. Datter av degnen i 1670-1690-åra på Molde. Deres sønn ble sokneprest på Levanger. Kort sagt et prototypeksempel på sosial mobilitet mot alle odds, ganske likt biografien til oppkomlingfuten Ole Olsen Alsing på Vestnesgodset! I siste tilfelle var ei sekretærstilling springbrettet som skulle til.

III. Margrethe Nielsdtr. (2) Cimber (Widerøe), f. 1706 i Molde, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Iver Audensen Reknes Widerøe, gift 9 okt 1726 i Molde, Møre og Romsdal, f. ca 1700 i Molde, Møre og Romsdal, (sønn av Auden Audensen (2) (Reknes) og Maren Iversdtr. Helt) d. 1748-1749 i Molde, Møre og Romsdal. Dette er Aspaslekt. Konferer med “Moldefolk”, den omfattende dokumentasjon av Widerøe-familien hos lokalhistoriker John Harry Aarønes i Florø som har publisert det meste fra Postmester Collins beundringsverdige Romsdalsarkiv. Mangt  har måtte korrigeres omkring Benkestok- og Aspa-slektene.

IV. Friderich Nielsen Cimber, f. 1708 i Orkdal, Sør-Trøndelag. V. Iver Nielsen Cimber, f. ca 25 apr 1712 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Han giftet seg kanskje med Elen Joensdatter. Iver Nielsen Cimber ble publ. absolvert for samleie med Elen Joensdtr. pridie dom 21 1731 på Ørlandet.

VI. Ovidia Christina Hansdtr. Cimber. Hun giftet seg med Ludvig Fredrik Ovesen Broch, gift 19 sep 1727 i Ørlandet, Sør-Trøndelag, f. 1704 i Vefsn, Nordland, (sønn av Ove Pedersen Broch og Maren Helene Dorthea Christophersdtr. Resen (Broch)) d. 28 sep 1772 i Nærøy, Nordland. Ovidia døde i Kristiansund, Møre og Romsdal.

VII. Hans Nielsen Finchenhagen Cimber.

VIII. Morten Nielsen Cimber, f. ca 10 jul 1715 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

IX. Niels Nielsen Cimber, d. 2 jun 1719 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

X. Lovise Nielsdtr. Cimber.

XI. Johan Finchenhagen N. (1) Cimber, f. 1722 i Ørlandet, Sør-Trøndelag, d. 1726.

XII. Birgitte Judithe Nielsdtr. Cimber, f. ca 10 des 1726 i Ørlandet, Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med Frederik Edvardsen Hammond, gift 26. januar 1749 i Kristiania, Akershus, f. 1719, (sønn av Edvard “stiftsamtmand’” Thomasen Hammond og Else Sophie Hansdtr. von der Pfordten) d. 1758. Hammond kom fra De britiske øyer som storkjøpmenn over hele Europa.

1. Johan Finckenhagen N. (2) Cimber, f. 1727 i Ørlandet, Sør-Trøndelag, d. 1731 i Ørlandet, Sør-Trøndelag.

Trondheimslektor Joh. E. Brodahl og Svane-sporet:

Samtidig erindrer vi at Trondheimslektor Joh. E. Brodahl i sitt firebindsverk over trondheimsgullsmedene behandler ikke minst tre søsken med nordlandstilknytning, Simon Henrik Svane (1718-1788) som etter å ha tatt svennebrev i Bergen kom til Borgund, dit også broren Hans Morten Svane innfant seg for å få sin gullsmedutdanning, og dessuten søstera Elen Cathrine Svane som ble gift med Giske-futen Jens Lindorph som var av “de tydske”. Her kan tilføyes at vi nå er blitt sikre på hopehav mellom de “bremenianske” gullsmedene Adrian Bogart og Jan (Johan) Hosingh, vridd til Hysing, som begge utvandret til Bergen ca 1630. Da bør det heller ikke være en ubetydelig opplysning av Severin Nilsen Løeg f. 1720 på Valderhaug giftet seg 1742 med Anna Jacobsdtr. Svane, ei datter av trondheimsgullsmeden Jacob Henrichsen Svane. Her mangler det kun noen detaljer før de kan settes i samme bås, godtgjør byhistoriker for Ålesund Bjørn Johnson Dale. Trondheimslektoren Joh. E. Brodahl understøtter henvisningen til Nord-Norge ved å påvise at Jon Eliasen Normann opprinnelig var nordlending. Dette må ikke helt usannsynlig være nordlandsforbindelsen som byforfatteren for Ålesund bygger på. For i 1990 var Roger de Robelins framstillinger ennå ikke kjent som kildetilfang. Heller ikke Brodahl og Robelin kjenner godt til bergensgullsmeden Jan  Hosingh el. Hysings plass i det totale persongalleriet.

Brodahl bokstaverer forøvrig navnet Joen Eliæsøn Normand, uten at særvalg av skrivemåte på navneform forekommer å ha noen avgjørende betydning. Simon Ellefsen derimot laget 26. august 2003 en framstilling av trondheimsborgeren Jon Ellingsen Normann med hold i tilgjengelige kilder. Gift 1: med Ingeborg Nielsdtr. med skifte 18. februar 1679, gift 2: Birgitte Christophersdtr. f. 1651, datter av Christopher Einersen og Barbara Mortensdtr. I skifte etter Jon Kieldsen finner han at Birgitte Christopersdtr. f. 1731 først var gift med Jon Ellingsen,  mens hun seinere giftet seg med Henrich Erichsen Walnum. Han må være far til Ole Henriksen Walnum som fødtes om lag 1685 i Trondheim. Selv sier vår danske slektforskervenn at konstruksjonen av søskenflokk er hypotetisk og mangler indre konsistens. Men jeg så ikke bort fra at her kan det forekomme elementer av gullsmedens nordlandsslekt, så tentativ verdi kunne være til stede i søsken-oppsettet. Ganske riktig gjenfinnes denne familien under overskrift Finvegårdslinjen hos Robelin s. 282 ff. For Joen Andersen Skanke i trondheimsadressen Finvedgaard f.  i Hackås 1615 ble trondheimsborger og handelsmann på Liland i Salten. Gift 1: med NN, gift 2: med Margrethe Povelsdatter, hun gjengift med Kield Svendsen. Her opplyses at eldste datterna Anne Joensdtr. d. 1699 i Trondheim ble gift 1671 med Steffen Steffensen Middelfart som giftet seg etter hennes død med Maren Henriksdtr. Walnum som etter hans død giftet seg opp igjen med Hans Andersen Røst. Nest eldste datter Martha (alt. Margrethe) Joensdtr. d. 1672 i Trondheim var gift med nordfar Arent Brynhildsen. Familiens yngste barn Joen Kieldsen var også trondheimsborger og nordlandshandler. Han giftet seg med enka Barbro Mortensdatter, før gift med Christopher Einersen d. 1668,  Joen Kielsen giftet seg 2: med enka Karen Pedersdatter etter Hans Andersen Svenske d 1691. Gift 3: Jochum Hindsche som var overformynder i Trondheim. De ulike greinene av jämteslekta Skanke kalles Hackåslinjen. Røroslinjen, Finvedgårdlinjen, Faxnäldenlinjen, Bjärmelinjen, Verdalslinjen, Fastelinjen og Sandneslinjen. Genealogisk sett er  de, som eksemplet viser, kompliserte både kognatisk og agnatisk.

På dette punkt supplerer jeg med en kort framstilling av Walnum-familien i Nordland:

Ole Henriksen (den eldre, handelsmann på Løvøy) Walnum, f. ca 1685 i Trondheim.  Han giftet seg med (1) Birgithe Maria Henrichsdatter Møller, f. ca 1686 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (datter av Henrich Sølfersterson Møller og Karen Andreasdtr. Normann) d. 1720.  Han giftet seg med (2) Maren Lucia Benjaminsdatter Dass, f. 1700 i Åkvik, Dønnes, Nordland, (datter av Benjamin Peitersen Dass og Judithe Carstensdtr. Angell Volqvartz) d. 1795.  Ole døde 1737 til sjøs i ei skute på veg til  Bergen.  Det ble arveskiftet etter Ole Henriksen Walnum på Løvøen i Herøy, Nordland  i 1737. Ole Walnum d. til sjøs, ble ført død i Bergen. Hans første kone var  Birgitte Maria  Henrichsdtr. Møller. Hans andre kone var efterleversken Maren Lucia Benjaminsdtr. Dass.

I.     Birgitta Marthe Olsdtr. Walnum, f. 1715 i Nordland.

II.   Henrik  Møller Olsen Walnum, f. 1717 i Nordland.  Han giftet seg med (1) Marit Olsdtr., d. 1775 i Tverråmo, Saltdal. Nordland.  Han giftet seg med (2) Anne Marie Ursin. Henrik døde 1742.  20 år gammel ved farens skifte 1737. Det ble skiftet etter avdøde Henrik Møller Valnum 28 mars 1742 i følge HF 1982,. protokoll 3 s. 410.

A.   Lars Henriksen Walnum, f. 1756 i Saltdal.

B.   Ole Henriksen Walnum, f. 1758 i Saltdal.

C.   John Henriksen Walnum, f. 1763 i Saltdal.

D.   Karen Henriksdtr. Walnum, f. 1764 i Saltdal.

E.   Birgitte Marie Henriksdtr. Walnum, f. 1744.  Hun giftet seg med Hans Falch Nedre Dalen.

F.   Ole Henriksen den yngre Walnum, f. 1739.  Han giftet seg med Else Marie Jonasdtr. Greger, f. 1746, (datter av Jonas Pedersen Greger og Aaselle Cathrina Hansdtr. Falch) d. 1812.  Ole døde 1773.  Handelsmann på Løvøya.

III.  Anders Olsen Walnum, f. 1719 i Nordland.  18 år gammel i farens  skifte 1737.

IV.  Benjamin Dass (til Rørstad i Sørfold) Walnum, f. 13 sep 1733.  Han giftet seg med Sara Marie Hind, f. 1745, d. 1795.  Benjamin døde 13 jun 1784.  Prest på Rørstad i Sørfold. Nordland i følge skifte etter Judithe Angell Tostrup 1795. Maren Dass gift Greger var hennes halvsøster.

V.   Birgitte Martha Olsdtr. Walnum, f. ca 1733 i Løvøy, Herøy, Nordland.  Hun giftet seg med Hans Svendsen Falch Fosnes, f. 1757 i Seierstad, Fosnes. Nord-Trøndelag, (sønn av Svend Hansen (handelsmann på Seierstad i Fosnes)  Falch og Martha Hansdtr. Lind). Birgitte døde 1816.

Problemet ved identifikasjon er helst at det er to gullsmeder i Trondheim på samme tid som kaller seg Jacob Svane. Den eldste, Jacob Henrichsen f. ca 1680. som gir sterkt inntrykk av å være far til de tre søsknene i Borgund, gifter seg på sine eldre dager i Vor Frue Kirke 29/3-1738 etter foregående forlovelse 11. september 1737 med enkemadam Walborg Maria Nielsdtr. Wissing, sal. Jon (trondheimsgullsmed) Eliasen Normans. Som brudgommen er også madammen oppe i årene. Hun bokstaveres Walborg Wissing i kirkeboka for Domkirken, mens lektor Brodahl holder på den private bokstaveringa til gullsmeden og skriver Walborg Wesing. Hun er søster til brannmajor/gullsmed Søfren Nielsen Wissing, født 1684 i København, bereknet ut fra dødemeldinga. Brodahl forteller korrekt at Søfren Nielsen Wissing (1684-1759) giftet seg seinhøstes 1710 etter foregående trolovelse i Domkirken 20/7-1710 med “kunstelskende vidne” Margaretha Hansdtr. Bernhoft, sal. Adrian Bogart(es). Han var da nyankommet svenn fra København til Trondheim. Selv mener jeg kirkeboka sier mindre spekulativt “gudselskende vidne”. Brodahls tolkning kan ikke tas for alvorlig. Slektsnavnet Wissing er knyttet til stedsnavnet Vissing i Midt-Jylland. Trondheimsgullsmedens status kan bero på at han er barnebarn  av ridefogden Søfren Pedersen Wissing d. 1711 på Jægerpris gods på Sjælland og kona Gjertrud Madsatter. Disse var fra Vissing Kloster ved Skanderborg, egnen  der Møller på Moldegård i Molde også kom fra. Helst blir da gullsmeden onkel av vinhadleren Thomas Søfrensen (1733-1797) gift i København med Georgia Sørensen. Jeg finner referanser til disse i jyllandske arveskifter som er framlagt på nettet.

Trolovingsmeldinga innebærer at Margaretha først var gift i Klæbu med gullsmedmester Adrian Sethsen Bogart, (1660-1708). Hans far Seth Knutsen er av Skanke-slekta i Jämtland  og skal være født 1610 i Bräcke sokn i Jämtland og ble ført død 1682 i Trondheim. For Knut Pedersen Sæby alias Canuti Petri (f. 1569 Jylland  d. 1643 i  Revsund) var gift med Sigrid Jensdtr. Skanke og er foreldre til Seth (krontrafeier)  Bogart.  Egentlig skulle han kalles Skanke, men ekteskap med NN van den Boogart d. 1691  i Trondheim, gravlagt ved Domkirken 9. juni s. å. gav høyere status gjennom  familiens nye etternavn, derivert fra plattyske “epletre”. Hennes foreldre var Adriæn van den Boogært, (alternativ bokstavert Arian Gortsen (el. Gjertsen) Bomgart, en gullsmed som var født i Bergen, og som oppholdt seg i Amsterdam 1610-1628 og i Maintz 1631.  Ja, der ser vi hvor glidende overgangen er fra frisiske Gert til tyske Kort. Kilde: Roger de Robelin: “Skanke Ätten”, Røros 1995, side 124-125]. Når jeg omsider har kjøpt et eksemplar av Robelin: “Skanke ætten”, er det åpenbart at Anna Svane like godt kan stamme fra Jämtland som fra Jylland. For Seth Knutsen kontrafeier Bogart d. 1682 har ei søster Elsa Knutsdtr. Marsett i Sundsjø, gift  med den adelige Jens Michelsen Svan til Berge i Brunsflo, lagmannen i Frøsø, som førte en svane i signetringen,  og som tilhørte Jyllands-Svanene. Her fører de Robelin slekta tilbake til Knut Pedersen (Canuti Petri) f. 1567 i Sæby, fem mil fra Ålborg i Norder-Jylland og hustru Sigrid Jensdtr. f. 1575, som var datter av Jens Pedersen, lensmann i Hackås og Gullov Mogensdtr. Blix. Her kobles slekta til “Blixerne fra Jämtland”, for å minne om Henning Sollids overdådige  artikkel om ei anna jämtlandsk adelsslekt. Jeg minner derfor om at moldenseren Anders Larsen Berg er etterkommer etter Peder (trondheimsgullsmed) Blix, gift. Abel. Leserne bør derfor konsultere mine kommentarer til  Molde-gullsmeden Lauritz (alternativ Lars) Pedersen Blix i Brodahl-artikkelen. Margaretha Hansdtr. Bernhoft f. ca 1670 på sin side  i følge Joh. E. Brodahl  var ei datter av soknepresten i Klæbu, Hans Pedersen Bernhoft d. 1686. Prestens foreldre var Margareta Mogensdtr. Herdald. 1664 g.m. trondheimspresten Peder Hansen Bernhoft d.1629 i hennes første ekteskap. I følge Roger de Robelin og flere er mora Selbuprestens første kone Anna Pedersdatter. Datter av Peder Hansen, sokneprest i Sælbu. Helst var også hans slekt  Blix eller Herdal fra Jämtland. Denne identifikasjonen tok jeg i utgangspunktet ikke for god fisk, for jeg hadde kommet over et sett med andre foreldre. Far: Hans  Michelsen  Wissing d. 1740 og Mor: Martha Hansdtr. Helkand, f. 1745. Hun blir derfor i så tilfelle medlem av Helkand- og Busch-slekta i Trondheim. Kanskje var hun pleiedatter av Klæbupresten, eller omvendt. Hennes andre ekteskap i Trondheim ble kort, for ektemannen gullsmed Wissing betalte for hennes begravelse i juli 1712. Så giftet den aktede Wissing seg i Vor Frue Kirke med med ei ny kvinne fra de kondisjonertes rekker. Ane Jensdtr. i året 1713. Samme år fulgte omsider arveskifte etter Adrian Sethsen Bogart siden det ble umulig å utsette arveskiftet. Andrekona ble bisatt i Domkirken 1743. Jeg har fremdeles ikke klarert ut hennes identitet. Vesentlig blir  det først forbundet med de nye opplysningene om Jan (Johan) bergensgullsmed Hysing.

