Historieportal

Foto: krigshistoriker Sverre Hartmann

(mer…)

Foto: 9. april 1940.

Tyske tropper på Carl Johan, uforståelig eskortert av ridende norsk politi, neppe utkommandert av Oslos antinazistiske politimester Kristian Welhaven (1883-1975). Var opplegget avtalt med norske myndigheter på forhånd? En stund seinere på Akershus festning: Hakekorset heises av tyske soldater, mens en norsk gardist bivåner i stram giv akt. Slike bilder passer dårlig inn i mytologien rundt krigen på norsk jord. Ikke til å undres over at sentrale myndigheter fikk behov for å kontrollere beretningene om hva som egentlig hendte, og foretrakk sine egne kadre av partitro krigshistorikere og deres priviligerte mediekorps som opprettholder offisiell krigshistorie.

(mer…)

Innledning:

Jeg overdriver ikke når jeg meiner de fleste forsøk på å modernisere synet på Norge under 2. verdenskrig har vært et tungt lerret å bleike. For arrogansen fra foretrukne, partitro historikere har vært til å ta og føle på siden 1960. Forvaltning av de offisielle betraktninger på historiske begivenheter har også medført tilgang til stillinger i yrkeslivet; i motsatt fall det tyskerne så treffsikkert kaller ”Berufsverbot”, så velkjent under Stasi-regimet. Ingen må tro at ikke våre landsmenn også ble rammet av partisensuren. Gro Harlem Brundtland forsvarte oven i kjøpet praksisen overfor ei kritisk skandinavisk presse. I dag bør folk være kvalifisert, eller ikke kvalifisert. Det norske arbeiderpartiet har dessverre like hardnakket ruget over sitt glansbilde av et ettermæle. Falskneriet ble i utgangspunktet satt i system av Skodvin-skolen innen historieforskningen. Når demningen nå brister i offensiven fra en yngre generasjon historikere ledet av Lars Borgersrud og Torgrim Titlestad, fatter vi igjen tro på at norsk historieforskning med tid og stunder vil kunne legge av sitt frynsete renommé fra etterkrigstida. Hvordan kunne Fleischer-biografien få styggere medfart enn den til Jens Chr. Hauge få år etter?  Personlig finner jeg det gledeligst at Aftenpostens scoop-team finner gjenklang i avisas redaksjonelle profil. Slikt må til for å holde posisjonen blant våre fremste riksaviser. Selv Gunnar Sønsteby har kvittet seg med de provoserende spissformuleringene overfor revisjonistene fra tidligere tiår. De yngre vil beundre ham for hans forsonlige tale.  Så synd bare, at Kiberg-partisanenes talsmann, Kjell Fjørtoft, ikke fikk oppleve den nye dagningen. Takk til deg, Kjetil S. Østli, for en glimrende journalistikk. Det skal likevel ta sin tid før budskapet synker ned til den sedate, selvtilfredse norske folkesjela! Dette har jeg ventet  på så lenge, og knapt trodd jeg skulle oppleve det i min levetid. Tilgi meg at jeg sprer dine synspunkter på hjemmesida.

P.G.

(mer…)

Kilde: Avisa ”Tidens Krav”, Kristiansund, 26. november 1988, side 20-21.

Bilde: Kristiansunderen William Dall som bygde opp og ledet etterretningsorganisa-sjonen XU på Nordmøre, i Romsdal og deler av Trøndelag fra 1942 og fram til den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Han fulgte lojalt myndighetenes krav om personlig taushet.

(mer…)

Foto: Fangeliv bak piggtrådgjerdene i fangeleiren Falstad på Ekne, Nord-Trøndelag.

(mer…)

Smussomslaget uttrykker seg  slik:

Ingrid Furuseth var en ukjent kvinne som hadde en nøkkelrolle i annen verdenskrigs sluttfase. I noen intense måneder er Ingrid Furuseth hovedaktør i det topphemmelige spillet mellom den norske motstandsbevegelsen og en tysk antinazistisk offiser. Etter krigen vender hun tilbake til en anonym tilværelse i det norske samfunnet. Denne boken er hennes egen beretning nedskrevet våren 1945, umiddelbart etter fredsslutningen. Hva slags bakgrunn hadde Ingrid Furuseth, og hva kvalifiserte henne til en oppgave som gjorde at Hjemmefrontens ledelse ble godt informert om tyskernes virksomhet og planer de siste avgjørende månedene før frigjøringen i mai 1945? Hvilken rolle spilte det at hun var kvinne, mens alle de tidligere autoritative beretningene, så vel som senere erindringsbøker om denne tiden, ble skrevet av menn? Hvilken betydning har det hatt at mange at de andre aktørene kan ha fryktet for å bli for nært assosiert med et navn og en familie der nesten alle unntatt Ingrid var aktive nazister? Boken reiser en rekke spørsmål om kvinnenes stilling i motstandskampen, om hvem som blir helter, og hvem som blir glemt, noe som gjør dette til en viktig bok for alle samfunns- og historieinteresserte.

(mer…)

Kirsten Flagstad nektet å synge under krigen. Ny dokumentar-film skal sendes på NRK. Vår største operasangerinne gjennom tidene, Kirsten Flagstad, ble anklaget for nazisympatier under krigen. Men Flagstad var en klar antinazist, dokumenterer Karoline Frogner i sin nye film. Jeg tror ikke Norge har tatt inn over seg kompleksiteten i det som skjedde. Det er klart Flagstad var en god ”nordmann”, sier Karoline Frogner. Frogners film ”Kirsten Flagstads Plass” kommer med nye opplysninger om sangerens rolle under krigen.

(mer…)

Innledning:

Foto: Erling Fossen

Nedenunder presenterer jeg størsteparten av debattinnleggene i de ledende presseorganene, knyttet til forfatter & ”urbanist” Erling Fossen, en hovedperson i ”Oslo Byforum”, som serverte en brannfakkel på kronikkplass i Aftenposten 11. desember 2008. Innlegget beretter freidig at vår krigsinnsats under andre verdenskrig var bedrøvelig, og at motstandsbevegelsen urettvist ble glorifisert i etterkrigstida. Til kraftsatsene hører med at Milorgs aksjoner i hovedstaden egentlig var i klassen for vellykkede guttestreker å regne, og at historikerne nå må akseptere at noen vellykkede rampestreker utført av unge menn på sykkel i hovedstaden ikke veier opp for den gjennomgående bedrøvelige norske krigsinnsatsen, med unntak for kampene på Narvik-avsnittet.

(mer…)

Utenrikspolitisk redegjørelse fra regjeringa Nygaardsvold på møte i Stortinget 6/4-1940. Om stormaktsspillet og Norges nøytralitet da Norge på skjebnesvangert vis ble trukket med i verdenskrigen.

(mer…)

Forfatteren Helge Krog.

(mer…)