Seth Knutsen (kontrafeier) Bogart, f. 1610 i Bräcke. Jämtland. Sverige. d. 1682 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hustruen er i følge Joh E Brodahl s. 225 ukjent..

I. Baruch Sethsen (kontrafeier) Bogart, f. 1650 i Jämtland. Sverige. Han giftet seg med Johanne Hansdtr. Lind, d. 1692 i Trondheim. Baruch døde 1692 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

II. Adrian Sethsen Bogart, f. 1660 i Bräcke. Jämtland, Sverige. Han giftet seg med Margaretha Hansdtr. Bernhoft, gift ca 1695 i Klæbu, Sør-Trøndelag, f. ca 1665 i Trondheim, (muligens ei datter av Hans Michelsen Wissing og Martha Hansdtr. Helkand) d. 1712 i Trondheim. Adrian døde i  januar 1708 i Trondheim. Sør-Trøndelag. Trondheims Guldsmeder Bd. 1  s. 225 ff beretter at Adrian Sethsen Bogarts far flyttet til Trondheim 1644 og døde 1708. En noe tvilsom kilde vil ha det til at han var bremenianer ankommet via Bergen, men ikke håpløs, for han kan ha vært der som svenn. Hans far kalles Seth Kontrafeier Bogart. Han ble bisatt i Domkirken 1682. Adrian Sethsen Bogart var yngste barn i kullet. Han gikk i lære hos Hans Martens. Lærebrev ble undertegnet 17. august 1678 av Karen sal. Hans Martens. Hans Jørgensen Bull og Riborg sal. Jacob Abels. Adrian var borte en periode som vandrersvenn til 1691. Han tok da mesterbrev og søkte borgerskap 21. desember 1692 siden plassen i mesterlauget etter avdøde Peder Blix, far til Moldegullsmeden. var blitt ledig. Adrian Borgart slo seg ned i Riborg sal. Abels hus fra 1688 da eid av svigersønnen til enka Mads Tybring. Skjøte kom til Søfren Wissing 1693. Adrian Sethsen Bogart var formynder for sitt brorsbarn Poul Melhorn. Joh E Brodahl siterer fra skiftet (s. 230): sitat Anno 1708 den 6. September er Skiftet sluttet efter afgangne Adrian Bogart Guldsmed og hans sal. Kiereste Margrethe Bernhoft, imellem hendes seneste Mand Søfren Wissing Guldsmed og hendes efterladte Børn: 1: Olle Adriansen på 6 år (f. 1706), Han tok svennebrev 1726 og forlot byen. 2: Seth Andriansen på 3 år, (f. 1708, ble fut i Namdal. PS  Hvordan kan Numedal konkurrere med Namdal? Det må være slurvefeil når de Robelin skriver Numedal! Har ikke korrekturleser vært benyttet?). 3: Ursilla Adriansdtr. på 12 år, (f. 1701). Hun kalles Mademoiselle i 1770, som tilsier at hun var gammel frøken. 4: Karen Adriansdtr. på 10 år, som skal ha blitt gift 1716  med Peruquemager Christian Hornemann, trondheimsborger fra 1714. sitat slutt. Robelin melder s. 126 at han var sønn av soknepresten på Åmot i Buskerud, Ole Jensen Hornemann (1645-1728).

A. NN Adriansen Bogart, gravlagt jun 1700 i Domkirken, Trondheim.

B. Seth Adriansen Bogart. Han giftet seg med Anna Catharina Jensdtr. Worm, d. 1749 i Nærøy. Nord-Trøndelag.

1. Marie Margrethe Sethsdtr. Bogart (Juul), f. 7 mai 1735. Hun giftet seg med Lars Pedersen Holthe Juul, f. 1726, (sønn av Peder Thomassøn Juel og Adriana Lauritsdatter Holthe) d. 30 jul 1776 i Namdal, Nord-Trøndelag. Marie døde 13 aug 1775.

2. Anna Severina Sethsdtr. Bogart (Schjelderup), f. 1736 i Nærøy. Nord-Trøndelag. Hun giftet seg med Ole Nielsen Schjelderup, f. 1741 i Hammarøy. Nordland, d. 1802 i Tysfjord. Nordland.

C. Ole Adriansen Bogart.

D. NN2 Adriansen Bogart, gravlagt 1705 i Domkirken. Trondheim.

III. Birgitte Sethsdtr. Bogart. Hun giftet seg med Poul (domorganist) Cise. Robelin antyder at navnet er forvrengt fra Giesse.

Hans tredje og siste kone hette Anna Marie Aussig som døde i Trondheim 1767. Hun var trolig søster av kaptein Wentzel Aussig, hennes enearving, med hustru Sophia Amalie Eriksdtr. Daugaard. Den siste er tante av moldekremmeren Nicolay Daugaard, behandlet i mine artikler om dikterbaronen Ludvig Holberg. Det varmer meg som gransker at nålevende etterslekt besøker hjemmesida og minner om sin eksistens med bloggmerknader på WordPress. Wentzel Aussig er helst sønn av oberstløytnant Joachim Fredrik von Aussig som bodde på Åkvik i Halsa og Bergfall i Aure. Jeg har funnet ut at han var gift to ganger. Med Gidsken Pristorph fikk han dattera Anne Margrethe (1748-1797). Tolleren i Bud Jochum Ernst Aussig (1721-1763) skulle da trolig bli hennes bror. Uvisst om Gidsken Pristorph er samme person som henne, forekommer i mine oppstillinger også et giftermål mellom Gidsken Michelsdtr. Pristorph med Ulrich Hjeronimusen Brüghmann i Trondheim. De fikk dattera Dorothea Brüghmann 12. januar 1670 gravlagt i Domkirken 1719. Her blir det styrking av slektsrøttene, for Daniel Michaelsen Pristorph giftet seg med Anna Alexandersdtr. Brüghmann og fikk dattera Dorothea f. 1689 i Nærøy. Hun blei i sin tur inngiftet i Trondheims gullsmeddynastier gjennom ekteskap med Peter Johan Nielsen Muus, f. 1682 i Trondheim og gravlagt 1750 i Snåsa. Sønnen Povel ble døpt i Snåsa i farens dødsår. Jeg minner om forbindelsen mellom christianiagullsmeden Finckenhagen gift Muus med forgreining til Cimber i Trondheim. Vi finner således stadig indikasjoner på at familiekretsen foretrekker sine egne og uavlatelig vender tilbake til sine danske og skånske røtter. [Kfr. i denne henseende med artikkelen om amtmennene i Romsdal]. Amtmann Hans Hansen Nobel i Romsdal var også skåning. Jeg har inntrykk av at det er få andre enn undertegnede som har analysert slektsrøttene og presentert funnene på nett. Med belegg i de Robelins framstilling av “Evje-ätten”  fra Rygge i Østfold (s. 419),  tror jeg Totenfuten Niels Mus g.m. Hustru Gertrud Eilifsdtr. på garden Nora i Rygge tilhører forfedrene. Hun på sin side har slekt på Sunnmøre gjennom ihjelslagne Arald Kane født 1410 i Bohuslen,  g.m. Inga Svalesdtr. Smør. Arald Kane, sønn av Gaute Kane,  var herre til Strøm (seinere kalt Kanestrøm). I det danske adelsregisteret kalles de Mus-Munk. Problemløst føres de tilbake  til Niels Stigsen “til Brusgård og Søstrup” Mus (Munk) gift Udsen. Ei søster var gift med Jens Frost. En bror kaltes Niels “til Krogsgård” Mus. Niels Andersen Skeel hadde ei datter NN gift med Laurits Thomesen Vester som var gjengift med godseierens datter NN Stigsdtr. Mus fra Brusgård i Skåne.  De eldste Musene forekom i Randers på Jylland.

Arveskiftet etter Søfren Wissing er komplisert, fordi han satt i uskiftet bo etter Adrian Bogart og Margaretha Bernhoft. Fremste arving ble Adrians eldste sønn Olle Adriansen (trondheimsgullsmed) Bogart. Etter ham arvet hans yngste bror Seth Adriansen Bogart som var foged i Numedal, dersom  noen heller misforstått vil tro på de Robelins raske penneføring. Seth Adriansen var gift med Anne Cathrine Jensdtr. Worm. Denne siste familien var inngiftet med Møller på Moldegård. Olle Bogart hadde også ei stedatter Karen som ble gift med Christian Hornemann (1759-1793). Arving etter tredjekona var Anne Marie Aussig. Enearving etter henne var major Wentzel Aussig i Nord-Trøndelag. Brodahl mener at alle Wissings ekteskap var barnløse. På dette punktet gnisser trondheimshistoriker Brodahls framstilling i ørene på tross av arveskiftet. Hvordan kan det da i ettertid henvises til etterkommere som forekommer å stamme fra ei datter ved navn Anna Svane (Søfrensdtr. Wissing)? For ikke bare de to Jacob Svanene i Trondheim etterlater seg ei datter kalt Anna Svane. For det må da sågar ha vært ei tredje enda yngre Anna Svane med i familiesammenhengen. Var dette kanskje ei bror- eller søsterdatter? Eller er alle granskerne blitt offer for oppkallingstradisjonen som florerte i vennekretsene? Københavnerens levnetsbeskrivelse starter med at Søfren Nielsen Wissing konsekvenst signerte med formuleringen S. Wessing (Wesing). Dea aller fleste  i Trondheim benyttet etternavnet Wissing. Denne yngste Anna Svane giftet seg med Greitz Thode i Trondheim. Sønnen Søfren Wissing Thode dpt. 18/12-1781 i Vor Frue Kirke i Trondheim ble gift 1811 i Tromsø med Ulricha Maria Olsdtr. De var bosatt på Tranøy i Troms og hadde to barn. Jon Thode og Charoline Bergitte Søfrensdtr. Thode. Dåpsmelding lyder som følger: Dåp nr. 56, Folio 56 i Vor Frue Kirke: Far konsumptionsbetjent Greitz Thode. Mor: Anna Svane: BN: Søfren Wissing. dpt. 10. november 1781 af magister Wistrup. Testores: Maria Margrehte Torkildsen, provsten Thomsen. madam Margrethe Maria Thode. Sr. Nicolaus Schmidt, Mr. Alexander Schive og Mr. Pet: Stallsin.

Til vår store forundring opptrer den yngste Anna Svane i et kjent miljø av Gran, Marstrand og Cimber i Borgund og Molde.

Jacob Jacobsen (3) Thode, f. ca 1680 i Borgund. Han giftet seg med Anna Marie Larsdatter, gift 10 jan 1703 i Borgund, Møre og Romsdal, f. ca 1775 i Borgund.

I. Job Jacobsen Thode.Han giftet seg med Birgithe Marie Gregersdtr. Meiltz, gift 22 okt 1738 i Borgund, Møre og Romsdal, gravlagt 9 nov 1757 i Borgund, Møre og Romsdal. Job døde 1757 i Grimmergård, Buholmstrand, Borgund. Kjøpte Grimmergård på Buholmstranda i 1749. Skifte i Grimmergård 15 august 1757. [Denne Job Thode er ikke identisk med den seinere skipper Job Thode i Trondheim].

A. Gregers Jacob Jobsen Thode, f. 1738 i Buholmstrand, Borgund, Møre og Romsdal.

B. Chalmanna Maria J. Thode, f. 1749 i Buholmstranda, Borgund, Møre og Romsdal.

II. Jacob Jacobsen (4) Thode, f. 1712, gravlagt 1724. Han ble 12 år 4 mnd 3 uker og 4 dager gammel.

III. Cathrina Helena Jacobsdtr. Thode, f. i Borgund.

IV. Randi Jacobsdtr. Thode, f. i Borgund.

V. Hans Jacobsen Thode, f. 1713. Han giftet seg med (1) Elisabeth Maria Gregersdtr. Meiltz, f. 1729 i Borgund ?, d. 1754 i Borgund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med (2) Margrethe Marie Jensdtr. Gran, gift 1753 i Borgund, Møre og Romsdal, f. 1727 i Molde, Møre og Romsdal, (datter av Jens Eriksen Helm Gran og Margrethe Maria Johansdtr. Thue (Gran)) gravlagt 26 apr 1727 i Molde, Møre og Romsdal. Hans døde 1752 i Borgund. Møre og Romsdal.

A. Anna Thue Hansdtr. Thode, f. 1752 i Borgund, Møre og Romsdal.

B. Greitz Hansen Thode, f. ca 1753 i Borgund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Svane, f. ca 1755.

1. Søfren Wissing Greitzen Thode, f. 10 nov 1781 i Trondheim. Han giftet seg med Ulricha Maria Olsdatter, gift 8 okt 1811 i Tromsø. Troms. Vitner: Madam Maria Margrethe Terkildsen. Provst Thomsen. Madam Magrethe Maria Thode. Sr. Nicolaus Schmidt. Mr. Alexander Schive.

C. Margrethe Maria Hansdtr. Thode, f. 1754 i Borgund, Møre og Romsdal.

VI. Wenche Maria Jacobsdtr. Thode, f. 1716 i Borgund, Møre og Romsdal.

Den andre noe yngre gullsmed Jacob Svane f. ca 1715 er gift med Margrethe i følge Folio 24, Dåp nr. 10 som fant sted 10/2-1739 i Vor Frue Kirke. Barnets Navn: Anna Birgitta, bevitnet av Madam Berithe Peder Falches, Madam Christian (Guldsmed) Zeliuses, Demoiselle Anna Svane, brannmajor & Guldsmed Søfren Wissing. Samuel Christophersen og Simeon Gast. Ligger ikke den unge frk. Anna Svane f. ca 1720 best an som kandidat til ekteskapsinngåelse i Bodø 1744? Her er det ikke tale om dødsfall og oppattgifte, men personer med tilsynelatende likt navn. Jeg fant også Walborg Marias barn: Begravelse nr. 84 den 20/6-1735 på Vor Frue Kirkegård, Jon Eliasen Normann guldsmeds barn Søfren Wissing, 1 år 6 mnd og 14 dager gammel. Ektemannen følger kort tid etter: Begravelse nr. 16, folio 560 i Begravelser Vor Frue Kirke 1737. Guldsmed Jon Eliasen Normann (66 år gammel). Hans alder er egnet til å antyde når Jacob Henrichsen Svane ble født! I samme kisten barnet Jon Jonsen Tyholt, 16 uker gammel. Neppe hans uekte barn, om jeg skal si hva jeg tror. Da var det greit å bla opp dåpen også, Nr. 144, den 31. oktober 1733. F: Jon Eliasen Normann M: Walborg Margrethe Wissing. BN: Søfren Wissing (Normann). Testores: Madam Else Meinche. Demoiselle Catharina Holst. Lars (Lauritz) Brix, Major Søfren Wissing og Jacob Reimers.

Siden Søfren Wissing stadig opptrer som dåpsvitne for Jacob Svane den yngre, kan mye tyde på at navnet skal være Jacob Jacobsen Svane. Hvis forbindelsen stemmer, kan da Anna Svane i Bodø beskrives som hans yngre søster f. ca 1720 fra Trondheim. Hadde Bjørn Jonson Dale sjekket mot andre kilder, hadde, slik jeg ser det, hans konklusjon blitt mindre bombastisk. For Joh. E. Brodahl slår fast s. 110 ff i bd. nr. 3 at Joen Eliæsøn Normand var født i nord, kanskje i Finnmark. Han gikk i lære hos Jonas Sørensen og Nicolay Horstmann i Trondheim og ble mester 3. september 1726. Han ble gift 26. november 1732 med brandsjefens søster Walborg Margrethe Nielsdtr. Wissing i et kortvarig ekteskap. Forlovelsen fant sted 25. oktober 1732, med Friedrich Fabech og Jens Jacob Reimers som forlovere. Bare to barn: 1: Søfren Wissing (Nordmann. 1733-1735). 2: Anne Marie Normann (1735-1738). Enka Walborg Margrethe Nielsdtr. Wissing giftet seg så enda en gang med Jacob Henrichsen Svane. Her kan det være snakk om flere barn det ikke er gjort rede for i framstillingene, ikke bare enda ei Anna Svane, hvis ikke to, altså den eldre og den yngre.

Familiene Svane fra Fyn, også kalt Svaning (fra Svanninge lengst sør på Fyn), brukte gjerne latinformen Svaningius som etternavn. Sammenlikn i denne sammenheng hva jeg har skrevet i artikkelen om Molde-degnene på 1700-tallet. Vi kjenner dem fra Dansk biografisk lexikon gjennom biskopen, Hans Hansen Svane den eldre i København, samt historieprofessoren Hans Hansen Svane den yngre i Ribe. I siste tilfelle med jydske Hans Olufsen Ribe, d. 1636 og Anna Svaning d. 1677 som foreldre. Derfor ser det ut som om Sjællands-Svanene må skjelnes fra Jyllands-Svanene. Anthony Svane har for øvrig produsert en utmerket nettbasert framstilling over Århus-greina av de jydske Svanene. Han er opphavsmann til et større bidrag: “Svane Slægten – Fundne Svaner på 1600-tallet + De Løse Svaner fra 1600 – 1700″ (2009), som utgjør et nyttig bidrag for videre utdyping av tematikken. Naturligvis bygger han sin framstilling delvis på det eldre bidraget til Svane i Århus: Leo Swane: Memoirer og breve. Udgivne af Julius Clausen og P.Fr. Rist – Blade af en familie-krønike (slægten Swane), Gyldendalske Boghandel,  København 1923. Mulighet til felles opphav er uansett stor. Det er mye europeisk adel på begge hold. Christen Povelsen Hiardemaal (1610-1680) kalte seg således også Svaningius og stammet fra et prestegjeld i Århus-distriktet. Proprietæren på Nordmøre Niels Hiardemaal gift med NN Svanum fikk som jeg viste i artikkelen om Molde-degnene, døtrene Lisbet, Else og Sara fra et første ekteskap. Disse skulle da knyttes til Rasbechene på Kanestrøm, men ikke helt adskilt fra gullsmed-Svanene i Trondheim. Sammenlikn i denne anledning artikkelen om amtmennene i Romsdal og artikkelen om Molde-degnene.

En foreløpig slutning bør da være at skåningene Muus/Finchenhagen, kan tilknyttes Blix/Kittelhones, også med dansk-svenske røtter, samtlige også gullsmeder i Trondheim med avløpere rundt 1700 på Molde. Trondheimsreferansene knyttes også intimt til Pristorph, Muus og Brüghmann i Trondheims borgerskap. Da blir det relevant at det var Pristorph på offisersgården Fuglset, tilknyttet Det Fannotingske Compagnie og samtidig Aussig i Bud/Molde og på Halsa/Kanestrøm. Det skjer et sosialt opprykk ved samgifte når gullsmeddattera Elen Cathrine Svane giftet seg med Giske-futen Jens Lindorph. Det virker også som om Molde-degnen Niels Hansen Cimber f. 1635 vinner sosial status gjennom giftermålet med Christen Steensdtr. Svanum. Adelen på Svanøy i Sogn var i det store og hele jyder kalt Lilienpalm, Svanum eller Svaning. I det siste tilfelle knyttes Svane-navnet gjennom Steensnavnet til de kondisjonerte navnene  Røst, Andræ, Henie, Svanum og Meldahl. Både fornavnet Anna og familienavnet Svane er typiske slektsmarkører. Det er flere som tittelerer seg Anna Svane like etter 1600 før det går sport i oppkallinga. Jeg hadde som arbeidshypotese størst tro på at Anna Svane i Bodø skulle være av gullsmedslekt fra Trondheim og omegn, ikke bare Anna Jacobsdtr. Svane gift 1742 med Severin Nilsen Løeg, født om lag 1720 på Valderhaug. De tilhører etter alle solemerker samme grein av ætta. Ennå må granskerne gjennomgå en modningsprosess, men ytterligere belegg vil etter hvert legges fram i dagen. Granskerkollegaene nøder meg til ikke å slippe Friis-sporet! Granskingsprosessene skjer som regel raskere når de få ildsjelene slår sine pjalter sammen med kloke innspill og tilbakemeldinger.

Vi kan filosofere på hvem denne adelige felles stammora i Danmark kunne være? Noe stort mysterium tror jeg ikke det må være å komme bakover i søket. Tore Hermundson Vigerust peker i sin middelalderforskning på høgadelen i Schleswig-Holstein, tilknyttet den såkalte uradelen Rantzau (Ranzow) og Walstorp fra Pløn i Schleswig-Holstein. Navnet spredte seg til borgmesterslekta i Ribe og bispeslekta Munch i København og i Lund. Jeg skal anskueliggjøre med en illustrasjon fra det middelalderske adelsoppsettet:

Johannes de Walstorp. d. ett 1281 i Holstein, Tyskland. Kjent i Holstein.

I. Ditlev “til Rudbjerggård” Walstorp, f. ca 1349 i Tillidse, Maribo, Danmark.

A. Detlev (Ditlefsen) “til Below” Walstrup, f. ca 1379 i Below, Hornhoved, Schleswig-Holstein. Han giftet seg med Anna Svane. Den sjællanske Svane-greina synes alt nå å være like høgt på strå som Sehested. Denne Anna Svane må vel telles blant høgadelen.

1. Otto “til Kosel & Veseby” Walstrup, f. ca 1435. d. 1485-1487. Amtmann i Flensburg 1471

a. Henricus “til Steinburg” Walstorp. Han giftet seg med NN. Henricus døde bef 1533. Randråd for Hertug Henrik. Amtmann i Steinburg 1503-1506.

(1) Gert (Henrichsen) Walstorp, f. ca 1440 i Below. Bornhoved. Slesvig-Holstein. Han giftet seg med Catharina (Henriksdtr.) Rantzau, (datter av Henrik Ranzow el. Rantzau og Abela Sehested). Gert døde 1500 i Slaget ved Hemmingstedt.

(a) Anna Gertsdtr. “til Segeberg” Walsdorp, f. 6 apr 1509. Hun giftet seg med Johann (Heinrichsen) “til Steinburg” Rantzau, f. 12 nov 1492, (sønn av Heinrich (Breidesen) Rantzau og Øllegaard (Oldesdtr.) Buchwald) d. 1565.

[1] Heinrich (Johannsen) “til Steinburg” Rantzau, f. 11 mar 1526. Han giftet seg med Christine von Halle, gift 1554 i Pløn, Schleswig-Holstein. Heinrich døde 1598. Kongelig stattholder til Schleswig-Holstein.

[A] Frantz “til Rantzau” Heinrichsen Rantzau, f. 28 mars 1540 i Hvedholm, Danmark. Han giftet seg med Anne “til Søholm” Rosenkrantz, gift 4 okt 1584 i Svendborg, Danmark, f. 12 mai 1566 i Sandviken, Danmark, (datter av Erik Ottesen “til Arreskov” Rosenkrantz og Hedvig Jakobsdtr. “til Arreskov” Hardenberg) d. 18 okt 1618 i Danmark. Frantz døde 21 feb 1612 i Skjellinge Hede, Danmark. Her har vi starten på det store forfallet av den “norske” adelen.

Erland Filippussøn (Losnaætten), f. 1335, d. 1407.  Han var adelsmann om lag 1360.

I.     Sigrid Erlandsdtr. (Losnaætten).  Hun giftet seg med (1) Haakon Sigurdson “til Giske”, gift 1388 i Giske, Møre og Romsdal, (sønn av ridder og kongsætling Sigurd Haftorson (Sudrheimsætt) og Ingeborg (alt. Ingebjørg) Erlingsdtr. ”til Giske & Bjarkøy”) d. 1407, (datter av ridder Erling Vidkunson ”til Stavrem” seinest fra 1316, sysselmann i Bergen, seinere over Sunnmmøre og Romsdal, (g.m. Elin Toresdatter).  som arvet etter faren Vidkun Bjarkøy d. 1303.  Hun giftet seg med (2) Magnus Magnusson, f. i Sverige.  Sigrid døde 1407 i Giske, Møre og Romsdal.  Sigrid and Haakon bodde først på Slidre seinere på Giske, De var barnløse. (Kfr. Bjørn Jonson Dale: “Gudbrand Berdorsen i Vik. Den siste sunnmørsriddaren? Opphav og etterslekt”. Sunnmøre historielag: Årbok for Sunnmøre, 2009, s. 117 ff.]

II.   Eindride Erlandson “til Losna”, f. ca 1370.  d. 1450.  Han var kommandant  over kongsgarden i Bergen og lensherre over pantegodset i Tunsberg.

A.   Erland “til Losna” Eindrideson.  Han giftet seg med Gudrun (Ingeborgsdatter), (datter av NN og Ingeborg Alfsdtr. Bolt) d. før 1477.  Erland døde før 1477.  Han var lensherre  Sogn. Han hadde også hand om kongsgodset i Romsdal og Valdres. Døtrene Ingegerd og Sigrid var Losnaætt og dobbelt beslektet med Haftorsønnene.

1.    Fru Ingegerd Erlandsdtr.  “til Austraat” Losna, f. omkr 1450 i Sogn, Sogn og Fjordane.  Hun giftet seg med (1) Olav “til Hananger” Guttormsen, d. 1485 i Hananger, Lista, Ryfylke.  Hun giftet seg med (2) Arald  Gauteson “til Kanestrøm” Kane, d. 1497 Nordmøre, Møre og Romsdal. Ble slått i hjel av nordmørsbøndene i  ei skattesak. Fru Ingegerd døde 10 aug 1526 ved drukning  på Rovdefjorden i Vanylven på bergensferd.  Fru Ingegerd var barnløs. Eiendommene hennes ble deretter overtatt av Rosenkrantzene etter herredsdom i Oslo 4 aug 1529. For  Otte Holgersen Rosenkrantz som skulle arve henne, hadde omkommet i Holstein 1525 i pesten. Slik gikk det til at Anna Rosenkrantz d. 1618 gift med Heinrich Rantzau kom til besittelse av enorme eiendommer i Norge, arv etter Erik Ottesen Rosenkrantz. En seinere eier  av nordlandsgodset ble lensherren over Nordlandene Preben  von Ahnen, f. Niederhoff i Pommern d. 1675, arv etter farbroren Claus von Ahnen. Sønnen Iffver von Ahnen var amtmann i Romsdal 1691-1701, før han ble stiftsamtmann for hele Trondheim Stift. Gravlagt ved Nidarosdomen i 1722.

2.    Fru Sigrid Erlandsdt. t.y.  (Losna) Mandvig.  Hun giftet seg med Bo “til Brunlochgaard” Flemming.  Fru Sigrid døde 1501.  Hun arvet i året 1490 Giskegodset  sammen med søstera Ingegerd.

a.    Sigrid Bodtr. Losna.

b.    Anne Bosdtr. (Losna-ætt) Flemming.  Hun giftet seg med Tord Benkestokk.

B.   Philippus Eindridesøn (Losnaætten).

1. Johan “til Rantzau” Rantzau, f. 2 jul 1597 i Danmark. Han giftet seg med Dorthe von Gersdorff, gift 1620 i Tyskland el. Danmark, f. i Tyskland. Johan døde 1638 i Danmark.

a. Frandz “til Bratskov” Rantzau, f. ca 1620. Han giftet seg med Lisbeth “til Bramstykke” Rosenkrantz, gift 3. jun 1649 i Danmark, f. 27 apr 1631 i Danmark, d. 28 sep 1657 i Kokkedal, Danmark. Frandz døde bef 22 mar 1675.

(1) Palle “til Bratzskow” Rantzau, f. 1654 i Estvadgaard, Danmark. d. 21 mai 1691 i Danmark.

2. Heinrich F. der jüngere Rantzau. Orientreisende og dansk riksråd.

[B] Gerhard (Heinrichsen) Rantzau, f. 1668. d. 1627. Fra 1650 var han Riksgreve til Rantzau.

1. Detlef (Christiansen) Rantzau. d. 1721. Stattholder til Schleswig-Holstein og 2. riksgreve.

a. Christian Detlef (Detlefsen) Rantzau, d. 1721. Angivelig myrdet av sin bror Wilhelm Adolf, 3. riksgreve.

b. Wilhelm Adolf (Detlefsen) Rantzau, d. 1734. 4. riksgreve.

[2] Paul (Johannsen) Rantzau. Han giftet seg med Beate Sehested. Paul døde 1579. Herre til Bothkamp.

[A] Breide (Paulsen) Rantzau, f. 1563. d. 1639.

1. Josias (Breidesen) Rantzau, f. 1609. Han giftet seg med Hedvig Margrethe Elisabeth Gerhardsdatter. Josias døde 1650. Feltmarskalk for Ludvig den 14 av Frankrike.

En dåpsmelding i Orkdal dom 9 post trin 1717 i Orkdal fører også tankene på kongelig byrd.

Major Bruuns datter Margrethe. Testores. Capitaine Lossius, Senieur Directeur von Simmern. Monsieur Bastian With, Carine Munkgaard, Bolette Frost og Anne Angell.

Uten å behøve tolkningshjelp er Major Bruun etter min mening Frantz Olufsen Bruun gift med Anna Cathrine Grabow. Hun er opplagt søstra til løytnant Grabow som døpte en sønn Bastian i Orkdal 1. advent 1718. Bevitnet blant andre av mademoiselle Antonette From som befant seg i Orkdal ti år etter farens død. Capitaine Lossius er nok Christopher Christophersen Lossius gift med Hedvig Nielsdtr. Assens. Bastian With er tydeligvis identisk med Hüttenschreiber Bastian Wihtte (Witthe) gift med Elisabeth Sophia Steensdtr./Hansdtr. Henie. Bolette Frost var gift med Niels Christophersen Hersleb (1698-1752), mens Anne Angell helst må være Anna Catherina Lorentzdtr. Angell som var gift med broren Jacob Christophersen Hersleb (1686-1758). Det er sønner av magister Christopher Jacobsen Hersleb på Stod og kona Sophie Pedersdtr. Borch. To er ukjente for meg: Carine Munkgaard og Meldalsdirektøren von Simmern. Her i siste tilfelle er det blått blod, for John Casimir von Simmern (1589-1652) var gift med Catherine Vasa (1584-1638), foreldre til Karl X Gustavus von Simmern(1622-1660) gift med Hedvig Eleonora von Holstein-Gottorp, som var foreldre til Karl XI av Sverige von Simmern f. 4 desember 1655 i Stockholm gift 16. mai 1680 med Ulrica Eleanor av Danmark Oldenburg (1656- 1693). Dronninga var datter av Frederick II av Danmark Oldenburg og Sophia Amalia av Brunswick. Meldalsdirektøren knyttes således både til det svenske og det danske kongehuset på 1600-tallet. Supplerende og dagsaktuell lesning finnes i Populär Historia Nr. 12/2009  s. 19-29 i hovedartikkelen: Karl X Gustav FOKUS: “Krigsherren. Våghals på tronen”. Svenske historikere glimrer med stjerneartikkel om regenten på 1600-tallet.

Likeledes gir ei dåpsmelding fra 10. september 1737 i Trondheim Domskyrkje Bastian Friis-spekulantene atskillig å tenke på: Far: Niels Olsen Drejer Mor: Gjertrud Catrina. Barnets navn: Maren Anne. Testores: Margrethe Smidt, Birgittze Holm, Inger Sandberg, Senieur Bastian From, Sr. Johannes Brodersen, Sr. Poul Størkersen. Hvor lar denne Senieur Bastian From (f. ca 1700) seg plassere genealogisk sett? Jeg tror han er commerceraad i Trondheim. Var dette kanskje en brorsønn av Orkdalsfuten Jørgen Pedersen From, bosatt i Trondheim? Vi kan trygt opplyse om at to helt nye slekter, Grabow og From, er trukket med som påvist relevante i den uavgjorte debatten om den eksakte identiteten til moldenseren Bastian Jacobsen Friis som skapte så stort styr og oppstandelse i DIS-kretser for et års tid siden. Det er sikkert ikke siste gangen at granskerkollegaene må innstille seg på å starte fra ny frisk etter å ha fått ei skyllebøtte i fleisen for lettvint omgang med fakta.

Jeg finner en forlovelse i  Nidarosdomen 12. juni 1795. Teksten er slik i Folio 58: Søndag den 18. oktober 1795 forlangde Skibs Captein Bastian From (født 1762) for at skulle copuleres med den ædle Jomfru Louisa Born hjemme i Huset efter forelagd Kongelig Tilladelse  i Brev av den (dato …) Signert Peder Falch. Men jeg fant meir: Dåp i Nidarosdomen Folio 122. Nr. 17 den 8/6-1798 lyder slik: Far. Coffardie Capitain Bastian From Mor: Madame Louise Born: Barnets navn: Giertrud Magrethe Bastiansdtr. From, bevitnet av Madam Anne Dorthea Beyer. Jfr. Agnethe Angell. Jfr. Ingeborg Anna Falch. Monsenieur Ole Blechenberg og Mr. Henrich Krenckel Bruun. I Folketellinga for Trondheim 1801 er skipper Bastian From (39 år gammel) for nærværende paa reise. gift med Louise Born (38 år gammel) med kun ei datter: Bastiane Louise (1 år). Mor til kona Giertrue er 73. Faren Carl Born er av den dansk-nederlandske handelsborgerfamilien von Born som kom til Trondheim 50 år tidligere. Kona het Giertrue Jonsdatter. BN: Louise Born, døpt Domkirken 19. april 1763. Logerende er enka Hanne Falch (64) og Marcus Friedrich Bang (18, ugift student). Dette er sønnen til Carsten Gerhard (Gjert) Bang og hustru Catharina Sara Maria Lysholm. Han fortsatte utdannelsen i København og giftet seg der med Cecile Catharine Weyse, f. 1790 i Helsingør.

Knapt har jeg pløyd meg gjennom tidsepoken 1680 til 1760 i kirkeboka for Domkirken, før jeg gjør tilsvarende oppdagelser i kirkeboka for Vor Frues Kirke i Trondheim. Fram fra skapet dukker det opp enda en skipskaptein som kan gi inntrykk av at han kan være bror av Bastian From. Indikasjonene blir dermed til vår arbeidshypotese. Navnet er Jacob From, og han er inngiftet med ei kvinne fra stifthovedstadens tyske kontingent. Dorthea Margrethe er datter av Claus Clausen og Margrethe Nissen. Hun har en bror Friedrich Wilhelm Clausen som er gift med Magdalena Catharina Kaas. De døpte en Claus i Vor Frues Kirke 15/6-1756 Blant dåpsvitnene opptrer også ei søster Jfr. Aleth Dorothea Clausen. Også her lar jeg inkludere barnekullet tross en viss usikkerhet som jeg er i stand til å registrere, som følger:

Jacob (skipper) From. Han giftet seg med Dorthea Margrethe Clausdtr., (datter av Claus [skipstømmermann] Clausen og Margrethe Henrichsdtr. Nissen). Forlovelse nr. 11. Folio 324 i Vor Frue Kirke. Den 17. September blev trolovet Unge Person Monsenieur Jacob From, Skipper, og Mademoiselle Margrethe Clausdtr. anført: Copuleret 8. oktober s. å. Folio 408 i Vor Frues Kirke i Trondheim: Copulationer i Kirken og i Huset Anno 1750. Nr. 18 Den 8de Octobris blev i Kirken copulerede skipper Jacob From og Mademoiselle Dorthea Margrethe Clausdatter efter foregaaende Trolovelse den 17. september. Etc. Skipstømrer Claus Clausen og Margrethe Henrichsdtr. Nissen hadde flere barn, blant andre Lorens dpt. 31 aug 1734 og Thomas Christian dpt. 10 nov 1736.

I. Margrethe Jacobsdtr. From. Døpt 13/5-1751. Vitner: Margrethe Claus Clausens, Ane Rogart Larsen Brix’s, Aleth Christian Mørchs, Peder Paulsen og Størcher Brønnildsen.

II. Claus Jacobsen From. Dåp nr. 37 19 august 1752. BN. Claus bevitnet av Margrethe Søren Christensens, Ingebor Nissen, Andreas Friedlieb, Henrich Lysholm og Peder Bing.

III. Johanna Jacobsdtr. From. Dåp nr. 58 19 nov 1753. BN: Johanna, bevitnet av Madam Sara Bing. Jomfru Johanna Bie, Jomfru Cornelia Brønnildsen. Søren Christophersen og Rogart Larsen (høker) Brix.

IV. Christian Jacobsen From. BN: Christian, døpt 19 februar 1759, bevitnet av Madam Karen Friedlieb. jomfru Aleth Dorthea Clausen, Anthon Thorup. Petter Lund og Johan Ross.

For å framtrylle identiteten til skipskapteinenes foreldre var det nødvendig å konsultere kyrkjebok for Ålen og Holtålen:

Fredrik Jørgensen (løytnant) From, f. ca 1690 i Orkdal, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Anne Ellingsdtr. Engan, gift i Engan, Ålen, Sør-Trøndelag, f. ca 1693 i Engan, Ålen, Sør-Trøndelag, d. etter 1766. Fredrik døde 17 des 1766. Fredrik Jørgensen From giftet seg 1716 i følge bygdebøkene med sitt søskendebarn Anne Ellingsdatter (1693-1766) fra Engan i Ålen. Han var først 2nd løytnant i det 2. Trondhjemske Regiment fra 22 mar 1713 og premierløytnanit i det 1. Oplandske Nationale Infanteri Regiment fra 15 juli 1726. Han overtok garden Eikli på Orkanger etter sin mor i 1721. Han døde på Tildran hos svigersønnen John Pedersen Grønset på Tildran. Det ble da holdt skifte etter Fredrik, og arven ble på 265 Riksdaler. I 1758 er løytnanten dåpsvitne for sersjantsønnen Jørgen i Holtålen. Er det noen som kjenner gardshistoria på Eikli?

I: Peter Christian Fredriksen From, f. ca 1730 i Holtålen, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Elen Carina Müller, gift 7. jun 1759 i Holtålen, Sør-Trøndelag. Kona er åpenbart offisersdatter. Hun har ei søster kalt Magdalena Maria Müller som giftet seg i Holtålen 1751 med Esten Marcusen (inspectør) Wang. Ved ett høve er slektsnavnet Müller bokstavert Møller. Jeg tror dette er Røros-slekt.

II. Jørgen Fredriksen (sersjant i Holtålen) From, f. ca 1732. Kan noen fortelle oss hvem han var gift med? Jeg kan bare finne henne som Inger som dåpsvitne for Jon Olsen Flatberg 1757 og for Friedrich Jørgensen 1760. Paret var ikke gift i Haltdalen, Sør-Trøndelag. Min uærbødige hypotese er at hun kan tilhøre lensmannsslekta Øwre som stort sett stammer fra Øvre Eidet på Skogn i Levanger, og at fornavnet Inger er markør i denne slekta. Fra kolloquiegruppene ved universitetet var brainstorming et lovlig og velsett virkemiddel for å effektivisere forskningsprosessen. Også en forutsetning ved entreprenørskap og gründervirksomhet i næringslivet.

A. Bastian Morten Jørgensen (coffardie capitaine) From, f. 1762 i Holtålen. Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Louise Carlsdtr. Born, (datter av Carl Born og Giertrue Jonsdatter). Denne Bastian Morten From ble døpt 1 dom p trin 1762 som nr. 43 i Holtålen, Folio 37. Sergeant Jørgen Froms barn Bastian Morten. Bevitnet av Karen Pedersdtr. Ydset [søster av John Pedersen Grønset], Marit Jonsdtr. Flatberg. løytnant Giertzen, Ellev Gaare. Halsten Grønset. Coffardie Capitaine Bastian From f. 1763, i FT Trondheim 1801 skipper for nærværende på reise. 39 år gammel gift med Louise Born som er 38. Med litt ekstra kontroll  avdekker jeg to stk. barnedåp i Domkirken. Far: Skipskatein Bastian Jørgensen From, Mor: Madam Louisa Carlsdtr. Born, dåp nr. 50, folio 131: BN: Bastianna Louisa, f. 4 april 1800. Testores: Obriste Gert von Bang, Jomfru Abel Meinche. Frk. Tiller, Græve von Schmetzow, Sr. Rogvart Qarter Finne og studiosus Lorentz Angell.  Likeledes ett år seinere: F: Skipper Bastian From, M: Louise Born. BN: Giertru Caroline Bastriansdtr. From f. 2 mai 1801. Testores: Kammerraad Krogh, Mm Vogelsang, Jomfru Knutzon, Obriste Bang, Major Mortzfeldt og Sr. Meinche.

B. Jacob Fredriksen (skipskaptein i Trondheim) From (Persondata ennå ikke påtruffet!)

C. Antonette Fredriksdtr. From (Persondata ennå ikke påtruffet!) Jomfru Antonette From viet 29 januar 1752 i Domkirken med Sr. Hans Clausen Falk etter Kgl. bevilling av 26 november 1751.

III. Elisabeth Sophia Fredriksdtr. From, f. ca 1734. Hun giftet seg med Thore Pedersen Grønset, den tredje av søskenkullet, gift 9 jun 1756 i Holtålen. Sør-Trøndelag, (sønn av Peder Jonsen Eggen og Beret Olsdtr. Bjørgum).

Her fletter jeg inn en kort fil som anskueliggjør sambandet med Grabow-familien i Trondheim.

Jochum C. von Grabow, f. 7 mar 1619 i Mark. Brandenburg, Tyskland. Han giftet seg med Birgitte el. Berette Olsdtr. Børting, d. ca 1713 i Steinkjer. Nord-Trøndelag. Jochum døde 10 jan 1755 i Verdal, Nord-Trøndelag. Capitaine des Armes & Rittmester. Minnetavle i Stiklestad kirke. Etterkommerne gjorde krav på adelig opphav i 1748.

I. Sebina Jochumsdtr. Grabow (Bie). Hun giftet seg med Niels Nielsen Bie, f. 1647, (sønn av skipskaptein, reder & overformynder i Trondheim Niels Emanuel Adzersen Bhij (1620-1682) gift med Johanna Andersdtr. ) d. ca 1688. Sebina døde 1719 i Steinkjer, Nord-Trøndelag. 20 april 1701 pantsatte Sabina sal. Niels Nielsen Bie sin gård i Søndre Gate mellom Lisbet sal. Laurs Rasch på Søndre og Johan Mølmands hauger på Nordre. Anne Sabina Bie oppgav å være i slekt med Jochum Ernst von Grabow. Hennes morfars bror var kaptein i det militære, og stamfaren til slekta kom fra Danmark. Denne hadde to brødre derav en generalmajor og den andre oberst. Disse skulle etter navnelikheten å dømme tilhøre familiene Aussig og Wisløff på Møre. En av dem bør være far til Sr. Bastian Grabow fra dåpsmeling 1717. Niels Thomassen Wisløff skal være verbror til Sebina Grabow. Det innebærer at hun må være halvsøster til kaptein Jochum C. Grabow som var gift med Niels Wisløffs svigermor. Bergitte Olufsdtr. Børtingvar først gift med Jochum Grabow og andre gang med Povel Bierch. Far til Niels Emanuel Bhij skal ha vært Adser Christensen Bie, magister til Bierregård. Aalum og Tanum i Viborg stift. Denne hadde også en annen sønn i Trondheim, Anders Adzersen Bhij som hadde to kjente barn, først ei datter Karen Andersdtr. (Bie el. Heise) og en sønn Anders Andersen Hein el. Heise gift med ei Inger Hansdtr. med far Anders Nielsen. Jeg hadde  det på daværende tidspunkt ikke klart for meg hvor Ole Ottosen Bie f. 1733, fra Trondheim, guvernøren i den danske ostindia-kolonien Serampore i Midt-Bengalen, underlagt Tranqueebar, kommer inn i bildet. Åpenbart er vi på sporet av dobbeltmonarkiets kolonihistorie.

I. Margrethe Jochumsdtr. Grabow. Hun giftet seg med (1) Christen (Inderøy-foged) Jensen. Hun giftet seg med (2) Mads Mathias Andreasen Tønder, f. 1643, (sønn av Andreas Christophersen Tønder og Karen Matsdtr. Lund) d. 1720.

A. Christian Madsen Tønder, f. ca 1682 i Strinda, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Archie Vilnrad. Kaptein i marinen og deltok i slaget ved Dynekilen.

B. Andreas Madsen Tønder, f. ca 1686 i Strinda, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Sophia Ingeborg Juul. Kaptein.

C. Berethe Catharine Madsdtr. Tønder, f. ca 1690 i Strinda. Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med Christen Nielsen.

III. Hans Christopher Jochumsen Grabow. Militær i Brigardier Buddes regiment.

Her fletter jeg inn en framstilling av Bhij-slekta i Trondheim:

Christen (Bhij ?)

I. Adzer Christensen Bie, f. i Viborg Stift, Jylland. Danmark. Han giftet seg med Karen Povelsdtr. Schandorph. Adzer døde i Jylland, Danmark. Magister og prest i Bierregrav, Aalum og Tanum i Viborg stift.

A. Niels Emanuel Adzersen Bhij, f. ca 1620. Han giftet seg med Johanna Andersdatter, d. ca 1688. Niels døde 1682. Skipper og skipsreder i stiftshovedstaden Trondheim. Overformynder i Trondheim og avløste Morten Lauritzen som rådmann. I følge Overformynderprotokollen from Trondheim. Fra 1669 var både Niels Bhij og Peder Erlandsen overformyndere.

1. Niels Nielsen (1) Bie, f. 1647. Han giftet seg med Sebina Jochumsdtr. Grabow, (datter av Jochum C. von Grabow og Birgitte el. Berette Olsdtr. Børting) d. 1719 i Steinkjer. Nord-Trøndelag. Niels døde ca 1682. Kjøpmann i Trondheim. Skifte 20 jul 1688 etter avdøde Niels Nielsen Bie. Enka Sebina Grabnow var “versøster” av Nils Thomassen Wisløff. Arven omfattet blant annet 7/10 i Røros kopperverk. Slektforsker Finne Grønn feiltolket et arveskifte i Ribe. Dette forøkte Brix- og Wisløff-familiene i Trondheim og skapte ei falsk søster av president Brix.

a. Berette Johanne Nielsdtr. Bie. Hun giftet seg med (1) Johan (trondheimskjøpmann) Bondix, gift 3 okt 1698 i Trondheim, Sør.Trøndelag, f. ca 1773 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. 3 okt 1702 i Trondheim. Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med (2) Lars (kjøpmann) Ottosen, gift 24 mar 1705 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. 12 jun 1732 i Trondheim,. Sør-Trøndelag. Berette døde bef 1719 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

(1) Niels Johansen Bondix, f. ca 1700 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

(2) Johan Johansen Bondix, f. 1701 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Helvig Hansdtr. Schultz, f. vs 1710, (datter av Hans Schultz og Anna Larsdtr. Rasch).

(3) Catharina Johansdtr. Bondix, f. nov 1702 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

(4) Lorentz Bondix Larsen Bie. Han giftet seg med Karen Kierstine Simonsdtr. Hoff, gift 19 mar 1744 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 30 des 1706 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (datter av Simon Simonsen (2) Hoff og Birgitte Lauritsdtr. Brix) d. 14 nov 1805 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Lorentz døde 10 jan 1786 i Trondheim. Kjøbmann og faktor i Trondheim og en av byens “12 eligerte Mend”. Etterslekt i Danmark.

(5) Otto Larsen Bie. Han giftet seg med Gertrud Larsdtr. Ross, f. ca 1700, (datter av Lars Larsen Ross og Karen Andersdatter) d. 14 mar 1784 i Hoff, Orkdal. Sør-Trøndelag. Otto døde 1775 i København, Danmark. Kjøpmann og stadskaptein i Trondheim,  og infanterikaptein. Rimesmed til brylluper og begravelser. Solgte ull og silke.

(a) Lauritz Ottosen Bie, f. ca 1728, d. 1773 i Trondheim.

(b) Jacob Christian Ottosen Bie, f. 112 jul 1738 i Trondheim. Sør-Trøndelag, d. 1804 i Bengal, India. Dikter som fikk tukthusdom på livstid i København 1775 for å ha harsellert med den dansk-norske geistligheten , benådet fra straffarbeid og samtidig dømt til forvisning til Guinea på livstid. Bror av Ole Ottesen Bie fra Trondheim.

(c) Ole Ottosen Bie, f. 7 feb 1733 i Trondheim. Han giftet seg med (1) Wendela Elisabeth Paulsdtr. Panck, gift ett 1757 i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 1732 i Trondheim. Sør-Trøndelag, (datter av Paul Krist Panck og Karen Werming) gravlagt 4 aug 1781 i Trankebar. Han giftet seg med (2) Cecilie Marie Elisabeth Bagge, f. 27 mai 1765 i København. Danmark. Ole gravlagt 18 mai 1805 i Fredriksnagore, Serampore. Tamilsk India. Ole Ottosen Bie var oberst. justitzraad og resident av Frederiksnagore i Bengalbukta. Den lutherske kirka i Serampore underlagt Tranquebar/Trankebar i Vest-Bengalen i India var bygget under Ole Bies ledelse. Danske historikere mener at dansk skrivemåte er berettiget. Den var fullført året etter at han avsluttet sitt 30 årige opphold der. Han hadde da vært den øverste danske sjefen for kolonien Serampore. Han ble beskyldt en kort periode for korrupsjon, men tatt til gode. Årsaken var at det ble kjent at skipene hans ble ilagt lavere toll enn hva satsene tillot. Han var bror av den landsforviste forfatteren Jacob Christian Bie.

[1] Caroline Mathilde Olsdtr. Bie, f. 1766 i Trankebar, Bengal, d. 1812 i Calcutta. India.

[2] Juliane Therese Olsdtr. Bie, f. 1767 i Trankebar, Bengal.

[3] Poul Otto Olsen Bie, f. 1767 i Trankebar, Bengal, d. 1789 i Frederiksnagore, Bengal.

[4] Carolus Christian Olsen Bie, f. 1769 i Trankebar, Bengal, d. 1802 i Frederiksnagore. Bengal.

[5] Charlotte Olsdtr. Bie, f. 1787.

[6] Christian Olsen Bie, f. 1788 i Frederiksnagore, d. 1802 i Frederiksnagore.

b. Anne Nielsdtr. Bie.

c. Sebina Nielsdtr. Bie.

d. Niels Nielsen (2) Bie. Han giftet seg med Margaretha Holm. Niels døde ca 1682. Skipper, død 1756. Skifte i Trondheim 1756-58.

e. Karen Nielsdtr. Bie (Wessel). Hun giftet seg med Christopher Jansen Wessel, gift 1723 i Trondheim, Sør.Trøndelag, f. 28 des 1674 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Jan (Johan ) Wessel og Maren Christophersdtr. Schøller) d. 30 mai 1754 i Bjørnør, Sør-Trøndelag.

Christopher Jansen Wessel, f. 28 des 1674 i Trondheim, Sør-Trøndelag er eldste bror av sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold født på Ringve.  Han giftet seg med (1) Helene Frederikke Boysdtr. Friis, gift 1714, (datter av Boy Boyesen (alternativt Bojesen) Friis og Karen Pedersdtr. Juul) d. 26 des 1714.  Han giftet seg med (2) Karen  Nielsdtr. Bie (Wessel), gift 1723 i Trondheim, Sør.Trøndelag, (datter av Niels Nielsen (1) Bie og Sebina Jochumsdtr. Grabow). Christopher døde 30 mai 1754 i Bjørnør, Sør-Trøndelag.  Sokneprest til Bjørnør. Han var  sønnen til rådmann Jan  Henrichsen Wessel i Trondheim som var født i Bergen 1646 og som giftet seg med Maren Christophersdtr. Schøller. Besteforeldrene var nederlandske Henrich Jansen Wessel f. 1615 og Hermichen Jansen Storch f. 1620.Han flyttet fra Bjørnør soknekall til Fosen fogderi 12. juni 1719- Her døde han 80 år gammel 30. mai 1754. Etter å ha vært prest i 47 år.

I.     Andreas Bredahl Christophersen  Wessel, f. 23 jan 1714 i Ingen, Finnmark.  Han giftet seg med Dorothea Carstensdtr. Tostrup, f. 8 des 1726, (datter av Carsten Tostrup og Elisabeth Morsing) d. 5 mai 1801 i Aukra, Møre og Romsdal.  Andreas døde 6 jun 1798 i Aukra, Møre og Romsdal.

A.   Helene Fredrikke (1) Andreasdtr. Bredahl, f. 17 sep 1753 i Åfjord, Nord-Trøndelag, d. 20 jan 1824 i Stod, Nord-Trøndelag.

B.   Christopher Andreasen Wessel, f. 31 mai 1757 i Åfjord, Nord.Trøndelag, d. 3 jan 1824 i Stod, Nord-Trøndelag.

C.   Svend Andreasen Tostrup Wessel, f. 12 mar 1758 i Åfjord, Nord-Trøndelag, d. 17 okt 1814 i Børsa, Sør-Trøndelag.

D.   Carsten Andreasen Tostrup, f. 28 apr 1759 i Åfjord, Nord-Trøndelag, d. 7 aug 1833 i Sunndalsøra, Møre og Romsdal.

E.   Peter Andreasen Wessel, f. 28 apr 1759 i Åfjord, Nord-Trøndelag.  Han giftet seg med (1) Vivekke (el. Wiviche) Mortensdtr. Jelstrup, gift 1789 i Stod, Nord-Trøndelag, f. 18 jun 1766 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. 11 jan 1819 i Stod, Nord-Trøndelag.  Han giftet seg med (2) Elen Marie Bastiansdtr, Rathenkamp, gift 1827 i Trondheim, Sør-Trøndelag.  Peter døde 1 jul 1842 i Stod.

F.   Johan Abraham Andreasen Wessel, f. 14 mar 1764 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. i Copenhagen, Denmark.

G.   Elisabeth Andreasdtr. Wessel, f. 3 mar 1775 i Åfjord, Nord-Trøndelag.  Hun giftet seg med Hans Midelfart Tostrup, gift 8 mai 1798 i Aukra, Møre og Romsdal.  Elisabeth døde 11 mar 1832 i Sunndalsøra, Møre og Romsdasl.

II.  Johan Christopher Wessel, f. 4 jul 1727 i Ringve, Trondheim.

III.  Maren Sabine Christophersdtr. Wessel,f. 14 des 1725 i Trondheim.  Hun giftet seg med Johan Støren, gift 21 nov 1747 i Trondheim, f. 15 jan 1715 i Mensalgård,  Støren, Gauldal, Sør-Trøndelag, d. 19 apr 1792.  Maren døde 14 jul 1809 i Trondheim.  I 1801 er Maren Sabina Støren 75 år gammel og bosatt sammen med sønnen Peter Casper Støren hos Henrich Sommerschield. hennes svigersønn på gården Søndre Moxnes i Stjørdal.

A.   Helene Fredrikke Johansdtr. Støren, f. 3 feb 1768.  Hun giftet seg med Johan Mangelsen Brun, f. 25 nov 1757, d. 1835.  Helene døde 1848.

f. Else Margrethe Nielsdtr. Bie.

B. Anders Adzersen Bhij.

1. Anders Andersen Hein el. Heise. Han giftet seg med Inger Hansdtr., (datter av NN og Hans Nielsen) d. ett 10 feb 1660 i Trondheim.

2. Karen Andersdtr. (Bie el. Heise).

C. Povel Adzersen Melissus Bie, f. 1615 i Jylland. Danmark. Han giftet seg med Birrethe el. Birgitte Ludvigsdtr. Munthe, gift 26 jun 1642 i Lund. Skåne. Sverige, f. ca 1620 i Lund. Skåne, Sverige, (datter av Ludvig Ludvigsen Munthe og Sophia Hansdatter). Povel døde 21mar 1644 i Jylland. Danmark. Tilhører København Skole. Sokneprest til Kverrestad og Smedstorp i Lunds Stift, Skåne.

II. Søren Christensen Bie. Han giftet seg med Kirsten Jacobsdtr. Holm, (datter av Jacob Jensen Holm og Else Pedersdatter). Søren døde 1640 i Ingerup. Danmark. Sokneprest i Ingerup, Danmark. Han hadde 8 sønner og 6 døtrer. Samtlige døtrer skulle være gift med prester, men kun 3 kan etterspores.

III. Anders Adtzer Bie, f. ca 1590 i Jylland. Danmark. Skipsreder i Trondheim. Eier av gårdene Ydre Bie og Øvre Bie i Jylland.

A. Emanuel Nils Adtzersen Bhij, f. ca 1620, d. bef 1682.

Barnekullet til orkdalsfut Jørgen Pedersen From er kjent:

Jørgen Pedersen From f. 1662 i Slagelse på Sjælland, død 15. juni 1709, Foged over Orke- og Guldalen, giftet seg 1689 med Helena Corneliusdtr. (Falch/Friis/Richertson-ætta ?) som levde fra 1670 til 1722. Jeg har forfattet en egen artikkel om denne slekta i tilknytning til arkivgransker Kåre Hasselbergs artikler i NST. Dansk biografisk lexikon hevder at mora het Ellen. Dermed blir Hans Hyldbakk i boka “Folk og heimar i Aaskard” temmelig ensom i sine synsinger om Bastian Wihtte-slekta. Jeg forundres over at ingen har slått opp i kyrkjebok for Orkdal for å se hva hun virkelig hette. Ukritisk sitatvirksomhet er i sin alminnelighet en farlig sport. Jeg har derfor henvendt meg til Orkdal Historielag med forespørsel om det kan være tale om et første ekteskap i Danmark, og ett andre i Trøndelag. Dessuten: om dette kan være barnebarn av professor Jørgen From f. 1605 gift med Else Lavridsdtr. Svavenius, datter av Lavrids Mortensen Svavenius. Gjengift med dr. med. Chr. Foss. Kfr. med Dansk biografisk lexikon.

1: Ulrich Fredrik Jørgensen From dpt. 1. november 1689 i Christiania, gift 1718 med Helle Hansdtr. Hammer eller Seeblad som døde 1732 i Christiania. Kyrkjebok for Domkirken sier dette: “Anno 1718 sic. 6. September Haver afholdte Sr. Judtitz Kasserer Ulrich Friedrich From anskaffed Kongelig Tilladelse i brev af 11te Juni at maa holde copulation herværende i huset med dydige Madam Helle Hansdatter”. Helle var altså gift en gang før dette med en Seeblad. Seeblad er dansk høgadel. Jeg finner at Jørgen Knudsen kom til Odense fra Nord-Frisland der han var landfoged (staller) i Eiderstvedt. Adlet 1500 av Kong Hans. Våpenet på rødt felt rommet grønne sjøblad (tang) med et sølvfarget svaneholde på toppen. Justitzraad/commerceraad Ulrich Fredrik giftet seg andre gang med enka Sara Dorthea Blixencrone, datter av overhoffjustitiarius Hans Hansen Blixencrone og Maria Hansdatter. Hun var enke etter Nils Christensen. Blixencronene i Eivindvik Sogn er tyskættede Schmidt/Smidt samgiftet med bispeslekta Munch fra Bergen. Schmidtene som ble danskadlet, ble toneangivende kremmere i Borgund. I Trondheim kalles de Smidt eller Brodersen.

2. Fredrik Jørgensen From (1690-1766) gift 1717 med sitt søskendebarn på morsida Anne Ellingsdatter fra Engan i Ålen. Farslekta er dansk eller skånsk, morslekta av norske bondefolk og militære.

3. Elisabeth Sofie Jørgensdtr. From (1692-1720) gift ca 1714 med Bastian Thorstensen “på Rømme” Wihtte (1651-1718). Hans foreldre var Torstein Sebastiansen Wihtte f. 1615-1618 i Åsgård. Stangvik, Møre og Romsdal og hustru Dorothea Henricksdtr. (Bruun) Eckhoff, f. 1625 i København, datter av Henrick Ehm el. Eckhoff. Besteforeldrene blir da Sebasian Georgson Witthe f. sep 1591 og Ingeborg Audensddtr. Aspa “på Veigen“, som var datter av Auden Audensen “i Aspa” og Hustri Lisbet Eriksdatter. Jeg har anskaffet tre hefter fra Aspa-seminaret.

Middelalderforskerne framsetter stadig nye teorier om Aspaslekta som fikk sin avlegger på Reknes i Molde. Bastian Torsteinsen var hytteskriver ved Løkken gruver og bodde på Rømme i Orkdal der han døde. Skifte 13/3-1719. De eldste Wihttene i Trondheim skreiv fornavnet Sebastian. Sebastian eventuelt Bastian får samme relevans. Innførsler i kyrkjebøkene skjelner ikke mellom variantene. Enkelte familiekrøniker framstiller familien som engelske handelsmenn fra London. Adelsmenn tilbake til Wilhelm Erobreren og Gange-Rolf. Det har vært advart fra eksperthold mot denne forblommede teorien som bærer preg av vandrehistorie. Mest sannsynlig har Witthene i på Nordmøre sitt utspring i Oldenburg, Brandenburg eller Schleswig-Holstein.

Vi er ikke en gang fullt ut kjent med identiteten til Elisabeth Steensdtr./Hansdtr. Henie. (Det korrekte navnet kan ha vært Elisabeth Sophia Hansdtr. dersom etterplaprerne leste Sophia for Steens..) Troligere kan dette være ei datter av den obskure personen Steen Svanum, like gjerne som Steen Rist/Røst i Trondheim. I Orkdal Kyrkjebok (folionummeret uleselig) står det: sitat: “16/2-1720 holdt Liigtale over husfruen Elisabeth Sophia From, og er begraven i familiens kiste”. sitat slutt, Det skal ikke forundre meg det grann om Henie kan vise seg å være et oppkallingsnavn for eksempel fra morsida av slekta  eller vennekretsen. Før hun ble gift 1682 med Bastian Torsteinsen på Rømme, var hun gift med Veøy-presten Jacob Andreasen Engelhart 1665. Sønnen, sjustjernepresten Nicolaus el. Niels J. Engelhart f. 1668 ble gift med Sara Hansdtr. Tausan. dtr. av Hans Nielsen Tausan og Benedicte Pedersdtr. Schjelderup. Dorothea Elisabeth Bastiansdtr. Wihtte f. 1685 var gift to ganger, først med Erik Sivertsen Sørdal, andre gang med Christopher Femer. Hun blir da halvsøster til Meldaldirektøren, siden mora ble gift 2. gang med Bastian Witthe, hytteskriveren på Nyplassen ved Grutsætra, der jeg sjøl har masse slekt gjennom Gjertrud Karina Ree. Som om ikke dette var nok, kalles hytteskriveren på Grutsætra alternerende Bastian og Sebastian. Se bare på denne vielsen i Domkirken: “Anno 1713 haver ærverddige og fornemme, velagte Mand Senieur Lorentz Holst ansøgt Hans Majestet i et Brev af 22 Juni 1717 at indlede seg i Ægteskab med hedersqueme og dydige Mademoiselle Gidsken Sebastiansdtr. Withe“.

Faglig kalles fenomenet “intrinsic uncertainty”. Jeg er ikke i stand til å komme over et eneste ekspempel på skrivemåte som forsvarer anglikanismen “White” som benyttes som teoretisk sannhetsbevis. Unntaket er personlige preferanser i navnevalg. Eksempel 1 Trondheim Domkirke: Døpt Provsten Whittes barn Anna Chirstina 2. april 1728. Testores: Mads Ludvigsen Kurtz, Ingeborg Mecklenborg, Mr. Abels hustru Birthe Thorsen, cancelliraad Collin, cancelliraad Sommer og stiftsamtmand Christian Ulrich Tønder. Hvem er prelaten? Og hvem er han gift med? Eksempel 2: Thorsten With og Ingebor Jacobsdatter: BN: Gidschen, dpt 8 mai 1732 bevitnet av justitzraad Collins frue, cancelliraad Tønders frue. justitzraad Angell, Birgitte Dons og Marcus Sødemand. Det er ikke selvinnlysende at dette dreier seg om samme familien. Besteforeldre: Torsten Sebastian Witthe (1615-1695) og Dorothea Henrichsdtr. Ehm el. Eckhoff (1625-1702). Faren er deres sønn prosten Georg (fornorsket til Jørris) f. 1661, og mora er Anna Chirstina Pedersdtr. Schjelderup. Hans Hyldbakk yter sin skjerv til forvirrigen når han hevder Jørris’s kone var søstra Gidsken Pedersdtr. Schjelderup. Da blir vel også inngiftet med Ingeborg Jacobsdatter en feilslutning fra bygdebokforfatter Hyldbakk når Ingeborg Jacobsdtr. utlegges som datter av kjøpmann Jacob Torsteinsen Witthe og Gidske Jensdtr. (Thingvold) i Trondheim, må vi tro. Proprietær Thorsten Georgsønn og Ingeborgs datter Anna Chirstina døptes 2. april 1728 i Domkirken. mens den yngre broren Thorsten Georgson Witthe f. 1 mai 1733. Slektmarkøren Chirstina er brakt inn i slekta fra Clara Chirstina Tausans side gjennom oppkalling fra hennes foreldre. Thorsten Wihtte og Ingeborg Jacobsdtr. (Falch ?) hadde dermed følgende etterkommere: Hans Mathias (1722), Jacob (1728), Anna Chirstina (1729), Georg el. Jørris (1731) og Gidschen (1733), helst flere. Noen prester og deres klokkere skreiv iblant ortofonisk hva de hørte sagt. Georg kunne dermed skrives Jørris på trøndsk, Joris på romsdalsk. Lauritz kortes ned til Laurs i Danmark. til Larris i Trøndelag. Opphavspersonen var i mine eksempler sikkert uvitende om at dialektformer var benyttet i kirkelige notater ved Domkirken. Jeg mener derfor at alle som sysler med samfunnsforskning ville ha godt av skolering i eklektiske tilnærmingsmåter om misforståelser og kverulering om uhøytidelige skrivemåter skal kunne unngås i praksis.

4: Christian Ulrik Jørgensen From (1694-1732) gift 1720 med Anna Svane død 1761. [Takket være supplement fra Eric Swane på Heimdal i Sør-Trøndelag, og diverse andre granskere i Telemark og Vestfold, er vi kommet flere steg videre. Denne Anna (Olsdtr.) Svane stammer i følge arveskifte Larvik 1731-1732 etter hennes mor, avdøde Karen Jansdtr. d. 15/12-1731 i Larvik, Telemark, fra Ole Guttormsen Svane, husmann og møller i Porsgrunn,  Telemark. d. 12. oktober 1729 i Vestsida.  Anna Olsdtr. Svane var søster til Helle Maria Olsdtr. Svane g.m. Adolph Neuspitzer, foruten møller Samuel Olsen Svane (29 år gammel. f. 1702.) Vestfold-Svanene synes våre inngiftet med rike bondefolk i Våle, Vestfold. Mest interessant er likevel forbindelsen  til baron Løvenskiold. Jeg formoder at det også i dette tilfelle vil være forbindelse til Danmark. Kfr. bloggmerknader ved artikkelens slutt.]

5: Anthonetta Jørgensdtr. From (1697-1699).

6: Peder Jørgensen From (1698-1701).

7. Antonette Augusta Jørgensdtr. From f. 1701 gift 1: 1720 med prelaten Hans Edvardsen Meyer, som var sønn av magister Edvard Hansen Meyer i Orkdal og futedattera Inger Iversdtr. Munthe fra Vestnesgodset,  gift 2 gang 1743 med Vilhelm Klausen Friman, sognepresten på Manger i Hordaland, bosatt Radøy. Jeg stusser i denne sammenheng, siden barnekullet stammer fra første ekteskap og ble fulgt opp av et bekvemmelighetsekteskap i alderdommen.

Det må jo dreie seg om ei navnesøster når Sr. Hans Clausen Falk (sic bokstavert) blir copulert i Domkirken 29. januar 1752 med Jomfru Antonette From etter kongelig bevilling av 26 november 1751. Kronologisk sett kunne denne Antonette From nr. 2 ligge an til å være ei hittil ukjent søster av de to skipskapteinene i Trondheim, altså med løytnant Fredrik Jørgensen f. 1690 i Orkdal som far. Antagelsen overskrider ikke rimelighetens grenser for hypotesesetting, selv om hun like godt kunne være medlem av den andre greina av From-familien i Trondheim som vi ikke har oversikt over. Dåpsvitnene i en annen dåpsmelding 4, september 1752 i Domkirken setter meg på andre tanker: F: Claus Michelsen M: Marite Christophersdtr. BN: Michael. Testores: Birgitte Skipper Falkis, Elsebe Maria Boy Bojesens, OIiver Bennikman. Benjamin Volqvartz og Friedrich Holst. For her erfarer vi uten omsvøp at Hans Clausen Falk er sønn av skipskaptein Claus Falk og hustruen Birgitte. Dermed er antagelsen nærliggende at Jomfru Antonette From er søster av de to skipskapteine Bastian og Jacob From.

Her følger en kortfattet B.K-utskrift over From-familen i Briksvær utenfor Bodø:

Christian Ulrik Jørgensen From, f. ca 1694 i Trondheim, alternativt men kanskje mindre sannsynlig i Klæbu, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Anna Svane, gift ca 1743 i Bodø, Nordland, født rimeligst 1715-1720 i Trondheim (?), Sør-Trøndelag, d. 1761 i Reperbanen, Kalvskinnet, Trondheim, Sør-Trøndelag.  Statusmessig faller hun godt på plass blant gullsmedslektene. Hva kan erfares fra hennes skifte i Trondheim 27. august 1761? Orkdalsboka hevder hans far var en ”sjællending” Jørgen Pedersen From. Christian døde i desember 1731 i Ølsholm, Buvika, Skaun. Sør-Trøndelag, gravlagt 14. feb 1732 i Skaun, Sør-Trøndelag. Christian Ulrik Jørgensen From, (1694-1732) er far til Ole Christian From som var adoptivsønn til presten Friis. Han fulgte presten fra Trondheim til Bodø i 1744, og han arbeidet på prestegården til han giftet seg med den “så omtalte” Anna Svane, død 1761. Jeg er ikke kjent med hva for biografiske opplysninger det her refereres til, men noe biografisk materiale er tilgjengelig i ettertid. Fra 1730 bodde  lt Christian Ulrich From på Ølsholm i Skaun. Garden hadde vært brukt av leiglendingen Iver til 1610. Da kom Simon Olufsen fra 1613 som brukte 2/3, mens Iver brukte 1/3 og seinere ½. Knut Simonsen brukte hele Ølholm som var udelt til 1711. Iver og Simon døde på om lag samme tid. Lt. Christian Ulrik Jørgensen From kjøpte garden i 1727, og var bosatt her sine to siste leveår. Han døde 1731 på Ølsgård. Han var premierløytnant ved det 2. Trondhjemske Nationale Infanteriregiment Klæboeske Compagnie fra 29 juli 1820 fram til sin død. Det ble holdt skifte etter Anna Svane den 27. august 1761. Barnekullet omfattet. Jørgen Christiansen From (1721), Ulrikke Eleonore From (1725-1802), Ole C. “i Briksvær” From (1728-1790), og den yngste Fredrik C. “styrmann” From, f. 19 august 1731.

I. Jørgen Christiansen From, f. 1721 i Orkdal, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Inger Margrethe Bastiansdatter, gift 1 jul 1757 i Orkdal (?), Møre og Romsdal. Jørgen From var sersjant og bosatt på Gårde i Holtålen, Sør-Trøndelag. Det skal vel ikke stor fantasi til for å knytte henne slektsmessig til Friis i Romsdal eller Witthe på Nordmøre. Logisk sett kan dette ikke være ei datter av hytteskriver Bastian Witthe. eller av en ukjent navnebror. Heller ikke har jeg tro på at hun er representant for frendefamilien Engelhart som var av tysk militæravstamning fra Schleswig-Holstein. Noe som skulle indikere at Withene på Nordmøre er av samme ulla. Men jeg har tro på Friis-sporet, for jeg finner en prest Bastian Friis gift 17 oktober 1693 med Inger Pedersdatter. Ytterligere en aktuell samnemning er kapellanen til Bogense: Sebasian Johansen Friis, født i Odense på Fyn, sokneprest i Kjerteminde som døde i København 1723. Han hadde blant andre ei datter Anna Kirstine begravet 1694. Vår utrettelige venn Simon Ellefsen er stadig opptatt av å “løse” mysteriet med familiebakgrunnen til Bastian Friis. Altså transcendere hypotesestadiet til sterkere validitet, nærmere toppscore på DIS-skalaen for pålitelighet.

II. Ulriche Eleonore Christiansdtr. From, f. 1725 i Orkdal, Sør-Trøndelag, d. 25 aug 1802 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Ulriche Eleonore From var født 1725, konfirmert som nr. 42 nat mich 1742 ved Domkirken da 16 år gammel. og døde 25 august 1802. Hun bodde i Prinsens gt nr. 23 i Trondheim i 1801. Tittelert som husmoder. Det opplyses at hun nyder 10 rd av Angells legata. Hun var ugift. Men hadde da helst et uekte barn. Det er gammelt slektskap mellom From og Angell i Danmark, nærmere bestemt Schleswig-Holstein.

III. Ola Christiansen “i Briksvær” From, f. 1728-1731 i Ølsholm, Buvika, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Ane Nilsdtr. (2) Briksvær From, gift 7 jan 1750 i Bodø, Nordland, f. ca 1727 i Olagard, Briksvær, Bodin, (datter av Nils Jørgensen Briksvær og Berit Jensdtr. Valle Briksvær) gravlagt 22 okt 1805 i Olagard, Briksvær, Bodin. Min morfar i Alaska var medlem av Jørgenslekta i Briksvær. Ola gravlagt 7 jan 1790 i Briksvær. Ola Christiansen From was a fosterchild of vicar Nicolai Christian Friis, arriving in Bodø 1744. He was the son of lt. Christian Ulrik From who died at Christmas 1731. In the winter 1749 he got engaged to the oldest daughter of Nils Jørgensen Briksvær. Ola From settled at Olagard Briksvær in 1755. Two of their children became farmers at Briksvær. Numerous descendants after Ola and Ane. He farmed Olagard 1754-1790. Ola From lacked the economic abiliy of his father-in-law. He had debths at Sandvik in Gildeskål.

A. Christian Olsen From Vågøy, f. 1750 i Olagard, Briksvær. Han giftet seg med Mallena Lisbet Didriksdtr. Vågøy, gift 10 nov 1783 i Bodin, f. 1757 i Olagard, Briksvær, (datter av Didrik Nilsen Valvik og Marit Monsdtr. Festvåg) d. 21 nov 1846 i Sandeid, Væran, Bodin, gravlagt i Vågøy, Nordstranda, Bodin. Christian døde 1813 i Vågøy, Nordstranda, Bodin, gravlagt 20 mai 1813 i Vågøy, Nordstranda, Bodin. He farmed Danelgard, Vågøy, Bodin 1783-1806. He married the widow of late Hans Meyer Tomasen who died at sea 1782. Economically he didn’t cope better than his predecessor. A hereditary exchange was opened on Nov 27 1813. There was a dispute between son and son-in-law if they were to hold hereditary exchange immediately. His son Hans Christiansen rented Danelsgard on 10 sep 1806.

1. Hans Enok Christiansen From, f. 1784 i Danelgard, Vågøy, Bodin. Han giftet seg med (1) Mette Krestaffersdtr Øver-Rønvik, gift ca 1808 i Bodin, f. 1775 i Øver-Rønvik, Kirkegrenda, Bodin, (datter av Krestaffer Jonsen Øver-Rønvik og Mette Nilsdtr. Sørvær) gravlagt 13 jul 1834 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda. Han giftet seg med (2) Beret Hertviksdtr. Ytre Løding, gift 10 aug 1835 i Bodin, f. 1778 i Ytter-Løding, Tverrlandet. Hans døde 2 jan 1857 i Kløkstad, Nordstranda. Hans Enok Christiansen From settled at Kløkstad as soon as he had bought Danelsgard and left the farm to his daughter Abel Anna and soninlaw Jørgen. Karel Hansen at Rasmusgard bought the earth however. But they were contracted as tenant farmers.

a. Abel Anna Hansdtr. From, f. 4 sep 1808 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda. Hun giftet seg med Jørgen Jensen Hunstad, gift 20 jul 1829 i Bodø, f. 1803 i Hunstad, Innstranda, Bodø, d. 31 mai 1881 i Bodø. Abel døde 20 aug 1891 i Fenes, Landego, Bodin.

(1) Petter Christian Jørgensen From, f. 10 nov 1829 i Danelgaard, Vågøy, Nordstranda. Han giftet seg med (1) Kristine Andreasdtr. Blix, f. i Hunstad, Innstranda. Han giftet seg med (2) Kristine Edrekka Andresdtr. Hunstad, f. 30 okt 1839 i Hunstad, Innstranda, Bodin, (datter av Andres Blix Persen og Ovedia Hansdtr. Hunstad). He was tailor and schoolmaster at Væran bezirk. Residence in Bodø.

(2) Hanna Martina Jørgendtr. Vågøy, f. 29 jan 1831 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda. Hun giftet seg med Hans Andreas Hansen Fenes, gift 22 okt 1857 i Bodin, f. 7 feb 1834 i Myklebostd, Nordstranda, Bodin, d. 8 jul 1890 i Nypergard, Fenes, Landego. Hanna gravlagt 13 okt 1894 i Nypergard, Fenes, Bodin.

(a) Henriette Berntine Hansdtr. Fenes, f. 4 okt 1858 i Nypergard, Fenes, Væran. Hun giftet seg med Petter Rasmusen Fenes, f. i Fenes nr. 6.

(b) Marcelie Didrikke Hansdtr. Fenes, f. 29 apr 1862 i Nypergard, Fenes, Væran. Hun giftet seg med Bernhard Pedersen Fenes, f. i Fenes nr. 1, Væran.

(c) Johan Kristian Hansen Fenes, f. 10 apr 1867 i Nypergard, Fenes, d. i Fenes nr.. 2 (new).

(d) Ane Jørgine Hansdtr. Fenes, f. 26 apr 1870 i Nypergard, Fenes, Væran, d. i Vågøy, Nordstranda, Bodin.

(3) Albrekt Johan Jørgensen Vågøy, f. 28 feb 1834 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda. Han giftet seg med Bergitta Fredriksdtr. Sandvik, f. i Sandvik, Væran.

(4) Martines Jørgensen Vågøy, f. 10 jul 1836 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda, d. 7 des 1859 i Danelgard, Vågøy. He died in the fire 1858.

(5) Jens Andreas Jørgensen Vågøy, f. 31 mai 1838 i Danelgard, Vågøy, d. 30 jul 1872. Residence in Bodø. He was a fisherman and was lost at sea 1872.

(6) Jakob Jørgensen Vågøy, f. 18 apr 1840 i Danelgard, Vågøy. He died as infant.

(7) Didrikka Jørgina J. Vågøy, f. 5 jun 1841 i Danelgard, Vågøy, d. 7 des 1859. She was the 2nd child who died in the fire when the farm burnt down.

b. Christina Pernella Hansdtr. From, f. 1816 i Danelgard, Vågøy, Nordstranda.

2. Ane Bergitta Christiansdtr. From, f. 1786 i Danelgard, Vågøy, Bodin. Hun giftet seg med Åmund Jonsen Sandeid, gift 3 jan 1808 i Bodø, f. i Sandeid, Landego, Bodin, d. 29 mar 1848 i Sandeid, Landego, Væran. Ane døde 4 jan 1857 i Sandeid, Landego.

a. Fredrik From Åmundsen, f. 24 mai 1812 i Sandeid, Landego. Han giftet seg med Sara Maria Hansdtr. Selnes, f. 16 nov 1809 i Nyjakobsgard, Selnes, d. 18 des 1881 i Sandeid, Landego. Fredrik was called tenant farmer 1846 and 1865.

B. Nils Olsen From Brynnøy, f. 31 sep 1752 i Olagard, Briksvær, Bodin. Han giftet seg med Anne Kjerstina Jensdtr. Sørvær, gift 5 mai 1780 i Bodin, f. ca 1738 i Gammelvellasgard, Sørvær, Bodin, (datter av Jens Kristoffersen Sørvær og Ane Jakobsdtr. Givær) d. 1817 i Væran, Bodin, gravlagt 2 mai 1817 i Bodkin. Nils døde ca 1803 i Nilsgard, Brynnøy, Væran. Nils Olsen farmed at Nilgard, Brynnøya 1780-1803. A herditary exchange after Nils From took place on Dec 23 1803 at Brynnøy. He got 2 children with the widow. When he died, Ane Kjestina farmed alone 1803-1806, until she handed the farm over to her oldest son.

1. Ane Nilsdtr. From, f. 17 sep 1780 i Nilsgard, Brynnøy. Hun giftet seg med Johannes Agsteinsen Lyngvær, gift 26 aug 1805 i Bodin, f. 1781 i Pergard, Lyngvær, Bodin, (sønn av Agstein Johannesen Kvandal Brynnøy og Ane Tomasdtr. Hunstad) gravlagt 31 jul 1814 i Pergard, Lyngvær, Bodin. Ane døde 6 sep 1843 i Sørvær.

a. Nekolina Johanna J. Lyngvær, f. 1807 i Lyngvær, Bodin, d. 1807 i Lyngvær, Bodin.

b. Ane Johannesdtr. Lyngvær, f. 1808 i Lyngvær, Bodin.

2. Ola Nilsen From-Sørvær, f. i Nilgard, Brynnøy, Væran. Residence at Danelgard, Sørvær.

C. Ane Bergitta Olsdtr. From Mårnes, f. 1754 i Olagard, Briksvær, Bodin. Hun giftet seg med Steffan Olsen Mårnes, gift ca 1772 i Gildeskål, f. ca 1750 i Mårnes, Gildeskål, (sønn av Ole Steffansen Mårnes) d. før 1806 i Mårnes, Gildeskål. Ane døde før 1806 i Mårnes, Gildeskål.

1. Berith Johanna Steffansdtr. Briksvær, f. ca 1775 i Mårnes, Gildeskål, d. ett 1806 i Bodø. Berith Johanna Steffansdtr. is told to be alive at Briksvær in 1806.

2. Hellena Steffansdtr. Mårnes Briksvær, f. ca 1782 i Mårnes, Gildeskål, d. 1792 i Væran, Bodin, gravlagt 25 nov 1792 i Briksvær, Bodin.

3. Ulrik Steffansen Mårnes Briksvær, f. ca 1791 i Mårnes, Gildeskål, d. 21 apr 1805 i Briksvær, Bodin.

D. Jørgen Olsen From Sør-Hernes, f. 1757 i Olagard, Briksvær, Bodin. Han giftet seg med (1) Olivia Joensdtr. Hernes, gift 1790 i Bodø, f. 1752 i Bodø. Han giftet seg med (2) Levia Eriksdtr. Sør-Hernes, gift jan 1786 i Bodø, f. 1756 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø, (datter av Erik Mortensen Sør-Hernes og Beret Andersdtr. Ramsvik). Jørgen døde 1818 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø, gravlagt 15 okt 1818 i Bodø. Jørgen Olsen Blix is registered as fisherman at Sør-Hernes in the sensus of Bodø 1801. He has 3 sons plus a stepdaughter from his wife’s first marriage. In 1789 he pais 24 shilling fortune tax and coped well at Hernes. He was a jekt stirmate, and was 1811 physically able and well off. He managed better than average.

1. Ola From Jørgensen, f. 1790 i Nyjogard, Sør-Hernes, Bodø. Han giftet seg med Olina Olsdtr. Vågøy, gift 26 jun 1822 i Bodø, f. 1791 i Vågøy, Prestgard, Bodin, d. 13 mar 1868 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. Ola døde 1860 i Nyjogard, Hernes, Bodø, gravlagt 11 feb 1860 i Bodø. On Jan 4 1854 changes took place in the ownership of Nyjogard, Sør-Hernes. Ola From Jørgensen got a Royal conveyence at 150 Spd. to his dad’s farm. And Ola handed it down to his surviving son Jørgen From Olsen.

a. Ane Bergitta Olsdtr. Øver-Rønvik, f. 1822 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. Hun giftet seg med Berteus Sveinsen Øver-Rønvik, f. i Nyolagard, Øver-Rønvika, Bodø.

b. Jørgen From Olsen, f. 1822 i Nyjogard, Sør-Hernes, Bodø. Han giftet seg med Karen Johannesdtr. Ner-Rønvik, gift 23 jun 1861 i Bodø, f. 15 jul 1831 i Olagard, Ner-Rønvik, d. 10 jul 1893 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. Jørgen døde 1887 i Nyjogard, Sør-Hernes, Bodø, gravlagt 4 mai 1887 i Bodø. In 1865 there Jørgen From at Nyjogard, Sør-Hernes had 1 horse, 5 cows, 8 sheep and 1875 1 horse, 1 calf and 8 sheep.

(1) Ole Johan Bernard Jørgensen, f. 16 jul 1862 i Sandmo (36/1) at Nyjogard, Bodø. Han giftet seg med Henriette Berntine Pettersdtr. Steinland, f. 30 aug 1861 i Steinland, Steigen, d. 18 jul 1925 i Bodø. Ole døde 2 des 1930 i Bodø. O.J. B. Jørgensen farmed 1893 to 1806. He started the first cinema in Bodø in 1906.

(a) Jørgen Karl From, f. 15 apr 1891 i Bodø, d. 29 des 1909 i Bodø.

(b) Petter Laurits Andreas From, f. 12 feb 1894 i Bodø.

(c) Helga Olea From, f. 30 okt 1898 i Bodø. Hun giftet seg med Johan Johansen.

(2) Karoline Marie Jørgensen, f. 12 feb 1865 i Bodø. Hun giftet seg med Petter Julius Johansen Vågøy, gift i Bodø, f. 14 mar 1863 i Vågøya, Nordstranda, d. 21 des 1946 i Vasshaug (36/13), Nyjogard, Sør-Hernes. Karoline døde 1946 i Hernes, Bodø, gravlagt nov 1946 i Bodø.

(a) Karl Jørgen From Johansen, f. 16 sep 1897 i Bodø, d. 17 jul 1972 i Bodø.

(b) Olaf Johan Martin Johansen, f. 14 feb 1903 i Bodø, d. 30 mai 1969 i Bodø.

c. Ovedia Olsdtr. From, f. 3 sep 1824 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. Hun giftet seg med Mekkal Johnsen Hjartøy, f. i Pergard, Hjartøy, Bodø.

d. Johannes Olsen From, f. 1826, d. 1826.

2. Jakob Johannes Jørgensen From, f. 1794 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. He was staying at Andersgard in 1814.

3. Jakob Andreas Jørgensen Hernes, døpt 26 august 1798 i Sør-Hernes, Bodø. Dåp nr. 76, Folio 51. Testores: Sr. Peter Aaberg Bodø, Daniel Didrichsen Alstad, Hartvig Friedrichsen Hernes. Ane Jensdtr. og Marte Kieldsdtr. Bodøe. He died as infant.

4. Andres Jørgensen From, f. 1802 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. He died as infant.

5. Jakob Jørgensen From, f. 1786 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodø. He died young.

6. Ole Johan Jørgensen From, f. 1789 i Andersgard, Sør-Hernes, Bodin. He died young.

E. Ulrik Olsen From, f. 7 okt 1759. He died young.

F. Fredrik Olsen From, f. 1763 i Olagard, Briksvær. Han giftet seg med Elen Elisabet Andersdtr. Briksvær, gift 18 mai 1790 i Bodø, f. 1767 i Rasmusgard, Briksvær, (datter av Anders Nilsen Briksvær og Elen Sofia Larsdtr. Tårnvik) gravlagt 10 nov 1822 i Mikkelgard, Briksvær. He became tenant farmer at Olagard, Briksvær. It was the intention that Fredrik From was to take over 1/2 of the earth at Rasmus. Because when Elen Larsdtr. in Rasmusgard died 1816, the share owned by the Kjelling-people at Gildeskål was taken over by Elling Krestensen from Fenes Innstranda. Elling had married Elen, Fredrik’s widow.

1. Lars Fredriksen From, f. 1789, d. 1789.

2. Ane Maria Fredriksdtr. From, f. 1791, d. 1791.

3. Elisabet Fredriksdtr. From, f. 4 nov 1792. She died as infant.

4. Ulrik Fredriksen From, f. 14 sep 1794 i Briksvær. He died as infant.

5. Ola Ulrik Fredriksen From, døpt 19 apr 1799 i Briksvær. Han giftet seg med Marta Maria Krestensdtr. Ner-Rønvik, gift 21 jun 1823 i Bodø, d. ett1835. Ola døde 2 feb 1835. He became tenant farmer at Briksvær. He died at sea off Briksvær.

a. Elen Christina Olsdtr. From, f. 18 apr 1824 i Briksvær.

6. Elen Andrea Fredriksdtr. From, f. 16 mai 1808. Hun giftet seg med Andreas Hansen Brynnøy.

G. Lisbeth Catharina Olsdtr. From, f. 1765 i Olagard, Briksvær. Hun giftet seg med Jens Jakobsen Fjære Lyngvær, gift 18 nov 1793 i Bodin, f. ca 1731 i Kjerringøy, (sønn av Jakob Olsen (1) Kjerringøy) d. 13 feb 1837 i Lyngvær, Bodin. Lisbeth døde ett 1804 i Pergard, Lyngvær, Bodin.

1. Johan Jensen Lyngvær, f. 1793 i Olagard, Briksvær. Han giftet seg med Karen Berg Sveinsdtr.. Johan døde 21 nov 1822. Johan Jensen took over his father’s earth at Johangard and the neighbour farm at Lyngvær. However he didn’t stay long. In 1818 Johan and Karen lived in Briksvær. In 1820 at Rønvika.

a. Jens Fredrik Losinius Lyngvær, f. 1816 i Lyngvær.

b. Svein Blix Lyngvær, f. 20 sep 1818 i Lyngvær, Væran.

c. Katrina Martina Rønvik, f. 13 feb 1820 i Rønvika. Hun giftet seg med Petter Nilsen Moe. Katrina døde i Alstad.

2. Ane Hellena Jensdtr. Lyngvær, f. 1795 i Pergard, Lyngvær. Hun giftet seg med (1) Johannes Peersen Lyngvær. Hun giftet seg med (2) Ola Sivertsen Lyngvær.

3. Ola Jensen Vokkøy, f. 1798 i Pergård, Lyngvær.

4. Ulrik Jensen Lyngvær, f. 1801 i Pergard, Lyngvår. He died as infant.

5. Nils Sakarias Jensen Lyngvær, f. 3 jun 1804 i Pergard, Lyngvær.

H. Ola Olsen From Briksvær, f. 1768 i Olagard, Briksvær. Han giftet seg med Ane Wendelboe Gjertsdtr. Ramberg, gift 7 okt 1799 i Bodø, f. ca 1778 i Ramberg, Flakstad, Lofoten, dtr. av Gjert/Gert Hansen Ramberg, d. 7 mai 1862 i Brynnøy, Væran. Hun er medlem av en kondisjonert familie i Lofoten, ganske  riktig  av Ursin-slekt. For kyrkjebok for Flakstad folio 38 1800 viser at Bjørn  Hansen Ursin  (1752-1801) og kona Margrethe Jonsdtr. Falk (1764-1801) døpte ei datter Ane Wendelboe i året 1800, bevitnet av Anders Eriksen, Christopher Bentsen, Foraken Tommesdtr., Else Bertelsdtr. Folketellinga for Flakstad 1800 forteller  at Bjørn Hansen Ursin, bondelensmannen  som dessuten lever av gaardsbrug og fiske  på Ramberg er gift med Margrete Jonsdtr. Falk. De har 4 hjemmeværende barn. På samme bruket bor enka Maren Andersdtr. og hennes 5 barn etter avdøde Gert Hansen Ramberg. Trolig er det en halvbror av Bjørn Hansen Ursin. Ola gravlagt 20 apr 1823 i Bodin. He farmed at VI, Olagard, Briksvær from 1790 until 1823. Ola Olsen From was a clever man, and he tended his business much better than his dad. Thus he was a wealthy man. Olagard (2,5 vog) was the biggest farm in Væran. He was appointed member of the farm registre committee (“matricle”) 1818 where we have a sample of his signature. Ane Wendelboe er konfirmert på Flakstad i året 1794 Folio 12 som Ane Wendelboe Bentsdatter. Hyppige feilskrift skaper usikkerhet. Vielsen er også omtrentlig , slik: Copulation nr. 7, 6. oktober 1799 i Bodø: Ægteviet Unge Karl Ole Tronsen Brixvær med pigen Ane Wendelboe Gertsdtr. af Flagstad præstegjeld og Ramberg. Forlovere. Anders Nilsen Brixvær og Anders Olsen Skoug. Her har bygdebokforfatteren latt innsikten gå foran flisespikkeriet.

1. Gert/Gjert  Olsen From Briksvær, dpt 7. september 1800, født i Olagard, Briksvær. Folio 80, bevitnet av Anders Nilsen Brixvær, Ole Larsen Brixvær. Jørgen Olsen From Hernes, Elen Larsdtr. Brixvær og Elen Andersdtr. Brixvær. Det er faktisk grunn til å spøre om president Lauritz Pedersen Brix i Trondheim ikke også var væreier i Bodinværan? [Velagtede høivelborne borgermester Lauritz Pedersen Brix troloved med hans edle & gudfrygtige Kiereste Ana Gregorsdatter 27. December 1681]. Han giftet seg med Inger Anna Larsdtr. Øwre, gift 23 sep 1824 i Bodø, Nordland, f. 18 apr 1797 i Trondheim, Sør-Trøndelag, d. 8 jul 1851 i Briksvær, Bodin, Nordland. Hennes foreldre: Lars Larsen (“hos Lysholm”) Øwre og hustru Marit Olsdtr. Løvset. Marit Olsdtr. Løvset f. 1771 i Melhus, konfirmert 1787 samme steds, er datter av Ola Halvorsen Løvset (1728-1772) og hustru Eli Larsdtr. Kirkflaa (1738-1822). Besteforeldrene heter Halvar Olsen Vollen f. 1678 og kona Randi Andersdtr. Midtflaa f. 1700 begge fra Melhus, Sør-Trøndelag. Lars Larsen Øwre er slektning, ikke tjener. Så rykker han da også opp statusmessig til handelsborger som Meinche og Lysholm. Gjert døde 24 nov 1835 i Gjertgard, Briksvær. Under overskrift Døpte Anno 1797 i Domkirken. Folio 118, dåp nr. 55 den 18/4-1797: Far: Lars Larsen (Øvren) Øwre Mor: Marit Olsdatter Løvset. BN. Inger Anna, ægtefødt barn. Paret var viet i Domkirken 1766, for jeg finner ei uekte søster: Far. Lars Øvren hos Lysholm, Mor: Marit Olsdatter fra Melhus, BN: Martha Olava (uægte) døpt 13. oktober 1795, Folio 110, Domkirken Sogn, Trondhjem. Test: Ane Jonsdtr. Smith, Olava Løvset, Ingebor Senepenz, Christopher Tislow. Ole Løvset og Ole Sand. Neste barnedåp følger 20. januar 1797: Inger Anna Larsdtr. Øwre. Folio 118, Dåp nr. 66 i Domkirken. Deretter dåp 19. mai 1799: Inger Anna Larsdtr. Øwre. Jeg finner også bevis for at Lars Larsen Øwre rykker opp til trondheimsborger: sitat “Hr. Lars Øvre vandt borgerskab her i byen den 7. juni 1796. Bevidnet Trondhjem 17. august 1822 (Signert). Folio 118, 1797 i kirkebok for Domkirken.” sitat slutt. Lysholm-familen er fra Schleswig-Holstein og nærslekt av Hans Hornemann-dynastiet i Trondheim. Jeg finner også belegg for at Marit Løvsets bror er styrmann for Meinche. Det kommer fram i ei dåpsmelding 1797: Far. Styrmann Lars Olsen Løvset. Mor: Gjertrud Ellingsdatter. Barnets navn: Zelborrine Martha Larsdtr. Løvset dpt. 15. januar 1797: Bevitnet av Madam Lovise Meinche, Madam Ernestine Wensell, jfr. Elisabeth Kaltenberg Sr. Casper von Rosbach, Sr. Hans Wiingaard Finde og skipper Mr. Henrich Bruun. Tar jeg feil i formodningen om at Gjertrud Ellingsdatter stammer fra Engen-familien i Ålen? I og med referansen til Hans Johansen Wiingaard Finde (1756-1820) i Trondheim konfronteres vi med enda en Molde-referanse, for dette er sønn av kjøpmann Johan Michelsen Thue Finde og Christense Margrethe Hansdtr. Wiingaard, den siste av presteslekt i Gloppen, Borgund og Bolsøy. Mor til Bastian Friis var også Finde. Min kjepphest er at Friis i Bud var derivert fra Johan Freese, og Freese og Friis er det mange av i Trondheim. Det forundrer ikke for tørrfiskhandelen lå like mye under trøndernes interessesfære som “Det engelske handelskompani” som var sentrert rundt Williams, Robbertson, Leslie, Ord og Moses i Lille Fosen. Til orientering bør tilføyes at Find og Finne i praksis brukes like ofte som skriveformen Finde.

Testores:

Major Gjert Bang, var ukjent for meg, til jeg skjønte dette var Carsten Gjert (Gerhard) Bang, (se nedunder utskrift fra Dansk biografisk lexikon), Senieur (etatsråd Hans) Knudtzon, Senieur (Heinrich Heinrichsen ) Meinche, (gm Lydia Manzin 1. mai 1745), Konsul Johann Braach (preusser, besøknede kommerseråd ifra Flensburg, gm Catharina Meinche) , Sr. Grøn Ohlsen (ukjent for meg). Merk at kjøpmann Heinrich Meinche fra Flensburg (1696-1755) ble trondheimsborger 1725, mens fetteren, ikke broren, kammerråd Hilmar Meinche (1710-1771) tok borgerskap samme steds 1741. Referansen burde ut fra dette kriterium gjelde negotient Heinrich som flyttet til Trondheim fra Flensburg først, men sikkert er det ikke. Major Carsten Gjert Bang er nærslekt av stiftsprost Gjert Jochumsen Bonsach (1653-1728) gift 1: 1688 med Maren Andersdtr. Aagaard. Gift 2. i år 1701 med Sidsel Margrethe Henrichsdtr. Hornemann. Dattera Mette Kristine Gjertsdtr. Bonsach (1691-1773) fra første ekteskap giftet seg 1716 med kjøpmann Hans Heinrichsen Hornemann (1688-1764), sønn av Heinrik Hornemann og Anna Tønder. Denne familekretsen reknes som den mest sentrale i Trondheim på 1700-tallet, ja faktisk ikke bare der, men også prominent i Flensburg, Amsterdam og London. Hans Hornemanns dødsbo var på det svimlende beløpet 160.000 riksdaler. Denne trondheimsmogulen var også bestevenn av visestattholder/stiftsamtmand Jacob Benzon. Konklusjonen på henvisningen til slike dåpsvitner blir at ættlingene til Orkdalsfut Jørgen Pedersen From maktet å beholde sin sosiale status i flere generasjoner. Inntrykket av at Bastian Wihtte var “av de tydske”, styrkes i takt med den voksende rekkea av indisier som hittil er ført i marken mot de hjemmestrikkede slektskrønikene. Men ennå gjenstår mye på utforskningen av etterkommerne til Ole Froms søsken i Trøndelag. For Senieur Bastian (Commerce Raad) From som materialiserer seg 1737 har jeg fremdeles ingen referanser å vise til i undersøkelesene hittil. Den siste jeg fant som jeg ikke kan gjøre rede for, finnes i folio 320 Kyrkjebok for Domkirken 5. september 1720: (Johan) Fredrik Fromog hustru Aliancha Christiansdatter. BN: Fredrik, døpt av Mag. Bonsach. Vitner: Madam Mag. Schancke, Madam officer…., Mademoiselle Bonsach, Senieur Morten Sommer. Lars Marchhusen og Hans Brodersen Smidt. De døpte også ei datter Mille Beate 3. oktober 1723, bevitnet av Madam Henrich Carstensen Schiøtts. Madam Claus Kittelsens, Madam apoteker Prosches, Peder Larsen, Didrik Bojesen også kalt Boysen og Dirch Schuft. Enda ei datter, Mette Margrethe, døpt i Domkirken 23. februar 1727, bevitnet av Madam Herdal, Madam Prosch, Madam Hase. Commerce Raad Wensell, Carsten Henrichsen og Monsieur Lorch.

Dansk biogafisk Lexikon/1. bd. skriver: Bang, Carsten Gerhard, 1756-1826, Officer er født. 5. April 1756 i Throndhjem og Søn af ndfr. nævnte Biskop Marcus Frederik B. og dennes tredje Hustru. Det var ad Omveje, at B. blev Officer, og uagtet han opnaaede de højeste Poster i Hæren, tilhører han i Følge sin Virksomhed nesten lige saa meget den civile som den militære Embedsstand. Bestemt til at gaa den akademiske Vej blev han 1772 Student. underkastede sig i Jan. 1777 juridisk Examen og fik derefter Ansættelse i Throndhjem under det norske Regeringskollegium som Kommercekonsulent, 1783 med Titel af Justisraad. Den kortvarige Fejde med Sverige 1788 gav ham imidlertid Lyst til at forsøge sig som Kriger, han indsendte Forslag om Oprettelsen af det frivillige røraasiske Bergjegerkorps og opnaaede s. A. at blive stillet i Spidsen for Korpset som Kommandør og at faa sin Justitsraadtitel ombyttet med Infanterimajors. Fra nu af avancerede han i de militære Grader og Kommandoposter, blev 1797 Oberstlieutenant, 1801 Kommandør for den søndenfjældske Skiløberbattaillon, 1801 Oberst, 1809 Kommandør for 1. Throndhjemske Infanteriregiment. 1810 Generalmajor, men vedblev stedse under disse Omskriftelse at beklæde Stillingen som Kommercekonsulent ligesom han beholdt Kommandoen over de røraasiske Jægere. Under Krigen med Sverige 1808 var der betroet ham Kommandoen over en Brigade, og med denne foretog han bl.a. i Aug. Maaned et med Omsigt ledet indfald i Herjedalen. Ved Norges Afstaaelse 1814 udgik han af den dansk-norske Hærs Lister. Han